Nytt styre valgt på RIOs årsmøte 2021

Den 27. mars ble det avholdt årsmøte i RIO. Det ble valgt nytt styre, valgkomité og gjort vedtektsendringer. Nye vedtekter finner dere her. Årsmøteprotokoll finner dere her.

Valgkomiteens innstilling stil styret ble enstemmig vedtatt og disse ble valgt:

Styreleder:       Finn Arctander er økonomiutdannet og sosialfaglig utdannet, har vært styreleder i to år for RIO og har lang erfaring som administrerende direktør og med styreverv i mellomstore virksomheter

Nestleder:        Kari Lossius er psykologspesialist, har vært styremedlem i RIO i to år og har lang fartstid som fagperson og leder på rusfeltet.

Styremedlem:   Siv Elin Reitan har lang erfaring som frivillig og som ansatt i RIO. Hun er undertiden daglig leder for Marborg sin Cafe Exit i Narvik.

Styremedlem:   Mohammed Hersi har stiftet brukerorganisasjonen MIO (Minoritetenes Interesseorganisasjon og er en person med ett brennende engasjement for minoriteter på rusfeltet. Han har også vært frivillig i RIO over en periode.

Styremedlem:  Heidi Hansen har lang fartstid i RIO og har jobbet mye gatenært.

Varamedlem:   Kjetil Haare er medlem med brukererfaring som har stor interesse for å delta og videreføre det bra arbeider RIO gjør.

Varamedlem:   Maha Ali er medlem og frivillig som kan tilføre mye til RIO spesielt når det kommer til kvinner med minoritetsbakgrunn.

De som ikke var på valg og som sitter i styret er: Tom-Kristian Tommen Hermo, Karl Olaf Sundfør (ansattes representant), Fredrik Nilsson (vara til ansattes representant).

RIO forventer en grundig gjennomgang av pasientutskrivinger under pandemien

RIO varslet allerede 13. mars om farene ved å skrive ut ruspasienter på grunn av koronatiltak, men opplevde ikke å bli hørt.

VG avslørte i helgen at minst 77 pasienter ble skrevet ut fra ulike tiltak mot sin vilje. Flere av pasientene og deres pårørende kontaktet oss for å melde sin bekymring, noe vi brakte videre til helsemyndighetene. Dessverre var svaret vi fikk fra ulike aktører, både fra det offentlige og fra sivilsamfunnet, at denne informasjonen ikke var riktig.

Flere helseforetak bekrefter nå gjennom media at informasjonen om at flere ruspasienter ble skrevet ut for å frigjøre kapasitet ved ulike sykehus, allikevel stemmer. RIO forventer som en følge av disse avsløringene en grundig gjennomgang av hva som faktisk har skjedd, og om tallene kan være enda høyere enn VG har avdekket. Dette er spesielt viktig for at det da kan utarbeides en beredskapsplan for eventuelle lignende hendelser i fremtiden.

Dette må aldri få skje igjen.

Minority report: RIO-rapporten om minoriteter på rusfeltet

Her kan dere lese RIO-rapporten ‘Minority report’ om minoriteter på rusfeltet.

Rapporten er skrevet av Dagny Adriaenssen Johannessen, Eva Pay og Mohammed Hersi.

Sammendrag

Det er behov for mer kunnskap om minoriteter med rusutfordringer. Disse menneskene står overfor utfordringer som dagens helsevesen ikke er rustet til å håndtere. De erfarer stigmatisering og diskriminering i stor samfunnet, på bolig- og arbeidsmarkedet, og i møte med helsevesenet. Gruppen opplever at tjenestene på rusfeltet og de som jobber der har begrenset forståelse for kulturelle, åndelige og språklige variasjoner. Mange synes det er vanskelig å være åpne om traumatiske erfaringer og opplever at helsevesenet ikke har nok kompetanse til å hjelpe dem med å håndtere traumer de har fått på grunn av krig og flukt.

Lanseringswebinaret kan ses i sin helhet her:

For å sette et søkelys på dette gjennomførte RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet den 13. oktober 2020 RIO-debatten: Minority Report. Debatten er bakteppet for undersøkelsene knyttet til minoriteter med rusutfordringer i denne rapporten. For å få mer kunnskap oppsummerte vi innleggene fra RIO-debatten og gjennomførte samtaler med nøkkelpersoner som mottar eller har fått behandling for rusutfordringene sine. Vi gjennomgikk også nyere norsk og internasjonal forskning på tematikken.

Temaene som kom fram i innleggene på RIO-debatten var spesielt knyttet til utenforskap, diskriminering, marginalisering og ensomhet, og hvordan dette påvirker minoriteters mentale helse og sosiale forhold negativt. For å motvirke de negative konsekvensene for minoriteter må tjenestene gjøres mer tilgjengelig, både språklig og kulturelt. Dessuten er det behov for holdningsarbeid i helsevesenet, politiet og storsamfunnet. Menneskene som arbeider i offentlige tjenester må få økt kompetanse om minoriteters perspektiv og ut fordringene mange minoriteter står i, som traumeopplevelser, marginalisering og urettferdigbehandling.

I samtalene med nøkkelpersonene kom det fram at kunnskap, tillit og tilgjengelighet til tjenestene oppleves som mangelfulle. Videre var manglende tilhørighet og følelse av utenforskap et gjennomgående tema. Utenforskapet ble beskrevet som årsak til, og konsekvens av, rusutfordringene deres. Språkbarrierer ble trukket frem som en viktig faktor for hvorfor en del minoriteter opplever møtet med hjelpeapparatet som både utfordrende og forvirrende. Noe som skaper en høy terskel for å søke hjelp. Samtidig er det vanskelig å nyttiggjøre seg hjelpen når man ikke forstår, eller kan uttrykke seg godt.

Gjennom samtalene kom det også frem at det å ha en problematisk bruk av rusmidler ofte er tabubelagt i minoritetsmiljøer. Mange kvier seg derfor for å snakke om dette med andre. Det kan se ut til at dette henger sammen med manglende kunnskap om rus. Presset til å representere ens egen kultur på en akseptabel måte utad kan dessuten hindre mennesker i å snakke om rusproblemene sine i frykt for å miste tilhørigheten sin i minoritetsmiljøet. Dette kan naturligvis være ekstra utfordrende for de som i tillegg føler utenforskap i det norske samfunnet.

Hovedfunnene fra tidligere forskning internasjonalt viser at minoriteter opplever diskriminering og stigmatisering i helsevesenet i større grad enn majoritetsbefolkningen. Slike opplevelser påvirker minoritetsbefolkningens mentale helse, fysiske helse, bruk av rusmidler og tilgang til helsetjenester negativt. Opplæring og holdningsarbeid blant helsepersonell og andre offentlig ansatte blir presentert som virkningsfulle tiltak for å motvirke diskriminering og stigmatisering. Kulturtilpassede tiltak viser blandet effekt, mens helsetjenester som er spesielt utviklet for minoritetsgrupper frarådes. Minoritetsbefolkningens mentale helse har vært utforsket i mindre grad enn majoritetsbefolkningens. Denne skjevheten har imidlertid begynt å endre seg de siste ti årene, og er i ferd med å bli mer proporsjonal. Hovedfunn fra nyere forskning i Norge viser at det er mindre bruk av både alkohol og cannabis blant minoriteter sammenlignet med majoritetsbefolkningen.

Samtidig opplever minoriteter i større grad negative konsekvenser og kriminalisering knyttet til bruk av rusmidler. Alvorlige psykiske lidelser, som PTSD, er mer utbredt blant minoriteter fra ikke-vestlige land, enn i majoritetsbefolkningen i Norge. Det er sannsynlig at dette kan knyttes til utenforskap, diskriminering og dårlige sosioøkonomiske forhold som minoriteter ofte opplever. Selv om en del av den tidligere forskningen ikke omhandler minoriteter med rusutfordringer spesielt, er det grunn til å påstå at minoriteter som sliter med rus i tillegg har utfordringer knyttet til det å være etnisk eller seksuell minoritet.

Det er godt dokumentert at minoriteter blir diskriminert på bolig- og arbeidsmarkedet, i storsamfunnet og i møte med helsevesenet. For å kunne finne løsninger på dette problemet og bekjempe utenforskap og diskriminering, er det derfor behov for å få mer kunnskap om hvorfor diskriminering av minoritetsgrupper skjer i det norske samfunnet.

BASERT PÅ INNHOLDET I DENNE RAPPORTEN VISER DET SEG ET BEHOV FOR:

• At politiet registrerer alle ransakinger og identitetssjekker selv om det ikke blir funnet noe, og at personer som blir ransaket eller identitetssjekket får en kvittering

•At rusreformen gjennomføres og at politiets særlige innsats mot områder med høy minoritetsandel evalueres

• At flere minoriteter og minoriteter med egenerfaring ansettes i tjenestene

• At organisasjoner som jobber for minoriteter involveres i utviklingen av tjenestene

• At kulturintervju benyttes i møte med minoriteter som oppsøker hjelp

• At det etableres integrerte forvern til rusbehandling som i tillegg innehar multikulturell kompetanse

• At informasjon om mental helse og rusproblematikk, rettigheter, lovverk, oppbyggingen av offentlige tjenester, og hvordan man får hjelp, gjøres tilgjengelig på flere språk

• At informasjon om tiltaksapparatet inkluderes i integreringsprosessen

• At det gjennomføres et kompetanseløft om minoritetsbefolkningens mentale helse, traumeopplevelser og sosiale problemer i tjenestetilbudet

• At tiltak som bidrar til at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn kan følge undervisningen og føle tilhørighet styrkes

• At det legges mer ressurser i å gi god hjelp til minoriteter som bor i distriktene og mindre byer, slik at ikke så mange føler behov for å flytte til storbyene

Det norske stortinget

Regjeringen velger å overse stortingsvedtak om ettervern for rusavhengige

Se vårt høringssvar på statsbudsjettet 2021 for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Vi reagerer på at regjeringen velger å overse stortingets vedtak om å bygge ut ettervern for rusavhengige.

Les vårt høringssvar her:

Høringssvar statsbudsjett HOK muntlig
Det norske stortinget

Situasjonen til innsatte rusavhengige er et menneskerettsproblem

Her kan dere se RIO sitt høringssvar for justiskomiteen på statsbudsjettet for 2021. Vi mener underfinansieringen av straffedømte rusavhengige er et menneskerettsproblem og krever rusbehandling til alle innsatte med behandlingsbehov.

Les høringen her:

Høringssvar statsbudsjett JK muntlig

Politiets rolle på rusfeltet med Bård Dyrdal i RIO-podden

I episode 3 av RIO-podden møter vi Bård Dyrdal som er leder i LEAP Scandinavia og diskuterer politiets rolle i narkotikapolitikken.

Dyrdal har lenge vært en modig – ensom- stemme i politiet der han kjemper for endringer i ruspolitikken og kritiserer politiets egen praksis.

Sett av en og en halv time til å hør denne spennende episoden der Dyrdal og daglig leder i RIO, Kenneth Arctander, diskuterer URO, diskriminering, Norsk Narkotikapolitiforening, Jan Bøhler sin tro på straff i Groruddalen og hvor skummelt det er når målet helliger middelet i narkotikapolitikken.

LEAP Scandinavia er en forening i et internasjonalt nettverk av nåværende og tidligere justisansatte (politiet, tollvesenet, kriminalomsorgen, påtalemyndigheten og andre) som ønsker nye løsninger på problemer der straffebaserte politiløsninger har vist seg å ha dårlig, eller negativ effekt. De ønsker å jobbe for en evidensbasert rushåndtering med et grunnpremiss om at statens voldsmonopol ikke skal systematisk rettes mot de svakeste i samfunnet.

Nytt viktig innlegg om rusreform for ungdom

Se innlegget til Kenneth Arctander på Gatenær 2020, der han forteller om at rusreformutvalgets forslag og hvorfor reformen er viktig for ungdom.

Nytt og spennende innlegg av Kari Lossius om ungdom og rusbehandling

Se dette innlegget fra styremedlem i RIO, Kari Lossius, der hun snakker om hva som hjelper og hva som skader når det kommer til ungdom på rusfeltet.

RIO lykkes med å innføre integrert ettervern

Nå er Helse Nord på vei til å levere på integrert ettervern som RIO har jobbet systematisk med å få innført. Vi jobbet med regjeringen for å få dette til. Når vi ikke lyktes der, vendte vi oss til opposisjonen på Stortinget.

Vi var fornøyd med at et AP-ledet stortingsflertall ville sikre at institusjoner skulle gis mulighet til å følge opp personer etter at de var ferdig med døgnbehandling.

Dessverre, til tross for at regjeringen sa i Statsbudsjettet for 2018 at de ville følge opp dette i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene, så skjedde ikke dette.

Siden da har RIO jobbet med de regionale helseforetakene.

Nå som Helse Nord RHF lyst ut en anbudskonkurranse er vi godt fornøyd med at de har bedt om at det konkurreres på for- og ettervern.

I anbudsdokumentet til Helse Nord står følgende:

“Et systematisk for- og ettervern vektlegges. Tilbyderne må beskrive hvordan kontakten med pasientene planlegges i disse fasene. Rutiner for oppfølging ved sekvensielle opphold må beskrivesherunder kriseplaner og hvordan institusjonene handterer pasienter som ikke kan bo hjemme i planlagt periode.”

-Vi er godt fornøyd med denne utviklingen og vil særlig gi honnør til nestleder i RIO og regionsansvarlig i nord, Asbjørn Larsen, som har jobbet hardt for dette i Helse Nord, sier daglig leder Kenneth Arctander.

Asbjørn Larsen og Kenneth Arctander under RIO-debatten

 

Viktig rusomsorg

Lederen hentet fra Fædrelandsvennen 24.05.2016

Det er bred enighet om at ettervern er en helt avgjørende komponent i rusomsorgen. Både fagekspertisen og mange politikere ser at mennesker som har klart å bli kvitt sitt rusproblem, trenger en meningsfull tilværelse etterpå for å ikke havne tilbake i gamle miljøer og dårlige vaner. Men dessverre svikter det ofte på dette feltet. I en nasjonal brukerundersøkelse fra 2014 mente ni av ti tidligere rusmisbrukere at ettervernet ikke var tilstrekkelig. Nesten sju av ti sa at de ikke ble godt nok forberedt på utskrivelse og videre oppfølging.

Desto mer gledelig er prosjekter som det vi omtalte mandag, på Bragdøya utenfor Kristiansand. Dette drives avRusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO). Deltakerne bor hjemme, og møter fem dager i uka på Bragdøya eller andre steder som aktivitetene er lagt til. Hovedmålet for alle deltakerne er jobb eller skole. Alle får individuell oppfølging og har egne aktivitetsplaner i samarbeid med Nav. Siden oppstarten for fire år siden har 42 tidligere rusmisbrukere deltatt i prosjektet. Av disse er ifølge RIO 38 i dag rusfrie og 28 i arbeid eller går på skole. Det er imponerende og svært gledelige tall.

Men nå står tilbudet i fare for å havne mellom flere stoler. Det ble startet opp ved hjelp av ulike statlige prosjektmidler. Men fra neste år er det stopp. Da forutsetter staten at kommunen eller andre aktører trår til. Det har imidlertid verken Kristiansand kommune eller aktører som Nav planer om å gjøre.

Resultatet er at tilbudet kan bli lagt ned. Det vil være ille, for mange. Først og fremst på grunn av de svært verdifulle resultatene prosjektet har skapt for mange enkeltmennesker. Men også fordi det er snakk om små summer i den store sammenhengen. Og de to millionene årlig prosjektet er avhengig av, bør også vurderes opp mot de økonomiske kostnadene knyttet tilrusmisbrukere som ikke lykkes med å komme tilbake til arbeidslivet eller skole. Vellykkede rusprosjekter er en god investering fra samfunnets side.

leder

© Fædrelandsvennen