Rio

Blog

Stortinget bør avvikle rådgivende enheter på rusfeltet

Av: Kenneth Arctander

Etter en debatt om Solberg II-regjeringens forslag til rusreform, landet Stortinget på fortsatt straff mot personer som bruker ulovlige rusmidler.

Samtidig ble det avslørt at politiet systematisk hadde brukt uforholdsmessige tvangsmidler mot brukerne.

En lang trend med færre reaksjoner for narkotikalovbrudd ble forsterket i 2021, etter at riksadvokaten presiserte at politiet ikke har lov til å bruke invaderende ransakinger i brukersaker.

Det ble imidlertid gjort endringer i Straffeloven og Helse- og omsorgstjenesteloven, som innebærer at kommunen pålegges å etablere rådgivende enhet for russaker som alternativ straffereaksjon.

Dette betyr at en person som er tatt for bruk eller besittelse av ulovlige rusmidler, kan gis påtaleunnlatelse med vilkår om oppmøte og rustesting i kommunen etter en inngått avtale mellom politiet og personen om innhold omfang.

I prinsippet er dette det samme som “urinprøvekontrakter” som har vært standard praksis å tilby mindreårige som vilkår for påtaleunnlatelse.

Et eksempel på hvordan dette kan foregå kan vi se fra NRK-dokumentaren ‘Politi og røver’ der en femten år gammel gutt som er plassert i fosterhjem samtykker til en ruskontrakt for at ikke fosterforeldrene skal få bot.

Vanlig prosedyre vil være at han avlegger urinprøver i 6-12 måneder for å bevise at han er rusfri.

Så ikke fosterforeldrene får bot.

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol sier det godt:

Flere faginstanser, deriblant Helsedirektoratet, peker på at ruskontrakter ikke kan ses på som kunnskapsbasert tilnærming. Vi har altså ikke grunnlag for å si at slike tiltak faktisk har en forebyggende effekt på fremtidig rusmiddelbruk. Vi vet imidlertid at det kan oppleves svært krenkende av de unge selv.

Enig!  Videre, at:

Bruk av tvang og kontroll overfor barn og unge har faglige og etiske sider som vi må ta på alvor. God forebygging og helsehjelp forutsetter et tillitsforhold mellom den unge og den som skal hjelpe. Om utgangspunktet er tvang kan det være utfordrende å etablere nødvendig tillit.

Også enig!

Derfor rart at Kjerkol fremmet forslaget om rådgivende enheter. Litt merkelig er det jo også at forslaget fikk støtte fra partiene som ellers er kritiske til bruken av ruskontrakter.

Som for å komplisere dette enda mer, slo stortingsflertallet også fast at det ikke er hensiktsmessig å straffe rusavhengige.

Dette ble fulgt opp av Høyesterett som slo fast at rusavhengige ikke kan straffes for befatning med mindre mengder rusmidler til eget bruk.

Deretter utviklet Riksadvokaten nye retningslinjer der det fremgår at det skal gis ubetinget påtaleunnlatelse til personer som det finnes holdepunkt for at kan være rusavhengige.

Derfor kan ingen personer det finnes holdepunkt for at er rusavhengige straffes, og dermed kan det ikke settes vilkår for påtaleunnlatelse.

Oppsummert: stortingsflertallet har pålagt kommuner å etablere egne enheter for ruskontrakter som helseministeren informerte Stortinget om at ikke er kunnskapsbaserte og egner å svekke tilliten til tiltaksapparatet.

Forskjellen er at nå skal helsepersonell bare tvangsbehandle personer som ikke har et rusproblem.

Dette er ikke ruspolitikk. Dette er rot.

Min anbefaling er at de rådgivende enhetene fjernes fra lovverket, og at politikerne er mer oppmerksomme på løse lovforslag som ikke er utredet i fremtiden.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *