Posts

Norsk Narkotikapolitiforening bør beklage.

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) annonserer på sin Facebookside at de i tiden fremover vil legge ut høringssvar som støtter deres syn om Rusreformutvalgets forslag til hvordan Regjeringen kan gjennomføre sin varslede rusreform.

I dag delte de høringssvaret fra Folkehelseinstituttet (FHI) som blant annet har vurdert det slik at utvalgets forslag til mengder på illegale rusmidler som skal være fritatt fra straff, kan være nok til ett års forbruk. Dette medfører naturligvis ikke riktighet, og vi har advart mot slike øvelser som leder til for lave terskelverdier siden personer med rusproblemer er de som da vil havne i straffesakskjeden.

Som illustrasjon til Facebook-kampanjen sin har NNPF brukt et bilde av barn som leker på en skatepark, der en langer står klar med en pose med dop tiltenkt disse barna. Dette ber vi NNPF beklage ettersom reformen handler om å avkriminalisere bruk, ikke salg.

Faksimile fra NNPF sin Facebookside.

Ettersom reformen handlet om å tilby hjelp fremfor straff til brukere, så bidrar NNPF sin kampanje til å stigmatisere disse som personer som vil være farlige for barn.

Politikk, rusreform, avkriminalisering, arbeiderpartiet

Oslo-byrådet støtter Rusreformutvalgets forslag

Byrådet i Oslo, ledet av Raymond Johansen fra AP, har støttet Rusreformutvalgets forslag til hvordan regjeringen skal gjennomføre en avkriminaliseringsreform av bruk og innehav av illegale rusmidler. Byrådet består av AP, SV og MDG.

Byrådsinnstillingen kan dere laste ned her.

Før Oslo kommune avleverer sitt høringssvar gjenstår da en behandling i bystyret. Etter planen er neste møte satt til 22. april.

Byrådets innstilling sender et viktig signal til Arbeiderpartiet på Stortinget som vil være avgjørende for at regjeringen får gjennomført denne viktige sosialpolitiske reformen.

Se daglig leder i RIO, Kenneth Arctander Johansen, fortelle om at Oslo-byrådet har støttet Rusreformutvalgets forslag til avkriminalisering av illegale rusmidler til eget bruk.Byrådsleder Raymond Johansen sender nå et viktig signal til Arbeiderpartiet sine representanter på Stortinget som kan være med og vedta vår tids viktigste sosialpolitiske reform.Du kan lese byrådsinnstillingen i nettsaken som legges ved videoen.

Publisert av RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet Lørdag 28. mars 2020
Se daglig leder i RIO, Kenneth Arctander Johansen, sin uttalelse om byrådsinnstillingen her.
politikkk, rus

De rusavhengige må prioriteres under Covid-19

Flere har blitt skrevet ut av behandling. Flere rusavhengige slipper ikke inn i behandling. Rusavhengige som selger blader har mistet inntektsgrunnlaget sitt. Markedet for rusmidler tørker trolig inn med stengte grenser, noe som vil kunne føre til mer trengsel, mer vold og desperasjon. Ruspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget, Tellef Inge Mørland, gjorde helseministeren oppmerksom på våre bekymringer.

Verden er litt gal for tida. Derfor hadde vi i dag møte med helseministeren på Skype. Jeg utfordret han på hvordan vi…

Publisert av Tellef Inge Mørland – Ap Torsdag 26. mars 2020

Den norske rusreformen tatt godt imot i FN

I dag arrangerte Norge en special event på Narkotikakommisjonen i FN, der helseminister Bent Høie presenterte bakgrunnen for den norske rusreformen. Den norske regjeringen ønsker å avkriminalisere bruk og besittelse av alle illegale rusmidler, og gå fra straff til hjelp, støtte og oppfølging. I panelet deltok Gilberto Gerra fra FN-kontoret for Narkotika, Alexis Godeel fra EMCDDA, Jamie Bridge fra Vienna NGO Committee on Drugs, Zaved Mahmood fra Høykommissæren for Menneskerettigheter, Cornelis de Joncheere fra Det Internasjonale Narkotikakontrollstyret, og Devora Kestrel fra Verdens Helseorganisasjon.

Til slutt presenterte lederen for Rusreformutvalget og førstestatsadvokat hos Riksadvokaten, Runar Torgersen, Rusreformutvalgets innstilling og forslag til modell.

Tilbakemeldingene fra panelet var udelt positive. INCB fastholdt at rusreformen var i tråd med FN-konvensjonene og høykommissæren omtalte utvalgets forslag som “best practice” som burde deles med resten av verden. Dette plasserer den norske rusreformen trygt innenfor de internasjonalt aksepterte rammene for ruspolitiske endringer.

Nå avventer vi bare de norske politikerne sitt vedtak i Stortinget slik at vi omsider kan slutte å straffe brukere i Norge.

Legger ned RIO ReStart

Faksimile fra Fædrelandsvennen 2.7.2019

KRISTIANSAND: – Dette er trist og vemodig, men vi har levd fra hånd til munn hvert eneste år. Da vi ikke lengre kunne få statlige prosjektmidler kom tilbudet inn på statsbudsjettet, men falt senere ut igjen, sier prosjektleder Bente Røstad i Rio Restart.

Siden oppstarten i 2012 har nesten 80 personer vært innom tilbudet. Ifølge Bente Røstad er 65 av disse i dag i arbeid eller i skole.

– De siste månedene har vi måttet si nei til nye elever, da vi så hvor dette kunne ende. De sju elevene som nå var inne hadde sin siste dag på fredag, sier Bente Røstad.

Arbeidstrening

Rio Restart har gitt arbeidstrening til personer som har gjennomført rusbehandling eller soning, og som trenger hjelp til overgangen til et nytt liv. Organisasjonen har hatt et tett samarbeid både med Bragdøya Kystlag og arbeidsinkluderingsbedriften Varodd.

– Jeg mener det er en stor tragedie at vi nå må gi oss. Når omtrent alle behandlingstilbud blir kortere, blir behovet for ettervern bare større og større. Våre elever har vært hos oss fra seks måneder til et par år, sier Bente Røstad.

De ansatte i prosjektet: Jenny Beate Kjønnås, Stephanie P. Øverland & Bente Røstad

Ny organisasjon

Selv ser hun på arbeidet med å hjelpe tidligere rusmisbrukere tilbake til samfunnet som sin livsoppgave, og kan fortelle at de har etablert den frivillige organisasjonen Bragdøya Recovery. Målet er å videreføre tilbudet til Rio Restart i en eller annen form.

Regjeringen vil ikke ha en kunnskapsbasert ruspolitikk

Skrevet av Kenneth Arctander Johansen, og hentet fra Klassekampen 31.08.2018.

Rusbehandlingen er på vei til å bli et smalere tilbud. Etter at regjeringen innførte ‘den gyldne regelen’, altså mer vekst i rus- og psykisk helse enn somatikk, har poliklinikkene vokst, mens henvisninger til langtids døgnbehandling er redusert. Helse Sør-Øst har ved to anledninger bedt Kunnskapssenteret, nå Folkehelseinstituttet (FHI), om å støvsuge rusfeltet internasjonalt for å finne et faglig grunnlag for å påstå at kortvarige polikliniske intervensjoner er like virkningsfulle som langtids døgnbehandling. Rapportene viser at det ikke finnes et slikt kunnskapsgrunnlag. Dette har ikke stanset utviklingen der det «vris fra døgn til dag».

Flere av de ideelle institusjonene varsler nå om at de sliter med å få nok pasienter, og kan måtte ende med å skylde penger til helsemyndighetene. Dette kan ødelegge viktige fagmiljøer.

Medienes fokus påvirker politikernes prioriteringer. Eksempelvis konkluderte Konsensuskonferansen i 2011 med at heroinassistert behandling ikke var en god prioritering av knappe ressurser. Det samme budskapet ble gjentatt av sentrale forskere når debatten igjen ble aktualisert. Denne behandlingsmetoden ble imidlertid gitt mye oppmerksomhet i media, og resultatet er at helseminister Bent Høie, som er opptatt av kunnskapsbasert ruspolitikk, nå promoterer et symboltungt tiltak som ikke har støtte i fagmiljøene. Og Helsedirektoratet skal innhente kunnskap om en behandling det er forsket på fra før.

Dette viser at vi trenger mer tydelige fagfolk i det offentlige ordskiftet. Likevel ser det ut til å bli mindre av nettopp det, for regjeringen kutter i kunnskapsinstitusjonene. Ifølge Hilde Pape hadde Statens institutt for rusmiddelforskning stor forskningsmessig frihet, høy vitenskapelig produktivitet og et godt omdømme. Regjeringen innlemmet dem i FHI med den konsekvens at forskningen ble mindre fri, mindre samfunnsrettet og mer medisinsk.

Så kom kuttene i FHI. Fra 2016–2018 har FHI blitt kuttet med 20 prosent, noe som har rammet rusforskningen kraftig. Antallet fagfolk gikk fra 33 til 23. Også Helsedirektoratet er utsatt for nedskjæringer og avdeling for psykisk helse og rus er ikke spart og mister stillinger i løpet av 2018. I tillegg mister Senter for rus- og avhengighetsforskning tolv årsverk i 2019. Fagtidsskriftet «Rus og avhengighet» var i årevis en viktig kilde til fagkunnskap for feltet, men ble i 2016 lagt ned, mot feltets klare anbefaling. Denne utviklingen fremstår som vanskelig å forstå, særlig når regjeringen i 2015 slo seg på brystet og lanserte Opptrappingsplan for rus 2016–2020.

Dersom regjeringen ønsker å smykke seg med at de vil ha en kunnskapsbasert ruspolitikk, må de i alle fall satse på kunnskap. I stedet er vi vitne til en nedtrappingsplan for kunnskap

RIO i debatt om Portugal-modellen på Arendalsuka

RIOs informasjonsansvarlig Kenneth Arctander, stilte til debatt om Portugal-modellen under Arendalsuka. I panelet møtte han helseminister Bent Høie (H), leder av Norsk Narkotikapolitiforening Jan Erik Bresil og leder for Senter for Rus- og Avhengighetsforskning professor Thomas Clausen. Debatten trakk fullt hus og var arrangert av Forbundet mot Rusgift, og ledet av Knut Reinås. 

 

Panelet: Fra venstre, Jan Erik Bresil, Bent Høie, Kenneth Arctander og Thomas Clausen

Skifte fokus fra for eller imot

Kenneth startet debatten med å takke Høie for å gått inn for avkriminalisering. Dette gjorde han fordi alle brukerorganisasjonene var enige om at dette var veien å gå. Han fikk også med seg størstedelen av politiker-Norge på forslaget, der kun KrF, FrP og SP er imot. Etter en gjennomgang av Portugal-modellen ba Kenneth om at vi nå legger for eller imot-spørsmålet bak oss. Det er vedtatt. Vi bør heller fokusere på andre interessante aspekter ved Portugal-modellen når vi nå skal utvikle tilbudet i Norge, foreslo han. Du kan lese hele Kenneths innledning her

Kenneth er tidligere straffedømt. Til tross for at hans siste anmeldte forhold var fra han var nitten år, var han ikke ferdig med å betjene gjelden før han var 26. De bøtene vi ofte snakker om kan virke som overkommelige summer for mange, men det er ikke lett om du har lite. Og dette er ofte situasjonen for rusavhengige, og én av flere grunner til hvorfor Kenneth er opptatt av lovendring.

 

Vi må prioritere god behandling over økonomistyring

I debatten var han tydelig på at dagens system med henvisninger og beleggskrav for behandlingsinstitusjoner virker mot sin hensikt. Institusjonene er avhengige av ventelister for å ha forutsigbar økonomi. Derfor står flere idelle organisasjoner nå i fare for å stå i gjeld til staten, som følge av systemet. Vi må sammen endre systemet, slik at det legger til rette for riktig behandling av rusavhengige, fremfor riktig økonomistyring av foretakene, argumenterte han videre. Det er på bakgrunn av dette at RIO ber om et økonomisk amnesti for de institusjonene som måtte trenge det. Kenneth ba også helseministeren om å følge opp  stortingsvedtaket om ettervern i oppdragsdokumentet for 2019.

 

RIO-rapporten: Portugal på norsk

Helseminister Bent Høie har uttalt at han vil flytte bruk og besittelse av illegale rusmidler fra justis og over til helse. I den forbindelse vil han sette ned et offentlig utvalg som skal utrede disse narkotikapolitiske endringene. Dette er en god anledning for å lage en kunnskapsbasert narkotikapolitikk, og derfor har Kenneth Arctander Johansen (RIO), Ayna Beate Johansen (SERAF) og Dagny Adriaenssen Johannessen (OsloMet) skrevet RIO-rapporten:

‘Portugal på norsk -et kunnskapssammendrag for varslet narkotikapolitisk reform for bruk og besittelse av illegale rusmidler.’.

Vi har oppsummert resultatene av tilgjengelig forskning på Portugalmodellen. Basert på eksisterende studier av Portugals reform er det umulig å peke på at et spesifikt tiltak har ført til det ene eller andre utfallet. Sannsynligvis er det implementeringen av en helhetlig modell som er ansvarlig for resultatene i Portugal . Denne helhetlige modellen har vært å flytte ansvar for besittelse og bruk av illegale rusmidler fra justis- til helsefeltet, mer helhetlige og integrerte planer, understreket viktigheten av evaluering som et politisk styringsverktøy og bragt alkohol- og narkotikapolitikk nærmere hverandre. Vår konklusjon, basert på de resultatene som foreligger, er også at en lovendring sannsynligvis ikke vil utgjøre noen markante endringer som vil redde liv, eller ta svært mange ut av fengsel. Noen kausalitet mellom avkriminalisering og redusert overdosedødelighet kan ikke påvises. En avkriminalisering vil derimot redusere bøtelegging og gi legitimitet til domstolene sett fra brukernes perspektiv fordi henvisning vil være mer i tråd med deres syn på rettferdig behandling, og det vil være i tråd med den legitime politiske kampanjen om å avslutte en ‘krig mot narkotika’.

‘Portugal-modellen’ behandler ikke personen, og behandlingsrettede tiltak må oppskaleres i tråd med lokale kliniske utfordringer. Fagrådet, rusfeltets hovedorganisasjon, har etter møte med portugisiske myndigheter konkludert lignende. De mener elementer av Portugal-modellen kan innføres i Norge, men at en «blåkopi» av deres modell ikke vil fungere her på grunn av forskjeller ved de portugisiske og norske systemene. I den grad Norge foretar narkotikapolitiske lovendringer vil det være nyttig å utrede og oppgradere målsettinger, lovverk og tiltak for å nå mål på rusfeltet. Det vil også være viktig at ikke utviklingen går for fort, da dette kan skade den nåværende positive trenden med narkotikapolitiske endringer. Resultatene av en reform vil man først se flere år senere, og dersom man setter sin lit kun til avkriminalisering vil også manglende resultater kunne bli brukt mot selve effekten av reformen. Det er derfor viktig at tiltak er kunnskapsbasert og i tråd med lokale behovsanalyser.

 

 

Sveinung Stensland (Høyre) blir rigget opp mens Kenneth (til Høyre) henger rundt. Foto: Iris A. Tveten (Høyre).

Vice News og RIO om norsk narkotikapolitikk

Denne uken ble RIO kontaktet av Vice News Network, som ville gjøre en reportasje om Norge nå som landet beveger seg mot en avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler.

Kenneth Arctander og Heidi Hansen viste dem rundt på Prindsen Mottakssenter og sprøyterommet der Heidi jobber ukentlig for RIO.

Kenneth tar en selfie mens Heidi og Øystein fra Prindsen viser Ben Fergusson fra Vice hvordan sprøyterommet fungerer.

Dernest var Kenneth med dem opp på Stortinget for å snakke med Stortingsrepresentant for Høyre, Sveinung Stensland, og Kenneth selv.

Kenneth og Stensland er optimistiske om ny narkotikapolitikk.

Vi videreformidlet også kontakt med Norsk Narkotikapolitiforening som er uenige med oss (og Stortinget) om avkriminalisering, og Østfold Fengsel som åpnet dørene sine for Vice.

Reportasjen vil kunne ses på HBO om ikke så lenge.

Arctanders råd til politikerne om avkriminalisering

Artikkelen er hentet fra psykologforeningen.no.

Ingen er uenig i at rusavhengige må få hjelp, men blir hjelpen bedre med avkriminalisering?

Spørsmålet ble reist på Psykologforeningens lederkonferansen 2. november. I løpet av våren 2017 foreslo flere politiske partier kursendring i narkotikapolitikken. Stikkordet er «avkriminalisering»: Rusproblemer må løses med helsehjelp og omsorg i stedet for straff. Bruk og besittelse er foreslått tatt ut av strafferetten, eksempelvis som i Portugal. I mars var Psykologforeningens sentralstyre på studiebesøk til landet som på noen tiår snudde 180 grader i narkotikapolitikken. Og før sommerferien sendte foreningen et brev til Regjeringen med anbefaling om å utrede hvordan norsk narkotikapolitikk eventuelt kan endres i tråd med erfaringer fra land der det har vært gjennomført – eller pågår – reformer.

På lederkonferansen var Rusfeltets samarbeidsorgan (ACTIS) og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) invitert for å opplyse Psykologforeningen som etter hvert skal utvikle egen politikk på området.

Ønsker lovendring

Informasjonsansvarlig i RIO, Kenneth Arctander Johansen, argumenterte tydelig for en lovendring.  Han mener avkriminalisering er i tråd med den norske velferdsmodellens devise om at «alle skal med».

–Tiden er inne for en rusreform. Dagens politikk bidrar til å sette folk med sosiale, psykiske og økonomiske problemer i gjeld.  Den gir narkomane et kriminelt rulleblad som begrenser fremtidige yrkesvalg og dermed deres utviklingsmuligheter, sa han.

Johansen påpekte også at overdosedødeligheten ikke har gått ned tross for at behandlingen har blitt bedre både når det gjelder kvantitet og kvalitet.

Han problematiserte at det i dag ofte er slik at brukerne slippes ut til ingenting etter endt behandling eller soning. Han mener regjeringen bør nedsette et utvalg for å diskutere hvordan samfunnet kan sikre nok kapasitet i rusbehandlingen og tiltak som kan bidra til at folk blir rusfrie.

Advarer mot svartmaling

Generalsekretær i ACTIS, Mina Gerhardsen, advarte mot å svartmale norsk narkotikapolitikk. Andelen av den norske befolkningen (16-64 år) som har brukt cannabis siste 30 dager er 1,7 prosent, og Norge ligger i det desiderte bunnsjiktet i Europa når det gjelder andelen 15- 16 åringer som har brukt cannabis 

– Det er få holdepunkter får å gi Norge et verstingstempel i narkotikapolitikken. Det er mye vi får til, sa Gerhardsen.

At vi skårer høyt på overdosedødsfall, kan skyldes store ulikheter i måten vi fører overdosestatistikken på, sa hun.

Gerhardsen mente at en av ulempene med avkriminalisering vil være at politiet får reduserte muligheter for å etterforske narkotikasaker slik at bakmennene kan tas.

Visepresident i Psykologforeningen, Heidi Tessand, sier ordskiftet mellom Arctander Johansen og Gerhardsen viser hvor kompleks debatten om avkriminalisering er.

– Nå skal vi bruke tid på å lage et så bredt vurderingsgrunnlag som mulig, slik at vi får drøftet disse problemstillingene i lys av godt fag. Dette er en spennende og viktig debatt som vi gleder oss til å gå inn i, sa hun til deltakerne på Lederkonferansen.