Posts

Minority Report: RIO-debatten høst om minoriteter på rusfeltet

Minoriteter er for lite representert i brukerorganisasjonene og debatten på rusfeltet. Økt minoritetsrepresentasjon og minoritetsperspektiv på rusfeltet vil bidra til bedre forståelse, bedre tjenester og en mer rettferdig ruspolitikk.

RIO inviterer derfor til et fysisk og digitalt arrangement. Meld deg på Facebook her.

Det blir faglige innlegg og politisk debatt om viktige spørsmål knyttet til minoriteter på rusfeltet.

Som vanlig vil det være en faglig del med korte innlegg etterfulgt av et politikerpanel.

Lenke til stream kommer!

Konferansier: Daglig leder i RIO Kenneth Arctander Johansen, og RIO-ansatt Mickael Jacques Sommerseth

Åpning av RIO-debatten: Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke

Introduksjon til tema ved Mohammed Hersi.

Innledere

Moses Degeybe Kuvoame PhD, førsteemanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, medlem av Rusreformutvalget og Levekårsutvalget. Kuvoame har lang fartstid fra Uteseksjonen i Oslo, er president i Centre for African Mental Health and Competence (CampCom) og har forsket på minoritetsungdom i åpne rusmiljøer i Oslo.

Bård Dyrdal, politioverbetjent Oslo Politidistrikt og styremedlem i Law Enforcement Action Partnership (LEAP) Scandinavia. LEAP er en forening i et internasjonalt nettverk av nåværende og tidligere justisansatte som ønsker nye løsninger på problemer der straffebaserte politiløsninger har vist seg å ha dårlig eller negativ effekt. Dyrdal har markert seg i debatten om rusreform og kritisert politiet for en usosial tilnærming som rammer ungdom fra utsatte bydeler i Oslo hardere enn andre.

Espen Freng, seniorrådgiver i Helsedirektoratet, er Cand Polit i sosialantropologi. Freng har arbediet med migrasjon, psykisk helse og rus siden 2005.

Maruwa Kerella Ibrahim, prosjektleder for Skeiv Verden, har en Master of Science i vold, konflikt og utviklingstudier fra SOAS University of London og en bachelor i Midtøsten-studier fra Universitetet i Oslo. Ibrahim er opptatt av skeive minoriteters utfordringer på rusfeltet.

Paneldebatt

Arbeiderpartiet: Mansoor Hussain
SV: Sheida Sangtarash
Høyre: James Stove Lorentzen
Venstre: Carl-Erik Grimstad
Rødt: Sofia Rana
KrF: Espen Andreas Hasle

Nytt viktig innlegg om rusreform for ungdom

Se innlegget til Kenneth Arctander på Gatenær 2020, der han forteller om at rusreformutvalgets forslag og hvorfor reformen er viktig for ungdom.

Nytt og spennende innlegg av Kari Lossius om ungdom og rusbehandling

Se dette innlegget fra styremedlem i RIO, Kari Lossius, der hun snakker om hva som hjelper og hva som skader når det kommer til ungdom på rusfeltet.

Fagrådets ruspolitiske pris til Kenneth Arctander og Arild Knutsen

Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Fagrådets pris for godt ruspolitisk arbeid 2020 gikk til daglig leder i RIO, Kenneth Arctander Johansen, og daglig leder i Foreningen for en human narkotikapolitikk (FHN), Arild Knutsen.

Fagrådet la vekt på langsiktig rettighetsarbeid for personer med rusproblemer for begge to. Knutsen har kjempet for bedre skadereduserende tjenester, avkriminalisering og regulering i en årrekke. Arctander har vært omtalt som “rusreformens førsteforsvarer”, har kjempet mot nedleggelser av institusjoner og jobbet for gjennomslag på Stortinget for integrert ettervern.

-Det er en ære for meg å få denne prisen, og treffende å stå skulder med Arild. Men dette er større enn meg og Arild, vi er del av en bevegelse. Og rusreformen er til syvende og slutt et moralsk spørsmål der vi nå har muligheten til å rette opp i en historisk urettferdighet – hvor vi har marginalisert og stigmatisert personer med store problemer, sier Kenneth.

Tidligere mottakere av Fagrådets pris for godt ruspolitisk arbeid har blant annet vært Statsminister Erna Solberg, Helse- og omsorgsminister Bent Høie og Thorvald Stoltenberg.

Se takketalen fra Arild Knutsen og Kenneth Arctander her.

Rusreformen er ikke legalisering

Skrevet av Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i RIO og medlem av Rusreformutvalget og sakset fra Fædrelandsvennen 14.07.2020.

Gerd Jacobsen, daglig leder for A-larm, sier til Fædrelandsvennen at hun mener det ikke skal være lov å gå med brukerdoser på seg, men at A-larm velger å ikke fokusere på det når det kommer til rusreformen. De er imot legalisering, men velger å tie om dette, sier hun.

Hun får støtte fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) som mener Rusreformutvalgets forslag er legalisering. Hun mener at reformen legger opp til at ungdom kan gå med en hel bag med rusmidler uten at politiet griper inn.

Sannheten er at etter utvalgets forslag vil bruk og besittelse av illegale rusmidler være forbudt. Politiet vil ha den avdekkende funksjonen. Blir du pågrepet med et illegalt rusmiddel til eget bruk vil rusmiddelet konfiskeres og du får et pliktig oppmøte hos en rådgivende kommunal enhet. Der frarådes du fra videre bruk, gis informasjon og tilbud om kartlegging med sikte på oppfølging hjelp eller behandling.

Utvalget skulle utrede og forberede regjeringens varslede rusreform, men vurderte også om dreiningen fra straff til helse var faglig forsvarlig. Da måtte to politiske utgangspunkt hensyntas. Det kriminalpolitiske utgangspunktet er at straff er et villet onde som er ment stigmatiserende og belastende og derfor må solid begrunnes. Det ruspolitiske utgangspunktet er at vi mener at det er en sammenheng mellom bruksprevalens og skade, og derfor vil holde bruken i befolkningen lav. For å begrunne bruk av straff må det derfor bevises at straff fører til merkbart redusert bruk. Utvalget fant ikke empirisk grunnlag for å hevde noe slikt.

Det vi derimot vet er at straff har kostnader og rammer usosialt. Ungdom som har foreldre med lavere utdanning løper for eksempel syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom hvis foreldre har høyere utdanning. Strafferegistrering begrenser valg av yrker, reiser til enkelte land og studieretninger. En fersk tvillingstudie viser dessuten at ungdoms kontakt med justissektoren predisponerer dem for kriminelle løpebaner.

FNs komité for sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter kritiserte nylig Norge for at vi fortsatt straffer brukerne, og stresset at reformarbeidet opprettholdes. Verdens Helseorganisasjon, samtlige 31 FN-byråer og FNs Høykommissær for Menneskerettigheter har bifalt rusreform.

Norge kan gjennomføre vår tids viktigste sosialpolitiske reform. Derfor er det viktig at vi i debatten unngår feilinformering om rusreformen, bevisst eller ubevisst.

Er “foreldreoppropet” mot rusreformen egentlig bare et mediestunt fra Narkotikapolitiforeningen?

Et knippe organisasjoner tilknyttet avholdsorganisasjonen IOGT og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) har lansert en kampanje for å stanse regjeringens rusreform. Kampanjen foreldreoppropet.no kjemper for å beholde strafferettslige virkemidler mot besittelse og bruk av illegale rusmidler. Det er denne kriminaliseringen som har legalisert politiets bruk av inngripende tvangsmidler som dataransaking, stripping og razziaer for mistanke om rusbruk. Ved en avkriminalisering vil ikke politiet ha lov til dette fordi brukerne er beskyttet av grunnlovens §102.   Videre er det denne kriminaliseringen som har legalisert diskriminering slik som da personer i belastede områder i Oslo fikk forhøyede bøtesatser i en årrekke

NNPF og IOGT er begge medlemmer hos paraplyorganisasjonen Actis som tidligere har støttet en avkriminalisering. Nå har Actis imidlertid snudd og oppfordrer følgerne sine på Facebook til å signere oppropet.

Men dette er ikke noe foreldreopprop. Som det kommer frem av deres egen FAQ, trenger man ikke være forelder for å signere. Organisasjonene som står bak nettsiden, er ikke foreldreorganisasjoner. Knut Reinås fra Forbundet mot Rusgift skriver at oppropet har fått 5000 signaturer på to døgn. Trolig feil ettersom det ikke finnes kvalitetssikring av signaturene. Man kan skrive hva man vil fra hvor som helst i verden og det registreres på listen til foreldreoppropet.  Antallet signaturer øker, men det er ikke mulig for noen å undersøke om disse er reelle.

Derfor ser dette ut som et planlagt, men lite gjennomtenkt, mediestunt for å stanse reformen som helseminister Bent Høie igangsatte etter opprop fra brukerorganisasjonene. Etter at Stortinget tilsluttet seg reformen, ble Ruseformutvalget nedsatt og leverte NOUen Rusreform -fra straff til hjelp.

Til tross for at utvalget ikke skulle utrede om illegale rusbruk skulle avkriminaliseres, vurderte vi om det var klokt. Vi tok et kriminalpolitisk og et ruspolitisk utgangpunkt. Ut fra det kriminalpolitiske, må straff solid begrunnes fordi det er et tiltenkt onde som er ment stigmatiserende og belastende. Det ruspolitiske utgangspunktet tilsier et ønske om lav rusbruk siden det er en sammenheng mellom bruk og skader. Derfor, for å rettferdiggjøre bruk av straff må man kunne dokumentere at straffen i merkbar grad reduserer bruk av illegale rusmidler.

En gjennomgang av empiriske erfaringer med rusreform viser at man ikke kan dokumentere at straff fører til redusert rusbruk. Og da faller begrunnelsen for straff bort. Derfor står regjeringen på trygg grunn når de gjennomfører en rusreform. Og de har støtte fra Verdens Helseorganisasjon, FNs Høykommissær for Menneskerettigheter, i tillegg til samtlige 31 FN-byråer.

Straff har store omkostninger og rammer usosialt der ungdom fra områder i hovedstaden med høy minoritetsandel og lite penger, straffes tre ganger så mye som ungdom fra vestkanten. Ungdom med foreldre med lavere utdanning har syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom hvis foreldre har høyere utdanning. Disse omkostningene er godt kjent.

Et siste desperat skrik fra et knippe organisasjoner tilknyttet IOGT og NNPF kan ikke tjene som begrunnelse for straff mot brukerne og bør ikke ha innflytelse på den videre politiske prosessen om vår tids viktigste sosialpolitiske reform. Politikernes beslutninger må være kunnskapsbaserte og til det beste for ungdom, voksne, rusavhengige og deres pårørende.

Politisk ledelse bør gjennomgå Helsedirektoratets tildelinger

Vi stiller oss spørrende til flere av Helsedirektoratets vurderinger ved tildeling av driftstilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner for 2020.

Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) er en viktig organisasjon som jobber særlig rettet mot belastede miljøer i byene. De setter agendaen i viktige spørsmål om avkriminalisering, legalisering og skadereduksjon og mottok 1,9 millioner kroner. FHN ble etablert i 2006 .

MARBORG som ble stiftet i 2004 mottok 2 millioner, og ble kuttet med 1 million. De er en viktig organisasjon i Nord-Norge der det er stort behov for mer brukerrepresentasjon. Vi har tidligere kritisert Helsedirektoratet for dette kuttet som betyr at dyktige brukerrepresentanter mister jobbene sine.

Normal Norge som organiserer personer som bruker cannabis fikk redusert sitt driftstilskudd med to tredjedeler: fra 600 000 til 200 000. Organisasjonen bidrar til arrangementer og politisk debatt for en brukergruppe som i liten grad representeres av de øvrige organisasjonene.

Det nytter KRAFT bruker- og pårørendeorganisasjon organiserer kristne brukere. De har ca. 300 medlemmer og kunne vise til mye aktivitet i 2019 for kun 200 000 kroner. De fikk i årets tildeling ingenting.

Samtidig mottok nystiftede organisasjoner som ikke har medlemmer eller kan vise til aktivitet eller ansatte, mye større tilskudd enn brukerorganisasjonene vi har listet opp her som har vært på feltet i en årrekke.

Organisasjonene trenger forutsigbarhet og åpenhet rundt prosessen med tildelinger. RIO har en forsvarlig drift, men kan ikke stå og se på hvordan de andre organisasjonene nå behandles.

Oslo kommune støtter rusreformen.

I dag vedtok bystyret i Oslo en høringsuttalelse som støtter Rusreformutvalgets forslag til avkriminalisering. Det var et bredt flertall som støttet forslaget. Kun Kristelig Folkeparti gikk imot. Utvalget har foreslått en modell der man ikke viderefører straffelignende sanksjoner for mindre mengder rusmidler til eget bruk, men heller tilbyr kartlegging, hjelp, oppfølging og behandling.

Vi mener dette vedtaket er historisk. Det er dessuten et viktig signal til Arbeiderpartiet på Stortinget at Oslo AP støtter reformen.

Se daglig leder i RIO, Kenneth Arctander, takke bystyret i denne videoen:

RIO ønsker å takke Oslo kommune for å støtte rusreformen. Bystyret i Oslo (minus Kristelig Folkeparti) vedtok i dag en høringsuttalelse til støtte for avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler. Vi er glade for at hovedstaden i Norge står godt plantet på rett side av historien. Se daglig leder, Kenneth Arctander Johansen sin uttalelse i denne videoen.

Publisert av RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet Onsdag 22. april 2020

Politikk, rusreform, avkriminalisering, arbeiderpartiet

Oslo-byrådet støtter Rusreformutvalgets forslag

Byrådet i Oslo, ledet av Raymond Johansen fra AP, har støttet Rusreformutvalgets forslag til hvordan regjeringen skal gjennomføre en avkriminaliseringsreform av bruk og innehav av illegale rusmidler. Byrådet består av AP, SV og MDG.

Byrådsinnstillingen kan dere laste ned her.

Før Oslo kommune avleverer sitt høringssvar gjenstår da en behandling i bystyret. Etter planen er neste møte satt til 22. april.

Byrådets innstilling sender et viktig signal til Arbeiderpartiet på Stortinget som vil være avgjørende for at regjeringen får gjennomført denne viktige sosialpolitiske reformen.

Se daglig leder i RIO, Kenneth Arctander Johansen, fortelle om at Oslo-byrådet har støttet Rusreformutvalgets forslag til avkriminalisering av illegale rusmidler til eget bruk.Byrådsleder Raymond Johansen sender nå et viktig signal til Arbeiderpartiet sine representanter på Stortinget som kan være med og vedta vår tids viktigste sosialpolitiske reform.Du kan lese byrådsinnstillingen i nettsaken som legges ved videoen.

Publisert av RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet Lørdag 28. mars 2020
Se daglig leder i RIO, Kenneth Arctander Johansen, sin uttalelse om byrådsinnstillingen her.

Arbeiderpartiet bør avkriminalisere rusbruk

Daglig leder i RIO var en av hovedinnlederne på Arbeiderpartiet og Fellesorganisasjonen (FO) sitt internseminar om den kommende rusreformen. Han gikk gjennom det empiriske grunnlaget for hvordan man si at straff påvirker bruk i befolkningen, og understreket at det ikke finnes grunnlag i forskningen for å hevde at rusreformen vil føre til mer bruk. Derfor bør vi slutte å straffe rusbrukere. Straff, sa han, er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme uønskede handlinger og må solid begrunnes. 

Han kritiserte også en del samfunnsdebattanter som han mener tar for lett på dette med straff og behandler straff kun som ett av flere virkemidler vi kan bruke for å styre befolkningens atferd. Slik kan vi ikke tenke om straff lenger. Straff er stigmatiserende og ment å være belastende og vanskelig for dem som blir straffet. Med rulleblad og gjeld begrenses samfunnsdeltakelsen. Og kriminaliseringen har legalisert diskriminering, noe vi kan se der Oslo-politiet bruker dobbel straff mot belastede personer i Oslo sentrum, eller der personer som anmelder en voldtekt heller får bot for bruk av cannabis.

Dessuten rammer straffen usosialt der ungdom fra Oslo Øst straffes tre ganger så mye som ungdom fra Oslo vest enda vestkantungdommen bruker dobbelt så mye cannabis. Ungdom som har foreldre med lavere utdanning løper også syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom med foreldre med høyere utdanning. Derfor, konkluderte han, må Arbeiderpartiet gå inn for rusreformen og slutte å straffe arbeiderklassens barn.