Helsehjelp, ikke kriminalisering

Vi vil takke politioverbetjent Jan Erik Bresil for hans gode argumentere for avkriminalisering av illegale rusmidler.

Ikke troverdig. Politioverbetjent Bresil skriver i Aftenposten at det er umulig å drive forebyggende arbeid dersom illegale rusmidler avkriminaliseres. Videre skriver han at myndighetspersoner ikke kan gripe inn overfor unge mennesker, forhindre skade, eller annen kriminalitet som menneskehandel eller omsorgssvikt. Dette er feil. Vi støtter Høyre og Arbeiderpartiet som ønsker å lære av Portugal som har avkriminalisert illegale rusmidler. Blir du pågrepet av politiet med en liten mengde stoff der, må du møte for en tverrfaglig nemnd som vurderer om du har et avhengighetsproblem. Om nødvendig vil nemnda anbefale rehabilitering, og kan iverksette sanksjoner for å forhindre skadelig adferd.

Fagpersoner. NRK har avslørt at politiet bøtela rusavhengige for 48 millioner kroner på fem år. I en Facebook-diskusjon forsvarer Bresil dette med at en del av disse bøtene er ilagt for brudd på politiloven. Politiets praksis med bortvisning av narkomane med politilovens §7, betyr at man kan bortvises fra det offentlige rom, helt etter politiets forgodtbefinnende. Følger man ikke pålegget, blir man bøtelagt. Klarer man ikke betjene bøtene, må man sone, og slike kort-soninger forbindes med høy overdosedødelighet, noe SERAF nylig avslørte. Fagpersoner med flere virkemidler og en formålsparagraf om å hjelpe, ikke straffe, vil kunne iverksette mer presise tiltak.

Bukken og havresekken. Vi mener det er betimelig å stille spørsmål ved politiets argumentasjon. Ifølge Bresil er rulleblad viktig for å hindre uskikkede personer i å få jobber med lisenskrav, og for å avverge omsorgssvikt. Dette er en falsk problemstilling. Når vi avkriminaliserer rusmidler skal barnevernet fortsatt kontaktes ved mistanke om omsorgssvikt. En nemnd vil kunne inndra yrkeslisenser ved behov. Forskjellen ligger i at unge mennesker ikke får et rulleblad som stenger dører for ulike yrkesvalg, studier og innreise i enkelte land, for å bli pågrepet med ett gram hasj. Narkotika har i en årrekke gitt, etter vårt syn, for lett tilgang til straffeprosesslovens bestemmelser om ransaking, pågripelser og beslag. Selv en liten flis med hasj, noe cannabis-rusk eller en ‘kvarting’ med heroin, har gitt politiet nærmest ubegrenset adgang til disse bestemmelsene om de mener det kan knyttes opp mot en straffesak. Dette må ikke forveksles med forebygging.

God forebygging. Vi er enige med Bresil i at avdekking av overgrep, menneskehandel, og annen kriminalitet er viktig. Vi avviser påstanden hans om at avkriminalisering vil føre til mindre av det, og implikasjonene av det han sier om at det er en sammenheng mellom besittelse av en brukerdose med stoff og overgrep mot barn. Problematisk rusbruk henger til en viss grad sammen med klasse. Derfor kan vi si at straffeforfølgelser ytterligere marginaliserer disse menneskene. Dersom nemnder får flere rusavhengige inn i behandling, og færre får gjeld og rulleblad, vil flere kunne rehabiliteres. Politiet vil fortsatt kunne fungere som ‘oppdagere’ slik Bresil sier de gjør i dag, mens oppfølgingen av de rusavhengige gjøres av fagpersoner. Det er god forebygging og rettferdig politikk.

Skrevet av Kenneth Arctander og Ronny René i Aftenposten 11. oktober 2017.

top

Kontakt oss

Politikere, byråkrater, fagpersoner, brukere, pårørende, journalister og alle andre kan ta kontakt med oss for opplysninger og rådgivning.

Postadresse
RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
Postboks 6609, St. Olavs plass, 0129 Oslo
post@rio.no

Fakturaadresse
Postboks 29, 1401 Ski
regnskap@rio.no

Informasjon om
Personvern
Cookies

Følg oss