Andreas Hultin Nielsen dør to dager etter en ufrivillig utskrivelse fra TSB (Tverrfaglig Spesialisert Behandling av ruslidelser), uten oppfølging og uten samarbeid med kommunen. Hvordan kan dette skje? Vi ser dessverre at slike tilfeller skjer i Norge — vi ser alt for mange av dem, alt for ofte.
Fylkesmannen sier at Sørlandets sykehus sin helsehjelp i denne saken viser alvorlige mangler, noe jeg er helt enig i. Det å være i rusbehandling og innta rusmidler, enten man kaller det en sprekk, et valg eller et tilbakefall, er noe av det mest naturlige som skjer. Hva vi kaller det er helt uvesentlig — det å innta rusmidler i en avrusning, behandlingssituasjon eller rehabilitering er en del av sykdomsbildet og noe som må forventes at kan skje. Det er nettopp derfor det heter å være rusavhengig. Å skrive ut en pasient i et slikt tilfelle er katastrofalt, og det ble det for Andreas og hans familie.
Avdeling for rus og avhengighet Byglandsfjord valgte å kjøre Andreas hjem til sin leilighet, uten å kontakte Søgne kommune slik de hadde avtalt. ARA Byglandsfjord valgte også å se bort fra råd fra ARA avgiftningsenhet om skjerming fremfor utskrivelse.
Det fremkommer av journalen at «pasienten var fortvilet over situasjonen, men var rolig og hyggelig, og var innstilt på å reise inn igjen til Byglandsfjord». To dager senere blir Andreas funnet død i sin leilighet. Dette er rystende å lese, dette skal ikke skje, men det skjer.
Det er rett etter utskrivning at det skjer flest dødsfall, ikke i behandlingskøen som mange tror, men etter behandling — da spesielt etter ufrivillig utskrivning. Overganger er de mest sårbare tidspunktene, og når overgangen blir så hard og brutal som dette ender det ofte katastrofalt. Hvor mange rusavhengige må miste livet sitt, og hvor mange familier må miste sine kjære før vi makter å gjøre det som skal til? For vi er i stand til å gjøre det som skal til, vi har økonomi til å gjøre det som skal til, hvorfor gjør vi det ikke?
I RIO har vi lenge snakket høyt og tydelig om behovet for sømløse behandlingsforløp som strekker seg fra forvern og behandling til ettervern og oppfølging. Alt dette må henge sammen for at den rusavhengige skal ha best mulige forutsetninger for et bedre liv. Integrert forvern og ettervern er en kjernesak for RIO som vi har foreslått og har flertall for i stortinget. Dette krever tett samarbeid mellom kommuner og behandlingsinstitusjon, det krever handling — ikke bare fine ord og løfter.