Posts

Høring om handlingsplan mot hepatitt C

“RIO støtter representantforslaget om en handlingsplan og vi støtter intensjonen bak representantforslaget som er å eliminere hepatitt C i tråd med WHO-målene for bekjempelse av virale hepatitter.

Hepatitt C er en allmenfarlig og smittsom sykdom. Men i motsetning til andre slike sykdommer blir pasienters tilgang til behandling begrenset for å redusere kostnader. Konsekvensen av dette er at kun de som har utviklet leverskade får tilgang til ny behandling.

Smitte av sykdommen er stort sett knyttet til injeksjon av rusmidler. Trolig ligger noe av forklaringen på hvorfor dette forbigås i stillhet her. RIO mener man må behandle nok pasienter med gode medisiner på et tidlig stadium sånn at man klarer å bryte spredningskurven og forhindre at den «glemte epidemien» får fortsette å ødelegge livskvalitet hos så mange mennesker. Vi foreslår at det settes en nasjonal ambisjon om å eliminere hepatitt C i Norge innen 2030 gjennom en konkret og ambisiøs handlingsplan. Forebygging må styrkes, testing og diagnostikk må gjøres tilgjengelig for høyrisikogruppen, begrensing på tilgang på behandling må fjernes og alle med kronisk infeksjon må få tilgang på trygg og effektiv behandling.

I tillegg til behandling av de som allerede er smittet med hepatitt C, må skadereduserende tiltak styrkes for å hindre videre smitte av viruset, samt at dette kan hindre resmitte av mennesker som har mottatt behandling for denne sykdommen. Det bør åpnes for at flere kan dele ut rent brukerutstyr, ikke bare i sentrumsområder, og at «pakken» med utstyr som deles ut utvides.

Brukerorganisasjonene og Fagrådet vil ha vekk egenandel på helsehjelp for rusavhengige

Vi representerer alle brukerorganisasjonene på rusfeltet, og sammen med fagrådet så godt som hele rusfeltet. Vi er opptatt av at de som trenger helse- og sosialhjelp for sine rusproblemer skal ha gode og tilgjengelige tjenester. Vi er også opptatt av at brukerne ikke skal behandles som «spesielle», men når vi ser at tiltak ikke har effekt, eller har motsatt effekt, er det viktig at man foretar endringer slik at de tiltak som settes inn svarer til ambisjonene de har.

Det er positivt at regjeringen ønsker å forenkle regelverket for betalinger av poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Dersom vår målgruppes behov, brukere av tverrfaglig spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern, skal stå sentralt i utformingen av regelverket må det foretas viktige endringer for å unngå å gjøre hverdagen til folk verre og motvirke at pasienter følger behandling eller har tillit til behandlingsapparatet. Dette er særlig viktig forbundet med rustjenester ettersom pasientgruppen hele tiden er i høyere risiko for sykelighet og dødelighet enn andre pasientgrupper. I Norge har vi et gjennomsnitt på 264 overdosedødsfall årlig, høy spredning av sykdommen Hepatitt C, flere er bostedsløse og mangler oppfølging etter behandling. Mange har ikke betalingsevne. Det er estimert at vi har over 9000 høy-risiko opiatbrukere og over 8000 injiserende stoffmisbrukere.  Risikoen for vår målgruppe forminskes betraktelig når pasienten er i behandling eller oppfølging og rehabilitering. Vi har vært i kontakt med fagfolk fra ulike helseforetak samt brukere av tjenestene, som melder om at det gjeldende systemet med egenandel for poliklinisk helsehjelp i flere tilfeller fungerer mot sin hensikt. Det skal være en skjønnsmessig vurdering, men resultatet er ofte fraværende likebehandling av brukerne. Brukere som ikke har penger til å betale, og som borteblir fra time som en direkte konsekvens av sitt rusproblem eller psykiske tilleggsproblem, ender opp med gjeld. Dette blir feil når poenget må være å få flere i behandling.

Med bakgrunn i det ovenstående vil vi se nærmere på det Departementet foreslår knyttet til gebyr ved manglende oppmøte. Departementet ber høringsinstansene velge mellom to alternativ:

  1. «Om pasienten ikkje møter opp til avtala time, og let vera å melda frå tidlegare enn 24 timar føre timen, kan pasienten verta kravd for 640 kroner i fråværsgebyr. Om den avtala timen gjeld poliklinisk helsehjelp innan vaksenpsykiatri eller rusbehandling, skal det ikkje krevjast høgare gebyr enn 320 kroner.»
  2. «Pasient som ikkje møter til avtala time, og let vera å melde frå tidlegare enn 24 timer føre timen, skal betale 640 kroner i fråværsgebyr. Pasient ved poliklinikk for vaksenpsykiatri og rus kan likevel sleppa å betale gebyr, om fråværet skuldast tilhøve ved pasienten sin helsetilstand som gjer det urimeleg å lasta pasienten for fråværet. Alle avgjerder om fråværsgebyr for pasientar ved poliklinikk for vaksenpsykiatri og rus er enkeltvedtak, og kan klagast inn for Helseklage.»

Av disse to alternativene er alternativ 2 å foretrekke, men vårt syn er at skjønnet i disse sakene skaper utfordringer for brukerne. Departementet redegjør selv i høringsnotatet for en rekke problemstillinger knyttet til skjønn i denne sammenheng. Når vi mener at rus- og psykiske lidelser er alvorlige tilstander som påvirker funksjonsnivået i stor grad, vil det være mer hensiktsmessig å ha en enklere formulering som:

«Pasient som ikkje møter til avtala time, og let vera å melde frå tidlegare enn 24 timer føre timen, skal betale 640 kroner i fråværsgebyr. Pasient ved poliklinikk for vaksenpsykiatri og rus unntas fra gebyr».

I selve framlegget til forskrift foreslår vi følgende tekst i § 7:

  • 7 Gebyr når pasienten ikkje møter

Om pasienten ikkje møter opp til avtala time, og let vera å melda frå tidlegare enn 24 timar føre timen, kan pasienten verta kravd for 640 kroner i fråværsgebyr.

Om den avtala timen gjeld poliklinisk helsehjelp innan vaksenpsykiatri eller rusbehandling, skal det ikkje krevjast gebyr.

 

Kenneth Arctander, informasjonsansvarlig RIO
Ronny Bjørnestad, daglig leder proLAR
Dag Myhre, dagligleder Lar-Nett Norge
Marius Sjømæling, generalsekretær BAR
Tommy Sjåfjell, A-larm
Vidar Hårvik, daglig leder MARBORG
Jan-Gunnar Skoftedalen, leder Fagrådet

Høring om offentlige anskaffelser

 

Høringssvar for Næringskomiteen om følgende sak: Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) (Prop. 51 L (2015-2016)). 

Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er opptatt av at flest mulig skal få best mulig behandling, og oppfølging, for sine rusproblemer. De er i behov av at tjenesteapparatet har en kapasitet som svarer til behovene i brukergruppen, at tjenestene er forutsigbare, at fagmiljøene har forutsigbare rammer, kontinuitet i relasjoner og at ulike tjenester er godt integrert med hverandre.

Stort innslag av ideelle. Størstedelen av rusbehandlingen er i dag offentlig, og så godt som alt som er nevneverdig er offentlig finansiert. Samtidig er størsteparten av det som man kaller for langtids døgnbehandling utført av private ideelle virksomheter. De er på mange måter den kulturelle og historiske bærebjelken på rusfeltet. Noen ganger står de for ting vi støtter, andre ganger for ting vi er kraftige motstandere av. Slik er det også for brukerne av tjenestene, og derfor er nettopp dette mangfoldet viktig, slik at det er mulig for «riktig person å komme til riktig sted», som forutsetter at det finnes gode systemer for å gi presis informasjon til brukerne.

Kvalitetsparameter. Kvalitet er ofte vanskelig å fastsette innenfor helse- og omsorgstjenester. Man har ingen gode komparative analyser av kvalitet mellom offentlige tjenester, ideelle eller kommersielle tjenester, og i alle fall ikke når det kommer til tjenester for rusmisbrukere. Dette er både et resultat av at det er dumt å sammenligne epler og pærer og at tjenestene har vært drevet frem, noen ganger av tidligere rusavhengige, noen ganger basert i ulike ideologiske grupperinger som kristne trossamfunn. Etter hvert har disse skapt sin egen plass i tjenesteapparatet sammen med stat og kommune. Det har av slike årsaker funnets få godt differensierte og allment godkjente kvalitetsmål. Man har operert med parameter som «rapportering av ventelistetall til NPR», «andel fristbrudd», «gjennomsnittlig ventetid», «utsendelse av epikriser» etc.

Hva vil brukerne? Men nå som arbeidet med den nye nettportalen helsenorge.no pågår har man så vidt begynt med å implementere resultater fra nasjonale brukerundersøkelser i TSB, slik at brukernes opplevelser i større grad synliggjøres og muliggjør sammenligninger mellom institusjoner. Her scorer både ideelle Solliakollektivet og kommersielle Sigma Nord AS høyt, og de offentlige institusjonene blir forbigått av de ideelle i det store og det hele.

Ideelle har en merverdi. Selv om Sigma Nord kan måle seg med de ideelle på rusfeltet er det likevel vår erfaring gjennom en årrekke at de ideelle har en merverdi, både i forhold til det offentlige, men også i forhold til de kommersielle virksomhetene. Dette kan vi si da vi ser denne forskjellen spesielt mellom ideelle og kommersielle leverandører innenfor barnevernstjenester der de kommersielle er et langt større innslag overfor brukergruppen enn ved rusbehandling for voksne. Her ser vi at de kommersielle leverandørene har åpenbare mangler, samt eksempler på at profitt går foran kvalitet og faglig innhold. Det at det bare finnes én kommersiell leverandør med avtale med regionalt foretak, gjør at denne opptrer ganske likt som de ideelle. Så mener vi selvfølgelig at det er feil at offentlige midler tiltenkt rusbehandling skal ende opp på private hender. Like feil som når penger blir surret bort i mange av de offentlige virksomhetene.

Derfor er det etter vårt syn ønskelig å beholde det sterke innslaget av ideelle på rusfeltet, og så langt det lar seg gjøre, begrense inntoget av kommersielle virksomheter i anbudsrunder.

Følgende mener vi er viktig:

  • Jobbe for en ordning innenfor det nye lovverket om mulighet for å inngå langsiktige rammeavtaler hos alle de regionale helseforetakene: Dette har man snakket om en stund, men ikke alle har fått ordningen på plass.
  • Vekting av kriterier som vanskeliggjør profitt: Ett eksempel her er et kriterium om kontinuerlig kompetanseheving i anbudskonkurranser som et intensiv til at eventuelle overskudd går til fagutvikling.
  • Beholde forutsigbarheten i anskaffelsesprosedyrene: Vi støtter her mindretallets forslag i kap 8.1 om at oppdragsgiver må inngå forhandlingsrunder med alle tilbydere.
  • (Utvidet)egenregi kan brukes innenfor rammen til det nye lovverket: Situasjonen vi ser med Borgestadklinikken nå der man har gitt en ideell virksomhet lokalsykehusfunksjoner, men er bundet av forholdet mellom offentlig og privat virksomhet hadde ikke oppstått om virksomheten hadde drevet i regi av det offentlige.

 

Med vennlig hilsen RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

 

Last ned sak her:                            
Prop 51 L Lov om offentlige anskaffelser                          

Last ned vårt høringssvar her: 
Høringssvar for Næringskomiteen 

Se høring her (13:40)