Posts

Fagrådets ruspolitiske pris til Kenneth Arctander og Arild Knutsen

Foto: Morten Lauveng Jørgensen

Fagrådets pris for godt ruspolitisk arbeid 2020 gikk til daglig leder i RIO, Kenneth Arctander Johansen, og daglig leder i Foreningen for en human narkotikapolitikk (FHN), Arild Knutsen.

Fagrådet la vekt på langsiktig rettighetsarbeid for personer med rusproblemer for begge to. Knutsen har kjempet for bedre skadereduserende tjenester, avkriminalisering og regulering i en årrekke. Arctander har vært omtalt som “rusreformens førsteforsvarer”, har kjempet mot nedleggelser av institusjoner og jobbet for gjennomslag på Stortinget for integrert ettervern.

-Det er en ære for meg å få denne prisen, og treffende å stå skulder med Arild. Men dette er større enn meg og Arild, vi er del av en bevegelse. Og rusreformen er til syvende og slutt et moralsk spørsmål der vi nå har muligheten til å rette opp i en historisk urettferdighet – hvor vi har marginalisert og stigmatisert personer med store problemer, sier Kenneth.

Tidligere mottakere av Fagrådets pris for godt ruspolitisk arbeid har blant annet vært Statsminister Erna Solberg, Helse- og omsorgsminister Bent Høie og Thorvald Stoltenberg.

Se takketalen fra Arild Knutsen og Kenneth Arctander her.

Norsk Narkotikapolitiforening bør beklage.

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) annonserer på sin Facebookside at de i tiden fremover vil legge ut høringssvar som støtter deres syn om Rusreformutvalgets forslag til hvordan Regjeringen kan gjennomføre sin varslede rusreform.

I dag delte de høringssvaret fra Folkehelseinstituttet (FHI) som blant annet har vurdert det slik at utvalgets forslag til mengder på illegale rusmidler som skal være fritatt fra straff, kan være nok til ett års forbruk. Dette medfører naturligvis ikke riktighet, og vi har advart mot slike øvelser som leder til for lave terskelverdier siden personer med rusproblemer er de som da vil havne i straffesakskjeden.

Som illustrasjon til Facebook-kampanjen sin har NNPF brukt et bilde av barn som leker på en skatepark, der en langer står klar med en pose med dop tiltenkt disse barna. Dette ber vi NNPF beklage ettersom reformen handler om å avkriminalisere bruk, ikke salg.

Faksimile fra NNPF sin Facebookside.

Ettersom reformen handlet om å tilby hjelp fremfor straff til brukere, så bidrar NNPF sin kampanje til å stigmatisere disse som personer som vil være farlige for barn.

RIO-rapporten: Portugal på norsk

Helseminister Bent Høie har uttalt at han vil flytte bruk og besittelse av illegale rusmidler fra justis og over til helse. I den forbindelse vil han sette ned et offentlig utvalg som skal utrede disse narkotikapolitiske endringene. Dette er en god anledning for å lage en kunnskapsbasert narkotikapolitikk, og derfor har Kenneth Arctander Johansen (RIO), Ayna Beate Johansen (SERAF) og Dagny Adriaenssen Johannessen (OsloMet) skrevet RIO-rapporten:

‘Portugal på norsk -et kunnskapssammendrag for varslet narkotikapolitisk reform for bruk og besittelse av illegale rusmidler.’.

Vi har oppsummert resultatene av tilgjengelig forskning på Portugalmodellen. Basert på eksisterende studier av Portugals reform er det umulig å peke på at et spesifikt tiltak har ført til det ene eller andre utfallet. Sannsynligvis er det implementeringen av en helhetlig modell som er ansvarlig for resultatene i Portugal . Denne helhetlige modellen har vært å flytte ansvar for besittelse og bruk av illegale rusmidler fra justis- til helsefeltet, mer helhetlige og integrerte planer, understreket viktigheten av evaluering som et politisk styringsverktøy og bragt alkohol- og narkotikapolitikk nærmere hverandre. Vår konklusjon, basert på de resultatene som foreligger, er også at en lovendring sannsynligvis ikke vil utgjøre noen markante endringer som vil redde liv, eller ta svært mange ut av fengsel. Noen kausalitet mellom avkriminalisering og redusert overdosedødelighet kan ikke påvises. En avkriminalisering vil derimot redusere bøtelegging og gi legitimitet til domstolene sett fra brukernes perspektiv fordi henvisning vil være mer i tråd med deres syn på rettferdig behandling, og det vil være i tråd med den legitime politiske kampanjen om å avslutte en ‘krig mot narkotika’.

‘Portugal-modellen’ behandler ikke personen, og behandlingsrettede tiltak må oppskaleres i tråd med lokale kliniske utfordringer. Fagrådet, rusfeltets hovedorganisasjon, har etter møte med portugisiske myndigheter konkludert lignende. De mener elementer av Portugal-modellen kan innføres i Norge, men at en «blåkopi» av deres modell ikke vil fungere her på grunn av forskjeller ved de portugisiske og norske systemene. I den grad Norge foretar narkotikapolitiske lovendringer vil det være nyttig å utrede og oppgradere målsettinger, lovverk og tiltak for å nå mål på rusfeltet. Det vil også være viktig at ikke utviklingen går for fort, da dette kan skade den nåværende positive trenden med narkotikapolitiske endringer. Resultatene av en reform vil man først se flere år senere, og dersom man setter sin lit kun til avkriminalisering vil også manglende resultater kunne bli brukt mot selve effekten av reformen. Det er derfor viktig at tiltak er kunnskapsbasert og i tråd med lokale behovsanalyser.

 

 

Portugal på norsk: RIO-debatt om narkotikapolitisk reform

Et flertall på Stortinget ønsker å flytte bruk og besittelse av illegale rusmidler ut av justissektoren og over til helse, inspirert av Portugal som har avkriminalisert alle illegale rusmidler. 

Dette arrangementet er ment å øke kunnskapsnivået om hva en slik reform burde bety, og som et bidrag til det videre reformarbeidet.

Denne RIO-debatten finner sted på Nye Kulturhuset i Oslo, 22. mars 13-16. De som bruker Facebook kan melde seg på her.

Åpning av RIO-debatten v/ Kenneth Arctander Johansen

Sesjon 1: Tverrfaglig symposium med faglige innlegg fra kunnskaps-, justis, og behandlingssektorene.

Prof. Thomas Clausen PhD, leder ved SERAF – Senter for rus- og avhengighetsforskning
Tittel på innlegg kommer.

Prof. Paul Larsson PhD, fra Politihøgskolen
Tittel på innlegg kommer.

Kari Lossius, psykologspesialist, fagdirektør Stiftelsen Bergensklinikkene
Tittel på innlegg kommer.

Spørsmål og innspill fra salen og oppsummering v/Kenneth Arctander.

Sesjon 2: Politisk paneldebatt om veien videre for narkotikapolitisk reform.

Høyre: Torill Eidsheim 
Arbeiderpartiet: Ingvild Kjerkol 
Fremskrittspartiet FrP: (ikke bekreftet)
Senterpartiet: Kjersti Toppe
KrF Kristelig Folkeparti: (ikke bekreftet)
Venstre: (Ikke bekreftet)
SV – Sosialistisk Venstreparti: Nicholas Wilkinson
Miljøpartiet De Grønne (ikke bekreftet)
Rødt (ikke bekreftet)

Avslutning og oppsummering v/Kenneth Arctander

Symposiumet og debatten vil legge grunnlag for en rapport som oversendes Stortinget, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Arrangementet blir streamet.

Sveinung Stensland (Høyre) blir rigget opp mens Kenneth (til Høyre) henger rundt. Foto: Iris A. Tveten (Høyre).

Vice News og RIO om norsk narkotikapolitikk

Denne uken ble RIO kontaktet av Vice News Network, som ville gjøre en reportasje om Norge nå som landet beveger seg mot en avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler.

Kenneth Arctander og Heidi Hansen viste dem rundt på Prindsen Mottakssenter og sprøyterommet der Heidi jobber ukentlig for RIO.

Kenneth tar en selfie mens Heidi og Øystein fra Prindsen viser Ben Fergusson fra Vice hvordan sprøyterommet fungerer.

Dernest var Kenneth med dem opp på Stortinget for å snakke med Stortingsrepresentant for Høyre, Sveinung Stensland, og Kenneth selv.

Kenneth og Stensland er optimistiske om ny narkotikapolitikk.

Vi videreformidlet også kontakt med Norsk Narkotikapolitiforening som er uenige med oss (og Stortinget) om avkriminalisering, og Østfold Fengsel som åpnet dørene sine for Vice.

Reportasjen vil kunne ses på HBO om ikke så lenge.

Arctanders råd til politikerne om avkriminalisering

Artikkelen er hentet fra psykologforeningen.no.

Ingen er uenig i at rusavhengige må få hjelp, men blir hjelpen bedre med avkriminalisering?

Spørsmålet ble reist på Psykologforeningens lederkonferansen 2. november. I løpet av våren 2017 foreslo flere politiske partier kursendring i narkotikapolitikken. Stikkordet er «avkriminalisering»: Rusproblemer må løses med helsehjelp og omsorg i stedet for straff. Bruk og besittelse er foreslått tatt ut av strafferetten, eksempelvis som i Portugal. I mars var Psykologforeningens sentralstyre på studiebesøk til landet som på noen tiår snudde 180 grader i narkotikapolitikken. Og før sommerferien sendte foreningen et brev til Regjeringen med anbefaling om å utrede hvordan norsk narkotikapolitikk eventuelt kan endres i tråd med erfaringer fra land der det har vært gjennomført – eller pågår – reformer.

På lederkonferansen var Rusfeltets samarbeidsorgan (ACTIS) og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) invitert for å opplyse Psykologforeningen som etter hvert skal utvikle egen politikk på området.

Ønsker lovendring

Informasjonsansvarlig i RIO, Kenneth Arctander Johansen, argumenterte tydelig for en lovendring.  Han mener avkriminalisering er i tråd med den norske velferdsmodellens devise om at «alle skal med».

–Tiden er inne for en rusreform. Dagens politikk bidrar til å sette folk med sosiale, psykiske og økonomiske problemer i gjeld.  Den gir narkomane et kriminelt rulleblad som begrenser fremtidige yrkesvalg og dermed deres utviklingsmuligheter, sa han.

Johansen påpekte også at overdosedødeligheten ikke har gått ned tross for at behandlingen har blitt bedre både når det gjelder kvantitet og kvalitet.

Han problematiserte at det i dag ofte er slik at brukerne slippes ut til ingenting etter endt behandling eller soning. Han mener regjeringen bør nedsette et utvalg for å diskutere hvordan samfunnet kan sikre nok kapasitet i rusbehandlingen og tiltak som kan bidra til at folk blir rusfrie.

Advarer mot svartmaling

Generalsekretær i ACTIS, Mina Gerhardsen, advarte mot å svartmale norsk narkotikapolitikk. Andelen av den norske befolkningen (16-64 år) som har brukt cannabis siste 30 dager er 1,7 prosent, og Norge ligger i det desiderte bunnsjiktet i Europa når det gjelder andelen 15- 16 åringer som har brukt cannabis 

– Det er få holdepunkter får å gi Norge et verstingstempel i narkotikapolitikken. Det er mye vi får til, sa Gerhardsen.

At vi skårer høyt på overdosedødsfall, kan skyldes store ulikheter i måten vi fører overdosestatistikken på, sa hun.

Gerhardsen mente at en av ulempene med avkriminalisering vil være at politiet får reduserte muligheter for å etterforske narkotikasaker slik at bakmennene kan tas.

Visepresident i Psykologforeningen, Heidi Tessand, sier ordskiftet mellom Arctander Johansen og Gerhardsen viser hvor kompleks debatten om avkriminalisering er.

– Nå skal vi bruke tid på å lage et så bredt vurderingsgrunnlag som mulig, slik at vi får drøftet disse problemstillingene i lys av godt fag. Dette er en spennende og viktig debatt som vi gleder oss til å gå inn i, sa hun til deltakerne på Lederkonferansen.

Hedret Monica med «krus mot rus»

Sakset fra Altaposten.no 6.4.2017

Hammerfestingen Tom-Kristian Hermo jobber utrettelig for et brukerråd for psykiatri og rus også i Alta. Han og Monica Nielsen er partikolleger (Ap), men «Tommen» sier han aldri ville tildelt det eksklusive kruset hvis Monica kjedet seg på møtet.

– Hun tok åpent og ærlig i mot oss. Hun virket helt seriøst interessert. Jeg tror Monica vil bruke sin politiske innflytelse til å få opp et kommunalt brukerråd for psykiatri og rus i Alta. Kanskje også et brukerråd for NAV, sier RIO-representanten for Vest-Finnmark.

Merete Hammari Haddal var invitert med til møtet mandag 4. april, hun er fra Mental Helse Alta.

– Vi hadde et informativt møte. Hyggelig at kommunen fikk kruset, sier Monica Nielsen.

Ordføreren berømmer også Haddal for hennes innsats for å få opp Mental Helse i Alta.

Ser på løsninger

– Vil du jobbe for et slikt brukerråd som Hermo etterlyser?

– Dette er et viktig tema, og vi skal drøfte det i ledermøte etter påske, sier Nielsen.

– Vi ser at det er en ordning som fungerer godt andre steder. Om Alta går for denne løsningen, vil bli avklart gjennom ordinær politisk prosess, sier Nielsen, som sier hun for tiden innhenter informasjon om hvilke erfaringer andre kommuner har gjort seg på de ulike ordningene.

– Ordningen Hammerfest igangsetter, tror jeg er en god måte å organisere dette på, sier hun.

– Ærlig talt ønsker jeg at Monica Nielsen skal bli en beskytter for oss, en pådriver for tiltak som er rus- og psykiatrirelaterte, sier Hermo, som er svært glad for at Hammerfest nå får sitt brukerråd i juni, kanskje også et tilsvarende for NAV, sier han.

Vi henger etter

– Det betyr at Hammerfest ligger foran Alta?

– Ikke mye. Vi er nok heller like dårlige. Det vil vi gjøre noe med, sier brukerrepresentanten, som sier han nå også skal bidra under revisjonen av psykiatri- og rusplanen for Alta kommune.

– Hele Finnmark ligger etter resten av landet på området. Det er ikke et altaproblem eller et hammerfestproblem, sier Hermo, som sier at RIO er en landsdekkende brukerorganisasjon stiftet i 1996. Formålet er å påvirke fagfolk, byråkrater og politikere slik at personer med rusproblemer får en tilrettelagt vei til et aktivt og konstruktivt liv. RIO mener dette best kan skje i et helhetlig og individuelt tilpasset behandlings- og rehabiliteringsforløp.

Stadig mer viktig

– Jeg har en drøm om å få nettverk og brukerråd på plass over hele Vest-Finnmark. Når man vet hva andre har, kan man også lettere be om hjelp, sier den tidligere rusmisbrukeren, i dag lokalpolitiker og ildsjel. Han ønsker seg et utvidet kollegium, og ber tidligere brukere vurdere å ta kontakt, og kanskje bli frivillig RIO-representant for Alta.

– Brukermedvirkning blir bare mer og mer viktig. Alle har en sjanse til å komme tilbake, sier Hermo.

RIO om HIV og hepatitt C i FN

Your excellences,
ladies and gentlemen,
colleagues and friends,

I wish to give my thanks to the organizers for inviting me and asking me to speak on this very important topic. Especially relevant for people with substance use problems, but also for their partners, their friends, their families and consequently for the community as a whole.

And let me just for a moment quote Søren Kierkegaard:

If One Is Truly to Succeed in Leading a Person to a Specific Place, One Must First and Foremost Take Care to Find Him Where He is and Begin There.

This is the secret in the entire art of helping.”. 

 

 

In addressing the topic of this event, it is necessary to say that the country where I am from, Norway, has a low prevalence of new HIV-diagnoses among people who inject drugs.

Eight people were diagnosed in 2016, 8 in 2015, and 7 in 2014[1]. In the nineties, the situation was quite different. I vividly remember close friends of my father dying from AIDS when I was a child.

In my academic work, I have studied several annual reports and protocols from drug treatment centres from this time. And I have been saddened to read how the residents organized special HIV therapy groups to help each other cope with being infected.

According to treatment- and mortality multiplications, we estimate that Norway has approximately 9000 so called problematic opioid users and 8000 injecting drug users. This is quite severe for a country of only five million people. The overdose mortality rate is even famous for being high. Therefore it is especially interesting how, with these problems, we have managed to curb the spread of HIV among drug users.

Most people agree that the most important events in this regards have been the following

  1. Providing methadone maintenance treatment for heroin addicts
  2. Establishing Needle exchange programs,
  3. Providing information and diagnosing but equally -and possibly most- important;
  4. There was a change in attitude and behaviour among people who injected drugs; the awareness of responsibility to protect oneself and the people around yourself; using condoms when having sex or, if you were infected and shared a needle, you let people know and you were the last one to use the shared needle.

So this has been important. With the permission of madam chair I would like to move to another –I believe- fitting topic, hepatitis C.

Hep C is of great concern for people injecting drugs. Due to its characteristics, both in sneaking up on people, but also for not being a “hot topic” for politicians or people in general, we call it “the silent epidemic”. My suspicion is that it does not gather attention since it does not spread to the general population, but stays within the population of injecting drug users, still a stigmatized group. And therefore we are happy that the state bearing parties are signalling that they want to stop punishing people with drug problems and provide treatment in stead.

In Norway, as many as 20 000 people might carry the disease.

Important work is being done, much by users’ organizations.

One of the organization for patients in Opiate Replacement Therapy, proLAR, use rapid antibody tests to check if users have antibodies, and if indicated, they are told to be considered for treatment.

The association for humane drug policies has funded a comic to provide information to drug users about how to avoid being infected. Many drug users don’t think about not sharing water, cooking pans etc.  The main character in the comic, Hepatina, is based one of the people from the association. Go to hepatitiscomics.com and you can download the comic in English.

Reinfection after treatment is a real problem. Therefore, RIO is funding research on this, which will result in a topical PhD.

And we push health authorities to prioritize treatment for more patients than today, preferably with Direct-Acting AntiViral medicines. Today these are mostly reserved for patients that have developed liver cirrhosis.

We must always hold government accountable. This is impossible if they do not fund organizations like ours. The carriers of hep c would not have had a voice and I think it would forever have been a “silent epidemic”.

Therefore, to go back to Kierkegaard. To counter morbidity among drug users, you must begin where they are, support their NGOs, and actually listen to us when we speak.

Thank you for your time.

[1] https://fhi.no/nyheter/2017/hivtall-fra-2016/

Innspill til Helse- og omsorgsdepartementet om CND 2017

Først vil jeg takke for invitasjonen til dette dialogmøtet om Norges bidrag til narkotikakommisjonen 2017. RIO har vært engasjert i prosessen frem mot UNGASS i 2016, og har deltatt aktivt på konsultative og regionale eventer samt CND i 2015, 2016, og vil delta på CND i 2017.

RIO støtter intensjonen i UNGASS’ sluttdokument[1], men vi mener toppmøtet burde tatt med seg innspillene fra Civil Society Task Force[2] og Verdens Helseorganisasjon[3] spesifikt omhandlende økt oppmerksomhet på forebygging, skadereduksjon, finansieringsmekanismer for behandling, disproporsjonale straffeutmålinger for lovovertredelser, avskaffing av dødsstraff og politikk forankret i menneskerettighetene -som for Norge betyr at alle mennesker har rett til best mulig oppnåelig fysisk og psykisk helse. Norge må være en klar stemme som ber om at intensjonene til toppmøtet følges opp. Vi burde ansvarliggjøre land på vegne av folk med rusproblemer, for at grunnleggende rettigheter ivaretas.

I det følgende vil jeg ta opp særlige temaer berørt i UNGASS’ sluttdokument som vi ønsket at Norge burde fremheve, og som vi mener Norge må stå opp for:

  • Nasjonalstaters fleksibilitet til å utarbeide nasjonal narkotikapolitikk med henhold til helse- og velferd: Herunder burde det vektlegges hvilke alternative reaksjoner på narkotikarelatert kriminalitet nasjonalstater kan implementere under gjeldende FN-konvensjoner: vi mener nasjonalstater kan høste erfaringer fra ulike land som har forsøkt ulike tilnærminger til narkotikaspørsmål, der f.eks. Portugal-modellen er interessant i og med at den skiller seg fra andre land i Europa og kan fremvise akseptable resultater. Selv om regjeringen ikke har et politisk grunnlag for å anbefale avkriminalisering pr. nå, burde Norge med bakgrunn i den senere utviklingen helt klart promotere en oppmykning i lovverket på CND.

 

  • Vi vektlegger viktigheten av menneskerettigheter for alle individer, uten noen som helst form for diskriminering der mennesket skal plasseres i sentrum av internasjonal narkotikakontroll: Norge må fortsatt være en klar stemme mot dødsstraff.

 

  • Så er vi fornøyde med definisjonen på rusavhengighet som en multi-faktoriell helseforstyrrelse som skal bli møtt med et kontinuum av tjenester som felleskapsbaserte programmer, rehabilitering, sosial reintegrering og tilfriskning for personer med avhengighet til illegale rusmidler: Norge burde fremheve ressursperspektivet omhandlende mennesker med rusproblemer, og gjøre av gevinsten tjenesteapparatet og myndigheter får ved organisert brukermedvirkning.

 

  • Når det kommet til sivilsamfunnets rolle i å delta i viktige spørsmål rundt narkotikapolitikk har mange land mye å lære av Norge. Mange steder er sivilsamfunnet kneblet eller det mangler gode kontaktpunkter og rom for påvirkning.

 

  • Dokumentet beskriver ikke-diskriminering, og tilgang til nødvendig helsehjelp og behandling for alle, inkludert tiltak for å forhindre spredning av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt C. UNGASS nevner substitusjonsbehandling, og vi mener Norge må fortsatt promotere skadereduksjon som en av tilnærmingene i et kontinuum av tjenester for personer med rusproblemer.

 

  • Videre mener vi Norge fortsatt skal støtte alternativ utvikling med følgeforskning og et internasjonalt initiativ for sosial utjevning og bygging av bærekraftige lokalsamfunn.

 

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon 22.02.2017
Eva Pay.

[1] UNGASS Board (2016): “Zero Draft Outcome Document”

[2] Civil Society Task Force (2016): “Civil Society Task Froce Recommendations for the «Zero Draft» of the Outcome Document for UNGASS 2016”

[3] WHO (2016) “Public health dimension of the world drug problem including in the context of the Special Session of the United Nations General Assembly on the World Drug Problem, to be held in 2016”

Høring om handlingsplan mot hepatitt C

“RIO støtter representantforslaget om en handlingsplan og vi støtter intensjonen bak representantforslaget som er å eliminere hepatitt C i tråd med WHO-målene for bekjempelse av virale hepatitter.

Hepatitt C er en allmenfarlig og smittsom sykdom. Men i motsetning til andre slike sykdommer blir pasienters tilgang til behandling begrenset for å redusere kostnader. Konsekvensen av dette er at kun de som har utviklet leverskade får tilgang til ny behandling.

Smitte av sykdommen er stort sett knyttet til injeksjon av rusmidler. Trolig ligger noe av forklaringen på hvorfor dette forbigås i stillhet her. RIO mener man må behandle nok pasienter med gode medisiner på et tidlig stadium sånn at man klarer å bryte spredningskurven og forhindre at den «glemte epidemien» får fortsette å ødelegge livskvalitet hos så mange mennesker. Vi foreslår at det settes en nasjonal ambisjon om å eliminere hepatitt C i Norge innen 2030 gjennom en konkret og ambisiøs handlingsplan. Forebygging må styrkes, testing og diagnostikk må gjøres tilgjengelig for høyrisikogruppen, begrensing på tilgang på behandling må fjernes og alle med kronisk infeksjon må få tilgang på trygg og effektiv behandling.

I tillegg til behandling av de som allerede er smittet med hepatitt C, må skadereduserende tiltak styrkes for å hindre videre smitte av viruset, samt at dette kan hindre resmitte av mennesker som har mottatt behandling for denne sykdommen. Det bør åpnes for at flere kan dele ut rent brukerutstyr, ikke bare i sentrumsområder, og at «pakken» med utstyr som deles ut utvides.