Mandag 20. august møtte RIOs Kenneth Arctander til debatt i regi av Advokatforeningen. I panelet satt også førstestatsadvokat Katharina Rise, Silje Hjemdal fra Barne- og familiekomiteen på Stortinget (FrP) og Oddgeir Høyekvam, politileder og styreleder i Norsk narkotikapolitiforening.
Kenneth innledet med at vi i RIO er opptatt av hvordan mennesker med rusproblematikk møtes av samfunnet.
– Politikken vi har ført frem til nå minner litt om å skyte skadeskutt spurv med bazooka, smilte han.
Etterlyser bedre samarbeid mellom helsevesen og politi
Oddgeir Høyekvam fra Norsk narkotikapolitiforening etterlyste i sin innledning et bedre samarbeid mellom politiet og helsevesenet.
– Vi har lenge etterlyst at helsevesenet skal ta sitt ansvar ovenfor rusavhengige på alvor, sa Høyekvam. Han fortsatte: – Politiet oppfatter det ofte sånn at helsevesenet motarbeider deres mål om å hjelpe mindreårige brukere til atferdsendring.
Høyekvam malte et bilde av politifolk som henviser brukere til legevakt og fastlege, men som blir møtt med motvilje, i tillegg til store forskjeller i behandlingsopplegg mellom kommunene. Han understreket at selv med rusreformen vil mye av arbeidet med de rusavhengige fortsatt være politiets ansvar.
– Det er en myte at folk straffes utelukkende for bruk og besittelse, sa han. – Skremmende rusatferd vil fortsatt være politiets ansvar.
Dette var Arctander uenig i.
– Det er ikke slik at besittelse til eget bruk kun omfattes av legemiddelloven. Legemiddelloven snakker bare om 1 til 2 brukerdoser, mens det er helt vanlig at folk har mer på seg som er til eget bruk og dermed havner under narkotikaloven, argumenterte han. Han fortsatte: – Formålet med reformen er nettopp at arbeidet med de rusavhengige i mindre grad skal være politiets ansvar, fordi vi over tid har sett at det er nødvendig at fagpersoner tar denne jobben.
Forebyggende tiltak overfor barn og unge
Forbudets forebyggende effekt og signaleffekten av avkriminalisering ble et gjennomgående tema i debatten. Førstestatsadvokat Katharina Rise introduserte spørsmålet da hun innledet med å fortelle at Riksadvokaten har vært mot avkriminalisering som virkemiddel, på grunn av signaleffekten det kan ha overfor ungdom.
FrPs Silje Hjemdal fortsatte i samme tråd: – Det er ingen hemmelighet at FrP ønsker å fremme det forebyggende arbeidet, sa hun.
Kenneth, som i sin innledning fortalte med sitt eget forhold til politiet som ung og rusavhengig, presenterte et annet syn på saken:
– Jeg tror nok at jeg hadde hatt mer tillit til politiet om ikke de ransaket og strippet meg, sa han, og fortsatte:
– Det ville vært bedre om jeg ble henvist til fagpersoner. Jeg tror det er et bedre spor å gå, både pedagogisk og logisk sett, avsluttet han.
Ikke økt problematisk bruk i Portugal
Et annet viktig tema i debatten var faren for økt bruk av rusmidler som et resultat av avkriminalisering.
– Rett etter reformen i Portugal ble det registrert økt bruk av alle stoffer en gang i livet. Den problematiske, jevnlige bruken var det ikke økning i. I ettertid er denne bruken blitt lavere, fortalte Kenneth, og henviste til undersøkelser gjort i Portugal i 2001, 2007 og 2012.
Til tross for at RIO gjentatte ganger viste til harde fakta på området, fortsatte de andre paneldeltakerne å bruke faren for økt bruk som argument. De lot seg ikke overbevise av at undersøkelser fra Portugal viser helt andre tendenser.
Brukerorganisasjonene står samlet
– Det sto i invitasjonen at det skulle være stemmer for og mot avkriminalisering i panelet, men jeg føler det kanskje er stemme mot avkriminalisering, lo Kenneth. Han viste så til at brukerorganisasjonene står samlet om reformen.
– En ting alle brukerorganisasjonene står samlet om er å slutte å straffe bruk og besittelse, sa han.
Kenneth er en del av rusreformutvalget, som innen Desember 2019 skal avgi sin utredning til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepertementet. I utredningen skal de foreslå en modell for rusreformen.
Du kan lese RIO-rapporten om Portugal-modellen her.