Posts

Politisk ledelse bør gjennomgå Helsedirektoratets tildelinger

Vi stiller oss spørrende til flere av Helsedirektoratets vurderinger ved tildeling av driftstilskudd til bruker- og pårørendeorganisasjoner for 2020.

Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) er en viktig organisasjon som jobber særlig rettet mot belastede miljøer i byene. De setter agendaen i viktige spørsmål om avkriminalisering, legalisering og skadereduksjon og mottok 1,9 millioner kroner. FHN ble etablert i 2006 .

MARBORG som ble stiftet i 2004 mottok 2 millioner, og ble kuttet med 1 million. De er en viktig organisasjon i Nord-Norge der det er stort behov for mer brukerrepresentasjon. Vi har tidligere kritisert Helsedirektoratet for dette kuttet som betyr at dyktige brukerrepresentanter mister jobbene sine.

Normal Norge som organiserer personer som bruker cannabis fikk redusert sitt driftstilskudd med to tredjedeler: fra 600 000 til 200 000. Organisasjonen bidrar til arrangementer og politisk debatt for en brukergruppe som i liten grad representeres av de øvrige organisasjonene.

Det nytter KRAFT bruker- og pårørendeorganisasjon organiserer kristne brukere. De har ca. 300 medlemmer og kunne vise til mye aktivitet i 2019 for kun 200 000 kroner. De fikk i årets tildeling ingenting.

Samtidig mottok nystiftede organisasjoner som ikke har medlemmer eller kan vise til aktivitet eller ansatte, mye større tilskudd enn brukerorganisasjonene vi har listet opp her som har vært på feltet i en årrekke.

Organisasjonene trenger forutsigbarhet og åpenhet rundt prosessen med tildelinger. RIO har en forsvarlig drift, men kan ikke stå og se på hvordan de andre organisasjonene nå behandles.

Anniken Hauglie hos RIO ReStart på Bragdøya

– Her gjør deltakerne en skikkelig jobb, en ekte jobb. Vi ser hvor viktig arbeid som sådan er, ta dette med å komme seg opp om morgenen, ha faste rammer, det sosiale livet, fellesskapet. Og her lærer de jo også håndverk, sier statsråden etter en omvisning i verkstedet på Bragdøya.

RIO ReStart har i fem år hatt tilbud til personer som er ferdig med rusbehandling eller soning. Sammen med Bragdøya kystlag har Restart etablert et etterverntilbud som kan vise til særdeles gode resultater. Av de 42 deltakerne som har gått gjennom programmet, er 38 per dato rusfrie. 28 er i arbeid eller på skole.

RIO ReStart har i hovedsak vært finanisert av prosjektmidler fra Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, men har fått beskjed om at prosjektperioden er over, og en ny finansieringsordning må til hvis ReStart skal kunne drive videre fra nyttår.

Flere av ReStarterne gav statsråden innblikk i hvordan rustilværelsen var for dem – og hvordan de med støtte og bidrag fra RIO ReStart klarer å skaffe seg et verdig liv.

– Det er dramatisk å høre hvordan livet er for person som ruser seg i fra hun er 12 til hun er 25 år. På flere vis må en lære å leve på nytt. Jeg forstår at den brukererfaringen RIO ReStart-lederne har er helt avgjørende for det man oppnår her. De vet hva det dreier seg om, sier hun.

Blant de mange utfordringene deltakerne får på Bragdøya, er å bygge sin egen kajakk. En av de nybygde kajakkene ble vist inne på stranda, og statsråden ble umiddelbart utfordert til å prøve den rødmalte kajakken bygd i tre og epoxy. Det måtte hun bare si ja til – og hun fikk seg en liten prøvetur inne i lagunen.

Med på besøket var i tillegg til representanter for RIO, også Lisbeth Andersen, Høyre-medlem i helse- og sosialstyret i Kristiansand. Hun kjenner de økonomiske utfordringene RIO ReStart har, og sier hun vil jobbe for å opprettholde etterverntilbudet det er så stort behov for.

Om LAR-barna

Den siste tiden har det vært satt et særlig fokus på barn som fødes med abstinenser. Mange av disse fødes av mødre som er i LAR og mottar substitusjonsbehandling, enten med metadon eller buprenorfin. Flere faglige instanser har vært kritiske til praksisen med å trappe opp gravide LAR-pasienter.

Barnelegeforeningen skrev til Helsedirektoratet og Barneombudet følgende i 2014:

«Vi mener at vi har nok kunnskap og erfaring i dag til å hevde at LAR-medikamenter under graviditeten innebærer en betydelig risiko for skade på fosterhjernen, med senere dysfunksjon hos barnet til følge, og at dette kan medføre store omkostninger både for den enkelte og for samfunnet som helhet.»

Barnelege og barneombud, Anne Lindboe, til VG 18.01.2016:

«Helsedirektoratet står og ser på at barn påføres sterke smerter. De nyfødte barna skjelver av abstinenser, så de får gnagsår. De takler ikke berøring, og sliter med amming. I tillegg får en del senskader, som synsskader og motoriske utfordringer.»

RIO mener:

  • Hensynet til barnets beste veier alltid tyngst
  • Vi trenger mer kunnskap om graviditet og LAR
  • LAR-pasienter skal alltid tilbys gratis langtidsvirkende prevensjon ved oppstart i LAR
  • Opioidavhengige, inkludert LAR-pasienter, skal gis et fullverdig og faglig forsvarlig «ut av LAR» tilbud ved graviditet
  • Retningslinjene for gravide i LAR må revideres
  • Det må utarbeides regionale retningslinjer som sørger for at LAR-pasienter får den oppfølgingen og kunnskapen de trenger om graviditet i LAR

 

Vi noterer oss at det stort sett er enighet om dette blant ulike instanser og på tvers av politiske partier, uten at dette har resultert i en god nok praksis. LAR-pasienter får ikke god nok informasjon og gravide frarådes gjerne å trappe ned om de ønsker dette, og de trappes tidvis heller opp på bl.a. metadon. Dette er med på å svekke legitimiteten til LAR, og vi er bekymret for fremtiden til en del av disse barna. Derfor ber vi om rask handling fra Helse- og Omsorgs departementet, og en tydelig formulering i den kommende opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020.