Lederen hentet fra Fædrelandsvennen 24.05.2016

Det er bred enighet om at ettervern er en helt avgjørende komponent i rusomsorgen. Både fagekspertisen og mange politikere ser at mennesker som har klart å bli kvitt sitt rusproblem, trenger en meningsfull tilværelse etterpå for å ikke havne tilbake i gamle miljøer og dårlige vaner. Men dessverre svikter det ofte på dette feltet. I en nasjonal brukerundersøkelse fra 2014 mente ni av ti tidligere rusmisbrukere at ettervernet ikke var tilstrekkelig. Nesten sju av ti sa at de ikke ble godt nok forberedt på utskrivelse og videre oppfølging.

Desto mer gledelig er prosjekter som det vi omtalte mandag, på Bragdøya utenfor Kristiansand. Dette drives av Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO). Deltakerne bor hjemme, og møter fem dager i uka på Bragdøya eller andre steder som aktivitetene er lagt til. Hovedmålet for alle deltakerne er jobb eller skole. Alle får individuell oppfølging og har egne aktivitetsplaner i samarbeid med Nav. Siden oppstarten for fire år siden har 42 tidligere rusmisbrukere deltatt i prosjektet. Av disse er ifølge RIO 38 i dag rusfrie og 28 i arbeid eller går på skole. Det er imponerende og svært gledelige tall.

Men nå står tilbudet i fare for å havne mellom flere stoler. Det ble startet opp ved hjelp av ulike statlige prosjektmidler. Men fra neste år er det stopp. Da forutsetter staten at kommunen eller andre aktører trår til. Det har imidlertid verken Kristiansand kommune eller aktører som Nav planer om å gjøre.

Resultatet er at tilbudet kan bli lagt ned. Det vil være ille, for mange. Først og fremst på grunn av de svært verdifulle resultatene prosjektet har skapt for mange enkeltmennesker. Men også fordi det er snakk om små summer i den store sammenhengen. Og de to millionene årlig prosjektet er avhengig av, bør også vurderes opp mot de økonomiske kostnadene knyttet tilrusmisbrukere som ikke lykkes med å komme tilbake til arbeidslivet eller skole. Vellykkede rusprosjekter er en god investering fra samfunnets side.

leder

© Fædrelandsvennen