Faksimile fra Stavanger Aftenblad 02.05.2020

Aftenbladet skrev denne uka at Helsedirektoratet ukentlig spør kommunene om situasjonen i rusomsorgen under koronakrisen. Mandagens rapport viste at hele ni av ti kommuner mener de i stor grad eller svært stor grad er i stand til å ivareta henvendelser fra rusavhengige og deres pårørende. Samtidig fortalte byprest Günter Aksel Theiss i Sandnes at halvparten av de nærmere 30 rusavhengige han følger opp, er blitt umulig å få tak i etter at pandemien inntraff .

– Jeg stoler ikke helt på den kommuneundersøkelsen. Det kan hende at den ikke helt fanger opp hva som egentlig skjer i livene til de rusavhengige, sier Karl Olaf Sundfør, regionansvarlig i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) Vest-Norge.

– Jeg skal ikke si imot at mange kommuner har snudd seg raskt rundt og gjør en god jobb. Men det jeg hører, er at de når de mest oppegående. «Mønsterbrukerne» får god oppfølging. De når også de som har fast besøk av oppsøkende team.

– Men, sier Sundfør:

– Nye brukere, eller brukere som har vært skeptiske til hjelpeapparatet fra før, faller enda mer gjennom nå enn før.

Frykter Siw-saker og
selvmord

Sundfør frykter flere Siw-saker. Aftenbladet dokumenterte i 2019 hvordan den mangeårige rusmisbrukeren Siw (45) isolerte seg og ble sykere og sykere. Hjelpeapparatet fikk mange varsler, uten å gripe inn. Etter påsken 2015 ble Siw funnet død i sin kommunale leilighet.

– Jeg frykter for de som faller mellom alle stoler, og som ikke svarer når folk fra hjelpeapparatet ringer. De har behov for oppsøkende virksomhet av mennesker. Når vi faller tilbake til hverdagen igjen, vil mange boliger være rene søppeldynger, sier Sundfør, som også er sentralstyremedlem i Mental helse og brukerrepresentant i Helsedirektoratets ekspertråd for pasienter med ROP-lidelser (både rus- og psykiske lidelser).

– Jeg tenker også på mange psykisk syke som sliter. Mange er veldig snille og vil ikke være til bry. Jeg er redd de faller utenfor nå. Jeg er redd for at om et år, når statistikkene foreligger, vil vi se at det er begått flere selvmord enn før.

Panikk blant de utenfor Lar

En annen gruppe som sliter, ifølge Sundfør, er de som reiser fast til utlandet for å kjøpe medikamenter som Subutex og Metadon. De står av ulike grunner utenfor det statlige Lar, legemiddelassistert behandling, men er avhengig av de samme medisinene.

– Disse begynner å få panikk ettersom de går tomme for medisiner. Da oppsøker da gamle miljøer, hvor de til skyhøy pris tilbys stoff som kan være utblandet og dårlig for helsa.

Han mener derfor myndighetene bør be fastlegene og Lar senke terskelen for utskriving av Lar-medikamenter til folk som ikke er Lar-pasienter.

– Jeg var selv redd

Helse Stavanger, som fører nasjonal statistikk over rusomsorgen, sendte nylig ut en advarsel til kommunene: 5500 rusavhengige anslås å være så fysisk og psykisk syke, at de kan være ute av stand til å beskytte seg mot koronaviruset og ta kontakt med helsevesenet. Noen måneder før koronautbruddet viste en undersøkelse gjennomført av Fafo at bare
55 prosent av kommunene mente tilbudet de ga rusavhengige i boliger var godt.

– Jeg tror at en del rusavhengige nå isolerer seg mer enn før, og er vanskeligere å komme i kontakt med. Jeg var selv redd for å ta telefonen på den tida jeg var dårlig. Det kunne være kjente telefonnumre. Men var jeg var dårlig og utafor, orket jeg ikke å ta telefonen eller forholde meg til andre mennesker, sier Sundfør.

Helsedirektoratet gikk nylig ut til fastlegene med en veileder der de gjøres oppmerksom på at de kan oppsøke risikoutsatte pasienter som ikke hører fra seg. Sundfør mener regjeringen må gi beskjed om at fastleger eller helsepersonell i kommunene skal oppsøke dem.

– Det har bare gått halvannen måned. Jeg tror vi har det verste foran oss, sier Sundfør.