Plattform

Den politiske plattformen for RIO ble vedtatt på årsmøtet 2020.

RIO er en partipolitisk nøytral brukerorganisasjon på rusfeltet. Vårt formål er å bidra med fag- og brukerkunnskap. Visjonen vår er at alle med rusproblemer får de tjenestene de trenger når de trenger dem.

Denne politiske plattformen er grunnlaget for RIO sin aktivitet, og er vedtatt på årsmøte i 2020. Plattformen skal være rettledende for RIOs arbeid. Plattformens elementer er ikke rangert etter rekkefølge.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning på individnivå er viktig for at brukere skal oppleve eierskap til sin egen behandling. Brukermedvirkning på systemnivå er viktig for å styrke kvaliteten i tjenestene. Samtidig har brukermedvirkning en viktig demokratiserende effekt. Samtidig er det alltid fare for at brukermedvirkning blir en del av byråkratiet og mister sin kritiske posisjon. 

RIO vil jobbe for

  • At brukerorganisasjoner er likeverdige parter på rusfeltet
  • At erfaringskompetanse verdsettes på linje med annen faglig kompetanse
  • Forutsigbar og god finansiering av brukerorganisasjoner
  • Brukerorganisasjoners faglige frihet
  • At brukerorganisasjoner tas med i viktige beslutninger som vil berøre brukere
  • At brukerrepresentanter får den nødvendig opplæringen de trenger
  • At alle steder der personer mottar tjenester for sitt rusproblem ivaretar brukermedvirkning på system- og individnivå.

Alkohol

Alkohol er vårt mest brukte rusmiddel og en av våre største samfunnsutfordringer når det gjelder folkehelsen. Som rusmiddel betraktet må alkoholen svare for mye elendighet, selv om mange også går gjennom livet uten alkoholrelaterte utfordringer. Folkehelseinstituttets undersøkelser viser at vi har hatt en økning i totalt alkoholkonsum de siste 20 år på 40 prosent. Dette gir store utfordringer for folkehelsen og økt risiko for at barn og voksne skal oppleve uønskede hendelser som for eksempel seksuell trakassering, vold og ulykker.

I tillegg til ulykker, vold og skader, rammes de som er mest sårbare blant oss. Rundt 90.000 barn vokser opp i familier der én av eller begge foreldrene har et alkoholproblem. Legger vi sammen økt risiko for tredjepartsulykker, trafikkulykker, voldsutøvelse i offentlig rom, og kanskje særlig risikoen for økt partnervold i beruset tilstand, utgjør vårt alkoholkonsum en betydelig folkehelserisiko.

RIO vil jobbe for

  • Fokus på alkoholfrie arenaer
  • Alkoholfrie idrettsarrangementer
  • At det settes et fokus på kvinner og alkoholproblemer
  • Løfte alkohol inn i rusdebatten

 

Kriminalomsorgen

Mange personer under kriminalomsorgen har rusproblemer. Vi mener at disse i for liten grad får det behandlings- og oppfølgingstilbudet de trenger. Det kuttes i antall årsverk, isolasjon er mye brukt og fagmiljøer slår alarm om en brutalisering av innsattemiljøene og mindre rehabiliteringsmuligheter. Ifølge en større studie gjennomført av Senter for Rus og Avhengighetsforskning (Seraf) er overdosedødeligheten kraftig forhøyet tiden etter løslatelse.

RIO vil jobbe for

  • At alle innsatte har et likeverdig behandlingstilbud i fengsel som andre ruspasienter
  • At alle innsatte har tilgang på ettervern av høy kvalitet
  • At kriminalomsorgen finansieres i tråd med behovet

 

Frivillighet

Frivillighet er viktig for Rio som organisasjon, for andre brukerorganisasjoner, og det er viktig for rusfeltet. Å legge til rette for gode vilkår for frivilligheten er viktig for å bevare den idealistiske kjernen på rusfeltet.

RIO vil jobbe for

  • Gode vilkår for frivilligheten på rusfeltet i Norge

 

Stigmatisering

Stigmatisering bidrar til ekskludering og undertrykking av rusavhengige. Derfor vil vi øke oppmerksomheten om de ødeleggende psykiske og fysiske konsekvensene stigmatisering har for mennesker som sliter med rusavhengighet.

RIO vil jobbe for

  • At rusavhengige ikke stigmatiseres og forskjellsbehandles noe sted
  • At media og myndigheter unngår stigmatiserende språkbruk
  • At rusavhengige ikke skal oppleve å bli forskjellsbehandlet på grunn av sin avhengighet

 

Forebygging

Jo færre unge mennesker som utvikler et problematisk forhold til rusmidler jo bedre er det for folkehelsen.

RIO vil jobbe for

  • At regjeringen prioriterer forebygging mot rusproblemer på systemnivå
  • At barn og unge skal ha tilgang på kunnskapsbasert informasjon om rusmidler og rusproblemer
  • At hjelpetiltak til familier med rusproblematikk med fokus på barn er tilgjengelige
  • At skoler har god kunnskap om rusproblematikk

 

Forvern

For best mulig å være forberedt på behandling trenger brukerne å være bevisst sitt eget rusmisbruk, sine emosjonelle, psykologiske og praktiske behov. De trenger også god kjennskap til tjenesteapparatet for å velge riktig behandling. Mange er i behov av bolig og trygghet i en sårbar fase. Dette forutsetter en bedre sammenheng mellom tjenestenivåene og et bedre tilbud i overgangen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

RIO vil jobbe for

  • At det etableres integrerte forvern før rusbehandling
  • At kommune og spesialisthelsetjeneste samarbeider om integrerte forvern
  • At forvern finansieres av foretakene og kommunene sammen, gjerne med husbankens boligsosiale virkemidler.

 

Rusbehandling

I dag er rusbehandling en del av spesialisthelsetjenesten (tverrfaglig spesialisert behandling, TSB). Her finner vi poliklinisk behandling, legemiddelassistert rehabilitering, utredning, avgiftning og langtids døgnbehandling. Rio anerkjenner at den enkeltes behov for tjenester varierer i stor grad. Det er derfor viktig at det finnes et variert behandlingsapparat. Vi mener dessuten at brukermedvirkning på system- og individnivå må forbedres, og at det sosial- og psykologfaglige innholdet må styrkes.

RIO vil jobbe for

  • At erfaringskompetanse blir sidestilt med psykologfaglig, sosialfaglig og medisinskfaglig kompetanse i tverrfaglig spesialisert rusbehandling
  • At det finnes gode tilbud med rusfrihet som målsetting
  • At alle regionale helseforetak og helseforetak har personer med bakgrunn fra brukerorganisasjoner på rus i sine brukerutvalg
  • At alle rusinstitusjoner har brukermedvirkning på systemnivå
  • At ideelle og offentlige institusjoner har trygge økonomiske vilkår
  • At brukere har tilgang til medikamentfrie behandlingstilbud i TSB
  • At avtalepartnere innen de ideelle og private sikres pasientflyt i tråd med avtale

 

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Det er i dag mer enn 7000 pasienter i LAR. Ifølge rapporter står mange av disse brukerne utenfor arbeidslivet. LAR-pasienter er dessuten en aldrende gruppe. En del LAR-pasienter finner seg ikke til rette med de medisinene som finnes i LAR i dag og en del LAR-pasienter er misfornøyde med at det ikke finnes strukturerte tilbud for nedtrapping avslutting av substitusjonsbehandling for personer som ønsker dette.

RIO vil jobbe for

  • At det er minst mulig uønsket variasjon mellom helseregioner og innenfor helseforetak
  • At alle som har behov skal få tilbud om LAR
  • At de beste medisinene for den enkelte skal være tilgjengelig
  • At det skal eksistere lavterskel substitusjonsprogrammer tilgjengelig for alle som trenger det
  • At det skal finnes gode tilbud til personer som ønsker å trappe ned eller avslutte substitusjonsbehandling
  • At fertile kvinner og gravide kvinner i LAR skal få god oppfølging, informasjon om prevensjon, inklusive langtids prevensjon, og hjelp til familieplanlegging.

 

Skadereduksjon

Skadereduksjon er en betegnelse på tiltak som er ment å redusere skader av rusbruk, som spredning av smittsomme sykdommer og overdoser. Det finnes en del skadereduserende tiltak, men de mangler ofte den rette organiseringen og henger lite sammen med det resterende tilbudet.

RIO vil jobbe for

  • At alle rusavhengige skal ha tilbud om best mulig fysisk og psykisk oppnåelig helse, uten at det forutsetter krav om rusfrihet
  • At det skal finnes lavterskel skadereduserende tilbud av god kvalitet i alle kommuner

 

Rusreform

Årlig straffeforfølges ca. 7000 personer for bruk og besittelse til eget bruk av rusmidler. Flere brukere har derfor dårlige erfaringer med politiet, lav grad av tillit til systemet, økonomiske utfordringer og er oppført i strafferegisteret. Dette må anses som en stigmatisering fra myndighetenes side. Derfor gikk brukerorganisasjonene i 2016 ut og ba regjeringen om å avkriminalisere bruk og besittelse til eget bruk, og se til Portugal og deres erfaringer med dette. Rio mener at en rusreform er på høy tid og at den skal oppleves som reell og av høy kvalitet.

RIO vil jobbe for

  • Avkriminalisering av besittelse av illegale rusmidler til eget bruk
  • At personer får individuelle tilbud i rusreformen
  • At forebyggingsperspektivet og skadereduksjonsperspektivet ivaretas i rusreformen
  • At personer får individuelle tilbud i rusreformen
  • At rusreformen bør innebære en styrking av tiltaksapparatet
  • At rusreformen innebærer tydelig kommunikasjon om innhold, særlig mot unge
  • At strafferettslige sanksjoner ikke erstattes av sivilrettslige sanksjoner

 

Hepatitt C

Det er høy forekomst av den alvorlige leversykdommen Hepatitt C blant injiserende rusmiddelbrukere. Sykdomsutbredelsen blir ofte kalt den “stille epidemien” både fordi det tar tid før symptomene synes, og fordi det er en stigmatisert sykdom. RIO er opptatt av at vi skal eliminere hepatitt C blant vår brukergruppe.

RIO vil jobbe for

  • At det drives aktivt smittevernsarbeid rettet mot grupper som injiserer rusmidler i alle kommuner
  • At alle skal få mulighet for testing av HCV
  • At alle som har hepatitt C får medisinsk behandling
  • At det deles ut rent brukerutstyr (inklusive kokekar) i alle kommuner

 

Ettervern/Oppfølging etter behandling

Vi trenger å oppheve det fiktive skillet mellom behandling og rehabilitering. God behandling er rehabilitering. Det er skremmende at 7 av 10 ruspasienter sier de mangler ettervern etter behandling. Å se for seg at nesten 400 kommuner skal klare å levere ettervern som henger sammen med behandlingen av rusavhengige når dette skjer fordelt på et flettverk av offentlige og private institusjoner over hele landet er ønsketenking. Derfor ønsker vi at de regionale helseforetakene finansiere utbygging av integrerte ettervern hos alle som driver med behandling. Hjemkommunen til den enkelte pasient kan være med og delfinansiere denne utbyggingen.

RIO vil jobbe for

  • At alle brukere får tilbud om integrert ettervern
  • At tilbudet tilrettelegger for tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og brukeren selv.
  • At alle kommuner har etablert rusfrie boliger for personer med rusproblemer
  • At det innføres en finansieringsmekanisme for samhandling mellom TSB og kommune for å sikre ettervern
  • At langtids døgninstitusjoner forpliktes og gis mulighet til å følge opp ruspasienter etter døgnopphold
  • At det øremerkes kommunale ettervernmidler

 

NAV

Mange personer med rusproblemer har behov for bistand fra NAV i perioder. Vi mener brukermedvirkningen må ivaretas bedre for personer med rusproblemer i NAV.

RIO vil jobbe for

  • At alle NAV-kontor har brukerutvalg
  • At alle NAV-kontor har erfaringskonsulenter
  • At alle NAV-kontor har undervisning av personer fra brukerorganisasjoner på rusfeltet
  • At NAV har fokus på brukermedvirkning i alt de foretar seg
  • At NAV tar brukere med i utvikling av fremtidige tjenester: brukerdrevet tjenesteutvikling

 

Kommunale tjenester

De fleste tjenestene for personer med rusproblemer er kommunale. Dessverre ser vi fragmenterte tjenester og ofte er ikke tilbudene tilpasset brukerne, og brukermedvirkning er ikke godt nok ivaretatt.

RIO vil jobbe for

  • At midler overført til kommuner øremerkes rus
  • At alle kommuner har brukerutvalg
  • At alle kommuner har erfaringskonsulenter
  • At alle kommuner har oppsøkende helseteam. Helseteamet skal oppsøke brukere etter melding fra familie, venner eller andre og sørge for at disse brukerne får et tidlig og forebyggende helsetilbud. Helseteamet skal jobbe tett inn mot støttekontakt koordinatoren i kommunen.
  • At alle kommuner har lavterskel rusteam som består av erfaringskonsulenter, bruker- og pårørende representanter samt fagpersoner fra psykiatrihelsetjenesten
  • At alle kommuner har tilrettelagte boliger for personer med rusutfordringer
  • Det etableres egne tilbud for rusavhengige som ønsker rusfrie tilbud
  • At kommunene betaler møtegodtgjørelse og reiseutgifter for deltagelse i brukerutvalg etter gjeldende satser

 

Erfaringskonsulenter

Erfaringskonsulenter er en viktig fagprofesjon på rusfeltet. Vi mener brukerorganisasjoner og erfaringskonsulenter kan tjene mye på å samarbeide.

RIO vil jobbe for

  • Samarbeid med organisasjoner som koordinerer erfaringskonsulenter på rusfeltet
  • At erfaringskompetanse er likeverdig som annen kompetanse i TSB
  • At erfaringskonsulenter har kvalitetssikret opplæring
  • At erfaringskonsulenter er fagorganisert
  • RIO skal være en utdannings/kurs leverandør av erfaringskonsulenter på rusfeltet

 

Unge voksne

Mange unge voksne bruker tjenester på rusfeltet. Ofte er ikke denne gruppen deltagende i brukermedvirkning eller utvikling av tjenestetilbudet. RIO ønsker å skape ekstra fokus rundt denne populasjonen og deres behov og setter særlig fokus på deres situasjon.

RIO vil jobbe for

  • At det er god kapasitet på tjenester for unge voksne med rusproblemer
  • At rustjenester for unge voksne er tilpasset aldersgruppen
  • At unge voksne er representert i brukerorganisasjoner på rusfeltet
  • At unge voksne er representert i brukerutvalg på rusfeltet

 

Eldre

Mange eldre bruker tjenester på rusfeltet. Ofte er ikke denne gruppen deltagende i brukermedvirkning eller utvikling av tjenestetilbudet.

RIO vil jobbe for

  • At det er god kapasitet på tjenester for eldre med rusutfordringer
  • At tjenester for eldre er tilpasset aldersgruppen
  • At eldre er representert i brukerorganisasjoner
  • At eldre er representert i brukerutvalg

 

Minoriteter

Minoriteter har behov for tjenester på rusfeltet. Ofte er ikke denne gruppen deltagende i brukermedvirkning eller utvikling av tjenestetilbudet.

RIO skal jobbe for

  • At etniske og kulturelle minoriteter er representert i brukerorganisasjoner
  • At etniske og kulturelle minoriteter er representert i brukerutvalg
  • At etniske og kulturelle minoriteters syn er representert i politiske innspill fra Rio.
  • At det kommuniseres ut til etniske og kulturelle minoriteter med rusutfordringer hvilke tjenester som finnes og hvordan man oppsøker dem.
  • At det kommuniseres ut særegne problemstillinger om rus for ulike etniske og kulturelle minoriteter
  • At helsepersonell får den nødvendige opplæringen i hvordan bistå etniske og kulturelle minoriteter med rusutfordringer

 

Urfolk

Urfolk bruker tjenester på rusfeltet. Ofte er ikke denne gruppen deltagende i brukermedvirkning eller utvikling av tjenestetilbudet.

RIO skal jobbe for

  • At urfolk er representert i brukerorganisasjoner
  • At urfolk er representert i brukerutvalg
  • At urfolk er representert i politiske innspill fra Rio
  • At det kommuniseres ut til urfolk med rusutfordringer hvilke tjenester som finnes og hvordan man oppsøker dem.
  • At det kommuniseres ut særegne problemstillinger om rus for urfolk
  • At helsepersonell får den nødvendige opplæringen i hvordan bistå urfolk med rusutfordringer

 

Samarbeid med andre organisasjoner

RIO vil jobbe for

  • At rusfeltet er preget av et godt samarbeidsklima
  • Samarbeid mellom bruker- og interesseorganisasjoner
  • Å inkludere og samarbeide med andre organisasjoner, også utenfor rusfeltet, som kan bidra til at vi får fremmet våre saker og fokusområder

Vedtekter

§ 1 – Formål

Organisasjonen Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) er en landsdekkende brukerorganisasjon som skal markere viktige standpunkt for personer med rusproblemer overfor relevante aktører.

Organisasjonens navn er Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon og forkortes RIO. Rios Internasjonale navn er The Interest Organisation for Substance Misusers.

RIO skal arbeide for

  • Å bidra med fag- og brukerkunnskap
  • At erfaringskompetanse sidestilles med annen anerkjent kompetanse på rusfeltet
  • Styrkede rettigheter for personer med rusutfordringer
  • Synliggjøring av utfordringer for personer med rusutfordringer
  • At alle med rusutfordringer skal få de tjenestene de trenger, når de trenger dem
  • En større åpenhet om rus og rusutfordringer
  • Samarbeid mellom stat/kommune og frivillig sektor for helhetlige behandlings- og oppfølgingsforløp
  • Avstigmatisering av personer med rusproblemer

 

§ 2 – Organisering

RIO består av medlemmer, støttemedlemmer, administrasjon, styre, frivillige og ansatte.

RIO er en livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon.

 

§ 3 – Medlemskap

Fullt medlemskap i RIO er gyldig så lenge følgende kriterier er oppfylt:

  • Man støtter RIOs formålsparagraf
  • Man har aktivt meldt seg inn og fått dette bekreftet av daglig leder eller RIOs lokale representant, som melder dette videre til daglig leder
  • Man har brukererfaring
  • Man har betalt årskontingent som fastsettes av årsmøtet
  • Man er ansatt eller frivillig i Rio

 

Støttemedlemskap

  • Alle kan melde seg inn i RIO som støttemedlem. Kontingent for støttemedlemskap fastsettes av årsmøtet. Støttemedlemskap krever ikke brukererfaring. Dette medfører talerett og forslagsrett, men ikke stemmerett på årsmøtet.

 

Medlemmer i RIO skal føres i et eget medlemsregister som behandles konfidensielt.

 

§ 4 – Administrasjon

Administrasjonen ledes av daglig leder. Daglig leder rapporterer til styret, som har personalansvar for vedkommende.

Daglig leder følger opp de lokale representantene og er deres rådgiver og støttespiller, og har personalansvaret for de ansatte. Daglig leder skal følge opp organisasjonen politisk og organisatorisk og er økonomiansvarlig. Daglig leder skal ha brukererfaring.

 

§ 5 – Styret

Styret er organisasjonens øverste organ mellom årsmøtene. Styret består av styreleder, nestleder og 3-5 styremedlemmer. Disse velges blant medlemmene, men to skal være eksterne. Årsmøtet velger også inntil to varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling.

De ansatte velger sin representant til styret, øvrige styremedlemmer velges av årsmøte. Ansattes representant kan ikke være leder eller nestleder.

Daglig leder er sekretær for styret og har møteplikt og talerett på styremøtene.

Styret representerer RIO utad, og har ansvaret for at organisasjonen blir forvaltet faglig og økonomisk forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Styret er ansvarlig for RIOs drift, og foretar ansettelse og eventuell oppsigelse av daglig leder. 

Styret kan oppta lån på RIOs vegne, og beslutte om eiendommer og andre kapitalgjenstander skal innkjøpes eller pantsettes.

RIO kan gjennom styrevedtak delegere representasjonsretten til enkelte styremedlemmer og/eller daglig leder, slik at disse alene eller i fellesskap forplikter organisasjonen. 

Styret kan meddele prokura.

Det kreves minimum 50 % frammøte for at styrevedtak har gyldighet.

Styret velges for to år, man kan sitte maks tre perioder. Det skal etterstrebes kjønnsbalanse, geografisk representasjon og minoritetsrepresentasjon.

Styret skal:

 

  • Føre kontroll med organisasjonens virke og økonomi
  • Styre skal følge opp årsmøtevedtak og utarbeide dokumenter som utfyller disse
  • Påse at organisasjonen drives i henhold til vedtektene
  • Arbeide strategisk for å ivareta Rios formål

 

§ 6 – Varsling

Det skal utarbeides og årlig evalueres rutiner for varsling. Rutinene skal være skriftlige og i tråd med bestemmelsene i Arbeidsmiljølovens § 2 A-3.

 

§ 7 – RIO-representanter

Alle ansatte og frivillige med brukererfaring er RIO-representanter og rapporterer til daglig leder. Representanter for RIO skal ikke være i aktiv rus.

Ansatte skal ha arbeidsavtale og frivillige en samarbeidsavtale med RIO.

 

§ 8 – Bruk av rusmidler

RIO er ikke en avholdsorganisasjon.

Aktiviteter og representasjonsoppdrag i regi av RIO skal være rusfrie.

Daglig leder kontaktes dersom ansatte eller frivillige opplever at noen i Rio har rusutfordringer. Daglig leder skal sørge for ivaretakelse av vedkommende.

 

RIO skal ha AKAN-avtale for sine ansatte

 

§ 9 – Årsmøte

Årsmøte arrangeres innen utgangen av april. Innkalling til årsmøte sendes ut via e-post til alle som er medlem etter kriteriene i § 3, åtte uker før årsmøtet. Innkalling skal også kunngjøres på organisasjonens sosiale medier og andre kommunikasjonskanaler. Forslag til saker og vedtektsendringer skal være styret i hende innen fire uker før årsmøtet. Innkomne forslag og forslag til vedtektsendringer skal sendes medlemmene senest en uke før årsmøte finner sted.

Årsmøte skal behandle følgende saker:

  • årsmelding
  • årsregnskap
  • vedtekter
  • valg av styre
  • valg av valgkomite
  • valg av revisor
  • politisk plattform
  • fastsettelse av kontigenter for medlemsskap og støttemedlemskap.
  • Innkomne saker

 

Alle medlemmer som oppfyller kriteriene under § 3 og RIOs styre har fulle rettigheter på årsmøte.

Egen forretningsorden regulerer årsmøtets gang og gjennomføring.

Om ikke annet er nevnt fattes vedtak på årsmøte med simpelt flertall.

 

 

§ 10 – Ekstraordinært årsmøte

Det skal kalles inn til ekstraordinært årsmøte derso2/3 styret eller 1/3 av medlemmene krever det. De samme kriterier og frister som ved vanlig årsmøte gjelder.

 

 

§ 11 – Valgkomite

Årsmøte velger en valgkomite som arbeider for å finne kandidater til RIOs styre. Valgkomiteens innstilling sendes ut med resten av sakspapirene jfr § 9Valgkomiteen skal bestå av tre personer.

 

§ 12 – Eksklusjon

Styret kan ekskludere medlemmer i RIO for brudd på organisasjonens vedtekter eller retningslinjer. Det foreslåtte ekskluderte medlemmet har rett til å avgi en skriftlig uttalelse til styret. Dersom et medlem blir foreslått ekskludert skal styret behandle forslaget innen to måneder.

Dersom et medlem blir ekskludert har medlemmet rett til å anke avgjørelsen til årsmøte der vedtaket kan opprettholdes.

 

§ 13 Endring av vedtektene

Vedtektene kan kun endres av årsmøtet med minimum 2/3 flertall. Forslag til endringer av vedtektene skal være styret i hende fire uker før årsmøtet.

 

§ 14 Avvikling av RIO

 

Oppløsning av RIO kan kun vedtas av årsmøte eller ekstraordinært årsmøte og krever minst ¾ flertall.

top

Kontakt oss

Politikere, byråkrater, fagpersoner, brukere, pårørende, journalister og alle andre kan ta kontakt med oss for opplysninger og rådgivning.

Postadresse
RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
Storgata 39, 0182 Oslo
post@rio.no

Fakturaadresse
rio@faktura.poweroffice.net

Informasjon om
Personvern
Cookies

Følg oss