Posts

Kreativ Recovery, et prosjekt for unge voksne

Denne måneden starter RIO opp med ett nytt prosjekt i Kristiansand for unge voksne mellom 16 og 25 år. Prosjektleder er Stephanie Dahl og hun samarbeider med Arne Vilhelm Tellefsen.

Kontaktinformasjon på Stephanie Dahl: stephanie.dahl@rio.no og 40463077.

Prosjektet skal skape et tilbud sammen med deltakerne som gir rom for en utvikling både faglig og personlig. Ved å bruke kunstneriske arbeidsmåter kan vi nå frem til målgrupper med et problematisk forhold til utdanning, arbeid og tilknytning.

Kunst kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser. Kunst er alle menneskelagde uttrykk for følelser, tanker og ideer i en sansbar, symbolladet form. Vi er derfor ikke låst til en enkelt retning, men har mulighet til flere prosjekter innen gatekunst, teater, dikt, film, foto, maleri på lerret og mer.

Gjennom å begynne eller fortsette med ordinær skolegang eller studiekompetanse, eller prøve ut arbeid og aktiviteter, vil vi være med å bygge en solid grunnmur som kan bidra til å forberede deltakere for hverdagen. Aktiviteter og moro er viktig for å få motivasjon og mening i en ellers krevende rehabiliteringsprosess. Vi bruker en blanding av erfaringsbasert og faglig kompetanse. Vi vil også benytte metoder som egenkraftmobilisering, likemannsarbeid og hjelp til selvhjelp. 

Undervisningsopplegget er tilpasset deltakernes behov og ønsker gjennom individuell plan og oppfølging. Vi bygger opp under den enkeltes ressurser med fokus på egenkraftmobilisering. Tid og rom er en forutsetning for å tilegne seg kunnskaper, bygge ferdigheter, bli kjent med seg selv.

Dette prosjektet kan bidra til personlig vekst og skape nye muligheter for dem som ikke har funnet dette i andre livssituasjoner. Vi er overbevist om at et nettverk av ulike ressurser som fungerer i en flat struktur kan bygge opp rundt den enkeltes følelse av mestring og tilhørighet. Prosjektet vil være et bindeledd og en koordinator mellom ulike hjelpeinstanser, aktuelle organisasjoner og arbeidspraksis.

Ukeplanen kan bestå av blant annet:

-tilrettelagt undervisning, skolehverdag og leksehjelp
-utprøving i ulike typer arbeid i bedrift
-forskjellige typer kurs som for eksempel lift- og stillas kurs eller photoshop-kurs
-felles eller individuelle kunstprosjekter
-å være medhjelpere til nasjonale eller internasjonale kunstneres prosjekter.
-mestringsturer
-nettverksbygging både sosialt og i arbeidssammenheng
-fritidsaktiviteter som klatring, padling og thaiboksing.

Vi vil være tilretteleggere og supplere der det mangler tilbud. Dette vil være skreddersydd for hver enkelt deltaker etter behov og ønske.

Prosjektleder Stephanie Dahl

Stephanie er under utdanning innen sykepleie på UiA og jobber i enhet for livsmestring i Vennesla kommune. Hun har fagbrev i trevare- og bygginnredningsfaget og praksis fra arbeid som frivillig på store og små kunstproduksjoner. Hun har vært ansatt som arbeidsleder med brukererfaring i arbeid med rehabilitering innen rus og psykiatri i flere år, samt som arbeidsleder i arbeid med psykisk utviklingshemmede. 

Kunstner, Arne Vilhelm Tellefsen

Arne har utdanning fra Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo i blant annet praktisk pedagogikk. Han har jobbet med miljøarbeid i barnevernet, som tekstforfatter i reklamebransjen og som lærer i videregående skole. Han er visuell kunstner og manusforfatter, og har vært sentral i å produsere andre kunstnere som i Kristiansand, med kunst i det offentlige rom.  Se mer om prosjekter han jobber med nå her: www.deconform.no

Dianova lanserer «Human Empowerment»-kampanjen

Barcelona, 21. juni 2019: I anledning av den internasjonale dagen mot narkotikamisbruk og ulovlig handel lanserer Dianova «Human Empowerment»-kampanjen. Rio er assosiert medlem i Dianova International. Kampanjen har som mål å øke bevisstheten rundt problemer kvinner møter når det kommer til stoffmisbruk, og behovet for å fremme et helhetlig perspektiv på behandling av avhengighet basert på myndiggjøring av individet. Gjennom ett enkelt konsept, «human empowerment » – myndiggjøring av mennesker, tar kampanjen opp tre faser: Fase 1, «ta tilbake ens evne til å velge, akseptere og omfavne livet»; fase 2, utdanning og livsferdigheter; og fase 3, å ta tilbake kontrollen over eget liv og individuell utvikling.

Kampanjen vil også oppfordre myndigheter og privat sektor til å sørge for midlene som trengs til å utvikle programmer som passer forskjellige menneskers behov. Den retter søkelyset spesielt mot koblingen mellom kjønn og avhengighet, og spesifikke behov kvinner har når det kommer til behandling og rehabilitering.

Problemer med alkohol og andre rusmidler har spredd seg dramatisk, og ingen land er immune for den betydelige menneskelige og økonomiske kostnaden de medfører. De fleste land har flere støtte- og behandlingstjenester for disse problemene, men det kreves mye for å tilpasse disse etter forskjellige menneskers behov.

Kvinner berøres spesielt av ulikhet i tilgang til behandlingstjenester. Kvinner med avhengighetsproblemer er ofre for fordommer og diskriminering. De stemples ikke bare som brukere av alkohol eller andre stoffer, men også som feilende i rollene som mødre og koner. Effekten av dette doble stigmaet er klart: Bare én av fem som får behandling er kvinner!

De fleste behandlingsressursene er også utilstrekkelige. De er basert på et androsentrisk perspektiv som ikke tar hensyn til kvinners behov. Dette resulterer i at mange kvinner som starter et behandlingsprogram rapporterer at de føler seg engstelige og umotiverte. Etter at behandlingen er over, har de også større sjanse for tilbakefall på grunn av en mangel på sosial støtte, økonomiske problemer eller vanskelige boforhold.

Dianova fremmer bruken av kjønnsresponsive programmer for kvinner med rusmiddelsykdommer, som integrerte tjenester med et bredt spekter av tjenester som familierådgivning, rettshjelp og arbeid- og yrkesopplæring. I tillegg må disse programmene tilrettelegges kulturelt, og ha videre programmer for gravide og kvinner med barn.

Dianova mener at jenters og kvinners rettigheter er fundamentale menneskerettigheter, og at det haster med å øke bevisstheten rundt problemene kvinner møter når det kommer til rusmiddelsykdommer. Derfor legger kampanjen vekt på hvordan avhengighet og kjønn er tett sammenvevd, gjennom ett konsept – «human empowerment», myndiggjøring av mennesker.  

Om Dianova

Dianova er en internasjonal frivillig organisasjon som består av foreninger og stiftelser over hele verden. Dianovas medlemsorganisasjoner bidrar til utvikling av individer, lokalsamfunn og organisasjoner gjennom flere forskjellige programmer og inngrep i sosial, helse og humanitær sektor.

 

Hovedtilknytninger

Dianova International har spesiell rådgivende status til Økonomisk og sosialt råd i FN (ECOSOC), er en registrert sivilsamfunnsorganisasjon i Organisasjonen for Amerikanske stater (OAS) og er offisiell partner i UNESCO. Dianova er også medlem av styrene i: konferansen for frivillige organisasjoner som har rådgivende forhold til FN (CoNGO), Verdensorganisasjonen for terapeutiske fellesskap (WFTC), komiteen for frivillige organisasjoner innen mental helse, og Wiens NGO-komité for narkotika (VNGOC).

 

For mer informasjon, kontakt

Montserrat Rafel Herrero, generaldirektør

Tlf. (34) 93 636 57 30

E-post: montse.rafel@dianova.org | Nett: www.dianova.org

 

 

Innspill til endringer i krisesenterloven

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er en av flere brukerorganisasjoner på rusfeltet. Vårt formål er å bidra med fag- og brukerkunnskap. Vi jobber for at alle med rusproblemer skal få de tjenestene de trenger når de trenger dem. 

Vår erfaring er at kvinner i rusmiljøer er sårbare for vold. Derfor støtter vi lovendringsforslagene og forslag om tiltak som kan sikre kompetanseheving og økt oppmerksomheten rundt problematikken og bedre tilbud.

Les også denne saken med vår representant Jenny Beate Kjønnås, eller last ned høringssvaret her.

Kvinner er mer utsatt for mishandling og grov mishandling i nære relasjoner enn menn. De er mer utsatt for seksuell vold. 9 av 10 ofre for partnerdrap er kvinner[1]. Risikoen for vold i nære relasjoner er også forhøyet for personer med rusproblemer[2]. De fleste undersøkelser av vold eller drap kommer frem til at ruslidelser er den viktigste psykiske helsefaktoren ved siden av antisosial personlighetsforstyrrelse[3].

Som brukerorganisasjon er vi opptatt av at personer med rusutfordringer skal oppleve fullt medborgerskap, uavhengig av hvordan problemene deres på det gitte tidspunktet fortoner seg. Et slikt medborgerskap er vanskelig å oppnå dersom helsevesenet diskriminerer. Derfor mener vi at må det sikres at behandling- og oppfølgingtilbudet alltid er tilgjengelig og har en forsvarlig kvalitet.

Formålet med krisesenterloven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til alle som er utsatt for vold i nære relasjoner, inkludert kvinner med alvorlige rus- og/eller psykiske helseutfordringer. Samtidig som loven har bidratt til å styrke de kommunale hjelpetilbudene til voldsutsatte viser en evaluering av krisesentertilbudet at tilbudet til rusavhengige kvinner er mangelfullt[4]. Fagpersoner i de kommunale tjenestene er usikre på hvor voldsutsatte med rus- og/eller psykisk helseutfordringer hører hjemme, og krisesentrene har ulike strategier og rutiner for hvordan de møter disse brukerne. Flere har ment at voldsfeltet og rusfeltet mangler forståelse for hverandre[5][6]. Noen krisesentertilbud tar inn alle, mens andre avviser brukerne og forsøker å henvise dem videre i systemet. Vi mener at det er særlig kritisk at dette skjer med såpass sårbare brukere.

Rio støtter derfor forslagene som kan sikre at rusavhengige kvinner som opplever vold får et mer tilgjengelig og tilpasset krisesentertilbud. Det vil da også være avgjørende at oppstart av substitusjonsbehandling er mulig ved sentrene, og det må finnes krisesentertilbud som ikke avviser rusavhengige kvinner også om de fortsatt bruker rusmidler. Gjennom en styrking av krisesentertilbud for kvinner med rusproblemer kan man også f.eks. ved følgeforskning oppnå økt kompetanse om problematikken i fagmiljøene, på volds- og rusfeltet.

 

[1] Barne- Ungdoms og Familiedirektoratet, ‘Vold i et kjønnsperspektiv’ (2010).

[2] Folkehelseinstituttet, ‘Rusbrukslidelser i Norge – forekomst og utvikling av alkoholavhengighet og andre rusbrukslidelser i Norge samt risikofaktorer og konsekvenser’ (2014).

[3] Helsedirektoratet, ‘Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse’ (2012).

[4] Krisesentertilbudet i kommunene. Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven’, Nova-rapport 19/2014.

[5] Sluttrapport til Helsedirektoratet, prosjekt Rus & Vold – et samarbeid mellom

Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Alternativ til Vold (2011).

[6]  Nasjonal rapport for prosjekt ‘From street to home’ (2014).

Rio representerte Dianova International på FNs narkotikakommisjon

Side eventet var arrangert av FN-kontoret for narkotika (UNODC), Helse- og omsorgsdepartementet, Regjeringen i Canada, Republikken øst for Uruguay (Uruguay), Republikken Estland, The Vienna NGO Committee on Drugs, The New York NGO Committee on Drugs, The Canadian Centre on Substance use and Addiction (CCSA) og The Community Addictions Peer Support Association (CAPSA).

Eventet var ledet av Rita Notarandrea fra CCSA og Gord Gardner fra CAPSA. Miwa Kato, FN-direktør ved operasjonell divisjon og Gilberto Gerra, leder for rusforebygging og helsegrenen ved FN-kontoret, åpnet med å si noe om stigma. Kato satt pris på innsatsen som var lagt ned i å addresse stigma ved forrige narkotikakommisjon (CND) og Gerra la vekt på at vi må kvitte oss med ignoransen og bytte ut den moralistiske tilnærmingen med en kunnskapsbasert.

Arctander var valgt som representanten for sivilsamfunnet av The Civil Society Task Force on Drugs og presenterte Dianova Internationals #QuitStigmaNow-kampanje som skulle øke oppmerksomheten om de ødeleggende psykiske og fysiske konsekvensene av stigma blant mennesker som sliter med rusavhengighet. Kampanjen tok sikte på å sette et søkelys på hvordan personer med rusavhengighet kan bli stigmatisert og diskriminert i ulike spesifikke settinger, med et fokus på media, helse- og omsorg og på arbeidsplassen. Kampanjen ble lansert i 13 land verden over og nådde ca. 3 millioner mennesker gjennom media og sosiale nettverk.

Kenneth sa videre at Dianova International er bekymret for det høye nivået av utfrysning, stigmatisering og selvstigmatisering mennesker sier de har opplevd som brukere av helse- og omsorgstjenester. Slike erfaringer er særlig urovekkende ettersom de skjer ved de stedene som har som formål å hjelpe. Blant andre konsekvenser, så unnlater folk å søke behandling i frykt for å bli stemplet som ‘narkoman’, eller de tar imot helsetjenester av lav kvalitet. Avhengighetsbehandling burde organiseres i et nettverk av tjenester som samhandler tett for å treffe de behovene brukerne måtte ha og redusere stigma. De burde bestrebe seg med å tilby adekvat informasjon, involvere brukerne i alle faser av behandlingen, styrke selvtilliten og jobbe for å øke den sosiale oppmerksomheten om rusproblematikk i samfunnet. Det er et særlig behov for å konfrontere oppfatninger om at folk med rusproblemer er voldelige eller umoralske.

Arctander foreslo at media gjør språklige endringer når de omtaler personer som bruker rusmidler. Det som blir sagt i media har en enorm innvirkning på hvordan disse menneskene ser seg selv og hvordan de blir sett av samfunnet. Først og fremst, burde reportere og journalister unngå stigmatiserende begrep som kobler “narkotikaproblemet” med vold, kriminalitet, omsetning og fattigdom. De burde unngå å bruke en alarmerende tone og forsterke stereotypier, og heller jobbe for å mer objektivt beskrive avhengighet uten moralsk fordømmelse. De burde også fokusere på omstendigheter som trigger rusutfordringer, som sosiale eller familiære faktorer, gruppepress, ulikhet og traumatiske erfaringer. Han konkluderte med å si at selv den mest velmenende personen kan ha unøyaktige oppfattelser om avhengighetsrelaterte forstyrrelser, eller bruker ord som bidrar til stigmatisering av andre. Derfor må vi undersøke vårt eget potensiale for å stigmatisere folk, endre språket og holdningene våre når det kommer til bruk av rusmidler og folk med rus- og avhengighetsproblematikk.

Godt oppmøte med delegater sett fra innlederplassen

Fra den norske regjeringen, støtter fagdirektør Torbjørn Brekke, innsatsen for å få en slutt på stigmatisering av folk som bruker rusmidler. Brekke snakket om norges erfaringer med å lytte til personer som har slitt med rusutfordringer og fastslo at dette har styrket Norge og redusert fordommer. Han avsluttet med å si at “stigma slutter med meg”.

Mr. Diego Olivera representerte Uruguay og instituttet for regulering og cannabiskontroll. Han understreket behovet for å snakke åpent og objektivt om rusbruk, og fokuserte særlig på cannabis ettersom Uruguay har legalisert og regulert cannabis. Olivera sa at, basert på implementeringen av sluttdokumentet fra FN-toppmøtet i 2016 (Ungass), må rusmiddelpolitikken være sentrert på mennesker og med et sterkt fokus på menneskerettigheter og folkehelse.  Han understreket behovet for å gjøre en innsats for endring og at vi må utvikle kraftfulle verktøy for å gjøre dette. Vi burde endre måten vi snakker på og lovverket. I den første paragrafen i Uruguays cannabislov, indikerer språket at cannabisregulering først og fremst handler om folkehelse og menneskerettigheter. Han la vekt på at vi må være forsiktige med å bruke ord og uttrykk som bringer oss nærmere stigmatisering og samtidig gjøre informasjon tilgjengelig for alle.

Mr. Ain Peil representerte de estiske myndighetene og fokuserte på rettshåndhevelsessiden av temaet. Som en av de viktigste interessentene, og som noen ganger er den profesjonen som skaper stigma, kan politiet være involvert i stigmareduksjon. Peil var særlig opptatt av at vi burde innføre henvisningssystemer og ulike programmer som kan hjelpe rusbrukere til å komme i kontakt med helse- og omsorgstjenester fremfor å få straffereaksjoner. Han anbefalte å få politiet involvert i å kjempe for løsninger på problemer, få alle på samme lag og inkludere ulike interessenter.

Bente Røstad og Kari Lossius om kvinner og rus

Høring på statsbudsjettet i helse- og omsorgskomiteen

RIO har ønsket opptrappingsplanen for rusfeltet velkommen. Vi verdsetter at den har tatt sikte på å prioritere ettervern og oppfølging av personer som har vært i rusbehandling eller fengsel. Ettervern er avgjørende for at personer med rusproblemer skal lykkes etter slike institusjonsopphold. Derfor er vi glade for at regjeringen tar sikte på å følge opp stortingsvedtaket om oppfølging for personer som har vært i behandling, i oppdragsdokument til regionale helseforetak og pakkeforløp hos Helsedirektoratet.

Personer som har gjennomført langtids døgnbehandling må ikke overlates til seg selv, men motta et sammenhengende tilbud, med kontinuitet i sosiale relasjoner som ikke ‘slipper’ personen før han eller hun er klar til å stå på egne ben i samfunnet. Tilbydere av langtids døgnbehandling må i større grad gis ansvar for, og mulighet til, å tilby oppfølging etter avsluttet døgnopphold. De tilbyderne som i dag har bygget opp lignende modeller kan vise til gode resultater for brukerne.

Derfor er det vårt ønske at komiteen følger opp at dette tydeliggjøres i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2019. Vi ber om at noe av den vedtatt høyere veksten i TSB enn somatikk (den gylne regelen) skjer på dette området fremfor at det kun legges opp til vekst i poliklinisk aktivitet innenfor helseforetakene. Tilbydere kan i tillegg gis mulighet til å allokere ressurser innenfor rammeavtalene sine for å svare til behovet om oppfølging etter døgnbehandling.

Så er vi kritiske til det som ser ut som en redusert opptrapping i kommunal satsing der det for 2019 er foreslått 281 millioner kroner, hvorav 200 millioner er frie midler. Gitt en noe svak vekst i kommunesektoren for 2019 samt at midlene ikke er øremerkede, er vi bekymret for at dette fører til at kommunene prioriterer å bruke midlene på andre ting enn rustiltak. Telemarksforskning og Sintef har pekt på at dette har skjedd tidligere. Dersom regjeringen vil treffe målene om opptrapping tilsvarende 2,4 milliarder kroner burde de enten øke tilskuddet for 2019 eller de må bevilge inntil 600 millioner kroner for 2020.

Det er bekymringsverdig at selv om Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) sitt tilskudd videreføres, er det ikke gjort noe for å dekke opp for tilskuddet på 10 millioner kroner fra Forskningsrådet som bortfaller i 2019. Vi tar utgangspunkt i at komiteen vil ha en kunnskapsbasert ruspolitikk. Da kan vi ikke kutte i en så viktig kunnskapskilde på rusfeltet.

Det legges opp til samme tilskudd til overdosestrategien for 2019, som 2018. Vi mener dette tilskuddet må økes.

RIO i Hammerfest

Den 10. oktober arrangerte Hammerfest kommune og RIO en fagdag om rus og psykisk helse.  Dagen begynte med to timer med innledninger fra RIO i kommunestyresalen for kultur- omsorg og undervisningsutvalget.

Først ut var informasjonsansvarlig i RIO, Kenneth Arctander, som snakket om hvordan kommune og stat best kan legge til rette for å møte rusavhengige. Han pekte på på integrering av tjenester, fra skadereduserende tiltak til rehabilitering med varig rusfrihet som mål. Varige gode relasjoner må stå i front når man tenker behandling av en gruppe som ofte karakteriseres av brutte og svake relasjoner.

Asbjørn Larsen fra RIO holdt deretter et innlegg om pakkeforløp og hva dette ville kunne bety for personer med rusavhengighet. I det store og det hele er pakkeforløp et viktig bidrag i og med at det gir en del rettigheter og legger til rette for involvering av brukerne i prosessen med å få den behandlingen man trenger. Larsen mente at spesialisthelsetjenesten ikke burde godta å skrive ut pasienter med mindre det foreligger et tilbud om meningsfull aktivitet og trygg bolig.

Begge innlederne snakket om viktigheten av integrerte ettervern.

Deretter fulgte en workshop sammen med Hammerfest kommune der kriminalomsorgen, Husbanken, rus- og psykiatritjenesten, NAV, VGS, Marinord, og støttekontaktkoordinator, fag- og forvaltning, Pasientombudet, ergo/fysioterapitjenesten, Gym1, Arbeiderpartiet og LMS var representert. Workshopen handlet om tiltaksutvikling for Hammerfest. Her deltok også personen som har bidratt sterkt til arrangeringen av dagen, Tom-Kristian Tommen Hermo fra RIO. Jan Tore Rasvik (RIO) var også med. I workshopen tok RIO til orde for at Hammerfest kommune etablerer halvveishus for personer som kommer ut av døgnbehandling eller fengsel, slik at de har et trygt og bra sted å bo etter utskrivelse.

Vi har trua på Hammerfest kommune og stiller oss til disposisjon for å utvikle tiltaksapparatet deres til det beste for brukerne. 

Portugal på norsk: RIO-debatt om narkotikapolitisk reform

Et flertall på Stortinget ønsker å flytte bruk og besittelse av illegale rusmidler ut av justissektoren og over til helse, inspirert av Portugal som har avkriminalisert alle illegale rusmidler. 

Dette arrangementet er ment å øke kunnskapsnivået om hva en slik reform burde bety, og som et bidrag til det videre reformarbeidet.

Denne RIO-debatten finner sted på Nye Kulturhuset i Oslo, 22. mars 13-16. De som bruker Facebook kan melde seg på her.

Åpning av RIO-debatten v/ Kenneth Arctander Johansen

Sesjon 1: Tverrfaglig symposium med faglige innlegg fra kunnskaps-, justis, og behandlingssektorene.

Prof. Thomas Clausen PhD, leder ved SERAF – Senter for rus- og avhengighetsforskning
Tittel på innlegg kommer.

Prof. Paul Larsson PhD, fra Politihøgskolen
Tittel på innlegg kommer.

Kari Lossius, psykologspesialist, fagdirektør Stiftelsen Bergensklinikkene
Tittel på innlegg kommer.

Spørsmål og innspill fra salen og oppsummering v/Kenneth Arctander.

Sesjon 2: Politisk paneldebatt om veien videre for narkotikapolitisk reform.

Høyre: Torill Eidsheim 
Arbeiderpartiet: Ingvild Kjerkol 
Fremskrittspartiet FrP: (ikke bekreftet)
Senterpartiet: Kjersti Toppe
KrF Kristelig Folkeparti: (ikke bekreftet)
Venstre: (Ikke bekreftet)
SV – Sosialistisk Venstreparti: Nicholas Wilkinson
Miljøpartiet De Grønne (ikke bekreftet)
Rødt (ikke bekreftet)

Avslutning og oppsummering v/Kenneth Arctander

Symposiumet og debatten vil legge grunnlag for en rapport som oversendes Stortinget, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Arrangementet blir streamet.

Arctanders råd til politikerne om avkriminalisering

Artikkelen er hentet fra psykologforeningen.no.

Ingen er uenig i at rusavhengige må få hjelp, men blir hjelpen bedre med avkriminalisering?

Spørsmålet ble reist på Psykologforeningens lederkonferansen 2. november. I løpet av våren 2017 foreslo flere politiske partier kursendring i narkotikapolitikken. Stikkordet er «avkriminalisering»: Rusproblemer må løses med helsehjelp og omsorg i stedet for straff. Bruk og besittelse er foreslått tatt ut av strafferetten, eksempelvis som i Portugal. I mars var Psykologforeningens sentralstyre på studiebesøk til landet som på noen tiår snudde 180 grader i narkotikapolitikken. Og før sommerferien sendte foreningen et brev til Regjeringen med anbefaling om å utrede hvordan norsk narkotikapolitikk eventuelt kan endres i tråd med erfaringer fra land der det har vært gjennomført – eller pågår – reformer.

På lederkonferansen var Rusfeltets samarbeidsorgan (ACTIS) og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) invitert for å opplyse Psykologforeningen som etter hvert skal utvikle egen politikk på området.

Ønsker lovendring

Informasjonsansvarlig i RIO, Kenneth Arctander Johansen, argumenterte tydelig for en lovendring.  Han mener avkriminalisering er i tråd med den norske velferdsmodellens devise om at «alle skal med».

–Tiden er inne for en rusreform. Dagens politikk bidrar til å sette folk med sosiale, psykiske og økonomiske problemer i gjeld.  Den gir narkomane et kriminelt rulleblad som begrenser fremtidige yrkesvalg og dermed deres utviklingsmuligheter, sa han.

Johansen påpekte også at overdosedødeligheten ikke har gått ned tross for at behandlingen har blitt bedre både når det gjelder kvantitet og kvalitet.

Han problematiserte at det i dag ofte er slik at brukerne slippes ut til ingenting etter endt behandling eller soning. Han mener regjeringen bør nedsette et utvalg for å diskutere hvordan samfunnet kan sikre nok kapasitet i rusbehandlingen og tiltak som kan bidra til at folk blir rusfrie.

Advarer mot svartmaling

Generalsekretær i ACTIS, Mina Gerhardsen, advarte mot å svartmale norsk narkotikapolitikk. Andelen av den norske befolkningen (16-64 år) som har brukt cannabis siste 30 dager er 1,7 prosent, og Norge ligger i det desiderte bunnsjiktet i Europa når det gjelder andelen 15- 16 åringer som har brukt cannabis 

– Det er få holdepunkter får å gi Norge et verstingstempel i narkotikapolitikken. Det er mye vi får til, sa Gerhardsen.

At vi skårer høyt på overdosedødsfall, kan skyldes store ulikheter i måten vi fører overdosestatistikken på, sa hun.

Gerhardsen mente at en av ulempene med avkriminalisering vil være at politiet får reduserte muligheter for å etterforske narkotikasaker slik at bakmennene kan tas.

Visepresident i Psykologforeningen, Heidi Tessand, sier ordskiftet mellom Arctander Johansen og Gerhardsen viser hvor kompleks debatten om avkriminalisering er.

– Nå skal vi bruke tid på å lage et så bredt vurderingsgrunnlag som mulig, slik at vi får drøftet disse problemstillingene i lys av godt fag. Dette er en spennende og viktig debatt som vi gleder oss til å gå inn i, sa hun til deltakerne på Lederkonferansen.

Stopp nedleggelse av sengeposter

Mental Helse Sørvest (MH) og Rus og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) ser med bekymring på at Psykiatrisk enhet ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) utreder nedleggelse av sengeplasser ved Ryfylke distriktspsykiatrisk senter (DPS) Randaberg. Det er bare vel to år siden at Ryfylke DPS Strand døgnpost ble nedlagt, og sengene ble flyttet til Randaberg, dette med samme begrunnelse som nå, nemlig økonomi.

Det desentraliserte tilbudet bør bestå av dag og døgntilbud, polikliniske og ambulante tjenester

Økt bruk av tvang. Dette vil føre til at det blir overbelegg på andre poster. Her vil brukerne på nytt blir skadelidende, og dette vil påvirke opplevelsen av trygghet kontinuitet i behandlingen. En vet at utrygghet ofte kan føre til mer bruk av tvang og utagerende adferd. Som følge av en nedleggelse vil også mye kompetanse forsvinne, og tilbudet til både poliklinisk og ambulante tjenester blir sterkt svekket. Dette vil berøre de sju aktuelle kommunene som sengeposten og akutt ambulantteam samarbeider med. Dette vil føre til at kommunene i mindre grad tør sitte med ansvaret for brukerne og til hyppigere innleggelser, noe som igjen vil føre til større fare for pasientskader og økt bruk av tvang.

Vi mener at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten med dette blir svekket, som fører til at det blir dårligere pasientforløp.

Mister kompetanse. En vil også splitte opp ett konsentrert fagmiljø som har bygd opp kompetanse innen psykiatri-rus, som har opparbeidet god forståelse hos de mest sårbare brukerne. Avvikling av sengeposten vil også føre til at det blir større belastninger på andre avd., og at brukere ikke får tilstrekkelig hjelp under oppholdet.

Konsekvensen av dette blir, flere må vente på hjelp de har lovmessig rett på, tilfriskningsprosesser tar lengre tid, hverdagsbelastninger blir større for både brukere og pårørende, noe som igjen fører til flere reinnleggelser. MH og RIO mener at sengeposten ved Ryfylke DPS Randaberg må bestå og videreutvikles. Ut fra nasjonale føringer har DPS ansvar og oppgaver på spesialistnivå innenfor psykiske helsevern for voksne, i et gitt geografisk område. Det desentraliserte tilbudet bør bestå av dag og døgntilbud, polikliniske og ambulante tjenester. En vet også at Sivilombudsmannen er opptatt av at skjermingsenhetene i Stavanger er trange og har for mange rom, og at dette må utbedres. Dette vil føre til at en må redusere kapasiteten her.

Skal likestilles. Det er også nedsatt en prosjektgruppe som jobber med dette, dette er vel og bra, men når en ser på brukerrepresentasjonen her så henger dette ikke sammen, da det er bare en brukerrepresentant som skal bære brukere og pårørende sitt syn i denne vanskelige prosessen. Dette er langt fra det en kan forvente når retningslinjer sier at brukerne skal likestilles med fagfeltet.

 

Skrevet av Karl Olaf Sundfør (RIO) og Marta Anette Hocking (Leder, Mental Helse Sør-Vest) i Stavanger Aftenblad 15.9.2017.