Rusfeltet er på mange måter et felt preget av manglende sammenhengende og helhetlige strategier. De ulike problemene vi blir minnet på til daglig. Overdoser, hjemløshet, tilbakefall og spredning av Hepatitt C. RIO har som formål at flest mulig personer med rusproblemer skal få best mulig behandling og oppfølging for problemene sine. Dette må skje i helhetlige forløp for den enkelte. Dere har gjort en god jobb til nå, men en del gjenstår. Vi ønsker dere lykke til med å videreutvikle helhetlige strategier for rusfeltet i fremtiden. Derfor har vi laget et kortfattet hefte om våre ønsker for storingsperioden 2017-2021.

Et positivt fokus. I den offentlige debatten sykeliggjøres folk med rusproblemer for mye. Man får et inntrykk av svært få greier å bryte med avhengighetsproblemene sine. Muligheten til å bli rusfri er helt avhengig av tid og sted. Vår jobb er å skape arenaene folk trenger for å kunne bli rusfrie.  

Befolkningsundersøkelser nyanserer en utbredt pessimisme om avhengighet[1] som ofte baserer seg på snevre randomiserte studier. Longitudinelle metaanalyser viser at veldig mange bryter med avhengighetsproblematikken sin. Definisjonen som ofte brukes om den rusavhengige som kronisk syk stemmer kun for en avgrenset gruppe[2]. Det kan føre til negative konsekvenser å tillegge alle rusavhengige en slik definisjon. Andre faktorer, som sosioøkonomiske forhold, enn selve misbruket av et rusmiddel gjør at folk ender opp med hjelpebehov. Å jobbe for å redusere sosial ulikhet vil være en viktig politisk oppgave, og tiltakene må gjøres av offentlig og ideell sektor i samarbeid med næringslivet.

Myndiggjøring av fagpersoner. Problemet er ikke bare myndiggjøring av brukere, men myndiggjøring av fagpersoner. Det ene går ikke uten det andre. Altfor ofte sitter fagpersonell i ansvarsgrupper og kan ikke ta beslutninger på vegne av tjenesten de jobber for. Når de ikke kan fatte beslutninger direkte i møte med brukeren er det vanskelig å se for seg at vi kan oppnå brukermedvirkning.  Derfor ønsker vi at fagpersoner får utvidet mandat i arbeidet med brukerne.

Sats på forebygging. Jo færre unge mennesker som utvikler et problematisk forhold til rusmidler jo bedre er det for folkehelsen. Island har oppnådd gode resultater[3] på forebygging med noen enkle grep. Man har gjort statistiske analyser av sårbare områder for ungdom og utbedret disse lokalt. Dette kan være inkluderende aktiviteter og økt foreldreinvolvering. RIO anbefaler at man nyttiggjør seg denne kunnskapen om forebygging når man utvikler tjenesteapparatet i kommunene.

Kapasitet som står til behov. Av prinsipielle og pragmatiske årsaker er det viktig at vi har en behandlingskapasitet som står i forhold til behandlingsbehovet hos brukergruppen. Brukere som trenger behandling må ikke avvises når de søker hjelp. I Europa snakker de om å ha «made the switch». Brukerne har gått fra å bruke sprøyte til å innta narkotiske stoffer på andre måter. I en del land har man økt kapasiteten i en slik grad at man har klart å skille «gamle og nye» brukergrupper fra hverandre sånn at ikke sprøytekulturen har gått i arv. Å behandle nok pasienter samtidig gjør man også når man ønsker å stoppe spredningen av en smittsom sykdom.

Klientmatching. Det er avgjørende at rett person får riktig behandling til riktig tid. Da må brukerne få riktig informasjon om hvilke rettigheter de har, hvilke tjenester som finnes og hva slags resultater de kan forvente hos den enkelte tjenesten.

Helsenorge.no er en god mulighet for bedre kapasitetsutnyttelse og klientmatching. Nettplattformen er en viktig formidler av relevant og sannferdig informasjon om behandlingstjenester. Vi mener det kommer for dårlig informasjon ut til brukerne om hva slags tjenester som finnes og hva slags kvalitet de har. Nettløsningene må utbedres. Henvisende instanser har ofte for dårlig kunnskap om tjenesteapparatet. Vi ønsker at det gjøres en innsats med kompetanseheving hos henvisende instanser om hvilke tjenester som finnes og hvordan de fungerer.

Forvern før behandling. For best mulig å være forberedt på behandling trenger man å være bevisst sitt eget rusmisbruk, sine emosjonelle, psykologiske og praktiske behov. Man trenger også god kjennskap til tjenesteapparatet for å velge riktig behandling. Mange er i behov av bolig og trygghet i en sårbar fase. Dette forutsetter en bedre sammenheng mellom tjenestenivåene og et bedre tilbud i overgangen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker at forvern finansieres av foretakene og kommunene sammen, gjerne med husbankens boligsosiale virkemidler.

Vi trenger behandling som fungerer. Bruk pengene strategisk. Vi kjenner til en rekke tjenester med gode resultater. Tilsvarende tjenester som koster dobbelt så mye, leverer langt dårligere. Mange behandlingsplasser fungerer som rene oppbevaringssteder. Dette er ikke akseptabelt. Alle tjenester må evalueres på om de fungerer etter intensjonen. Slik kan vi måle kvalitet. Dersom en tjeneste ikke fungerer må den utbedres eller avvikles, slik at ressurser utnyttes bedre. I dette arbeidet trenger vi gode kvalitetsindikatorer og godt definerte tjenester. Inntil riktig informasjon er gitt til brukerne som skal i behandlingen, kan vi ikke si at tilfredsheten med behandling egentlig er et reelt kvalitetsmål. Derfor vil det være viktig både med kompetanseheving hos henvisende instanser, men også at det må finnes et godt system for informasjon om alle behandlingsinstitusjonene.

Vi ønsker en forskningsstrategi som kommer brukerne til gode.

Integrerte ettervern. God behandling er rehabilitering. Det er skremmende at 7 av 10[4] ruspasienter sier de mangler ettervern etter behandling. Å se for seg at 428 kommuner skal klare å levere ettervern som henger sammen med behandlingen av rusavhengige når dette skjer fordelt på et flettverk av offentlige og private institusjoner over hele landet er ønsketenking. Vi trenger å oppheve det fiktive skillet mellom behandling og rehabilitering. Derfor ønsker vi at dere fikser dette ettervernproblemet en gang for alle. La de regionale helseforetakene finansiere utbygging av integrerte ettervern hos alle som driver med behandling. Hjemkommunen til den enkelte pasient kan være med og delfinansiere denne utbyggingen. Da må det øremerkes spesifikt kommunale midler til dette formålet. Dette vil redusere tilbakefall, reinnleggelser, sykelighet og dødelighet.

Fengselet er en ubrukt ressurs. Mange innsatte har alvorlige rusproblemer og mange ønsker behandling[5]. Det er velkjent at rehabiliteringstilbudet i fengslene ikke holder mål[6]. Vi har lenge funnet det bekymringsverdig at brukere rapporterer om hyppig omsetting av metadon og buprenorfin inne i flere fengsler[7][8]. De som mottar LAR-medikamenter i fengslene får fort et press på seg fra andre innsatte om å lure vekk medikamenter. Fengslene trenger et solid løft, både for å forhindre produksjon av nye rusmisbrukere og for å rehabilitere tunge rusmisbrukere. Det skal ikke være slik at folk som trenger og vil ha hjelp ikke skal få dette.

Vi foreslår at tjenestetilbydere av behandling som for eksempel Blå Kors, Tyrili, Phoenix Haga eller lignende, får finansiering til å etablere pilotprogrammer i de største fengslene tilknyttet en forskningsenhet og med brukerutvalg/brukerråd. Fengsler er de beste arenaene for randomisert forskning på komplekse behandlingsmodell. Det er viktig at man har gode integrerte etterverntjenester etter soning for å forhindre sykelighet, dødelighet og gjeninnsettelser.

Hepatitt C behandling. Hepatitt C er en allmenfarlig og smittsom sykdom. Men i motsetning til andre slike sykdommer blir pasienters tilgang til behandling begrenset for å redusere kostnader. Konsekvensen av dette er at kun de som har utviklet leverskade får tilgang til ny behandling. Smitte av sykdommen er stort sett knyttet til injeksjon av rusmidler. Trolig ligger noe av forklaringen på hvorfor dette forbigås i stillhet her. RIO mener man må behandle nok pasienter med gode medisiner på et tidlig stadium sånn at man klarer å bryte spredningskurven og forhindre at den «glemte epidemien» får fortsette å ødelegge livskvalitet hos så mange mennesker. Vi foreslår at det settes en nasjonal ambisjon om å eliminere hepatitt C i Norge innen 2030 gjennom en konkret og ambisiøs handlingsplan. Forebygging må styrkes, testing og diagnostikk må gjøres tilgjengelig for høyrisikogruppen, begrensing på tilgang på behandling må fjernes og alle med kronisk infeksjon må få tilgang på trygg og effektiv behandling.

NAV inn i rusfeltet. RIO mener at NAV per i dag fungerer for dårlig for vår målgruppe. Mange har av ulike årsaker havnet på utsiden av arbeidsmarkedet og vanlige sosiale arenaer. Å komme seg ut i jobb eller annen meningsfull aktivitet som utdannelse er noe veldig mange brukere ønsker når de oppsøker tjenesteapparatet. NAV trenger å integreres bedre med det øvrige behandlingsapparatet og må tas med i planarbeid som gjøres på rusfeltet.

Ettersom rustjenestene mange steder er lagt utenfor NAV sitt virkeområde anser ikke NAV rusproblematikk som del av sitt fagområde. Dette er negativt ettersom vi vet rusproblematikk ofte er årsak til eller konsekvens av langtidssykemelding og arbeidsledighet.

Hyppige utskiftinger av saksbehandlere og generell utilgjengelighet er et problem. Saksbehandlere trenger å myndiggjøres slik at de kan fatte beslutninger i samråd med klient og i ansvarsgrupper. NAV trenger en tettere integrering med næringslivet slik at institusjonen vil være et godt bindeledd mellom behandlings- og oppfølgingsapparat og de ordinære arenaene folk ønsker å være.

Bolig til alle. Vi mener alle innbyggere skal ha rett til bolig. For vår målgruppe er dette problematisk av flere årsaker. Mange har ikke råd til å kjøpe bolig, til leie, eller til depositum. I dag kan man søke om en depositumsgaranti som gjør at man skyves bakerst i køen i et presset boligmarked. NAV burde stille med depositum som vil forhindre stigmatisering i markedet og gir sikkerhet til utleiere. Det beste er uansett om man kan få muligheten til å eie bolig og få den oppfølgingen man trenger i begynnelsen for best mulig å mestre dette. Det er ønskelig at vi ikke fyller fengslene med rusavhengige. Stortinget har en periode sett på muligheter for å utvide ordningen med soning med fotlenke. Dette er bra, men dersom den straffedømte ikke har bolig kan han eller hun ikke delta i en slik ordning.

Økt fokus på minoriteter. Ofte er både brukerrepresentanter og organisasjoner som jobber med rusavhengige stort sett representert av majoritetsgrupper eller såkalte «all white panels». Vi trenger et økt fokus på minoritetsgrupper og rusproblematikk. Det er grunn til å tro at rusfeltet har for lite spisskompetanse på dette området. Vi vet at det er rusproblemer blant fremmedkulturelle, men det er et tabubelagt tema og trenger mer oppmerksomhet.

LAR med oppfølging. Vi tror de mest omfattende problemene med LAR er mangelen på oppfølging og sosial rehabilitering. LAR har vokst fra å være et lite tilbud til noen få hundre personer til å favne ca. 8000 pasienter. Den sosiale oppfølgingen og rehabiliteringstilbudet har ikke fulgt veksten i pasientpopulasjonen, hvilket vi tror er noe av årsaken til at flere opplever LAR som et rigid og kaldt system som ikke leder noe sted. En del LAR-pasienter ønsker å trappe seg ned til lavere doseringer eller av medikamentene, og oppgir at de ikke får god nok hjelp til dette. Vi ønsker at tjenesteapparatet tilbyr slik behandling i større grad enn i dag.

Lavterskel. Samtidig som LAR skal være et rehabiliterende tilbud må det også finnes programmer som retter seg mer inn mot ren skadereduksjon. Vi mener det er klokt å ha ambulerende virksomhet og annen type lavterskel behandling med substitusjonsmedisin. Slike tiltak burde ta sikte på å være en sluse inn i ordinær LAR eller annen behandling for videre rehabilitering samtidig som man forhindrer spredning av smittsomme sykdommer og andre farer knyttet til skadelig rusbruk.

Skadereduksjon, behandling og ettervern i ett system. Man skal ivareta behovene til de som ikke blir rusfrie. Skadereduserende tjenester er viktige for å forhindre sykelighet og død. Disse tjenestene er også viktige som en del av en pakke som setter hjelpeapparatet i kontakt med brukerne. Samtidig må man passe på så man aldri forhindrer tilfriskning.

Da er den beste tilnærmingen for å bedre tilbudet til de tyngste rusmisbrukerne etablering av «Recovery Orienterte Integrerte Systemer» (ROIS). Vi har allerede alle nivåene av et ROIS i Norge. Innenfor denne tenkingen integrerer man skadereduserende programmer (som lavterskel substitusjonsmedisinering, sprøyterom/sprøyteutdeling, lavterskel kaféer etc.), klinisk avrusning, langtidsbehandling med rusfrihet og livsmestring som mål (terapeutiske samfunn, kollektiver, kristenhumanistiske rustjenester, LAR mm.) og ettervern/sosiale integreringsprogrammer som får folk ut i utdanning, arbeid og annen aktivitet.

I praksis fungerer et ROIS slik at om brukeren «splitter» et behandlingsprogram får han/hun umiddelbart tilbud om oppfølging på et lavere nivå som f.eks. klinikk eller sprøyterom. Er han/hun klar for å avansere fra et skadereduserende tiltak får man tilbud om plass i et behandlingsprogram igjen. Felles stabs-trening for alle nivåer av tjenesteapparatet sannsynliggjør bedre faglig integrering og samhandling.

[1] http://findings.org.uk/count/downloads/download.php?file=Lopez_Quintero_C_1.txt

[2] http://findings.org.uk/count/downloads/download.php?file=Heyman_GM_1.txt

[3] http://www.icenews.is/2014/03/14/city-of-reykjavik-to-celebrate-iceland-being-ranked-lowest-amongst-adolescent-substance-users-in-europe/

[4] https://www.nrk.no/ho/slit-med-tida-etter-utskriving-1.12961751

[5] http://forskning.no/alkohol-og-narkotika/2012/11/innsatte-vil-ha-rusbehandling

[6] http://forskning.no/2014/10/fanger-kritisk-til-rusarbeid-i-fengselet

[7] http://forskning.no/2014/10/fanger-kritisk-til-rusarbeid-i-fengselet

[8] http://www.nrk.no/norge/medikamenter-blir-salgsvare-1.11598561