Posts

RIO melder seg ut av Actis

Styret i RIO har besluttet å melde organisasjonen ut av Actis. Bakgrunn for utmeldelsen er at vi opplever for stor politisk avstand mellom Actis og RIO. Dette har blitt tydelig i spørsmålet om avkriminalisering og rusreform, og hvilke hensyn vi vekter tyngst. Spørsmålet om straff og sanksjoner av rusbrukere er av prinsipielt viktig betydning for RIO, og vi ser ikke for oss hvordan vi skal være representert i Actis i denne saken.

Vi har gjennom vår tid som medlemsorganisasjon i Actis samarbeidet godt om politiske saker, som for eksempel krav om bedre ettervern til ruspasienter. Vi håper på fortsatt samarbeid med Actis i spørsmål der vi har sammenfallende interesser og syn.

 

Actis er for avkriminalisering

Actis -rusfeltets samarbeidsorgan har kunngjort at de er for avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler.  Actis er en av to store paraplyorganisasjoner på rusfeltet der Rio er medlem.

De skriver at: “Actis er for avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika. Vi er glad for at forbudet mot narkotika skal ligge fast.”. Vi har diskutert avkriminalisering med Actis og medlemsorganisasjoner i Actis flere ganger, og er glad for denne presiseringen av kongressvedtaket som Rio stemte for i år.

Vi håper Actis’ klargjøring kan føre til at Høyre og Arbeiderpartiet i større grad bruker begrepet avkriminalisering om reformen de jobber for. Vi håper også at Kristelig Folkeparti og FrP fremover fokuserer på innhold i reformen, fremfor å være imot.

RIO vil bidra i styrene til Actis og Fagrådet

Helgen 21-22 april foregår Actis sin kongress. Vi har innstilt en av våre ansatte, Ronny René Nielsen, til et varaverv. Resten av valgkomiteen har innstilt en annen kandidat. 

Nielsen er ansatt i hundre prosent stilling i Rio. Han er tidligere politimann og tidligere rusavhengig med en master i organisasjon og ledelse, høy grad av tillit på feltet og flere år bak seg hvor han har gjort en veldig god jobb med å utvikle brukermedvirkning for A-larm. Han representerer RIO i styret til LEAP Scandinavia og er styremedlem i Erfaringssentrum som vil fungere som en fagorganisasjon for erfaringskonsulenter.

26. april er datoen for årsmøtet i Fagrådet -Rusfeltes hovedorganisasjon. Der har valgkomiteen innstilt vår ansatte Bente Karlsen Røstad til Fagrådets styre.

Bente har gjennom flere år ledet prosjekt RIO ReStart som er et rehabiliteringstilbud for personer som har gjennomført rusbehandling eller soning, og som ønsker rusfrihet, arbeid og et verdig liv. Tiltaket har fått mye positiv omtale og har kunnet skilte med erfaringsmessige gode resultater. ReStart tar også imot personer som er under narkotikaprogram med domstolskontroll. Bente har markert seg på viktige temaer som kvinner og rus. Hun er også styremedlem i Farm in Action og Protestfestivalen.

Arctanders råd til politikerne om avkriminalisering

Artikkelen er hentet fra psykologforeningen.no.

Ingen er uenig i at rusavhengige må få hjelp, men blir hjelpen bedre med avkriminalisering?

Spørsmålet ble reist på Psykologforeningens lederkonferansen 2. november. I løpet av våren 2017 foreslo flere politiske partier kursendring i narkotikapolitikken. Stikkordet er «avkriminalisering»: Rusproblemer må løses med helsehjelp og omsorg i stedet for straff. Bruk og besittelse er foreslått tatt ut av strafferetten, eksempelvis som i Portugal. I mars var Psykologforeningens sentralstyre på studiebesøk til landet som på noen tiår snudde 180 grader i narkotikapolitikken. Og før sommerferien sendte foreningen et brev til Regjeringen med anbefaling om å utrede hvordan norsk narkotikapolitikk eventuelt kan endres i tråd med erfaringer fra land der det har vært gjennomført – eller pågår – reformer.

På lederkonferansen var Rusfeltets samarbeidsorgan (ACTIS) og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) invitert for å opplyse Psykologforeningen som etter hvert skal utvikle egen politikk på området.

Ønsker lovendring

Informasjonsansvarlig i RIO, Kenneth Arctander Johansen, argumenterte tydelig for en lovendring.  Han mener avkriminalisering er i tråd med den norske velferdsmodellens devise om at «alle skal med».

–Tiden er inne for en rusreform. Dagens politikk bidrar til å sette folk med sosiale, psykiske og økonomiske problemer i gjeld.  Den gir narkomane et kriminelt rulleblad som begrenser fremtidige yrkesvalg og dermed deres utviklingsmuligheter, sa han.

Johansen påpekte også at overdosedødeligheten ikke har gått ned tross for at behandlingen har blitt bedre både når det gjelder kvantitet og kvalitet.

Han problematiserte at det i dag ofte er slik at brukerne slippes ut til ingenting etter endt behandling eller soning. Han mener regjeringen bør nedsette et utvalg for å diskutere hvordan samfunnet kan sikre nok kapasitet i rusbehandlingen og tiltak som kan bidra til at folk blir rusfrie.

Advarer mot svartmaling

Generalsekretær i ACTIS, Mina Gerhardsen, advarte mot å svartmale norsk narkotikapolitikk. Andelen av den norske befolkningen (16-64 år) som har brukt cannabis siste 30 dager er 1,7 prosent, og Norge ligger i det desiderte bunnsjiktet i Europa når det gjelder andelen 15- 16 åringer som har brukt cannabis 

– Det er få holdepunkter får å gi Norge et verstingstempel i narkotikapolitikken. Det er mye vi får til, sa Gerhardsen.

At vi skårer høyt på overdosedødsfall, kan skyldes store ulikheter i måten vi fører overdosestatistikken på, sa hun.

Gerhardsen mente at en av ulempene med avkriminalisering vil være at politiet får reduserte muligheter for å etterforske narkotikasaker slik at bakmennene kan tas.

Visepresident i Psykologforeningen, Heidi Tessand, sier ordskiftet mellom Arctander Johansen og Gerhardsen viser hvor kompleks debatten om avkriminalisering er.

– Nå skal vi bruke tid på å lage et så bredt vurderingsgrunnlag som mulig, slik at vi får drøftet disse problemstillingene i lys av godt fag. Dette er en spennende og viktig debatt som vi gleder oss til å gå inn i, sa hun til deltakerne på Lederkonferansen.

Samling om narkotikapolitisk endring

‘Fra straff til hjelp’. Valget er over og Høyre-FrP regjeringen består med et svakt parlamentarisk grunnlag. Høyres nestleder, Bent Høie, har dratt det politiske landskapet mot narkotikapolitisk forandring. Det ligger an til et politisk forlik om å endre samfunnets reaksjoner for bruk og besittelse av illegale rusmidler. Alle (bortsett fra FrP) snakker om å ‘se til Portugal’ og vil at helsevesenet skal ta seg av slike forhold. Dette innebærer at når en person blir tatt med stoff til eget bruk, så kan ikke politiet ilegge straff. Vedkommende vil bli henvist til en nemnd bestående av fagpersoner som forsøker å finne ut om personen har et rusproblem og hvilke tiltak som kan settes inn for å forhindre videre rusmisbruk og kriminalitet. Dette kan være alt fra behandling, jobbkurs og samtaler -til sivilrettslige sanksjoner.

Offentlig utvalg. Hadia Tajik (AP), ba i Klassekampen regjeringen om å sette ned en ‘kommisjon’, som skal komme med anbefalinger til reformarbeidet. Dette utvalget  burde, ifølge Arbeiderpartiet, bestå av brukerrepresentanter, fagpersoner og pårørende. Klokt ettersom arbeidet vil kreve førstehåndskunnskap for å gjennomføre endringer som med positiv effekt for de som er rusavhengige og for befolkningen ellers. Utvalget må besvare flere spørsmål som for eksempel hvor mye stoff som kan regnes som til eget bruk og hvilke sanksjonsmuligheter som skal eller ikke skal finnes.

En lovendring må til! Selv om Arbeiderpartiet og Høyre går i samme retning, skiller de seg på et viktig punkt. De vil begge at det skal nedsettes et utvalg som gir råd til hvordan reformen skal gjennomføres og hva den skal inneholde. Det de er uenige om er hva som skal være utvalgets mandat. For mens Høyre vil at lovendringen skal ligge til grunn for utvalgets arbeid, legger Arbeiderpartiet opp til utvalget skal vurdere også dette. Men det mest hensiktsmessige er at lovendringen legges til grunn for utvalgets arbeid. Det er noen mindre uenigheter om dette på rusfeltet, men de er marginale. Eksempelvis kan hverken Actis eller Fagrådet gå inn for avkriminalisering, men dette handler om at de har noen medlemsvirksomheter som er imot. Noen reell politisk motstand er usannsynlig. Særlig ettersom samtlige brukerorganisasjoner har stilt seg bak et krav om avkriminalisering. En reform som dette trenger ‘drive’ og retning. Da er det er uheldig om feltet, fordi noen partier har beslutningsvegring, ender opp med at et utvalg må bruke tid på å krangle om en lovendring som er tverrpolitisk mulig.

Endring av tiltaksapparatet.  Utvalget burde også diskutere hvordan vi kan sikre nok kapasitet i rusbehandlingen, på ettervern og skadereduserende tiltak, slik at folk dør mindre og samtidig har muligheter til å bli rusfrie. Mange ruspasienter mangler oppfølging etter døgnbehandling. Så mange som 14-17 tusen kan være bærere av hepatitt C, og vi har i overkant av 200 overdosedødsfall årlig. Levealderen for rusavhengige er 20 år lavere enn gjennomsnittsbefolkningen og mange “ferdigbehandlede” rusavhengige står uten bolig. Utvalget burde også vurdere behandlingskapasitet som står i samsvar med behov, mer lavterskel substitusjonsbehandling (som metadon) og integrert ettervern. Muligheten til å få til reelle endringer er nå og Stortinget må gripe denne muligheten.

Skrevet av Kenneth Arctander.

Dødelig struktur

 

Klassekampen presenterte i forrige uke en rapport fra Actis, rusfeltets samarbeidsorgan, som viser at de ansatte i behandlingsinstitusjonene mener ettervernet i kommunen er altfor dårlig og at de bekymrer seg for hva som skjer med pasientene når de skrives ut.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at risikoen for overdosedød er 16 ganger så høy de fire første ukene etter endt rusbehandling.

I dag er det slik at kommunene overtar ansvaret for brukerne etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten. Dagny Adriaenssen Johannessen i Blå Kors mener den todelte organiseringen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er hovedproblemet.

– Her er det selve organiseringen av tilbudet som burde ha den kritikken, ikke kommunene eller de kommunalt ansatte, som ofte er dyktige ildsjeler. Det gir ingen mening at vi skal dele opp på denne måten og skille mellom behandling og ettervern, sier Johannessen, som mener at det må ses under ett.

– Vedlikeholdsdelen, altså det å holde seg rusfri, er kanskje den mest utfordrende fasen. Pasientene bygger opp relasjoner til institusjonen og får tillit til både personalet og medpasienter. Det blir ofte svært vanskelig at disse båndene skal brytes i en så kritisk tid.

Integrert ettervern

Hun tar til orde for at ettervernet for tidligere rusmisbrukere skal være en integrert del av spesialisthelsetjenesten.

– Den tida man er inne på behandlingsstedet skal man lære å håndtere livet utenfor, men når man står i det, er plutselig ikke det støtteapparatet tilgjengelig lenger. Forandring og usikkerhet er vanskelig for alle mennesker. Her snakker vi om mennesker som er ferdig med behandling som skal inn i ny leilighet, bygge opp nytt nettverk og kanskje inn i ny sysselsetting. Så mye nytt vil være vanskelig selv uten rusproblemer, så med det på toppen, blir det ekstra krevende.

– Hvorfor øker risikoen for overdosedødsfall?

– Jeg tror det er fordi man tåler mindre etter en rusfri periode og ofte faller tilbake til gamle mønstre og ikke minst gamle mengder med brukerdoser. Ofte kjenner man kanskje ikke til styrken på rusmidlene som er i omløp akkurat da og hvor mye man selv faktisk tåler.

Kommune-lotto

Kenneth Arctander Johansen, informasjonsansvarlig i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, peker også på at det viktigste trekket er å se behandlingen under ett.

– I dag er nesten alle døgnbehandlingstilbud levert av private ideelle aktører som har rammeavtaler med spesialisthelsetjenesten. De har ofte svært forskjellige ideologiske overbygninger. Så når personen har vært der og fulgt en strategi, så skal han eller hun tilbake til kommunen og få ettervern, sier han.

– Det er jo helt lotto hvilken kommune man kommer fra, og tilbudet er midt sagt variert. Det er naivt å tro at pengene strekker til når de skal fordeles på 428 kommuner.

Han forteller at integrert ettervern allerede tilbys flere steder.

– I dag er det en del institusjoner som har fått midler til integrert ettervern, og det fungerer. En del institusjoner gjør det også uten midler fordi de ser hvor viktig det er. Derfor må regjeringen finansiere utbygging av integrert ettervern hos dem som driver med behandling.

Johansen er også opptatt av at økt risiko for overdose ikke bare handler om at dosene tåles dårligere, men også om den følelsesmessige påkjenningen ved å feile.

hildef@klassekampen.no

© Klassekampen

Nasjonal alkoholstrategi høringssvar

Det er grunn til å være bekymret for konsekvensene alkoholbruk har for samfunnet vårt, samtidig som det finnes en del positive trekk ved uvtiklingen, som at unge drikker mindre enn før. Uansett fører den norske alkoholbruken til både helsemessige og sosiale konsekvenser som berører mange nordmenn. For mange barn vokser opp i hjem preget av skadelig alkoholbruk. Vi ser som mange av disse igjen i behandlingsapparatet som rusmisbrukere senere. Høyt alkoholforbruk øker faren for å utvikle leverskader som skrumplever. Skrumplever reduserer leverens evne til å rense blodet for blant annet hjerneskadelige avfallsstoffer. 700 nordmenn får skrumplever hvert år, og halvparten av tilfellene skyldes alkoholkonsum. Blant annet vil økende alkoholbruk i den norske befolkningen føre til at flere dør av skrumplever og hepatisk encefalopati[1] i årene som kommer. Både fra somatiske avdelinger i sykehusene og i primærhelsetjenesten meldes det om mange lidelser som skyldes/forsterkes av alkoholbruk.

Da er det viktig at vi har en oppdatert plan for hvordan vi skal håndtere disse utfordringene. RIO støtter representantforslaget om en nasjonal alkoholstrategi. En slik strategi må være praksis-orientert med konkrete beskrivelser av hvordan hvem skal gjøre hva de skal gjøre. Tydelig ansvarsfordeling er viktig her. Dersom vi skal mene noe med folkehelsemålene våre er vi nødt for å få ned alkoholkonsumet, og på den måten redusere konsekvensene av dette.

  • Vi, som Actis, støtter innføringen av Verdens Helseorganisasjon sine måleindikatorer i strategien; herunder arbeid med å få etablert godt statistisk materiale for å kunne sikre at vi faktisk når de målene vi forplikter oss til.
  • Ruspolitikken er litt paradoksal om dagen, der vi har langt flere konsekvenser av alkoholbruk enn bruk av det som i dag betegnes som illegale rusmidler, mens vi samtidig ser tiltak for å øke alkoholtilgjengelighet. Vi kan med hell gå en annen retning på dette området, og vi ønsker at regulerende virkemidler blir en eksplisitt del av stragien.
  • Vi ønsker at det vurderes å nedjustere Taxfree-ordningen for å legitimere vinmonolordningen.
  • Vi mener det må settes ned et bredt utvalg for å utarbeide strategien, der sivilsamfunn og brukerorganisasjoner er involvert tidlig i prosessen.

Svar til KrF om arbeidsliv: Vi mener også arbeidstaker- og arbeidsgiver organisasjoner burde være involvert i utarbeiding av strategien.

Vennlig hilsen,
RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Last ned representantforslaget her: Alkoholstrategi

Last ned høringssvaret vårt her: Nasjonal alkoholstrategi høringssvar

 

[1] HE, eller leverkoma, er en av de mest alvorlige komplikasjonene ved skrumplever

Dialogmøte UNGASS 2016

Først vil jeg takke for invitasjonen til dette dialogmøtet om Norges bidrag i UNGASS2016. RIO har vært engasjert i prosessen frem mot UNGASS i april, og har deltatt aktivt på konsultative og regionale eventer samt CND i 2015, og vil delta på CND i 2016. Vi ønsker at UNGASS kommer frem til en enighet som kan lede til en bedre global narkotikapolitikk forfremtiden.

RIO støtter intensjonen i utkastet til UNGASS’ sluttdokument av 14. januar 2016[1], men vi mener UNGASS burde ta med seg innspillene fra Civil Society Task Force[2] og World Health Organization[3] spesifikt omhandlende en økt oppmerksomhet på forebygging, skadereduksjon, finansieringsmekanismer for behandling og forebygging, disproposjonale straffeutmålinger for lovovertredelser, avskaffing av dødsstraff og offentlige tilnærminger forankret i menneskerettigheter -som vil si at alle mennesker har rett til best mulig oppnåelig fysisk og psykisk helse.

Særlige temaer i UNGASS’ utkast til sluttdokument vi ønsker at Norge burde fremheve er:

  • Nasjonalstaters fleksibilitet til å utarbeide nasjonal narkotikapolitikk med henhold til helse- og velferd: Herunder burde vektlegges hvilke alternative reaksjoner på narkotikarelatert kriminalitet nasjonalstater kan implementere under gjeldende FN-konvensjoner: vi mener nasjonalstater kan høste erfaringer fra ulike land som har forsøkt ulike tilnærminger til narkotikaspørsmål, der f.eks. Portugal-modellen er interessant i og med at den skiller seg fra andre land i Europa og kan fremvise akseptable resultater

 

  • Vi vektlegger viktigheten av menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle individer, uten noen som helst form for diskriminering der mennesket skal plasseres i sentrum av internasjonal narkotikakontroll: da mener vi det er avgjørende at UNGASS går lenger i spørsmålet om dødsstraff.

 

  • Vi er fornøyde med definisjonen på rusavhengighet som en multi-faktoriell helseforstyrrelse som skal bli møtt med et kontinuum av tjenester som felleskapsbaserte programmer, rehabilitering, sosial reintegrering og tilfriskning for personer med avhengighet til illegale rusmidler, samt integrasjon i arbeidsmarkedet: Vi mener Norge burde fremheve ressursperspektivet omhandlende mennesker med rusproblemer, og samtidig gjøre et poeng ut av gevinsten tjenesteapparatet og myndigheter har ved organisert brukermedvirkning.

 

  • Når det kommet til sivilsamfunnets rolle i å delta i viktige spørsmål rundt narkotikapolitikk har mange land mye å lære av Norge. Mange steder er sivilsamfunnet kneblet eller det mangler gode kontaktpunkter og rom for påvirkning.

 

  • Dokumentet beskriver ikke-diskriminering, og tilgang til nødvendig helsehjelp og behandling for alle, inkludert tiltak for å forhindre spredning av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt C: UNGASS nevner substitusjonsbehandling, og vi skulle gjerne sett Norge be om at sluttdokumentet eksplisitt omtaler skadereduksjon som en av tilnærmingene i et kontinuum av tjenester for personer med rusproblemer.

 

  • Videre mener vi det må satses mer på alternativ utvikling med følgeforskning og et internasjonalt initiativ for sosial utjevning og bygging av bærekraftige lokalsamfunn.

 

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon 01.03.2016
Kenneth Arctander Johansen

[1] UNGASS Board (2016): “Zero Draft Outcome Document”

[2] Civil Society Task Force (2016): “Civil Society Task Froce Recommendations for the «Zero Draft» of the Outcome Document for UNGASS 2016”

[3] WHO (2016) “Public health dimension of the world drug problem including in the context of the Special Session of the United Nations General Assembly on the World Drug Problem, to be held in 2016”