Posts

Høringssvar på notat om prioritering av helsehjelp i Norge under Covid-19 epidemien

Helsedirektoratet har bedt om høringsinnspill på et notat som skal støtte prioriteringsbeslutninger i helse- og omsorgstjenesten under Covid-19 epidemien. Direktoratet anslår at helsetjenesten vil bli utfordret på kapasitet med mange sykehusinnleggelser der mange av disse vil være alvorlig syke, samtidig som befolkningen har vanlige helseutfordringer som før. I tillegg gjør sykdomsbildet ved Covid-19 flere typer behandling komplisert i og med at det også i helsetjenestene skal unngås sosial kontakt for å begrense smitte. 

Last ned høringssvaret vårt her.

Helsedirektoratet har hatt dialog og fått gode innspill fra sektoren, der ledere i helsetjenesten, fagpersoner med kompetanse innen prioritering, relevante etater og profesjonsforeninger har bidratt. Vi ber om at brukerorganisasjoner i større blir inkludert fremover. 

Ifølge Nasjonal beredskapsplan, i tråd med regjeringens pandemiplan, kan helse- og omsorgstjenestene prioritere utøvende helsepersonell ved ressursknapphet i spesielle situasjoner. Vi støtter Helsedirektoratets syn at opplevelse av ekstra sårbarhet, selvmordsproblematikk og psykoseutvikling kan trigges i en krisetid slik som nå. Vi er enige i at barn av psykisk syke og personer med rusutfordringer må ivaretas, at lavterskeltilbud opprettholdes og at det gis tilbud til de mest sårbare personene. 

Vi er ikke enige i at planlagte innleggelser og dagbehandling bør opphøre. Som direktoratet skriver, vil dette påvirke kommunale tjenester. Kommunikasjon mellom nivåene, slik direktoratet anbefaler, vil trolig ikke avhjelpe dette. Vi ser også at kommunale tjenester reduseres og at en del tjenester stenger eller begrenses på grunn av smittefare. 

Mange rusavhengige er i en alvorlig situasjon som fører til planlagt behandling, og flere av disse har nå varslet oss om utskrivinger mot sin vilje fra spesialisthelsetjenesten. Ideelle og private tjenester informerer samtidig om at de ønsker å ta en større del av pasientene om de regionale helseforetakene midlertidig lemper på krav om kompetansetetthet. Brukerorganisasjoner, erfaringskonsulenter, og sosialarbeidere ønsker å bidra til å sikre drift av rusbehandlingen og kan ta oppgaver for å sikre omdisponering av medisinskfaglig personell i en krevende tid som nå.

Vi ber samtidig om at terskelen for substitusjonsbehandling senkes betraktelig slik at personer slipper å oppsøke miljøer som eksponerer dem for smitte.

Portugal på norsk: RIO-debatt om narkotikapolitisk reform

Et flertall på Stortinget ønsker å flytte bruk og besittelse av illegale rusmidler ut av justissektoren og over til helse, inspirert av Portugal som har avkriminalisert alle illegale rusmidler. 

Dette arrangementet er ment å øke kunnskapsnivået om hva en slik reform burde bety, og som et bidrag til det videre reformarbeidet.

Denne RIO-debatten finner sted på Nye Kulturhuset i Oslo, 22. mars 13-16. De som bruker Facebook kan melde seg på her.

Åpning av RIO-debatten v/ Kenneth Arctander Johansen

Sesjon 1: Tverrfaglig symposium med faglige innlegg fra kunnskaps-, justis, og behandlingssektorene.

Prof. Thomas Clausen PhD, leder ved SERAF – Senter for rus- og avhengighetsforskning
Tittel på innlegg kommer.

Prof. Paul Larsson PhD, fra Politihøgskolen
Tittel på innlegg kommer.

Kari Lossius, psykologspesialist, fagdirektør Stiftelsen Bergensklinikkene
Tittel på innlegg kommer.

Spørsmål og innspill fra salen og oppsummering v/Kenneth Arctander.

Sesjon 2: Politisk paneldebatt om veien videre for narkotikapolitisk reform.

Høyre: Torill Eidsheim 
Arbeiderpartiet: Ingvild Kjerkol 
Fremskrittspartiet FrP: (ikke bekreftet)
Senterpartiet: Kjersti Toppe
KrF Kristelig Folkeparti: (ikke bekreftet)
Venstre: (Ikke bekreftet)
SV – Sosialistisk Venstreparti: Nicholas Wilkinson
Miljøpartiet De Grønne (ikke bekreftet)
Rødt (ikke bekreftet)

Avslutning og oppsummering v/Kenneth Arctander

Symposiumet og debatten vil legge grunnlag for en rapport som oversendes Stortinget, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Arrangementet blir streamet.

Samling om narkotikapolitisk endring

‘Fra straff til hjelp’. Valget er over og Høyre-FrP regjeringen består med et svakt parlamentarisk grunnlag. Høyres nestleder, Bent Høie, har dratt det politiske landskapet mot narkotikapolitisk forandring. Det ligger an til et politisk forlik om å endre samfunnets reaksjoner for bruk og besittelse av illegale rusmidler. Alle (bortsett fra FrP) snakker om å ‘se til Portugal’ og vil at helsevesenet skal ta seg av slike forhold. Dette innebærer at når en person blir tatt med stoff til eget bruk, så kan ikke politiet ilegge straff. Vedkommende vil bli henvist til en nemnd bestående av fagpersoner som forsøker å finne ut om personen har et rusproblem og hvilke tiltak som kan settes inn for å forhindre videre rusmisbruk og kriminalitet. Dette kan være alt fra behandling, jobbkurs og samtaler -til sivilrettslige sanksjoner.

Offentlig utvalg. Hadia Tajik (AP), ba i Klassekampen regjeringen om å sette ned en ‘kommisjon’, som skal komme med anbefalinger til reformarbeidet. Dette utvalget  burde, ifølge Arbeiderpartiet, bestå av brukerrepresentanter, fagpersoner og pårørende. Klokt ettersom arbeidet vil kreve førstehåndskunnskap for å gjennomføre endringer som med positiv effekt for de som er rusavhengige og for befolkningen ellers. Utvalget må besvare flere spørsmål som for eksempel hvor mye stoff som kan regnes som til eget bruk og hvilke sanksjonsmuligheter som skal eller ikke skal finnes.

En lovendring må til! Selv om Arbeiderpartiet og Høyre går i samme retning, skiller de seg på et viktig punkt. De vil begge at det skal nedsettes et utvalg som gir råd til hvordan reformen skal gjennomføres og hva den skal inneholde. Det de er uenige om er hva som skal være utvalgets mandat. For mens Høyre vil at lovendringen skal ligge til grunn for utvalgets arbeid, legger Arbeiderpartiet opp til utvalget skal vurdere også dette. Men det mest hensiktsmessige er at lovendringen legges til grunn for utvalgets arbeid. Det er noen mindre uenigheter om dette på rusfeltet, men de er marginale. Eksempelvis kan hverken Actis eller Fagrådet gå inn for avkriminalisering, men dette handler om at de har noen medlemsvirksomheter som er imot. Noen reell politisk motstand er usannsynlig. Særlig ettersom samtlige brukerorganisasjoner har stilt seg bak et krav om avkriminalisering. En reform som dette trenger ‘drive’ og retning. Da er det er uheldig om feltet, fordi noen partier har beslutningsvegring, ender opp med at et utvalg må bruke tid på å krangle om en lovendring som er tverrpolitisk mulig.

Endring av tiltaksapparatet.  Utvalget burde også diskutere hvordan vi kan sikre nok kapasitet i rusbehandlingen, på ettervern og skadereduserende tiltak, slik at folk dør mindre og samtidig har muligheter til å bli rusfrie. Mange ruspasienter mangler oppfølging etter døgnbehandling. Så mange som 14-17 tusen kan være bærere av hepatitt C, og vi har i overkant av 200 overdosedødsfall årlig. Levealderen for rusavhengige er 20 år lavere enn gjennomsnittsbefolkningen og mange “ferdigbehandlede” rusavhengige står uten bolig. Utvalget burde også vurdere behandlingskapasitet som står i samsvar med behov, mer lavterskel substitusjonsbehandling (som metadon) og integrert ettervern. Muligheten til å få til reelle endringer er nå og Stortinget må gripe denne muligheten.

Skrevet av Kenneth Arctander.

Feil av både KrF og Venstre i rusdebatten

Kan hende jeg er veldig streng, men da cannabis ble diskutert I NRKs ‘Valg 2017: Din stemme’ 31.08. 2017, var det litt merkelig at Foreningen Tryggere Ruspolitikk ikke ble nevnt i saken ettersom det var de som hadde bestilt spørreundersøkelsen som lå til grunn for debatten. Undersøkelsen viste at blant de spurte var 68 prosent imot legalisering og 32 prosent for. Akademikeren som uttalte seg for Universitetet i Bergen er leder av samme foreningen i Bergen. Derfor, allerede to minutter inn i TV-sendingen, forstod jeg at kvaliteten på dette innslaget kom til å bli lav. Og det ble den. For i debatten mellom Venstres Ola Elvestuen og KrFs Kjell Ingolf Ropstad forsvant nesten all logikk.

Ropstad mente vi ikke kan legalisere hasj fordi Portugal har legalisert og det har ført til økt ungdomsbruk. Feil! Portugal har ikke legalisert. De har avkriminalisert. Avkriminalisering betyr at rusmidler fortsatt er forbudt, men at reaksjonene ikke er strafferettslige. Man får ikke anmerkning på rullebladet og kan ikke settes i fengsel. Import, produksjon og salg er fortsatt like ulovlig i Portugal som i andre land. Ropstad har også vært selektiv i sin lesning av statistikk. Hovedbildet viser en liten nedgang i bruk i befolkningen, og noe økning i cannabisbruk blant ungdom i tiden etter reformen. Det er uansett feil å hevde at all rusrelatert endring i Portugal etter avkriminaliseringen (på godt og vondt) er virkning av avkriminaliseringen. Avkriminaliseringen var en del av en helhetlig strategi. Forskerne Hughes og Stevens viser at det er komplisert å skulle påvise en sammenheng mellom reformen og bruk. Økt kapasitet på skadereduksjon, behandling, og ettervern har etter alt å dømme ført til mindre problematisk bruk, færre dødsfall og mindre spredning av HIV og hepatitt C. Utviklingen i Portugal er omtrent den samme eller noe bedre enn i andre land i regionen, som Spania og Italia.

Ropstad hevdet videre at Norge har en vellykket narkotikapolitikk fordi vi ligger i bunnen i Europa for bruk blant ungdom. Med Venstres politikk, hevdet han, vil bruken gå opp og antallet overdosedødsfall øke. “Flere vil dø!! Hører dere!!”. I realitetens navn er det like usannsynlig at overdoser vil gå opp som at overdoser vil gå ned av legalisering av cannabis i Norge. I land der smertestillende opioider dreper smertepasienter kan det finnes en substitusjonseffekt, men det er ikke denne pasientgruppen vi snakker om når vi snakker om de som dør av overdoser i Norge. Så dette blir så marginalt at vi like gjerne kan droppe det sporet.

Elvestuen på sin side mener at narkotikapolitikken er fullstendig mislykket og viser  til at Norge har mange overdoser. Så  blandes overdoser og narkotikarelaterte dødsfall, slik at man får et inntrykk av at vi har over 260 overdosedødsfall i året. Ikke riktig det heller. I 2015 fant man at av de 289 narkotikarelaterte dødsfallene, var 76 prosent overdosedødsfall, altså, 221. De siste årene har 80 prosent av dødsfallene vært overdoser, noe som vil gi et lavere tall enn det som brukes i reportasjen. Uansett er alle enige om at dette tallet er for høyt. Kanskje var det derfor programlederen spurte Elvestuen hvordan legalisering av hasj vil gjøre vil noe med dette. Elvestuen forklarer ikke hvordan lovlig hasj vil føre til reduksjon i antall overdosedødsfall som primært skyldes injisering av heroin, gjerne i kombinasjon med bruk av potente benzodiazepiner og alkohol.

Deretter viste Elvestuen til at flere delstater i USA, Canada, Portugal og Uruguay har et regulert system for cannabis (Portugal har fortsatt ikke legalisert cannabis). Det merkeligste grepet han gjorde i debatten var uansett å løfte frem USA sin suksess med cannabis på overdosedagen. For landet står midt i en katastrofal heroinepidemi. Lederen for den amerikanske sentralbanken sier epidemien er en trussel for landets økonomi. De strever også med en grusom overdoseepidemi med mer enn hundre dødsfall daglig. Dessverre, for Elvestuen, hadde Colorado (som har legalisert cannabis) med sine 5, 5 millioner innbyggere 442 overdosedødsfall i 2016. Altså, nøyaktig dobbelt så mange som Norge med sine 221 i 2015. Samtidig er det riktig å presisere at det har vært noe nedgang i overdosedødelighet i Colorado fra 2015 til 2016, men Colorado er så forskjellig fra Norge på så mange måter at overføringsverdien nok er lav. Canada og Uruguay er såpass nye fenomener at det ikke er særlig læringsgrunnlag enda.

Det vi finner hos Elvestuen og Ropstad er det samme fraværet av logikk som fant sted i det forrige århundrets latterliggjorte debatt om at hasj fører til heroin og død. For mens Ropstad fortsatt følger denne teorien, som er feil, har Elvestuen bare vrengt den. Og det blir akkurat like feil. Det eneste KrF og Venstre oppnår her er å forstyrre det viktige reformarbeidet som Høyre og Arbeiderpartiet er i gang med, og som alle de politiske partiene med unntak av FrP er med på.