Det er på høy tid at vi løfter blikket og ser den reelle trusselen som ligger i vår tilsynelatende uvitende holdning til overdoser. I kjølvannet av I Tromsøs nylige artikkel om overdoser og Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB), vil vi i RIO – en brukerorganisasjon på rusfeltet rette fokuset mot forskning og de faktiske forhold som påvirker personer tilknyttet problematisk rusbruk og avhengighet.  

Vi vet at overdose-faren er størst i visse situasjoner; som etter soning i fengsel, etter avsluttet døgn behandling ved TSB, eller etter en rusfri periode fulgt av tilbakefall. Grunnen er enkel, men brutal – i disse periodene har vedkommende lavere toleranse for rusmidler, og en dose som tidligere kunne tolereres, kan nå være dødelig.  Men på tross av denne kunnskapen makter vi ikke å få på plass gode ettervern som preventivt kan forebygge overdoser. Så hva trenger man? Jo, man trenger integrert ettervern av god standard, som inneholder bolig i gode bomiljø, fritidsaktiviteter som passer den enkelte, og muligheten til å prøve ut flere aktiviteter slik at man finner noe man brenner for, og til slutt mulighet for arbeid eller skole/ kurs for de som ønsker dette. 

Videre er behovet for traumebehandling stort og voksende, men kapasiteten henger dessverre etter. Utfordringene rammer både pasienter og terapeuter. For å kunne møte etterspørselen, må vi øke investeringene i utdanning, infrastruktur og personell, god traumebehandling kan hjelpe mange og kanskje forhindre tilbakefall. 

Vi opplever i dag en bekymringsverdig trend blant kommunene, der det er mangel på integrert ettervern, og vilje til å betale for den erfarings/ brukermedvirkningen som kunne gitt oss bedre kommunale tjenester i fremtiden. Her er ikke Tromsø noe bedre enn resten av landet. Ettervern er kritisk for å forebygge tilbakefall og sikre en vellykket veg tilbake som en del av samfunnet.    

Vi opplever i dag en bekymringsverdig trend blant kommunene, der det er mangel på integrert ettervern, og vilje til å betale for den erfarings/ brukermedvirkningen som kunne gitt oss bedre kommunale tjenester i fremtiden. Her er ikke Tromsø noe bedre enn resten av landet. Ettervern er kritisk for å forebygge tilbakefall og sikre en vellykket veg tilbake som en del av samfunnet.

Kommunen må innse verdien av erfaringsbasert kunnskap for å kunne hjelpe de som er ekstra sårbare for overdose. Bruker og pårørende organisasjoner sitter på uvurderlig kunnskap og innsikt som kan forbedre våre tilnærminger og strategier. Hvorfor bruker ikke kommunene denne kompetansen når man skal skape morgendagens kommunale tjenester?  

Uten gode nok kommunale tiltak og tjenester skaper vi en evig syklus av misbruk, behandling, tilbakefall og fare for overdose. 

Over lang tid har vi sett hvordan vår nåværende ruspolitikk har skapt et klima av frykt og stigmatisering, og dette har kostet liv. Politikken som favoriserer skremsler fremfor kunnskap, har tydelig feilet. Vi må bygge opp tillitten til politi, ambulanse og hjelpeapparat slik at en tør å ringe etter hjelp ved mistanke om overdose. Vi trenger innsikt og kunnskap, ikke skremselspropaganda og straff. Og ikke minst, vi trenger gode lavterskeltilbud, og teststasjoner i de fleste byer av et visst format, det samme i forbindelse med festivaler.  

Det er tid for et paradigmeskifte i vår tilnærming til ruspolitikk og rusbehandling. Vi må legge frykt, skremsler og stigmatisering til side, og i stedet omfavne kunnskap, åpenhet og inkludering. Vi må ikke lengre se rusbrukeren som en fiende, vi må jobbe for mindre stigmatisering av gruppen og mennesker som trenger vår forståelse, støtte og hjelp. La oss starte denne endringen nå – for hver eneste dag teller.  

Asbjørn Larsen, RIO