Posts

Kenneth Arctander Johansen ny daglig leder i RIO

Etter en grundig prosess har styret i RIO besluttet å tilby stillingen som daglig leder til Kenneth Arctander Johansen. 

Kenneth har jobbet i RIO siden 2013, har brukererfaring, er faglig sterk, og har god erfaring med politisk påvirkning på rusfeltet.  

Styret er svært fornøyd med at Kenneth tar utfordringen med å jobbe for at RIO skal være en brukerorganisasjon som får gjennomslag for viktige saker, og som har et godt omdømme.

Kenneth tiltrer stillingen som daglig leder den 1. februar.

Finn Arctander og Kari Lossius i RIOs styre

Finn Arctander ble valgt som ny styreleder for RIO.

Arctander var daglig leder i Stiftelsen Fossumkollektivet frem til han gikk av med pensjon i 2017. Da hadde han ledet virksomheten i 11 år. Fra tidligere har han bred leder- og styreerfaring fra næringslivet, fra helse, miljøteknologi, bistandsarbeid i Asia og ideell sektor i Norge. 

Arctander har gjennom utviklingen av Fossumkollektivet vært med på en eventyrlig reise de siste årene, der han også har hatt god faglig støtte og drahjelp flere i RIO. Han ser at det er utfordringer i organisasjonen og uttaler etter årsmøtet at RIO nå må samle kreftene og trekke i samme retning. «RIO er en viktig aktør i rusfeltet med mange flotte og engasjerte ansatte og frivillige -og skal være det fremover. Dette skal vi få til sammen!», sier han.

Psykologspesialist Kari Lossius ble valgt inn som den andre eksterne styrerepresentanten i RIO. Kari er kjent som en av de beste fagfolkene i rusfeltet, bl.a. som lærebokforfatter, foredragsholder og tidligere klinikkdirektør ved Bergensklinikkene.

I tillegg til disse ble det valgt to vararepresentanter, Siv-Elin Reitan fra Narvik og Elin Larsen fra Trondheim. Med disse to i styret sørget årsmøtet for at styret i RIO er geografisk representativt.

Tone Irene Meisdalen gikk fra å være styreleder til styremedlem. Fredrik Nilsson fortsetter som styremedlem.  Begge er to frivillige som legger ned mye viktig arbeid for RIO.

Kenneth Arctander og Asbjørn Larsen hadde sittet ferdig sine to perioder og gikk av i går.  Begge takker for tiden i styret og gratulerer RIO med årsmøtet og nye gode styremedlemmer. 

Portugal på norsk: RIO-debatt om narkotikapolitisk reform

Et flertall på Stortinget ønsker å flytte bruk og besittelse av illegale rusmidler ut av justissektoren og over til helse, inspirert av Portugal som har avkriminalisert alle illegale rusmidler. 

Dette arrangementet er ment å øke kunnskapsnivået om hva en slik reform burde bety, og som et bidrag til det videre reformarbeidet.

Denne RIO-debatten finner sted på Nye Kulturhuset i Oslo, 22. mars 13-16. De som bruker Facebook kan melde seg på her.

Åpning av RIO-debatten v/ Kenneth Arctander Johansen

Sesjon 1: Tverrfaglig symposium med faglige innlegg fra kunnskaps-, justis, og behandlingssektorene.

Prof. Thomas Clausen PhD, leder ved SERAF – Senter for rus- og avhengighetsforskning
Tittel på innlegg kommer.

Prof. Paul Larsson PhD, fra Politihøgskolen
Tittel på innlegg kommer.

Kari Lossius, psykologspesialist, fagdirektør Stiftelsen Bergensklinikkene
Tittel på innlegg kommer.

Spørsmål og innspill fra salen og oppsummering v/Kenneth Arctander.

Sesjon 2: Politisk paneldebatt om veien videre for narkotikapolitisk reform.

Høyre: Torill Eidsheim 
Arbeiderpartiet: Ingvild Kjerkol 
Fremskrittspartiet FrP: (ikke bekreftet)
Senterpartiet: Kjersti Toppe
KrF Kristelig Folkeparti: (ikke bekreftet)
Venstre: (Ikke bekreftet)
SV – Sosialistisk Venstreparti: Nicholas Wilkinson
Miljøpartiet De Grønne (ikke bekreftet)
Rødt (ikke bekreftet)

Avslutning og oppsummering v/Kenneth Arctander

Symposiumet og debatten vil legge grunnlag for en rapport som oversendes Stortinget, Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Arrangementet blir streamet.

Høring om offentlige anskaffelser

 

Høringssvar for Næringskomiteen om følgende sak: Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) (Prop. 51 L (2015-2016)). 

Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er opptatt av at flest mulig skal få best mulig behandling, og oppfølging, for sine rusproblemer. De er i behov av at tjenesteapparatet har en kapasitet som svarer til behovene i brukergruppen, at tjenestene er forutsigbare, at fagmiljøene har forutsigbare rammer, kontinuitet i relasjoner og at ulike tjenester er godt integrert med hverandre.

Stort innslag av ideelle. Størstedelen av rusbehandlingen er i dag offentlig, og så godt som alt som er nevneverdig er offentlig finansiert. Samtidig er størsteparten av det som man kaller for langtids døgnbehandling utført av private ideelle virksomheter. De er på mange måter den kulturelle og historiske bærebjelken på rusfeltet. Noen ganger står de for ting vi støtter, andre ganger for ting vi er kraftige motstandere av. Slik er det også for brukerne av tjenestene, og derfor er nettopp dette mangfoldet viktig, slik at det er mulig for «riktig person å komme til riktig sted», som forutsetter at det finnes gode systemer for å gi presis informasjon til brukerne.

Kvalitetsparameter. Kvalitet er ofte vanskelig å fastsette innenfor helse- og omsorgstjenester. Man har ingen gode komparative analyser av kvalitet mellom offentlige tjenester, ideelle eller kommersielle tjenester, og i alle fall ikke når det kommer til tjenester for rusmisbrukere. Dette er både et resultat av at det er dumt å sammenligne epler og pærer og at tjenestene har vært drevet frem, noen ganger av tidligere rusavhengige, noen ganger basert i ulike ideologiske grupperinger som kristne trossamfunn. Etter hvert har disse skapt sin egen plass i tjenesteapparatet sammen med stat og kommune. Det har av slike årsaker funnets få godt differensierte og allment godkjente kvalitetsmål. Man har operert med parameter som «rapportering av ventelistetall til NPR», «andel fristbrudd», «gjennomsnittlig ventetid», «utsendelse av epikriser» etc.

Hva vil brukerne? Men nå som arbeidet med den nye nettportalen helsenorge.no pågår har man så vidt begynt med å implementere resultater fra nasjonale brukerundersøkelser i TSB, slik at brukernes opplevelser i større grad synliggjøres og muliggjør sammenligninger mellom institusjoner. Her scorer både ideelle Solliakollektivet og kommersielle Sigma Nord AS høyt, og de offentlige institusjonene blir forbigått av de ideelle i det store og det hele.

Ideelle har en merverdi. Selv om Sigma Nord kan måle seg med de ideelle på rusfeltet er det likevel vår erfaring gjennom en årrekke at de ideelle har en merverdi, både i forhold til det offentlige, men også i forhold til de kommersielle virksomhetene. Dette kan vi si da vi ser denne forskjellen spesielt mellom ideelle og kommersielle leverandører innenfor barnevernstjenester der de kommersielle er et langt større innslag overfor brukergruppen enn ved rusbehandling for voksne. Her ser vi at de kommersielle leverandørene har åpenbare mangler, samt eksempler på at profitt går foran kvalitet og faglig innhold. Det at det bare finnes én kommersiell leverandør med avtale med regionalt foretak, gjør at denne opptrer ganske likt som de ideelle. Så mener vi selvfølgelig at det er feil at offentlige midler tiltenkt rusbehandling skal ende opp på private hender. Like feil som når penger blir surret bort i mange av de offentlige virksomhetene.

Derfor er det etter vårt syn ønskelig å beholde det sterke innslaget av ideelle på rusfeltet, og så langt det lar seg gjøre, begrense inntoget av kommersielle virksomheter i anbudsrunder.

Følgende mener vi er viktig:

  • Jobbe for en ordning innenfor det nye lovverket om mulighet for å inngå langsiktige rammeavtaler hos alle de regionale helseforetakene: Dette har man snakket om en stund, men ikke alle har fått ordningen på plass.
  • Vekting av kriterier som vanskeliggjør profitt: Ett eksempel her er et kriterium om kontinuerlig kompetanseheving i anbudskonkurranser som et intensiv til at eventuelle overskudd går til fagutvikling.
  • Beholde forutsigbarheten i anskaffelsesprosedyrene: Vi støtter her mindretallets forslag i kap 8.1 om at oppdragsgiver må inngå forhandlingsrunder med alle tilbydere.
  • (Utvidet)egenregi kan brukes innenfor rammen til det nye lovverket: Situasjonen vi ser med Borgestadklinikken nå der man har gitt en ideell virksomhet lokalsykehusfunksjoner, men er bundet av forholdet mellom offentlig og privat virksomhet hadde ikke oppstått om virksomheten hadde drevet i regi av det offentlige.

 

Med vennlig hilsen RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

 

Last ned sak her:                            
Prop 51 L Lov om offentlige anskaffelser                          

Last ned vårt høringssvar her: 
Høringssvar for Næringskomiteen 

Se høring her (13:40)