Rusreformen er ikke legalisering

Skrevet av Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i RIO og medlem av Rusreformutvalget og sakset fra Fædrelandsvennen 14.07.2020.

Gerd Jacobsen, daglig leder for A-larm, sier til Fædrelandsvennen at hun mener det ikke skal være lov å gå med brukerdoser på seg, men at A-larm velger å ikke fokusere på det når det kommer til rusreformen. De er imot legalisering, men velger å tie om dette, sier hun.

Hun får støtte fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) som mener Rusreformutvalgets forslag er legalisering. Hun mener at reformen legger opp til at ungdom kan gå med en hel bag med rusmidler uten at politiet griper inn.

Sannheten er at etter utvalgets forslag vil bruk og besittelse av illegale rusmidler være forbudt. Politiet vil ha den avdekkende funksjonen. Blir du pågrepet med et illegalt rusmiddel til eget bruk vil rusmiddelet konfiskeres og du får et pliktig oppmøte hos en rådgivende kommunal enhet. Der frarådes du fra videre bruk, gis informasjon og tilbud om kartlegging med sikte på oppfølging hjelp eller behandling.

Utvalget skulle utrede og forberede regjeringens varslede rusreform, men vurderte også om dreiningen fra straff til helse var faglig forsvarlig. Da måtte to politiske utgangspunkt hensyntas. Det kriminalpolitiske utgangspunktet er at straff er et villet onde som er ment stigmatiserende og belastende og derfor må solid begrunnes. Det ruspolitiske utgangspunktet er at vi mener at det er en sammenheng mellom bruksprevalens og skade, og derfor vil holde bruken i befolkningen lav. For å begrunne bruk av straff må det derfor bevises at straff fører til merkbart redusert bruk. Utvalget fant ikke empirisk grunnlag for å hevde noe slikt.

Det vi derimot vet er at straff har kostnader og rammer usosialt. Ungdom som har foreldre med lavere utdanning løper for eksempel syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom hvis foreldre har høyere utdanning. Strafferegistrering begrenser valg av yrker, reiser til enkelte land og studieretninger. En fersk tvillingstudie viser dessuten at ungdoms kontakt med justissektoren predisponerer dem for kriminelle løpebaner.

FNs komité for sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter kritiserte nylig Norge for at vi fortsatt straffer brukerne, og stresset at reformarbeidet opprettholdes. Verdens Helseorganisasjon, samtlige 31 FN-byråer og FNs Høykommissær for Menneskerettigheter har bifalt rusreform.

Norge kan gjennomføre vår tids viktigste sosialpolitiske reform. Derfor er det viktig at vi i debatten unngår feilinformering om rusreformen, bevisst eller ubevisst.