‘Fra straff til hjelp’. Valget er over og Høyre-FrP regjeringen består med et svakt parlamentarisk grunnlag. Høyres nestleder, Bent Høie, har dratt det politiske landskapet mot narkotikapolitisk forandring. Det ligger an til et politisk forlik om å endre samfunnets reaksjoner for bruk og besittelse av illegale rusmidler. Alle (bortsett fra FrP) snakker om å ‘se til Portugal’ og vil at helsevesenet skal ta seg av slike forhold. Dette innebærer at når en person blir tatt med stoff til eget bruk, så kan ikke politiet ilegge straff. Vedkommende vil bli henvist til en nemnd bestående av fagpersoner som forsøker å finne ut om personen har et rusproblem og hvilke tiltak som kan settes inn for å forhindre videre rusmisbruk og kriminalitet. Dette kan være alt fra behandling, jobbkurs og samtaler -til sivilrettslige sanksjoner.

Offentlig utvalg. Hadia Tajik (AP), ba i Klassekampen regjeringen om å sette ned en ‘kommisjon’, som skal komme med anbefalinger til reformarbeidet. Dette utvalget  burde, ifølge Arbeiderpartiet, bestå av brukerrepresentanter, fagpersoner og pårørende. Klokt ettersom arbeidet vil kreve førstehåndskunnskap for å gjennomføre endringer som med positiv effekt for de som er rusavhengige og for befolkningen ellers. Utvalget må besvare flere spørsmål som for eksempel hvor mye stoff som kan regnes som til eget bruk og hvilke sanksjonsmuligheter som skal eller ikke skal finnes.

En lovendring må til! Selv om Arbeiderpartiet og Høyre går i samme retning, skiller de seg på et viktig punkt. De vil begge at det skal nedsettes et utvalg som gir råd til hvordan reformen skal gjennomføres og hva den skal inneholde. Det de er uenige om er hva som skal være utvalgets mandat. For mens Høyre vil at lovendringen skal ligge til grunn for utvalgets arbeid, legger Arbeiderpartiet opp til utvalget skal vurdere også dette. Men det mest hensiktsmessige er at lovendringen legges til grunn for utvalgets arbeid. Det er noen mindre uenigheter om dette på rusfeltet, men de er marginale. Eksempelvis kan hverken Actis eller Fagrådet gå inn for avkriminalisering, men dette handler om at de har noen medlemsvirksomheter som er imot. Noen reell politisk motstand er usannsynlig. Særlig ettersom samtlige brukerorganisasjoner har stilt seg bak et krav om avkriminalisering. En reform som dette trenger ‘drive’ og retning. Da er det er uheldig om feltet, fordi noen partier har beslutningsvegring, ender opp med at et utvalg må bruke tid på å krangle om en lovendring som er tverrpolitisk mulig.

Endring av tiltaksapparatet.  Utvalget burde også diskutere hvordan vi kan sikre nok kapasitet i rusbehandlingen, på ettervern og skadereduserende tiltak, slik at folk dør mindre og samtidig har muligheter til å bli rusfrie. Mange ruspasienter mangler oppfølging etter døgnbehandling. Så mange som 14-17 tusen kan være bærere av hepatitt C, og vi har i overkant av 200 overdosedødsfall årlig. Levealderen for rusavhengige er 20 år lavere enn gjennomsnittsbefolkningen og mange “ferdigbehandlede” rusavhengige står uten bolig. Utvalget burde også vurdere behandlingskapasitet som står i samsvar med behov, mer lavterskel substitusjonsbehandling (som metadon) og integrert ettervern. Muligheten til å få til reelle endringer er nå og Stortinget må gripe denne muligheten.

Skrevet av Kenneth Arctander.