Posts

RIO-debatten ‘Lar under lupen’, en suksess.

RIO-debatten var ledet av Kenneth Arctander og Asbjørn Larsen og fulgte sitt vanlige format med et fagsymposium etterfulgt av en politisk debatt. Du kan se hele eventet her.

Dagen ble åpnet med et innlegg av statssekretær for Helse- og Omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke.

Statssekretær Maria Jahrmann Bjerke. Foto: Katrine Lunke, Apeland.

Innlederne i symposiumet vårt var professor Thomas Clausen, leder ved Senter for Rus- og Avhengighetsforskning (Seraf), Tommy Huseby, spesialrådgiver for KoRus-Øst, Ronny Bjørnestad, daglig leder for proLAR-nett og  Lars Tanum, seksjonssjef ved FoU-avdeling for psykisk helsevern på A-hus.

Kompleksiteten i LAR ble tydelig for oss alle. Husebye ba oss blant annet om ikke å glemme R’en i LAR og at tiltaksapparatene i kommunene måtte istandsettes til å ivareta dette behovet hos brukerne. Bjørnestad kritiserte LAR for ikke å være fleksible nok for pasientene når det kom til valg av medisiner. Tanum slo et slag for depotmedisiner og langtidsvirkende buprenorfin, mens Clausen ga oss en gjennomgang av historien til LAR og advarte mot en økende dødelighet forbundet med legemiddel-opioider. Asbjørn Larsen fra RIO brukte anledningen til å si at det vil være mange positive konsekvenser av å ta ibruk langtidsvirkende buprenorfin. Blant annet vil flere pasienter kunne slippe henteordninger og problemer og stress man kan erfare dersom man ikke kommer og henter legemidlene tidsnok en fredag for eksempel.

Fv: Tommy Husebye, Ronny Bjørnestad, Lars Tanum, Thomas Clausen, Maria Jahrmann Bjerke. Foto: Katrine Lunke, Apeland

I panelet deltok Sheida Sangtarash, helsepolitisk talsperson for SV på Stortinget og medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité, Seher Aydar fra Partiet Rødt og 1. vara for Bjørnar Moxnes på Stortinget, og Torill Eidsheim, medlem av Stortingets helse- og omsorgskomité for Høyre. I tillegg til politikerne deltok også lege Sverre Eika, professor emeritus Helge Waal, og Ronny Bjørnestad. Her ble både L’en og R’en i LAR diskutert. Øremerking av kommunale midler ble satt opp mot lokalt selvstyre og Sangtarash (SV) hevdet blant annet at det å øremerke midler til svake grupper ikke går utover kommunalt selvstyre. 

Eika og Waal fortsatte sin flammende diskusjon om liberal versus restriktiv forskrivning av legemidler til rusavhengige. Dette kan du lese mer om her og her.

Fv: Asbjørn Larsen, Kenneth Arctander, Sheida Sangtarash, Ronny Bjørnestad, Seher Aydar, Sverre Eika, Torill Eidsheim, Helge Waal.

Vi takker for en lærerik dag og ser frem til neste RIO-debatten.

RIO-debatten ble arrangert i samarbeid med Camurus AB.

Regjeringen vil ikke ha en kunnskapsbasert ruspolitikk

Skrevet av Kenneth Arctander Johansen, og hentet fra Klassekampen 31.08.2018.

Rusbehandlingen er på vei til å bli et smalere tilbud. Etter at regjeringen innførte ‘den gyldne regelen’, altså mer vekst i rus- og psykisk helse enn somatikk, har poliklinikkene vokst, mens henvisninger til langtids døgnbehandling er redusert. Helse Sør-Øst har ved to anledninger bedt Kunnskapssenteret, nå Folkehelseinstituttet (FHI), om å støvsuge rusfeltet internasjonalt for å finne et faglig grunnlag for å påstå at kortvarige polikliniske intervensjoner er like virkningsfulle som langtids døgnbehandling. Rapportene viser at det ikke finnes et slikt kunnskapsgrunnlag. Dette har ikke stanset utviklingen der det «vris fra døgn til dag».

Flere av de ideelle institusjonene varsler nå om at de sliter med å få nok pasienter, og kan måtte ende med å skylde penger til helsemyndighetene. Dette kan ødelegge viktige fagmiljøer.

Medienes fokus påvirker politikernes prioriteringer. Eksempelvis konkluderte Konsensuskonferansen i 2011 med at heroinassistert behandling ikke var en god prioritering av knappe ressurser. Det samme budskapet ble gjentatt av sentrale forskere når debatten igjen ble aktualisert. Denne behandlingsmetoden ble imidlertid gitt mye oppmerksomhet i media, og resultatet er at helseminister Bent Høie, som er opptatt av kunnskapsbasert ruspolitikk, nå promoterer et symboltungt tiltak som ikke har støtte i fagmiljøene. Og Helsedirektoratet skal innhente kunnskap om en behandling det er forsket på fra før.

Dette viser at vi trenger mer tydelige fagfolk i det offentlige ordskiftet. Likevel ser det ut til å bli mindre av nettopp det, for regjeringen kutter i kunnskapsinstitusjonene. Ifølge Hilde Pape hadde Statens institutt for rusmiddelforskning stor forskningsmessig frihet, høy vitenskapelig produktivitet og et godt omdømme. Regjeringen innlemmet dem i FHI med den konsekvens at forskningen ble mindre fri, mindre samfunnsrettet og mer medisinsk.

Så kom kuttene i FHI. Fra 2016–2018 har FHI blitt kuttet med 20 prosent, noe som har rammet rusforskningen kraftig. Antallet fagfolk gikk fra 33 til 23. Også Helsedirektoratet er utsatt for nedskjæringer og avdeling for psykisk helse og rus er ikke spart og mister stillinger i løpet av 2018. I tillegg mister Senter for rus- og avhengighetsforskning tolv årsverk i 2019. Fagtidsskriftet «Rus og avhengighet» var i årevis en viktig kilde til fagkunnskap for feltet, men ble i 2016 lagt ned, mot feltets klare anbefaling. Denne utviklingen fremstår som vanskelig å forstå, særlig når regjeringen i 2015 slo seg på brystet og lanserte Opptrappingsplan for rus 2016–2020.

Dersom regjeringen ønsker å smykke seg med at de vil ha en kunnskapsbasert ruspolitikk, må de i alle fall satse på kunnskap. I stedet er vi vitne til en nedtrappingsplan for kunnskap