Posts

Anniken Hauglie hos RIO ReStart på Bragdøya

– Her gjør deltakerne en skikkelig jobb, en ekte jobb. Vi ser hvor viktig arbeid som sådan er, ta dette med å komme seg opp om morgenen, ha faste rammer, det sosiale livet, fellesskapet. Og her lærer de jo også håndverk, sier statsråden etter en omvisning i verkstedet på Bragdøya.

RIO ReStart har i fem år hatt tilbud til personer som er ferdig med rusbehandling eller soning. Sammen med Bragdøya kystlag har Restart etablert et etterverntilbud som kan vise til særdeles gode resultater. Av de 42 deltakerne som har gått gjennom programmet, er 38 per dato rusfrie. 28 er i arbeid eller på skole.

RIO ReStart har i hovedsak vært finanisert av prosjektmidler fra Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, men har fått beskjed om at prosjektperioden er over, og en ny finansieringsordning må til hvis ReStart skal kunne drive videre fra nyttår.

Flere av ReStarterne gav statsråden innblikk i hvordan rustilværelsen var for dem – og hvordan de med støtte og bidrag fra RIO ReStart klarer å skaffe seg et verdig liv.

– Det er dramatisk å høre hvordan livet er for person som ruser seg i fra hun er 12 til hun er 25 år. På flere vis må en lære å leve på nytt. Jeg forstår at den brukererfaringen RIO ReStart-lederne har er helt avgjørende for det man oppnår her. De vet hva det dreier seg om, sier hun.

Blant de mange utfordringene deltakerne får på Bragdøya, er å bygge sin egen kajakk. En av de nybygde kajakkene ble vist inne på stranda, og statsråden ble umiddelbart utfordert til å prøve den rødmalte kajakken bygd i tre og epoxy. Det måtte hun bare si ja til – og hun fikk seg en liten prøvetur inne i lagunen.

Med på besøket var i tillegg til representanter for RIO, også Lisbeth Andersen, Høyre-medlem i helse- og sosialstyret i Kristiansand. Hun kjenner de økonomiske utfordringene RIO ReStart har, og sier hun vil jobbe for å opprettholde etterverntilbudet det er så stort behov for.

Dialogmøte UNGASS 2016

Først vil jeg takke for invitasjonen til dette dialogmøtet om Norges bidrag i UNGASS2016. RIO har vært engasjert i prosessen frem mot UNGASS i april, og har deltatt aktivt på konsultative og regionale eventer samt CND i 2015, og vil delta på CND i 2016. Vi ønsker at UNGASS kommer frem til en enighet som kan lede til en bedre global narkotikapolitikk forfremtiden.

RIO støtter intensjonen i utkastet til UNGASS’ sluttdokument av 14. januar 2016[1], men vi mener UNGASS burde ta med seg innspillene fra Civil Society Task Force[2] og World Health Organization[3] spesifikt omhandlende en økt oppmerksomhet på forebygging, skadereduksjon, finansieringsmekanismer for behandling og forebygging, disproposjonale straffeutmålinger for lovovertredelser, avskaffing av dødsstraff og offentlige tilnærminger forankret i menneskerettigheter -som vil si at alle mennesker har rett til best mulig oppnåelig fysisk og psykisk helse.

Særlige temaer i UNGASS’ utkast til sluttdokument vi ønsker at Norge burde fremheve er:

  • Nasjonalstaters fleksibilitet til å utarbeide nasjonal narkotikapolitikk med henhold til helse- og velferd: Herunder burde vektlegges hvilke alternative reaksjoner på narkotikarelatert kriminalitet nasjonalstater kan implementere under gjeldende FN-konvensjoner: vi mener nasjonalstater kan høste erfaringer fra ulike land som har forsøkt ulike tilnærminger til narkotikaspørsmål, der f.eks. Portugal-modellen er interessant i og med at den skiller seg fra andre land i Europa og kan fremvise akseptable resultater

 

  • Vi vektlegger viktigheten av menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle individer, uten noen som helst form for diskriminering der mennesket skal plasseres i sentrum av internasjonal narkotikakontroll: da mener vi det er avgjørende at UNGASS går lenger i spørsmålet om dødsstraff.

 

  • Vi er fornøyde med definisjonen på rusavhengighet som en multi-faktoriell helseforstyrrelse som skal bli møtt med et kontinuum av tjenester som felleskapsbaserte programmer, rehabilitering, sosial reintegrering og tilfriskning for personer med avhengighet til illegale rusmidler, samt integrasjon i arbeidsmarkedet: Vi mener Norge burde fremheve ressursperspektivet omhandlende mennesker med rusproblemer, og samtidig gjøre et poeng ut av gevinsten tjenesteapparatet og myndigheter har ved organisert brukermedvirkning.

 

  • Når det kommet til sivilsamfunnets rolle i å delta i viktige spørsmål rundt narkotikapolitikk har mange land mye å lære av Norge. Mange steder er sivilsamfunnet kneblet eller det mangler gode kontaktpunkter og rom for påvirkning.

 

  • Dokumentet beskriver ikke-diskriminering, og tilgang til nødvendig helsehjelp og behandling for alle, inkludert tiltak for å forhindre spredning av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt C: UNGASS nevner substitusjonsbehandling, og vi skulle gjerne sett Norge be om at sluttdokumentet eksplisitt omtaler skadereduksjon som en av tilnærmingene i et kontinuum av tjenester for personer med rusproblemer.

 

  • Videre mener vi det må satses mer på alternativ utvikling med følgeforskning og et internasjonalt initiativ for sosial utjevning og bygging av bærekraftige lokalsamfunn.

 

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon 01.03.2016
Kenneth Arctander Johansen

[1] UNGASS Board (2016): “Zero Draft Outcome Document”

[2] Civil Society Task Force (2016): “Civil Society Task Froce Recommendations for the «Zero Draft» of the Outcome Document for UNGASS 2016”

[3] WHO (2016) “Public health dimension of the world drug problem including in the context of the Special Session of the United Nations General Assembly on the World Drug Problem, to be held in 2016”