Å oppnå likestilling innen helse betyr at alle, uavhengig av kjønn har samme muligheter til fullt ut å utøve sine rettigheter og sitt potensial til å være sunne og friske, til å bidra til helseutvikling og til å få tilgang til helsetjenester uten motstand.

Appeller for likestilling impliserer at det er forskjeller mellom menn og kvinner når det kommer til helsebehov, tilgang, og kontroll over ressurser. Disse forskjellene må undersøkes og rettes på, for å jevne ut de nåværende ubalansene.

Helse og fattigdom

Kvinner generelt og spesielt noen bestemte grupper av dem (migranter, eldre kvinner, jenter, etniske minoriteter) er spesielt sårbare for fattigdom, på grunn av dominansmønstre som bestemmer de personlige og sosiale relasjonene mellom kvinner og menn. Derfor er det kjent at helserisikoer som følger fra fattigdom er større for kvinner enn for menn, siden konsekvensene av fattigdom kombineres med effekten av ulikheter mellom kjønnene. Denne større sårbarheten kvinner har henviser til konseptet «feminisering av fattigdom».

Områder av helse og vold gjennom livet

Vold mot kvinner og jenter påvirker integriteten deres, og har skadelige effekter på fysiske, psykiske og sosiale områder. Selv om noen former for seksuell vold brukes systematisk som våpen i krigskonflikter, er vold mot kvinner innen familien den vanligste og uthever vold i hjemmet. Statistikk innhentet fra ulike deler av verden viser at mellom 16% og 52% av kvinner opplever fysisk vold fra partnere, og minst 20 % har opplevd seksuelle angrep i løpet av livet. På grunn av dominansforholdet lider kvinner vold i alle stadier av livet, fra prenatalstadiet (selektive aborter, barnedrap på piker), til barndommen (seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse, barneekteskap) og igjennom alderdommen (fattigdom, mer hindret tilgang til helsetjenester, osv.) (WHO, 1998).

Når det kommer til mental helse og kjønn, er dette et felt med særdeles prekær utvikling, til tross for fremgangen over de siste tyve årene. For å konsolidere det, behøves en tverrfaglig samarbeidsinnsats for å vurdere samhandlingen mellom de forskjellige fenomenene som involveres: biologiske, miljømessige og psykososiale. Det er nødvendig å innføre opplæring for helsepersonell og forskere, for å innlemme kunnskap om variabler relatert til kjønn i kliniske beslutninger, terapeutiske behandlinger og innen forskning. Slik kan vi tenke over hvordan vi kan unngå visse problemer som overdiagnostisering og overmedisinering av den kvinnelige befolkningen, eller oppfatningen noen fagfolk har om tilfeller der psykisk helse i kvinner er mer komplekst og har dårligere prognoser enn deres mannlige motparter bare grunnet fordommer.

Integrer kjønnstilnærmingen som et instrument for å redusere sosiale ulikheter innen helse

Kunnskap om befolkningens helsetilstand lar oss vite hvorfor folk blir syke og finne ut av deres behov og krav. Dette er mål som skal være til stede ved utformingen av politikk, programmer og tjenester. Studier og forskning fremhever at kunnskapen vi nå har, lider av en mangel på kritisk analyse for å tillate visualisering av helseproblemer som påvirker kvinner og menn på forskjellige vis.  Innføringen av et kjønnsperspektiv på helseområdet innebærer en differensiert evaluering av konsekvensene for menn og kvinner i enhver planlagt handling, inkludert lovgivning, politikk og programmer i hele sektoren og på alle nivåer.