Helseminister Bent Høie har uttalt at han vil flytte bruk og besittelse av illegale rusmidler fra justis og over til helse. I den forbindelse vil han sette ned et offentlig utvalg som skal utrede disse narkotikapolitiske endringene. Dette er en god anledning for å lage en kunnskapsbasert narkotikapolitikk, og derfor har Kenneth Arctander Johansen (RIO), Ayna Beate Johansen (SERAF) og Dagny Adriaenssen Johannessen (OsloMet) skrevet RIO-rapporten:

‘Portugal på norsk -et kunnskapssammendrag for varslet narkotikapolitisk reform for bruk og besittelse av illegale rusmidler.’.

Vi har oppsummert resultatene av tilgjengelig forskning på Portugalmodellen. Basert på eksisterende studier av Portugals reform er det umulig å peke på at et spesifikt tiltak har ført til det ene eller andre utfallet. Sannsynligvis er det implementeringen av en helhetlig modell som er ansvarlig for resultatene i Portugal . Denne helhetlige modellen har vært å flytte ansvar for besittelse og bruk av illegale rusmidler fra justis- til helsefeltet, mer helhetlige og integrerte planer, understreket viktigheten av evaluering som et politisk styringsverktøy og bragt alkohol- og narkotikapolitikk nærmere hverandre. Vår konklusjon, basert på de resultatene som foreligger, er også at en lovendring sannsynligvis ikke vil utgjøre noen markante endringer som vil redde liv, eller ta svært mange ut av fengsel. Noen kausalitet mellom avkriminalisering og redusert overdosedødelighet kan ikke påvises. En avkriminalisering vil derimot redusere bøtelegging og gi legitimitet til domstolene sett fra brukernes perspektiv fordi henvisning vil være mer i tråd med deres syn på rettferdig behandling, og det vil være i tråd med den legitime politiske kampanjen om å avslutte en ‘krig mot narkotika’.

‘Portugal-modellen’ behandler ikke personen, og behandlingsrettede tiltak må oppskaleres i tråd med lokale kliniske utfordringer. Fagrådet, rusfeltets hovedorganisasjon, har etter møte med portugisiske myndigheter konkludert lignende. De mener elementer av Portugal-modellen kan innføres i Norge, men at en «blåkopi» av deres modell ikke vil fungere her på grunn av forskjeller ved de portugisiske og norske systemene. I den grad Norge foretar narkotikapolitiske lovendringer vil det være nyttig å utrede og oppgradere målsettinger, lovverk og tiltak for å nå mål på rusfeltet. Det vil også være viktig at ikke utviklingen går for fort, da dette kan skade den nåværende positive trenden med narkotikapolitiske endringer. Resultatene av en reform vil man først se flere år senere, og dersom man setter sin lit kun til avkriminalisering vil også manglende resultater kunne bli brukt mot selve effekten av reformen. Det er derfor viktig at tiltak er kunnskapsbasert og i tråd med lokale behovsanalyser.