Posts

Høringssvar på notat om prioritering av helsehjelp i Norge under Covid-19 epidemien

Helsedirektoratet har bedt om høringsinnspill på et notat som skal støtte prioriteringsbeslutninger i helse- og omsorgstjenesten under Covid-19 epidemien. Direktoratet anslår at helsetjenesten vil bli utfordret på kapasitet med mange sykehusinnleggelser der mange av disse vil være alvorlig syke, samtidig som befolkningen har vanlige helseutfordringer som før. I tillegg gjør sykdomsbildet ved Covid-19 flere typer behandling komplisert i og med at det også i helsetjenestene skal unngås sosial kontakt for å begrense smitte. 

Last ned høringssvaret vårt her.

Helsedirektoratet har hatt dialog og fått gode innspill fra sektoren, der ledere i helsetjenesten, fagpersoner med kompetanse innen prioritering, relevante etater og profesjonsforeninger har bidratt. Vi ber om at brukerorganisasjoner i større blir inkludert fremover. 

Ifølge Nasjonal beredskapsplan, i tråd med regjeringens pandemiplan, kan helse- og omsorgstjenestene prioritere utøvende helsepersonell ved ressursknapphet i spesielle situasjoner. Vi støtter Helsedirektoratets syn at opplevelse av ekstra sårbarhet, selvmordsproblematikk og psykoseutvikling kan trigges i en krisetid slik som nå. Vi er enige i at barn av psykisk syke og personer med rusutfordringer må ivaretas, at lavterskeltilbud opprettholdes og at det gis tilbud til de mest sårbare personene. 

Vi er ikke enige i at planlagte innleggelser og dagbehandling bør opphøre. Som direktoratet skriver, vil dette påvirke kommunale tjenester. Kommunikasjon mellom nivåene, slik direktoratet anbefaler, vil trolig ikke avhjelpe dette. Vi ser også at kommunale tjenester reduseres og at en del tjenester stenger eller begrenses på grunn av smittefare. 

Mange rusavhengige er i en alvorlig situasjon som fører til planlagt behandling, og flere av disse har nå varslet oss om utskrivinger mot sin vilje fra spesialisthelsetjenesten. Ideelle og private tjenester informerer samtidig om at de ønsker å ta en større del av pasientene om de regionale helseforetakene midlertidig lemper på krav om kompetansetetthet. Brukerorganisasjoner, erfaringskonsulenter, og sosialarbeidere ønsker å bidra til å sikre drift av rusbehandlingen og kan ta oppgaver for å sikre omdisponering av medisinskfaglig personell i en krevende tid som nå.

Vi ber samtidig om at terskelen for substitusjonsbehandling senkes betraktelig slik at personer slipper å oppsøke miljøer som eksponerer dem for smitte.

Stopp nedleggelse av sengeposter

Mental Helse Sørvest (MH) og Rus og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) ser med bekymring på at Psykiatrisk enhet ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) utreder nedleggelse av sengeplasser ved Ryfylke distriktspsykiatrisk senter (DPS) Randaberg. Det er bare vel to år siden at Ryfylke DPS Strand døgnpost ble nedlagt, og sengene ble flyttet til Randaberg, dette med samme begrunnelse som nå, nemlig økonomi.

Det desentraliserte tilbudet bør bestå av dag og døgntilbud, polikliniske og ambulante tjenester

Økt bruk av tvang. Dette vil føre til at det blir overbelegg på andre poster. Her vil brukerne på nytt blir skadelidende, og dette vil påvirke opplevelsen av trygghet kontinuitet i behandlingen. En vet at utrygghet ofte kan føre til mer bruk av tvang og utagerende adferd. Som følge av en nedleggelse vil også mye kompetanse forsvinne, og tilbudet til både poliklinisk og ambulante tjenester blir sterkt svekket. Dette vil berøre de sju aktuelle kommunene som sengeposten og akutt ambulantteam samarbeider med. Dette vil føre til at kommunene i mindre grad tør sitte med ansvaret for brukerne og til hyppigere innleggelser, noe som igjen vil føre til større fare for pasientskader og økt bruk av tvang.

Vi mener at samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten med dette blir svekket, som fører til at det blir dårligere pasientforløp.

Mister kompetanse. En vil også splitte opp ett konsentrert fagmiljø som har bygd opp kompetanse innen psykiatri-rus, som har opparbeidet god forståelse hos de mest sårbare brukerne. Avvikling av sengeposten vil også føre til at det blir større belastninger på andre avd., og at brukere ikke får tilstrekkelig hjelp under oppholdet.

Konsekvensen av dette blir, flere må vente på hjelp de har lovmessig rett på, tilfriskningsprosesser tar lengre tid, hverdagsbelastninger blir større for både brukere og pårørende, noe som igjen fører til flere reinnleggelser. MH og RIO mener at sengeposten ved Ryfylke DPS Randaberg må bestå og videreutvikles. Ut fra nasjonale føringer har DPS ansvar og oppgaver på spesialistnivå innenfor psykiske helsevern for voksne, i et gitt geografisk område. Det desentraliserte tilbudet bør bestå av dag og døgntilbud, polikliniske og ambulante tjenester. En vet også at Sivilombudsmannen er opptatt av at skjermingsenhetene i Stavanger er trange og har for mange rom, og at dette må utbedres. Dette vil føre til at en må redusere kapasiteten her.

Skal likestilles. Det er også nedsatt en prosjektgruppe som jobber med dette, dette er vel og bra, men når en ser på brukerrepresentasjonen her så henger dette ikke sammen, da det er bare en brukerrepresentant som skal bære brukere og pårørende sitt syn i denne vanskelige prosessen. Dette er langt fra det en kan forvente når retningslinjer sier at brukerne skal likestilles med fagfeltet.

 

Skrevet av Karl Olaf Sundfør (RIO) og Marta Anette Hocking (Leder, Mental Helse Sør-Vest) i Stavanger Aftenblad 15.9.2017.

Innspill til Helse- og omsorgsdepartementet om CND 2017

Først vil jeg takke for invitasjonen til dette dialogmøtet om Norges bidrag til narkotikakommisjonen 2017. RIO har vært engasjert i prosessen frem mot UNGASS i 2016, og har deltatt aktivt på konsultative og regionale eventer samt CND i 2015, 2016, og vil delta på CND i 2017.

RIO støtter intensjonen i UNGASS’ sluttdokument[1], men vi mener toppmøtet burde tatt med seg innspillene fra Civil Society Task Force[2] og Verdens Helseorganisasjon[3] spesifikt omhandlende økt oppmerksomhet på forebygging, skadereduksjon, finansieringsmekanismer for behandling, disproporsjonale straffeutmålinger for lovovertredelser, avskaffing av dødsstraff og politikk forankret i menneskerettighetene -som for Norge betyr at alle mennesker har rett til best mulig oppnåelig fysisk og psykisk helse. Norge må være en klar stemme som ber om at intensjonene til toppmøtet følges opp. Vi burde ansvarliggjøre land på vegne av folk med rusproblemer, for at grunnleggende rettigheter ivaretas.

I det følgende vil jeg ta opp særlige temaer berørt i UNGASS’ sluttdokument som vi ønsket at Norge burde fremheve, og som vi mener Norge må stå opp for:

  • Nasjonalstaters fleksibilitet til å utarbeide nasjonal narkotikapolitikk med henhold til helse- og velferd: Herunder burde det vektlegges hvilke alternative reaksjoner på narkotikarelatert kriminalitet nasjonalstater kan implementere under gjeldende FN-konvensjoner: vi mener nasjonalstater kan høste erfaringer fra ulike land som har forsøkt ulike tilnærminger til narkotikaspørsmål, der f.eks. Portugal-modellen er interessant i og med at den skiller seg fra andre land i Europa og kan fremvise akseptable resultater. Selv om regjeringen ikke har et politisk grunnlag for å anbefale avkriminalisering pr. nå, burde Norge med bakgrunn i den senere utviklingen helt klart promotere en oppmykning i lovverket på CND.

 

  • Vi vektlegger viktigheten av menneskerettigheter for alle individer, uten noen som helst form for diskriminering der mennesket skal plasseres i sentrum av internasjonal narkotikakontroll: Norge må fortsatt være en klar stemme mot dødsstraff.

 

  • Så er vi fornøyde med definisjonen på rusavhengighet som en multi-faktoriell helseforstyrrelse som skal bli møtt med et kontinuum av tjenester som felleskapsbaserte programmer, rehabilitering, sosial reintegrering og tilfriskning for personer med avhengighet til illegale rusmidler: Norge burde fremheve ressursperspektivet omhandlende mennesker med rusproblemer, og gjøre av gevinsten tjenesteapparatet og myndigheter får ved organisert brukermedvirkning.

 

  • Når det kommet til sivilsamfunnets rolle i å delta i viktige spørsmål rundt narkotikapolitikk har mange land mye å lære av Norge. Mange steder er sivilsamfunnet kneblet eller det mangler gode kontaktpunkter og rom for påvirkning.

 

  • Dokumentet beskriver ikke-diskriminering, og tilgang til nødvendig helsehjelp og behandling for alle, inkludert tiltak for å forhindre spredning av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt C. UNGASS nevner substitusjonsbehandling, og vi mener Norge må fortsatt promotere skadereduksjon som en av tilnærmingene i et kontinuum av tjenester for personer med rusproblemer.

 

  • Videre mener vi Norge fortsatt skal støtte alternativ utvikling med følgeforskning og et internasjonalt initiativ for sosial utjevning og bygging av bærekraftige lokalsamfunn.

 

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon 22.02.2017
Eva Pay.

[1] UNGASS Board (2016): “Zero Draft Outcome Document”

[2] Civil Society Task Force (2016): “Civil Society Task Froce Recommendations for the «Zero Draft» of the Outcome Document for UNGASS 2016”

[3] WHO (2016) “Public health dimension of the world drug problem including in the context of the Special Session of the United Nations General Assembly on the World Drug Problem, to be held in 2016”