Posts

Høring på statsbudsjettet i helse- og omsorgskomiteen

RIO har ønsket opptrappingsplanen for rusfeltet velkommen. Vi verdsetter at den har tatt sikte på å prioritere ettervern og oppfølging av personer som har vært i rusbehandling eller fengsel. Ettervern er avgjørende for at personer med rusproblemer skal lykkes etter slike institusjonsopphold. Derfor er vi glade for at regjeringen tar sikte på å følge opp stortingsvedtaket om oppfølging for personer som har vært i behandling, i oppdragsdokument til regionale helseforetak og pakkeforløp hos Helsedirektoratet.

Personer som har gjennomført langtids døgnbehandling må ikke overlates til seg selv, men motta et sammenhengende tilbud, med kontinuitet i sosiale relasjoner som ikke ‘slipper’ personen før han eller hun er klar til å stå på egne ben i samfunnet. Tilbydere av langtids døgnbehandling må i større grad gis ansvar for, og mulighet til, å tilby oppfølging etter avsluttet døgnopphold. De tilbyderne som i dag har bygget opp lignende modeller kan vise til gode resultater for brukerne.

Derfor er det vårt ønske at komiteen følger opp at dette tydeliggjøres i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2019. Vi ber om at noe av den vedtatt høyere veksten i TSB enn somatikk (den gylne regelen) skjer på dette området fremfor at det kun legges opp til vekst i poliklinisk aktivitet innenfor helseforetakene. Tilbydere kan i tillegg gis mulighet til å allokere ressurser innenfor rammeavtalene sine for å svare til behovet om oppfølging etter døgnbehandling.

Så er vi kritiske til det som ser ut som en redusert opptrapping i kommunal satsing der det for 2019 er foreslått 281 millioner kroner, hvorav 200 millioner er frie midler. Gitt en noe svak vekst i kommunesektoren for 2019 samt at midlene ikke er øremerkede, er vi bekymret for at dette fører til at kommunene prioriterer å bruke midlene på andre ting enn rustiltak. Telemarksforskning og Sintef har pekt på at dette har skjedd tidligere. Dersom regjeringen vil treffe målene om opptrapping tilsvarende 2,4 milliarder kroner burde de enten øke tilskuddet for 2019 eller de må bevilge inntil 600 millioner kroner for 2020.

Det er bekymringsverdig at selv om Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) sitt tilskudd videreføres, er det ikke gjort noe for å dekke opp for tilskuddet på 10 millioner kroner fra Forskningsrådet som bortfaller i 2019. Vi tar utgangspunkt i at komiteen vil ha en kunnskapsbasert ruspolitikk. Da kan vi ikke kutte i en så viktig kunnskapskilde på rusfeltet.

Det legges opp til samme tilskudd til overdosestrategien for 2019, som 2018. Vi mener dette tilskuddet må økes.

Samling om narkotikapolitisk endring

‘Fra straff til hjelp’. Valget er over og Høyre-FrP regjeringen består med et svakt parlamentarisk grunnlag. Høyres nestleder, Bent Høie, har dratt det politiske landskapet mot narkotikapolitisk forandring. Det ligger an til et politisk forlik om å endre samfunnets reaksjoner for bruk og besittelse av illegale rusmidler. Alle (bortsett fra FrP) snakker om å ‘se til Portugal’ og vil at helsevesenet skal ta seg av slike forhold. Dette innebærer at når en person blir tatt med stoff til eget bruk, så kan ikke politiet ilegge straff. Vedkommende vil bli henvist til en nemnd bestående av fagpersoner som forsøker å finne ut om personen har et rusproblem og hvilke tiltak som kan settes inn for å forhindre videre rusmisbruk og kriminalitet. Dette kan være alt fra behandling, jobbkurs og samtaler -til sivilrettslige sanksjoner.

Offentlig utvalg. Hadia Tajik (AP), ba i Klassekampen regjeringen om å sette ned en ‘kommisjon’, som skal komme med anbefalinger til reformarbeidet. Dette utvalget  burde, ifølge Arbeiderpartiet, bestå av brukerrepresentanter, fagpersoner og pårørende. Klokt ettersom arbeidet vil kreve førstehåndskunnskap for å gjennomføre endringer som med positiv effekt for de som er rusavhengige og for befolkningen ellers. Utvalget må besvare flere spørsmål som for eksempel hvor mye stoff som kan regnes som til eget bruk og hvilke sanksjonsmuligheter som skal eller ikke skal finnes.

En lovendring må til! Selv om Arbeiderpartiet og Høyre går i samme retning, skiller de seg på et viktig punkt. De vil begge at det skal nedsettes et utvalg som gir råd til hvordan reformen skal gjennomføres og hva den skal inneholde. Det de er uenige om er hva som skal være utvalgets mandat. For mens Høyre vil at lovendringen skal ligge til grunn for utvalgets arbeid, legger Arbeiderpartiet opp til utvalget skal vurdere også dette. Men det mest hensiktsmessige er at lovendringen legges til grunn for utvalgets arbeid. Det er noen mindre uenigheter om dette på rusfeltet, men de er marginale. Eksempelvis kan hverken Actis eller Fagrådet gå inn for avkriminalisering, men dette handler om at de har noen medlemsvirksomheter som er imot. Noen reell politisk motstand er usannsynlig. Særlig ettersom samtlige brukerorganisasjoner har stilt seg bak et krav om avkriminalisering. En reform som dette trenger ‘drive’ og retning. Da er det er uheldig om feltet, fordi noen partier har beslutningsvegring, ender opp med at et utvalg må bruke tid på å krangle om en lovendring som er tverrpolitisk mulig.

Endring av tiltaksapparatet.  Utvalget burde også diskutere hvordan vi kan sikre nok kapasitet i rusbehandlingen, på ettervern og skadereduserende tiltak, slik at folk dør mindre og samtidig har muligheter til å bli rusfrie. Mange ruspasienter mangler oppfølging etter døgnbehandling. Så mange som 14-17 tusen kan være bærere av hepatitt C, og vi har i overkant av 200 overdosedødsfall årlig. Levealderen for rusavhengige er 20 år lavere enn gjennomsnittsbefolkningen og mange “ferdigbehandlede” rusavhengige står uten bolig. Utvalget burde også vurdere behandlingskapasitet som står i samsvar med behov, mer lavterskel substitusjonsbehandling (som metadon) og integrert ettervern. Muligheten til å få til reelle endringer er nå og Stortinget må gripe denne muligheten.

Skrevet av Kenneth Arctander.

RIOs ønskeliste for stortingsperioden 2017-2021

Rusfeltet er på mange måter et felt preget av manglende sammenhengende og helhetlige strategier. De ulike problemene vi blir minnet på til daglig. Overdoser, hjemløshet, tilbakefall og spredning av Hepatitt C. RIO har som formål at flest mulig personer med rusproblemer skal få best mulig behandling og oppfølging for problemene sine. Dette må skje i helhetlige forløp for den enkelte. Dere har gjort en god jobb til nå, men en del gjenstår. Vi ønsker dere lykke til med å videreutvikle helhetlige strategier for rusfeltet i fremtiden. Derfor har vi laget et kortfattet hefte om våre ønsker for storingsperioden 2017-2021.

Et positivt fokus. I den offentlige debatten sykeliggjøres folk med rusproblemer for mye. Man får et inntrykk av svært få greier å bryte med avhengighetsproblemene sine. Muligheten til å bli rusfri er helt avhengig av tid og sted. Vår jobb er å skape arenaene folk trenger for å kunne bli rusfrie.  

Befolkningsundersøkelser nyanserer en utbredt pessimisme om avhengighet[1]som ofte baserer seg på snevre randomiserte studier. Longitudinelle metaanalyser viser at veldig mange bryter med avhengighetsproblematikken sin. Definisjonen som ofte brukes om den rusavhengige som kronisk syk stemmer kun for en avgrenset gruppe[2]. Det kan føre til negative konsekvenser å tillegge alle rusavhengige en slik definisjon. Andre faktorer, som sosioøkonomiske forhold, enn selve misbruket av et rusmiddel gjør at folk ender opp med hjelpebehov. Å jobbe for å redusere sosial ulikhet vil være en viktig politisk oppgave, og tiltakene må gjøres av offentlig og ideell sektor i samarbeid med næringslivet.

Myndiggjøring av fagpersoner. Problemet er ikke bare myndiggjøring av brukere, men myndiggjøring av fagpersoner. Det ene går ikke uten det andre. Altfor ofte sitter fagpersonell i ansvarsgrupper og kan ikke ta beslutninger på vegne av tjenesten de jobber for. Når de ikke kan fatte beslutninger direkte i møte med brukeren er det vanskelig å se for seg at vi kan oppnå brukermedvirkning.  Derfor ønsker vi at fagpersoner får utvidet mandat i arbeidet med brukerne.

Sats på forebygging. Jo færre unge mennesker som utvikler et problematisk forhold til rusmidler jo bedre er det for folkehelsen. Island har oppnådd gode resultater[3] på forebygging med noen enkle grep. Man har gjort statistiske analyser av sårbare områder for ungdom og utbedret disse lokalt. Dette kan være inkluderende aktiviteter og økt foreldreinvolvering. RIO anbefaler at man nyttiggjør seg denne kunnskapen om forebygging når man utvikler tjenesteapparatet i kommunene.

Kapasitet som står til behov. Av prinsipielle og pragmatiske årsaker er det viktig at vi har en behandlingskapasitet som står i forhold til behandlingsbehovet hos brukergruppen. Brukere som trenger behandling må ikke avvises når de søker hjelp. I Europa snakker de om å ha «made the switch». Brukerne har gått fra å bruke sprøyte til å innta narkotiske stoffer på andre måter. I en del land har man økt kapasiteten i en slik grad at man har klart å skille «gamle og nye» brukergrupper fra hverandre sånn at ikke sprøytekulturen har gått i arv. Å behandle nok pasienter samtidig gjør man også når man ønsker å stoppe spredningen av en smittsom sykdom.

Klientmatching. Det er avgjørende at rett person får riktig behandling til riktig tid. Da må brukerne få riktig informasjon om hvilke rettigheter de har, hvilke tjenester som finnes og hva slags resultater de kan forvente hos den enkelte tjenesten.

Helsenorge.no er en god mulighet for bedre kapasitetsutnyttelse og klientmatching. Nettplattformen er en viktig formidler av relevant og sannferdig informasjon om behandlingstjenester. Vi mener det kommer for dårlig informasjon ut til brukerne om hva slags tjenester som finnes og hva slags kvalitet de har. Nettløsningene må utbedres. Henvisende instanser har ofte for dårlig kunnskap om tjenesteapparatet. Vi ønsker at det gjøres en innsats med kompetanseheving hos henvisende instanser om hvilke tjenester som finnes og hvordan de fungerer.

Forvern før behandling. For best mulig å være forberedt på behandling trenger man å være bevisst sitt eget rusmisbruk, sine emosjonelle, psykologiske og praktiske behov. Man trenger også god kjennskap til tjenesteapparatet for å velge riktig behandling. Mange er i behov av bolig og trygghet i en sårbar fase. Dette forutsetter en bedre sammenheng mellom tjenestenivåene og et bedre tilbud i overgangen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker at forvern finansieres av foretakene og kommunene sammen, gjerne med husbankens boligsosiale virkemidler.

Vi trenger behandling som fungerer. Bruk pengene strategisk. Vi kjenner til en rekke tjenester med gode resultater. Tilsvarende tjenester som koster dobbelt så mye, leverer langt dårligere. Mange behandlingsplasser fungerer som rene oppbevaringssteder. Dette er ikke akseptabelt. Alle tjenester må evalueres på om de fungerer etter intensjonen. Slik kan vi måle kvalitet. Dersom en tjeneste ikke fungerer må den utbedres eller avvikles, slik at ressurser utnyttes bedre. I dette arbeidet trenger vi gode kvalitetsindikatorer og godt definerte tjenester. Inntil riktig informasjon er gitt til brukerne som skal i behandlingen, kan vi ikke si at tilfredsheten med behandling egentlig er et reelt kvalitetsmål. Derfor vil det være viktig både med kompetanseheving hos henvisende instanser, men også at det må finnes et godt system for informasjon om alle behandlingsinstitusjonene.

Vi ønsker en forskningsstrategi som kommer brukerne til gode.

Integrerte ettervern. God behandling er rehabilitering. Det er skremmende at 7 av 10[4] ruspasienter sier de mangler ettervern etter behandling. Å se for seg at 428 kommuner skal klare å levere ettervern som henger sammen med behandlingen av rusavhengige når dette skjer fordelt på et flettverk av offentlige og private institusjoner over hele landet er ønsketenking. Vi trenger å oppheve det fiktive skillet mellom behandling og rehabilitering. Derfor ønsker vi at dere fikser dette ettervernproblemet en gang for alle. La de regionale helseforetakene finansiere utbygging av integrerte ettervern hos alle som driver med behandling. Hjemkommunen til den enkelte pasient kan være med og delfinansiere denne utbyggingen. Da må det øremerkes spesifikt kommunale midler til dette formålet. Dette vil redusere tilbakefall, reinnleggelser, sykelighet og dødelighet.

Fengselet er en ubrukt ressurs. Mange innsatte har alvorlige rusproblemer og mange ønsker behandling[5]. Det er velkjent at rehabiliteringstilbudet i fengslene ikke holder mål[6]. Vi har lenge funnet det bekymringsverdig at brukere rapporterer om hyppig omsetting av metadon og buprenorfin inne i flere fengsler[7][8]. De som mottar LAR-medikamenter i fengslene får fort et press på seg fra andre innsatte om å lure vekk medikamenter. Fengslene trenger et solid løft, både for å forhindre produksjon av nye rusmisbrukere og for å rehabilitere tunge rusmisbrukere. Det skal ikke være slik at folk som trenger og vil ha hjelp ikke skal få dette.

Vi foreslår at tjenestetilbydere av behandling som for eksempel Blå Kors, Tyrili, Phoenix Haga eller lignende, får finansiering til å etablere pilotprogrammer i de største fengslene tilknyttet en forskningsenhet og med brukerutvalg/brukerråd. Fengsler er de beste arenaene for randomisert forskning på komplekse behandlingsmodell. Det er viktig at man har gode integrerte etterverntjenester etter soning for å forhindre sykelighet, dødelighet og gjeninnsettelser.

Hepatitt C behandling. Hepatitt C er en allmenfarlig og smittsom sykdom. Men i motsetning til andre slike sykdommer blir pasienters tilgang til behandling begrenset for å redusere kostnader. Konsekvensen av dette er at kun de som har utviklet leverskade får tilgang til ny behandling. Smitte av sykdommen er stort sett knyttet til injeksjon av rusmidler. Trolig ligger noe av forklaringen på hvorfor dette forbigås i stillhet her. RIO mener man må behandle nok pasienter med gode medisiner på et tidlig stadium sånn at man klarer å bryte spredningskurven og forhindre at den «glemte epidemien» får fortsette å ødelegge livskvalitet hos så mange mennesker. Vi foreslår at det settes en nasjonal ambisjon om å eliminere hepatitt C i Norge innen 2030 gjennom en konkret og ambisiøs handlingsplan. Forebygging må styrkes, testing og diagnostikk må gjøres tilgjengelig for høyrisikogruppen, begrensing på tilgang på behandling må fjernes og alle med kronisk infeksjon må få tilgang på trygg og effektiv behandling.

NAV inn i rusfeltet. RIO mener at NAV per i dag fungerer for dårlig for vår målgruppe. Mange har av ulike årsaker havnet på utsiden av arbeidsmarkedet og vanlige sosiale arenaer. Å komme seg ut i jobb eller annen meningsfull aktivitet som utdannelse er noe veldig mange brukere ønsker når de oppsøker tjenesteapparatet. NAV trenger å integreres bedre med det øvrige behandlingsapparatet og må tas med i planarbeid som gjøres på rusfeltet.

Ettersom rustjenestene mange steder er lagt utenfor NAV sitt virkeområde anser ikke NAV rusproblematikk som del av sitt fagområde. Dette er negativt ettersom vi vet rusproblematikk ofte er årsak til eller konsekvens av langtidssykemelding og arbeidsledighet.

Hyppige utskiftinger av saksbehandlere og generell utilgjengelighet er et problem. Saksbehandlere trenger å myndiggjøres slik at de kan fatte beslutninger i samråd med klient og i ansvarsgrupper. NAV trenger en tettere integrering med næringslivet slik at institusjonen vil være et godt bindeledd mellom behandlings- og oppfølgingsapparat og de ordinære arenaene folk ønsker å være.

Bolig til alle. Vi mener alle innbyggere skal ha rett til bolig. For vår målgruppe er dette problematisk av flere årsaker. Mange har ikke råd til å kjøpe bolig, til leie, eller til depositum. I dag kan man søke om en depositumsgaranti som gjør at man skyves bakerst i køen i et presset boligmarked. NAV burde stille med depositum som vil forhindre stigmatisering i markedet og gir sikkerhet til utleiere. Det beste er uansett om man kan få muligheten til å eie bolig og få den oppfølgingen man trenger i begynnelsen for best mulig å mestre dette. Det er ønskelig at vi ikke fyller fengslene med rusavhengige. Stortinget har en periode sett på muligheter for å utvide ordningen med soning med fotlenke. Dette er bra, men dersom den straffedømte ikke har bolig kan han eller hun ikke delta i en slik ordning.

Økt fokus på minoriteter. Ofte er både brukerrepresentanter og organisasjoner som jobber med rusavhengige stort sett representert av majoritetsgrupper eller såkalte «all white panels». Vi trenger et økt fokus på minoritetsgrupper og rusproblematikk. Det er grunn til å tro at rusfeltet har for lite spisskompetanse på dette området. Vi vet at det er rusproblemer blant fremmedkulturelle, men det er et tabubelagt tema og trenger mer oppmerksomhet.

LAR med oppfølging. Vi tror de mest omfattende problemene med LAR er mangelen på oppfølging og sosial rehabilitering. LAR har vokst fra å være et lite tilbud til noen få hundre personer til å favne ca. 8000 pasienter. Den sosiale oppfølgingen og rehabiliteringstilbudet har ikke fulgt veksten i pasientpopulasjonen, hvilket vi tror er noe av årsaken til at flere opplever LAR som et rigid og kaldt system som ikke leder noe sted. En del LAR-pasienter ønsker å trappe seg ned til lavere doseringer eller av medikamentene, og oppgir at de ikke får god nok hjelp til dette. Vi ønsker at tjenesteapparatet tilbyr slik behandling i større grad enn i dag.

Lavterskel. Samtidig som LAR skal være et rehabiliterende tilbud må det også finnes programmer som retter seg mer inn mot ren skadereduksjon. Vi mener det er klokt å ha ambulerende virksomhet og annen type lavterskel behandling med substitusjonsmedisin. Slike tiltak burde ta sikte på å være en sluse inn i ordinær LAR eller annen behandling for videre rehabilitering samtidig som man forhindrer spredning av smittsomme sykdommer og andre farer knyttet til skadelig rusbruk.

Skadereduksjon, behandling og ettervern i ett system. Man skal ivareta behovene til de som ikke blir rusfrie. Skadereduserende tjenester er viktige for å forhindre sykelighet og død. Disse tjenestene er også viktige som en del av en pakke som setter hjelpeapparatet i kontakt med brukerne. Samtidig må man passe på så man aldri forhindrer tilfriskning.

Da er den beste tilnærmingen for å bedre tilbudet til de tyngste rusmisbrukerne etablering av «Recovery Orienterte Integrerte Systemer» (ROIS). Vi har allerede alle nivåene av et ROIS i Norge. Innenfor denne tenkingen integrerer man skadereduserende programmer (som lavterskel substitusjonsmedisinering, sprøyterom/sprøyteutdeling, lavterskel kaféer etc.), klinisk avrusning, langtidsbehandling med rusfrihet og livsmestring som mål (terapeutiske samfunn, kollektiver, kristenhumanistiske rustjenester, LAR mm.) og ettervern/sosiale integreringsprogrammer som får folk ut i utdanning, arbeid og annen aktivitet.

I praksis fungerer et ROIS slik at om brukeren «splitter» et behandlingsprogram får han/hun umiddelbart tilbud om oppfølging på et lavere nivå som f.eks. klinikk eller sprøyterom. Er han/hun klar for å avansere fra et skadereduserende tiltak får man tilbud om plass i et behandlingsprogram igjen. Felles stabs-trening for alle nivåer av tjenesteapparatet sannsynliggjør bedre faglig integrering og samhandling.

[1] http://findings.org.uk/count/downloads/download.php?file=Lopez_Quintero_C_1.txt

[2] http://findings.org.uk/count/downloads/download.php?file=Heyman_GM_1.txt

[3] http://www.icenews.is/2014/03/14/city-of-reykjavik-to-celebrate-iceland-being-ranked-lowest-amongst-adolescent-substance-users-in-europe/

[4] https://www.nrk.no/ho/slit-med-tida-etter-utskriving-1.12961751

[5] http://forskning.no/alkohol-og-narkotika/2012/11/innsatte-vil-ha-rusbehandling

[6] http://forskning.no/2014/10/fanger-kritisk-til-rusarbeid-i-fengselet

[7] http://forskning.no/2014/10/fanger-kritisk-til-rusarbeid-i-fengselet

[8] http://www.nrk.no/norge/medikamenter-blir-salgsvare-1.11598561

Høring om offentlige anskaffelser

 

Høringssvar for Næringskomiteen om følgende sak: Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) (Prop. 51 L (2015-2016)). 

Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er opptatt av at flest mulig skal få best mulig behandling, og oppfølging, for sine rusproblemer. De er i behov av at tjenesteapparatet har en kapasitet som svarer til behovene i brukergruppen, at tjenestene er forutsigbare, at fagmiljøene har forutsigbare rammer, kontinuitet i relasjoner og at ulike tjenester er godt integrert med hverandre.

Stort innslag av ideelle. Størstedelen av rusbehandlingen er i dag offentlig, og så godt som alt som er nevneverdig er offentlig finansiert. Samtidig er størsteparten av det som man kaller for langtids døgnbehandling utført av private ideelle virksomheter. De er på mange måter den kulturelle og historiske bærebjelken på rusfeltet. Noen ganger står de for ting vi støtter, andre ganger for ting vi er kraftige motstandere av. Slik er det også for brukerne av tjenestene, og derfor er nettopp dette mangfoldet viktig, slik at det er mulig for «riktig person å komme til riktig sted», som forutsetter at det finnes gode systemer for å gi presis informasjon til brukerne.

Kvalitetsparameter. Kvalitet er ofte vanskelig å fastsette innenfor helse- og omsorgstjenester. Man har ingen gode komparative analyser av kvalitet mellom offentlige tjenester, ideelle eller kommersielle tjenester, og i alle fall ikke når det kommer til tjenester for rusmisbrukere. Dette er både et resultat av at det er dumt å sammenligne epler og pærer og at tjenestene har vært drevet frem, noen ganger av tidligere rusavhengige, noen ganger basert i ulike ideologiske grupperinger som kristne trossamfunn. Etter hvert har disse skapt sin egen plass i tjenesteapparatet sammen med stat og kommune. Det har av slike årsaker funnets få godt differensierte og allment godkjente kvalitetsmål. Man har operert med parameter som «rapportering av ventelistetall til NPR», «andel fristbrudd», «gjennomsnittlig ventetid», «utsendelse av epikriser» etc.

Hva vil brukerne? Men nå som arbeidet med den nye nettportalen helsenorge.no pågår har man så vidt begynt med å implementere resultater fra nasjonale brukerundersøkelser i TSB, slik at brukernes opplevelser i større grad synliggjøres og muliggjør sammenligninger mellom institusjoner. Her scorer både ideelle Solliakollektivet og kommersielle Sigma Nord AS høyt, og de offentlige institusjonene blir forbigått av de ideelle i det store og det hele.

Ideelle har en merverdi. Selv om Sigma Nord kan måle seg med de ideelle på rusfeltet er det likevel vår erfaring gjennom en årrekke at de ideelle har en merverdi, både i forhold til det offentlige, men også i forhold til de kommersielle virksomhetene. Dette kan vi si da vi ser denne forskjellen spesielt mellom ideelle og kommersielle leverandører innenfor barnevernstjenester der de kommersielle er et langt større innslag overfor brukergruppen enn ved rusbehandling for voksne. Her ser vi at de kommersielle leverandørene har åpenbare mangler, samt eksempler på at profitt går foran kvalitet og faglig innhold. Det at det bare finnes én kommersiell leverandør med avtale med regionalt foretak, gjør at denne opptrer ganske likt som de ideelle. Så mener vi selvfølgelig at det er feil at offentlige midler tiltenkt rusbehandling skal ende opp på private hender. Like feil som når penger blir surret bort i mange av de offentlige virksomhetene.

Derfor er det etter vårt syn ønskelig å beholde det sterke innslaget av ideelle på rusfeltet, og så langt det lar seg gjøre, begrense inntoget av kommersielle virksomheter i anbudsrunder.

Følgende mener vi er viktig:

  • Jobbe for en ordning innenfor det nye lovverket om mulighet for å inngå langsiktige rammeavtaler hos alle de regionale helseforetakene: Dette har man snakket om en stund, men ikke alle har fått ordningen på plass.
  • Vekting av kriterier som vanskeliggjør profitt: Ett eksempel her er et kriterium om kontinuerlig kompetanseheving i anbudskonkurranser som et intensiv til at eventuelle overskudd går til fagutvikling.
  • Beholde forutsigbarheten i anskaffelsesprosedyrene: Vi støtter her mindretallets forslag i kap 8.1 om at oppdragsgiver må inngå forhandlingsrunder med alle tilbydere.
  • (Utvidet)egenregi kan brukes innenfor rammen til det nye lovverket: Situasjonen vi ser med Borgestadklinikken nå der man har gitt en ideell virksomhet lokalsykehusfunksjoner, men er bundet av forholdet mellom offentlig og privat virksomhet hadde ikke oppstått om virksomheten hadde drevet i regi av det offentlige.

 

Med vennlig hilsen RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

 

Last ned sak her:                            
Prop 51 L Lov om offentlige anskaffelser                          

Last ned vårt høringssvar her: 
Høringssvar for Næringskomiteen 

Se høring her (13:40)