Posts

RIO melder seg ut av Actis

Styret i RIO har besluttet å melde organisasjonen ut av Actis. Bakgrunn for utmeldelsen er at vi opplever for stor politisk avstand mellom Actis og RIO. Dette har blitt tydelig i spørsmålet om avkriminalisering og rusreform, og hvilke hensyn vi vekter tyngst. Spørsmålet om straff og sanksjoner av rusbrukere er av prinsipielt viktig betydning for RIO, og vi ser ikke for oss hvordan vi skal være representert i Actis i denne saken.

Vi har gjennom vår tid som medlemsorganisasjon i Actis samarbeidet godt om politiske saker, som for eksempel krav om bedre ettervern til ruspasienter. Vi håper på fortsatt samarbeid med Actis i spørsmål der vi har sammenfallende interesser og syn.

 

Rio representerte Dianova International på FNs narkotikakommisjon

Side eventet var arrangert av FN-kontoret for narkotika (UNODC), Helse- og omsorgsdepartementet, Regjeringen i Canada, Republikken øst for Uruguay (Uruguay), Republikken Estland, The Vienna NGO Committee on Drugs, The New York NGO Committee on Drugs, The Canadian Centre on Substance use and Addiction (CCSA) og The Community Addictions Peer Support Association (CAPSA).

Eventet var ledet av Rita Notarandrea fra CCSA og Gord Gardner fra CAPSA. Miwa Kato, FN-direktør ved operasjonell divisjon og Gilberto Gerra, leder for rusforebygging og helsegrenen ved FN-kontoret, åpnet med å si noe om stigma. Kato satt pris på innsatsen som var lagt ned i å addresse stigma ved forrige narkotikakommisjon (CND) og Gerra la vekt på at vi må kvitte oss med ignoransen og bytte ut den moralistiske tilnærmingen med en kunnskapsbasert.

Arctander var valgt som representanten for sivilsamfunnet av The Civil Society Task Force on Drugs og presenterte Dianova Internationals #QuitStigmaNow-kampanje som skulle øke oppmerksomheten om de ødeleggende psykiske og fysiske konsekvensene av stigma blant mennesker som sliter med rusavhengighet. Kampanjen tok sikte på å sette et søkelys på hvordan personer med rusavhengighet kan bli stigmatisert og diskriminert i ulike spesifikke settinger, med et fokus på media, helse- og omsorg og på arbeidsplassen. Kampanjen ble lansert i 13 land verden over og nådde ca. 3 millioner mennesker gjennom media og sosiale nettverk.

Kenneth sa videre at Dianova International er bekymret for det høye nivået av utfrysning, stigmatisering og selvstigmatisering mennesker sier de har opplevd som brukere av helse- og omsorgstjenester. Slike erfaringer er særlig urovekkende ettersom de skjer ved de stedene som har som formål å hjelpe. Blant andre konsekvenser, så unnlater folk å søke behandling i frykt for å bli stemplet som ‘narkoman’, eller de tar imot helsetjenester av lav kvalitet. Avhengighetsbehandling burde organiseres i et nettverk av tjenester som samhandler tett for å treffe de behovene brukerne måtte ha og redusere stigma. De burde bestrebe seg med å tilby adekvat informasjon, involvere brukerne i alle faser av behandlingen, styrke selvtilliten og jobbe for å øke den sosiale oppmerksomheten om rusproblematikk i samfunnet. Det er et særlig behov for å konfrontere oppfatninger om at folk med rusproblemer er voldelige eller umoralske.

Arctander foreslo at media gjør språklige endringer når de omtaler personer som bruker rusmidler. Det som blir sagt i media har en enorm innvirkning på hvordan disse menneskene ser seg selv og hvordan de blir sett av samfunnet. Først og fremst, burde reportere og journalister unngå stigmatiserende begrep som kobler “narkotikaproblemet” med vold, kriminalitet, omsetning og fattigdom. De burde unngå å bruke en alarmerende tone og forsterke stereotypier, og heller jobbe for å mer objektivt beskrive avhengighet uten moralsk fordømmelse. De burde også fokusere på omstendigheter som trigger rusutfordringer, som sosiale eller familiære faktorer, gruppepress, ulikhet og traumatiske erfaringer. Han konkluderte med å si at selv den mest velmenende personen kan ha unøyaktige oppfattelser om avhengighetsrelaterte forstyrrelser, eller bruker ord som bidrar til stigmatisering av andre. Derfor må vi undersøke vårt eget potensiale for å stigmatisere folk, endre språket og holdningene våre når det kommer til bruk av rusmidler og folk med rus- og avhengighetsproblematikk.

Godt oppmøte med delegater sett fra innlederplassen

Fra den norske regjeringen, støtter fagdirektør Torbjørn Brekke, innsatsen for å få en slutt på stigmatisering av folk som bruker rusmidler. Brekke snakket om norges erfaringer med å lytte til personer som har slitt med rusutfordringer og fastslo at dette har styrket Norge og redusert fordommer. Han avsluttet med å si at “stigma slutter med meg”.

Mr. Diego Olivera representerte Uruguay og instituttet for regulering og cannabiskontroll. Han understreket behovet for å snakke åpent og objektivt om rusbruk, og fokuserte særlig på cannabis ettersom Uruguay har legalisert og regulert cannabis. Olivera sa at, basert på implementeringen av sluttdokumentet fra FN-toppmøtet i 2016 (Ungass), må rusmiddelpolitikken være sentrert på mennesker og med et sterkt fokus på menneskerettigheter og folkehelse.  Han understreket behovet for å gjøre en innsats for endring og at vi må utvikle kraftfulle verktøy for å gjøre dette. Vi burde endre måten vi snakker på og lovverket. I den første paragrafen i Uruguays cannabislov, indikerer språket at cannabisregulering først og fremst handler om folkehelse og menneskerettigheter. Han la vekt på at vi må være forsiktige med å bruke ord og uttrykk som bringer oss nærmere stigmatisering og samtidig gjøre informasjon tilgjengelig for alle.

Mr. Ain Peil representerte de estiske myndighetene og fokuserte på rettshåndhevelsessiden av temaet. Som en av de viktigste interessentene, og som noen ganger er den profesjonen som skaper stigma, kan politiet være involvert i stigmareduksjon. Peil var særlig opptatt av at vi burde innføre henvisningssystemer og ulike programmer som kan hjelpe rusbrukere til å komme i kontakt med helse- og omsorgstjenester fremfor å få straffereaksjoner. Han anbefalte å få politiet involvert i å kjempe for løsninger på problemer, få alle på samme lag og inkludere ulike interessenter.

RIO i Hammerfest

Den 10. oktober arrangerte Hammerfest kommune og RIO en fagdag om rus og psykisk helse.  Dagen begynte med to timer med innledninger fra RIO i kommunestyresalen for kultur- omsorg og undervisningsutvalget.

Først ut var informasjonsansvarlig i RIO, Kenneth Arctander, som snakket om hvordan kommune og stat best kan legge til rette for å møte rusavhengige. Han pekte på på integrering av tjenester, fra skadereduserende tiltak til rehabilitering med varig rusfrihet som mål. Varige gode relasjoner må stå i front når man tenker behandling av en gruppe som ofte karakteriseres av brutte og svake relasjoner.

Asbjørn Larsen fra RIO holdt deretter et innlegg om pakkeforløp og hva dette ville kunne bety for personer med rusavhengighet. I det store og det hele er pakkeforløp et viktig bidrag i og med at det gir en del rettigheter og legger til rette for involvering av brukerne i prosessen med å få den behandlingen man trenger. Larsen mente at spesialisthelsetjenesten ikke burde godta å skrive ut pasienter med mindre det foreligger et tilbud om meningsfull aktivitet og trygg bolig.

Begge innlederne snakket om viktigheten av integrerte ettervern.

Deretter fulgte en workshop sammen med Hammerfest kommune der kriminalomsorgen, Husbanken, rus- og psykiatritjenesten, NAV, VGS, Marinord, og støttekontaktkoordinator, fag- og forvaltning, Pasientombudet, ergo/fysioterapitjenesten, Gym1, Arbeiderpartiet og LMS var representert. Workshopen handlet om tiltaksutvikling for Hammerfest. Her deltok også personen som har bidratt sterkt til arrangeringen av dagen, Tom-Kristian Tommen Hermo fra RIO. Jan Tore Rasvik (RIO) var også med. I workshopen tok RIO til orde for at Hammerfest kommune etablerer halvveishus for personer som kommer ut av døgnbehandling eller fengsel, slik at de har et trygt og bra sted å bo etter utskrivelse.

Vi har trua på Hammerfest kommune og stiller oss til disposisjon for å utvikle tiltaksapparatet deres til det beste for brukerne. 

Portugal på norsk: RIO-debatt om narkotikapolitisk reform

Et flertall på Stortinget ønsker å flytte bruk og besittelse av illegale rusmidler ut av justissektoren og over til helse, inspirert av Portugal som har avkriminalisert alle illegale rusmidler. 

Dette arrangementet er ment å øke kunnskapsnivået om hva en slik reform burde bety, og som et bidrag til det videre reformarbeidet.

Denne RIO-debatten finner sted på Nye Kulturhuset i Oslo, 22. mars 13-16. De som bruker Facebook kan melde seg på her.

Åpning av RIO-debatten v/ Kenneth Arctander Johansen

Sesjon 1: Tverrfaglig symposium med faglige innlegg fra kunnskaps-, justis, og behandlingssektorene.

Prof. Thomas Clausen PhD, leder ved SERAF – Senter for rus- og avhengighetsforskning
Tittel på innlegg kommer.

Prof. Paul Larsson PhD, fra Politihøgskolen
Tittel på innlegg kommer.

Kari Lossius, psykologspesialist, fagdirektør Stiftelsen Bergensklinikkene
Tittel på innlegg kommer.

Spørsmål og innspill fra salen og oppsummering v/Kenneth Arctander.

Sesjon 2: Politisk paneldebatt om veien videre for narkotikapolitisk reform.

Høyre: Torill Eidsheim 
Arbeiderpartiet: Ingvild Kjerkol 
Fremskrittspartiet FrP: (ikke bekreftet)
Senterpartiet: Kjersti Toppe
KrF Kristelig Folkeparti: (ikke bekreftet)
Venstre: (Ikke bekreftet)
SV – Sosialistisk Venstreparti: Nicholas Wilkinson
Miljøpartiet De Grønne (ikke bekreftet)
Rødt (ikke bekreftet)

Avslutning og oppsummering v/Kenneth Arctander

Symposiumet og debatten vil legge grunnlag for en rapport som oversendes Stortinget, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Arrangementet blir streamet.

Arctanders råd til politikerne om avkriminalisering

Artikkelen er hentet fra psykologforeningen.no.

Ingen er uenig i at rusavhengige må få hjelp, men blir hjelpen bedre med avkriminalisering?

Spørsmålet ble reist på Psykologforeningens lederkonferansen 2. november. I løpet av våren 2017 foreslo flere politiske partier kursendring i narkotikapolitikken. Stikkordet er «avkriminalisering»: Rusproblemer må løses med helsehjelp og omsorg i stedet for straff. Bruk og besittelse er foreslått tatt ut av strafferetten, eksempelvis som i Portugal. I mars var Psykologforeningens sentralstyre på studiebesøk til landet som på noen tiår snudde 180 grader i narkotikapolitikken. Og før sommerferien sendte foreningen et brev til Regjeringen med anbefaling om å utrede hvordan norsk narkotikapolitikk eventuelt kan endres i tråd med erfaringer fra land der det har vært gjennomført – eller pågår – reformer.

På lederkonferansen var Rusfeltets samarbeidsorgan (ACTIS) og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) invitert for å opplyse Psykologforeningen som etter hvert skal utvikle egen politikk på området.

Ønsker lovendring

Informasjonsansvarlig i RIO, Kenneth Arctander Johansen, argumenterte tydelig for en lovendring.  Han mener avkriminalisering er i tråd med den norske velferdsmodellens devise om at «alle skal med».

–Tiden er inne for en rusreform. Dagens politikk bidrar til å sette folk med sosiale, psykiske og økonomiske problemer i gjeld.  Den gir narkomane et kriminelt rulleblad som begrenser fremtidige yrkesvalg og dermed deres utviklingsmuligheter, sa han.

Johansen påpekte også at overdosedødeligheten ikke har gått ned tross for at behandlingen har blitt bedre både når det gjelder kvantitet og kvalitet.

Han problematiserte at det i dag ofte er slik at brukerne slippes ut til ingenting etter endt behandling eller soning. Han mener regjeringen bør nedsette et utvalg for å diskutere hvordan samfunnet kan sikre nok kapasitet i rusbehandlingen og tiltak som kan bidra til at folk blir rusfrie.

Advarer mot svartmaling

Generalsekretær i ACTIS, Mina Gerhardsen, advarte mot å svartmale norsk narkotikapolitikk. Andelen av den norske befolkningen (16-64 år) som har brukt cannabis siste 30 dager er 1,7 prosent, og Norge ligger i det desiderte bunnsjiktet i Europa når det gjelder andelen 15- 16 åringer som har brukt cannabis 

– Det er få holdepunkter får å gi Norge et verstingstempel i narkotikapolitikken. Det er mye vi får til, sa Gerhardsen.

At vi skårer høyt på overdosedødsfall, kan skyldes store ulikheter i måten vi fører overdosestatistikken på, sa hun.

Gerhardsen mente at en av ulempene med avkriminalisering vil være at politiet får reduserte muligheter for å etterforske narkotikasaker slik at bakmennene kan tas.

Visepresident i Psykologforeningen, Heidi Tessand, sier ordskiftet mellom Arctander Johansen og Gerhardsen viser hvor kompleks debatten om avkriminalisering er.

– Nå skal vi bruke tid på å lage et så bredt vurderingsgrunnlag som mulig, slik at vi får drøftet disse problemstillingene i lys av godt fag. Dette er en spennende og viktig debatt som vi gleder oss til å gå inn i, sa hun til deltakerne på Lederkonferansen.

RIO i Hallingdal

Våren 2016 ringte Kjell Torstein Hagen, også kalt som ‘Klepto Kjell’, meg. Jeg hadde lest om han i media der han sto frem med sin historie. Han kunne fortelle meg at han ville påvirke til bedre tjenester for rusavhengige i Hallingdal med et ønske om at spesielt ettervernet måtte bli bedre i fremtiden. Han ønsket å være RIO sin representant der oppe.

Jeg tok så turen opp til Gol der jeg møtte Kjell og en annen kar ved navn Frank. Disse gutta var over gjennomsnittet engasjerte og jeg tenkte at de kunne bli to fine representanter for RIO i Hallingdalkommunene. Vi ble enig om å sende en felles forespørsel til kommunene om et møte med tema brukermedvirkning. Responsen var god. Jeg fortalte om RIO og hva vi er opptatt av. Vi la vekt på at RIO mente at man hadde et stort forbedringspotensial i forhold til oppfølging etter behandling, det såkalte ettervernet. Og at det handlet om aktivitet og arbeidsrettete tiltak.

Dette må kommunene generelt bli bede på. Dere må samarbeide med samfunnet der ute som administrerer aktivitet og jobbe opp mot arbeidsplasser sa jeg. Det er ute i samfunnet vi blir friske. Jeg la også veldig vekt på ressursperspektivet og sa at det finnes ikke mer ressurssterke mennesker en rusavhengige.

Vi diskuterte frem og tilbake hvordan vi kunne bidra og hva kommunene kunne tilrettelegge. Vi ble raskt enig om at et seminar var tingen. Et seminar der Hallingdalkommunene og RIO inviterte brukere, fagpersoner, byråkrater og politikere fra alle kommunene i Hallingdal.

I november i fjor hadde vi et vellykket seminar med 60 – 70 deltakere med en ordfører til stede hele dagen. Eksterne og lokale foredragsholdere bidro til et seminar som jeg vil påstå skapte et annet syn på rusavhengige. Kjell og Frank ble etter dette invitert inn i NAV sitt brukerråd. Nå var vi i gang.

Det ble fort vedtatt at dette seminaret skulle vi ha hvert år fremover. 7 november i år inviterte vi igjen til fagseminar i kulturhuset i Hemsedal. 115 påmeldte inkludert 3 ordførere som var der hele dagen. Ikke vanlig kost at ordførere tilbringer en hel dag på et seminar. De åpner gjerne og går igjen.

Jeg har vært så heldig å få bidra med foredrag på begge disse seminarene samtidig som jeg har ledet oss igjennom. I år hadde vi invitert Rita Nilsen leder av Retretten og Petter Nyquist mer kjent som Petter uteligger. To fantastiske foredrag som gjør noe med oss som sitter og lytter. Det handlet for meg om to flotte mennesker med et flott menneskesyn. Vi la vel alle vekt på at man måtte tro på at endring nytter og at vi er avhengige av at fagfolk tror på at endring er mulig for alle. Rikke Eriksen kjent fra dokumentaren Varmere dager på TV 2 leste et selvskrevet dikt med enorm innlevelse. Andre Olsen, miljøarbeider i Frelsesarmeen og tidligere rusavhengig for talte om hvor viktig det var å bli møtt med tillit. Han er et kjent fjes for de fleste gjennom deltagelse på Gateslagenes fotballandslag der han var avbildet over alt i forbindelse med VM for fotball for gatelag i regi av Frelsesarmeen.

Heidi Hansen fra RIO kunne fortelle forsamlingen om hvordan hun hadde fått i gang oppussing av Prindsen i Oslo. Mange brukere jobbet frivillig og ulike firmaer leverte det som trengtes av materialer, maling med mer. Mestringsfølelse og det å være med på å skape noe sammen med andre er formålet med tiltaket ved siden av at rommene trengte å bli et hyggeligere sted å være. Det var også mange lokale foredragsholdere ikke minst Kjell Torstein Hagen som har den største æren av at dette har blitt en stor suksess. To ordførere avsluttet det hele ved å love å løfte rusomsorgen i Hallingdal kommunene. Gratulerer til alle involverte for vel gjennomført.

Stopp nedleggelse av sengeposter

Mental Helse Sørvest (MH) og Rus og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) ser med bekymring på at Psykiatrisk enhet ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) utreder nedleggelse av sengeplasser ved Ryfylke distriktspsykiatrisk senter (DPS) Randaberg. Det er bare vel to år siden at Ryfylke DPS Strand døgnpost ble nedlagt, og sengene ble flyttet til Randaberg, dette med samme begrunnelse som nå, nemlig økonomi.

Det desentraliserte tilbudet bør bestå av dag og døgntilbud, polikliniske og ambulante tjenester

Økt bruk av tvang. Dette vil føre til at det blir overbelegg på andre poster. Her vil brukerne på nytt blir skadelidende, og dette vil påvirke opplevelsen av trygghet kontinuitet i behandlingen. En vet at utrygghet ofte kan føre til mer bruk av tvang og utagerende adferd. Som følge av en nedleggelse vil også mye kompetanse forsvinne, og tilbudet til både poliklinisk og ambulante tjenester blir sterkt svekket. Dette vil berøre de sju aktuelle kommunene som sengeposten og akutt ambulantteam samarbeider med. Dette vil føre til at kommunene i mindre grad tør sitte med ansvaret for brukerne og til hyppigere innleggelser, noe som igjen vil føre til større fare for pasientskader og økt bruk av tvang.

Vi mener at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten med dette blir svekket, som fører til at det blir dårligere pasientforløp.

Mister kompetanse. En vil også splitte opp ett konsentrert fagmiljø som har bygd opp kompetanse innen psykiatri-rus, som har opparbeidet god forståelse hos de mest sårbare brukerne. Avvikling av sengeposten vil også føre til at det blir større belastninger på andre avd., og at brukere ikke får tilstrekkelig hjelp under oppholdet.

Konsekvensen av dette blir, flere må vente på hjelp de har lovmessig rett på, tilfriskningsprosesser tar lengre tid, hverdagsbelastninger blir større for både brukere og pårørende, noe som igjen fører til flere reinnleggelser. MH og RIO mener at sengeposten ved Ryfylke DPS Randaberg må bestå og videreutvikles. Ut fra nasjonale føringer har DPS ansvar og oppgaver på spesialistnivå innenfor psykiske helsevern for voksne, i et gitt geografisk område. Det desentraliserte tilbudet bør bestå av dag og døgntilbud, polikliniske og ambulante tjenester. En vet også at Sivilombudsmannen er opptatt av at skjermingsenhetene i Stavanger er trange og har for mange rom, og at dette må utbedres. Dette vil føre til at en må redusere kapasiteten her.

Skal likestilles. Det er også nedsatt en prosjektgruppe som jobber med dette, dette er vel og bra, men når en ser på brukerrepresentasjonen her så henger dette ikke sammen, da det er bare en brukerrepresentant som skal bære brukere og pårørende sitt syn i denne vanskelige prosessen. Dette er langt fra det en kan forvente når retningslinjer sier at brukerne skal likestilles med fagfeltet.

 

Skrevet av Karl Olaf Sundfør (RIO) og Marta Anette Hocking (Leder, Mental Helse Sør-Vest) i Stavanger Aftenblad 15.9.2017.

Hedret Monica med «krus mot rus»

Sakset fra Altaposten.no 6.4.2017

Hammerfestingen Tom-Kristian Hermo jobber utrettelig for et brukerråd for psykiatri og rus også i Alta. Han og Monica Nielsen er partikolleger (Ap), men «Tommen» sier han aldri ville tildelt det eksklusive kruset hvis Monica kjedet seg på møtet.

– Hun tok åpent og ærlig i mot oss. Hun virket helt seriøst interessert. Jeg tror Monica vil bruke sin politiske innflytelse til å få opp et kommunalt brukerråd for psykiatri og rus i Alta. Kanskje også et brukerråd for NAV, sier RIO-representanten for Vest-Finnmark.

Merete Hammari Haddal var invitert med til møtet mandag 4. april, hun er fra Mental Helse Alta.

– Vi hadde et informativt møte. Hyggelig at kommunen fikk kruset, sier Monica Nielsen.

Ordføreren berømmer også Haddal for hennes innsats for å få opp Mental Helse i Alta.

Ser på løsninger

– Vil du jobbe for et slikt brukerråd som Hermo etterlyser?

– Dette er et viktig tema, og vi skal drøfte det i ledermøte etter påske, sier Nielsen.

– Vi ser at det er en ordning som fungerer godt andre steder. Om Alta går for denne løsningen, vil bli avklart gjennom ordinær politisk prosess, sier Nielsen, som sier hun for tiden innhenter informasjon om hvilke erfaringer andre kommuner har gjort seg på de ulike ordningene.

– Ordningen Hammerfest igangsetter, tror jeg er en god måte å organisere dette på, sier hun.

– Ærlig talt ønsker jeg at Monica Nielsen skal bli en beskytter for oss, en pådriver for tiltak som er rus- og psykiatrirelaterte, sier Hermo, som er svært glad for at Hammerfest nå får sitt brukerråd i juni, kanskje også et tilsvarende for NAV, sier han.

Vi henger etter

– Det betyr at Hammerfest ligger foran Alta?

– Ikke mye. Vi er nok heller like dårlige. Det vil vi gjøre noe med, sier brukerrepresentanten, som sier han nå også skal bidra under revisjonen av psykiatri- og rusplanen for Alta kommune.

– Hele Finnmark ligger etter resten av landet på området. Det er ikke et altaproblem eller et hammerfestproblem, sier Hermo, som sier at RIO er en landsdekkende brukerorganisasjon stiftet i 1996. Formålet er å påvirke fagfolk, byråkrater og politikere slik at personer med rusproblemer får en tilrettelagt vei til et aktivt og konstruktivt liv. RIO mener dette best kan skje i et helhetlig og individuelt tilpasset behandlings- og rehabiliteringsforløp.

Stadig mer viktig

– Jeg har en drøm om å få nettverk og brukerråd på plass over hele Vest-Finnmark. Når man vet hva andre har, kan man også lettere be om hjelp, sier den tidligere rusmisbrukeren, i dag lokalpolitiker og ildsjel. Han ønsker seg et utvidet kollegium, og ber tidligere brukere vurdere å ta kontakt, og kanskje bli frivillig RIO-representant for Alta.

– Brukermedvirkning blir bare mer og mer viktig. Alle har en sjanse til å komme tilbake, sier Hermo.

Ikke legg ned rustjenesten i Kirkenes

Publisert i Sør-Varanger Avis 29.11.06

Respektløst og farlig. Selvfølgelig benytter flere av de rusavhengige NAV. Det gjør også sykemeldte, arbeidssøkere og mange andre. NAV har en plass i mange menneskers liv og de skal være gode på den jobben de gjør. Men å forvente at de skal kunne overta jobben til rustjenesten er i overkant av hva vi kan forvente at de skal lykkes med. Det at rådmannen underminerer både NAV og rustjenesten i Sør- Varanger kommune er for så vidt skremmende nok i seg selv, men at han samtidig blander seg inn i hvordan disse skal jobbe uten noen som helst kompetanse til å gjøre dette, er ikke bare farlig. Det vitner om en mangel på respekt til både ansatte og brukerne av tjenestene. Vi snakker om å overse de ansatte. Og vi snakker om å tråkke på brukerne av rustjenesten og deres pårørende. De ansatte i rustjenesten er brukernes veiledere og støttespillere inn i NAV-systemet. Dette i seg selv krever mye arbeid.

For dårlig rusbehandling belaster kommunene. I dag gir vi mennesker som har slitt med rus hele livet kanskje 30 dager innleggelse på døgninstitusjon. Konsekvensen av dette er at vi sender til dels svært syke mennesker tilbake til kommunenes tjenester. Dette er selvfølgelig helt galt, men uansett blir disse tjenestene ekstra viktige. Rustjenesten i Kirkenes driver i dag oppsøkende virksomhet og de hjelper alt fra gravide rusavhengige til pårørende. For oss i RIO ser det ut som om rådmannens forslag handler om økonomi og ikke fag. Men dette er dårlig økonomistyring. For en kriminell rusavhengig koster så mye som 4 millioner kroner årlig. Derfor lønner seg å investere i disse brukerne. Det er jo nettopp derfor regjeringen lanserte en opptrappingsplan som fremfor å kutte i de kommunale tjenestene hadde som formål å styrke dem.

Ikke ansvarlig kommunepolitikk. De kommunale tjenestene er lovpålagte. Om forslaget til rådmannen går igjennom er det sannsynlig at Kirkenes kommer til å bryte loven hver eneste dag. Regjeringens opptrappingsplan sier noe om plikten sykehusene har til å prioritere denne gruppen. Den sier også noe om viktigheten av samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det vil bli utfordrende for Finnmarksykehuset å samhandle med en kommune som ikke ser verdien i å ha en kommunal rustjeneste. Fremfor å legge til rette for samhandling mellom kommuner og sykehus gjør rådmannen her det motsatte. Vi trenger en trygg faglig styring av tjenestetilbudet til brukerne, der alle nivåer av tjenesteapparatet kan samhandle godt til det beste for brukerne. Oppfordringen fra RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er derfor å beholde tjenesten slik den er i dag og isteden se på hvordan man kan gjøre denne enda bedre, og på den måten hjelpe enda flere brukere. Det vil være det eneste fornuftige å gjøre.

Jan Tore Rasvik, RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Brukerorganisasjonene og Fagrådet vil ha vekk egenandel på helsehjelp for rusavhengige

Vi representerer alle brukerorganisasjonene på rusfeltet, og sammen med fagrådet så godt som hele rusfeltet. Vi er opptatt av at de som trenger helse- og sosialhjelp for sine rusproblemer skal ha gode og tilgjengelige tjenester. Vi er også opptatt av at brukerne ikke skal behandles som «spesielle», men når vi ser at tiltak ikke har effekt, eller har motsatt effekt, er det viktig at man foretar endringer slik at de tiltak som settes inn svarer til ambisjonene de har.

Det er positivt at regjeringen ønsker å forenkle regelverket for betalinger av poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Dersom vår målgruppes behov, brukere av tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern, skal stå sentralt i utformingen av regelverket må det foretas viktige endringer for å unngå å gjøre hverdagen til folk verre og motvirke at pasienter følger behandling eller har tillit til behandlingsapparatet. Dette er særlig viktig forbundet med rustjenester ettersom pasientgruppen hele tiden er i høyere risiko for sykelighet og dødelighet enn andre pasientgrupper. I Norge har vi et gjennomsnitt på 264 overdosedødsfall årlig, høy spredning av sykdommen Hepatitt C, flere er bostedsløse og mangler oppfølging etter behandling. Mange har ikke betalingsevne. Det er estimert at vi har over 9000 høy-risiko opiatbrukere og over 8000 injiserende stoffmisbrukere.  Risikoen for vår målgruppe forminskes betraktelig når pasienten er i behandling eller oppfølging og rehabilitering. Vi har vært i kontakt med fagfolk fra ulike helseforetak samt brukere av tjenestene, som melder om at det gjeldende systemet med egenandel for poliklinisk helsehjelp i flere tilfeller fungerer mot sin hensikt. Det skal være en skjønnsmessig vurdering, men resultatet er ofte fraværende likebehandling av brukerne. Brukere som ikke har penger til å betale, og som borteblir fra time som en direkte konsekvens av sitt rusproblem eller psykiske tilleggsproblem, ender opp med gjeld. Dette blir feil når poenget må være å få flere i behandling.

Med bakgrunn i det ovenstående vil vi se nærmere på det Departementet foreslår knyttet til gebyr ved manglende oppmøte. Departementet ber høringsinstansene velge mellom to alternativ:

  1. «Om pasienten ikkje møter opp til avtala time, og let vera å melda frå tidlegare enn 24 timar føre timen, kan pasienten verta kravd for 640 kroner i fråværsgebyr. Om den avtala timen gjeld poliklinisk helsehjelp innan vaksenpsykiatri eller rusbehandling, skal det ikkje krevjast høgare gebyr enn 320 kroner.»
  2. «Pasient som ikkje møter til avtala time, og let vera å melde frå tidlegare enn 24 timer føre timen, skal betale 640 kroner i fråværsgebyr. Pasient ved poliklinikk for vaksenpsykiatri og rus kan likevel sleppa å betale gebyr, om fråværet skuldast tilhøve ved pasienten sin helsetilstand som gjer det urimeleg å lasta pasienten for fråværet. Alle avgjerder om fråværsgebyr for pasientar ved poliklinikk for vaksenpsykiatri og rus er enkeltvedtak, og kan klagast inn for Helseklage.»

Av disse to alternativene er alternativ 2 å foretrekke, men vårt syn er at skjønnet i disse sakene skaper utfordringer for brukerne. Departementet redegjør selv i høringsnotatet for en rekke problemstillinger knyttet til skjønn i denne sammenheng. Når vi mener at rus- og psykiske lidelser er alvorlige tilstander som påvirker funksjonsnivået i stor grad, vil det være mer hensiktsmessig å ha en enklere formulering som:

«Pasient som ikkje møter til avtala time, og let vera å melde frå tidlegare enn 24 timer føre timen, skal betale 640 kroner i fråværsgebyr. Pasient ved poliklinikk for vaksenpsykiatri og rus unntas fra gebyr».

I selve framlegget til forskrift foreslår vi følgende tekst i § 7:

  • 7 Gebyr når pasienten ikkje møter

Om pasienten ikkje møter opp til avtala time, og let vera å melda frå tidlegare enn 24 timar føre timen, kan pasienten verta kravd for 640 kroner i fråværsgebyr.

Om den avtala timen gjeld poliklinisk helsehjelp innan vaksenpsykiatri eller rusbehandling, skal det ikkje krevjast gebyr.

 

Kenneth Arctander, informasjonsansvarlig RIO
Ronny Bjørnestad, daglig leder proLAR
Dag Myhre, dagligleder Lar-Nett Norge
Marius Sjømæling, generalsekretær BAR
Tommy Sjåfjell, A-larm
Vidar Hårvik, daglig leder MARBORG
Jan-Gunnar Skoftedalen, leder Fagrådet