Posts

RIO i debatt om Portugal-modellen på Arendalsuka

RIOs informasjonsansvarlig Kenneth Arctander, stilte til debatt om Portugal-modellen under Arendalsuka. I panelet møtte han helseminister Bent Høie (H), leder av Norsk Narkotikapolitiforening Jan Erik Bresil og leder for Senter for Rus- og Avhengighetsforskning professor Thomas Clausen. Debatten trakk fullt hus og var arrangert av Forbundet mot Rusgift, og ledet av Knut Reinås. 

 

Panelet: Fra venstre, Jan Erik Bresil, Bent Høie, Kenneth Arctander og Thomas Clausen

Skifte fokus fra for eller imot

Kenneth startet debatten med å takke Høie for å gått inn for avkriminalisering. Dette gjorde han fordi alle brukerorganisasjonene var enige om at dette var veien å gå. Han fikk også med seg størstedelen av politiker-Norge på forslaget, der kun KrF, FrP og SP er imot. Etter en gjennomgang av Portugal-modellen ba Kenneth om at vi nå legger for eller imot-spørsmålet bak oss. Det er vedtatt. Vi bør heller fokusere på andre interessante aspekter ved Portugal-modellen når vi nå skal utvikle tilbudet i Norge, foreslo han. Du kan lese hele Kenneths innledning her

Kenneth er tidligere straffedømt. Til tross for at hans siste anmeldte forhold var fra han var nitten år, var han ikke ferdig med å betjene gjelden før han var 26. De bøtene vi ofte snakker om kan virke som overkommelige summer for mange, men det er ikke lett om du har lite. Og dette er ofte situasjonen for rusavhengige, og én av flere grunner til hvorfor Kenneth er opptatt av lovendring.

 

Vi må prioritere god behandling over økonomistyring

I debatten var han tydelig på at dagens system med henvisninger og beleggskrav for behandlingsinstitusjoner virker mot sin hensikt. Institusjonene er avhengige av ventelister for å ha forutsigbar økonomi. Derfor står flere idelle organisasjoner nå i fare for å stå i gjeld til staten, som følge av systemet. Vi må sammen endre systemet, slik at det legger til rette for riktig behandling av rusavhengige, fremfor riktig økonomistyring av foretakene, argumenterte han videre. Det er på bakgrunn av dette at RIO ber om et økonomisk amnesti for de institusjonene som måtte trenge det. Kenneth ba også helseministeren om å følge opp  stortingsvedtaket om ettervern i oppdragsdokumentet for 2019.

 

RIO-rapporten: Portugal på norsk

Helseminister Bent Høie har uttalt at han vil flytte bruk og besittelse av illegale rusmidler fra justis og over til helse. I den forbindelse vil han sette ned et offentlig utvalg som skal utrede disse narkotikapolitiske endringene. Dette er en god anledning for å lage en kunnskapsbasert narkotikapolitikk, og derfor har Kenneth Arctander Johansen (RIO), Ayna Beate Johansen (SERAF) og Dagny Adriaenssen Johannessen (OsloMet) skrevet RIO-rapporten:

‘Portugal på norsk -et kunnskapssammendrag for varslet narkotikapolitisk reform for bruk og besittelse av illegale rusmidler.’.

Vi har oppsummert resultatene av tilgjengelig forskning på Portugalmodellen. Basert på eksisterende studier av Portugals reform er det umulig å peke på at et spesifikt tiltak har ført til det ene eller andre utfallet. Sannsynligvis er det implementeringen av en helhetlig modell som er ansvarlig for resultatene i Portugal . Denne helhetlige modellen har vært å flytte ansvar for besittelse og bruk av illegale rusmidler fra justis- til helsefeltet, mer helhetlige og integrerte planer, understreket viktigheten av evaluering som et politisk styringsverktøy og bragt alkohol- og narkotikapolitikk nærmere hverandre. Vår konklusjon, basert på de resultatene som foreligger, er også at en lovendring sannsynligvis ikke vil utgjøre noen markante endringer som vil redde liv, eller ta svært mange ut av fengsel. Noen kausalitet mellom avkriminalisering og redusert overdosedødelighet kan ikke påvises. En avkriminalisering vil derimot redusere bøtelegging og gi legitimitet til domstolene sett fra brukernes perspektiv fordi henvisning vil være mer i tråd med deres syn på rettferdig behandling, og det vil være i tråd med den legitime politiske kampanjen om å avslutte en ‘krig mot narkotika’.

‘Portugal-modellen’ behandler ikke personen, og behandlingsrettede tiltak må oppskaleres i tråd med lokale kliniske utfordringer. Fagrådet, rusfeltets hovedorganisasjon, har etter møte med portugisiske myndigheter konkludert lignende. De mener elementer av Portugal-modellen kan innføres i Norge, men at en «blåkopi» av deres modell ikke vil fungere her på grunn av forskjeller ved de portugisiske og norske systemene. I den grad Norge foretar narkotikapolitiske lovendringer vil det være nyttig å utrede og oppgradere målsettinger, lovverk og tiltak for å nå mål på rusfeltet. Det vil også være viktig at ikke utviklingen går for fort, da dette kan skade den nåværende positive trenden med narkotikapolitiske endringer. Resultatene av en reform vil man først se flere år senere, og dersom man setter sin lit kun til avkriminalisering vil også manglende resultater kunne bli brukt mot selve effekten av reformen. Det er derfor viktig at tiltak er kunnskapsbasert og i tråd med lokale behovsanalyser.

 

 

Vice News om avkriminalisering i Norge

Vice News besøkte Norge for litt siden og RIO bistod i å lage en nyhetssak om arbeidet med å endre norsk narkotikapolitikk. Bent Høie har foreslått en avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler, og at det settes ned et offentlig utvalg som kommer med faglige anbefalinger til hvordan dette best mulig kan gjøres. Vi mener dette også må lede til et bedre tiltaksapparat som henger bedre sammen enn i dag.

De som har anledning burde komme på ‘Portugal på norsk: RIO-debatten om narkotikapolitisk reform’ 22. mars på nye kulturhuset i Oslo.

I videoen under kan du blant annet se Heidi Hansen fra RIO, Sveinung Stensland fra Høyre, Jan Erik Bresil fra Norsk Narkotikapolitiforening og Lill Casson.

Dagbladets “post-faktiske” ruspolitikk

Først, for å unngå eventuelle misforståelser, vil jeg meddele at jeg støtter avkriminalisering etter «Portugal-modellen». Jeg vil også ha mer lavterskel substitusjonsbehandling som er integrert med det øvrige tiltaksapparatet, bedre kapasitet på behandling og bedre ettervern.

Så til saken. Debattredaktør i Dagbladet, Aksel Braanen Sterri, publiserte 2. desember en kommentar og et intervju han har gjort av milliardæren Richard Branson da han var i Norge. «Sir» Branson har de siste årene engasjert seg i narkotikapolitikk og er et av de sentrale medlemmene i den såkalte «Global Commission on Drugs», som jobber for narkotikareform. I intervjuet kommer Branson med flere uttalelser som ikke stemmer, og som det er bemerkelsesverdig at Sterri ikke korrigerer verken i intervjuet eller i teksten. Det er likevel uheldig om disse påstandene blir stående uimotsagt, og like viktig å gi et mer riktig bilde. Under følger noen av påstandene med mine kommentarer.

«Norge har en av de verste heroinepidemien i verden.»

Dette er feil. EMCDDA opererer med estimater på at Norge har 9015 høyrisiko opiatmisbrukere mot eksempelvis Italias 203 000, Storbritannias 330445 og Portugals 31858. Sett opp mot populasjonen i de ulike landene gir dette Norge en score på 2,68, Italia 5,16 Storbritannias 8,06 og Portugal 4,86. Norge har mindre problematisk opiatbruk enn de overnevnte landene. Ikke engang på sprøytebruk ligger vi høyest.

«Norge mister flere av overdoser enn nesten noe annet land.»

Norge hadde 221 overdosedødsfall i 2015 og 289 narkotikarelaterte dødsfall (her regner man blant annet med selvmord). Dette er altfor høyt, og dypt tragisk. Samtidig er slike rangeringer av land problematiske, noe Waal & Gossop beskriver godt. Blant annet er det ulik praksis på hva landene registrerer som overdosedødsfall. I flere land dør rusavhengige av andre årsaker enn overdoser sammenlignet med Norge. Dette kan være et resultat av at vi har et bedre helsevesen enn enkelte andre land. Noen land baserer seg kun på politistatistikk mens andre bygger på flere statistikker. Og enkelte land har rett og slett mangelfulle rapporteringsrutiner. Da EMCDDA sammenlignet narkotikarelatert dødelighet mellom land i 2008 kom Norge dårlig ut, men Portugal kom ikke langt etter. Da man kombinerte 2007-tallene med dødelighet av AIDS hos rusavhengige, kom Portugal dårligere ut enn Norge (og de fleste europeiske landene bortsett fra Luxembourg og Estland).

«Det ble færre innbrudd fordi Portugal tilbød brukerne heroin.»

Portugal har ikke heroinassistert behandling.

«I stedet etablerte de egne steder der folk kunne ta stoffet sitt under overvåkning»

Portugal har ikke engang sprøyterom. De planla å etablere sitt første sprøyterom i 2016 i Alta de Lisboa. Men direktøren ved direktoratet for intervensjoner ved rusavhengighet (SICAD), João Goulão, uttalte nylig at det ikke gir mening i å etablere slike sprøyterom. På den annen side har Portugal et, relativt til Norge, godt utbygget lavterskel substitusjonsbehandlingsprogram med 18 enheter.

«De (Portugal) har fått slutt på at folk får HIV eller hepatitt av skitne nåler.»

Skadereduksjonstiltakene i Portugal bidro til redusere en av de verste HIV-epidemiene i Europa, men de har langt høyere HIV-rate enn for eksempel Norge. De har også en av de høyeste hepatitt C-ratene i Europa.

«De har redusert heroinbruken med 90 prosent.»

Befolkningsstudier viser en liten økning i heroinbruk både i befolkningen som helhet og blant unge voksne (18-34 år), men tallene er så små at det ikke er mulig å se om det er noen reell økning. Uansett vanskelig å finne spor av en 90 prosent nedgang.

«Norge må ha heroinassistert behandling for å ta knekken på heroinproblemet.»

De fleste er enige i at heroinbehandling er et marginalt tilbud som vil nå 1-2% av heroinbrukerne. Selv i de landene som har innført slik behandling, utgjør de en liten andel av behandlingstilbudet –rundt 2500 personer i hele Europa av en behandlingspopulasjon på 700 000 i 2012. Effekten er sammenlignbar med ordinær metadonbehandling og vil slå positivt ut for en liten gruppe, men det vil ikke «ta knekken på heroinproblemet».

Sterri skriver også at overdosedødsfallene falt i bakken sammen med forekomsten av HIV etter avkriminaliseringen i Portugal. Kilden hans er en kronikk av Bård Standal. Det er problematisk å måle dødelighet før- og etter reformen ettersom vi mangler data til å gjøre dette. Portugal begynte for eksempel ikke å registrere «rene» overdosedødsfall før 2010. Uansett, de dataene de har kan tyde på en reduksjon i dødelighet fra 1999 og frem til i dag (reformen var i 2001). Trolig er dette et resultat av utbyggingen av behandlingsapparatet fremfor selve avkriminaliseringen, men en lignende trend kan også ses i sammenlignbare land som Spania og Italia.  Portugal ser ut til å klare seg like bra, og litt bedre enn disse landene.

Jeg tar utviklingen av det norske rusfeltet på dødelig alvor. Vi har mange tusen brukere i risikosonen og en overdosedødelighet vi ikke kan leve med. Avkriminalisering er riktig vei å gå. Og man trenger ikke så mange pragmatiske argumenter for det, de moralske holder lenge. Et mer rettferdig system gir systemet en legitimitet det mangler i dag. Det pragmatiske argumentet for Portugal-modellen er at vi har lite tilpassede verktøy til å håndtere folk som sliter med rusavhengighet, der vi blant annet setter narkomane i gjeld (!) og at for mange som trenger behandling forblir ubehandlet. Men de politiske seirene vinner vi med argumenter forankret i virkeligheten. Ingenting blir bedre av at Dagbladet sprer faktafeil fra en milliardær på Norgesturné, selv om de er aldri så enige med ham politisk.