– Jeg er ferdig pakket ut. Nå skal jeg bare hive ut noen nisser i hist og pist, så er jeg klar for jula, sier Henny Johannesen, en uke etter at hun flyttet inn i sitt nye hjem.
Da kontrakten var skrevet under, flyttet Henny ut av Elvemo og inn i Isveien på dagen. Hun hadde tross alt ventet i fem år.
– Det var evig angst der borte; man visste jo aldri når noe ville skje. Etter at jeg flyttet hit, sa barnebarna at «nå kan vi endelig komme på besøk når vi vil». Jeg skjønner at de ikke ville besøke meg der, sier hun.
Naboer
Det er lite som avslører at 72-åring nylig har flyttet inn. Ned fra veggene i stua smiler allerede Hennys familiemedlemmer, og ikke så mye som en pappeske er å se. Likevel er det alltids noe som må ordnes – og da er det godt å ha en snill nabo.
Kjell Haugen flyttet fra Elvemo og inn i Isveien få dager etter Henny. De to deler nå samme oppgang, og denne dagen er det vasken som trengs å skru på.
– Vi omgås flere ganger om dagen, forteller Kjell.
– Helt stille
Kjell flyttet inn på Elvemo for cirka ni år siden. Han var fornøyd med leiligheten sin der borte, den var nyoppusset og fin. Likevel ville han bort.
– Det er noe annet å komme hit. Der borte var det dunking, bråking og musikk. Her er det helt stille, sier Kjell.
I tillegg håper Kjell at det nye hjemmet vil bidra til å holde ham rusfri.
– Jeg prøver jo å begrense alkoholinntaket, og i lengden tror jeg det blir enklere når jeg bor her. For øyeblikket er det ikke vanskelig, men jeg vet jo at det kommer tilbake, sier han.
Himmelriket
Både Kjell og Henny er enige i at Isveien gir bedre boforhold enn hva Elvemo hadde å tilby. Nå kan de endelig føle seg trygge i egne hjem.
– Det er helt klart en annen verden, som å komme til himmelriket i forhold, sier Kjell.
De kommunale boligene i Isveien har stått nyoppusset siden mai. Inntil Henny flyttet inn i begynnelsen av november, har de fire leilighetene stått tomme.
Nå er altså to leiligheter bebodde, mens en tredje beboer er på vei inn.
Drømmer
Tom-Kristian Tommen Hermo er lokalpolitiker i Hammerfest Arbeiderparti og representant for RIO, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon.
Han var med da Henny skrev søknaden til Isveien, og det var han som leverte den videre til kommunen.
– Det her har betydd mye for meg, vi har jobbet for dette siden mars, forteller Tommen.
Som tidligere rusmisbruker selv, er boforholdene til rusmisbrukere og tidligere rusmisbrukere, noe han brenner for.
– Vi må få dem inn i trygge hus i ordinære bomiljø, det et det første som bør gjøres for å få dem på føttene igjen, sier han.
Tommen får støtte hos både Henny og Kjell når han sier at de som er i aktiv rus ikke burde bo med dem som nå er rusfrie, slik som dem i dag gjør på Elvemo.
– Akkurat nå synes jeg ikke Elvemo er bra for noe som helst, sier Tommen.
Likevel mener han at Elvemo må bestå, men på en annen måte enn i dag.
– Det er jo en idyllisk plass med en fin utsikt, samtidig som det er nært buss og turområde. Det ligger perfekt til og man ser både hvem som kommer og hvem som går. Jeg vil gjerne at de to byggene bygges om til større, men færre antall leiligheter. Samtidig frykter jeg at de kan være i såpass dårlig stand at de kanskje burde rives. Det viktigst er at de som ikke lenger er i aktiv rus skal ut, sier han.
Marsipankake
Tommen sier han er «fæl til å drømme», og har mange tanker om hvordan ting burde være. Men han vet det også handler om økonomi, og at drømmer og økonomi ikke alltid går overens.
– Vi må finne nøkkelen på hvordan det skal gjøres, sier han.
I dag har han tatt med seg marsipankake. Den skjærer han opp og gir et stykke til Henny. For Tommen er det nemlig verdt å feire at hun endelig har flyttet ut av Elvemo.
– Dette ga meg en god følelse og det er derfor jeg jobber med det jeg gjør. Man skal jo være trygg i sitt eget hjem, sier han.