Posts

Norsk Narkotikapolitiforening bør beklage.

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) annonserer på sin Facebookside at de i tiden fremover vil legge ut høringssvar som støtter deres syn om Rusreformutvalgets forslag til hvordan Regjeringen kan gjennomføre sin varslede rusreform.

I dag delte de høringssvaret fra Folkehelseinstituttet (FHI) som blant annet har vurdert det slik at utvalgets forslag til mengder på illegale rusmidler som skal være fritatt fra straff, kan være nok til ett års forbruk. Dette medfører naturligvis ikke riktighet, og vi har advart mot slike øvelser som leder til for lave terskelverdier siden personer med rusproblemer er de som da vil havne i straffesakskjeden.

Som illustrasjon til Facebook-kampanjen sin har NNPF brukt et bilde av barn som leker på en skatepark, der en langer står klar med en pose med dop tiltenkt disse barna. Dette ber vi NNPF beklage ettersom reformen handler om å avkriminalisere bruk, ikke salg.

Faksimile fra NNPF sin Facebookside.

Ettersom reformen handlet om å tilby hjelp fremfor straff til brukere, så bidrar NNPF sin kampanje til å stigmatisere disse som personer som vil være farlige for barn.

Rio representerte Dianova International på FNs narkotikakommisjon

Side eventet var arrangert av FN-kontoret for narkotika (UNODC), Helse- og omsorgsdepartementet, Regjeringen i Canada, Republikken øst for Uruguay (Uruguay), Republikken Estland, The Vienna NGO Committee on Drugs, The New York NGO Committee on Drugs, The Canadian Centre on Substance use and Addiction (CCSA) og The Community Addictions Peer Support Association (CAPSA).

Eventet var ledet av Rita Notarandrea fra CCSA og Gord Gardner fra CAPSA. Miwa Kato, FN-direktør ved operasjonell divisjon og Gilberto Gerra, leder for rusforebygging og helsegrenen ved FN-kontoret, åpnet med å si noe om stigma. Kato satt pris på innsatsen som var lagt ned i å addresse stigma ved forrige narkotikakommisjon (CND) og Gerra la vekt på at vi må kvitte oss med ignoransen og bytte ut den moralistiske tilnærmingen med en kunnskapsbasert.

Arctander var valgt som representanten for sivilsamfunnet av The Civil Society Task Force on Drugs og presenterte Dianova Internationals #QuitStigmaNow-kampanje som skulle øke oppmerksomheten om de ødeleggende psykiske og fysiske konsekvensene av stigma blant mennesker som sliter med rusavhengighet. Kampanjen tok sikte på å sette et søkelys på hvordan personer med rusavhengighet kan bli stigmatisert og diskriminert i ulike spesifikke settinger, med et fokus på media, helse- og omsorg og på arbeidsplassen. Kampanjen ble lansert i 13 land verden over og nådde ca. 3 millioner mennesker gjennom media og sosiale nettverk.

Kenneth sa videre at Dianova International er bekymret for det høye nivået av utfrysning, stigmatisering og selvstigmatisering mennesker sier de har opplevd som brukere av helse- og omsorgstjenester. Slike erfaringer er særlig urovekkende ettersom de skjer ved de stedene som har som formål å hjelpe. Blant andre konsekvenser, så unnlater folk å søke behandling i frykt for å bli stemplet som ‘narkoman’, eller de tar imot helsetjenester av lav kvalitet. Avhengighetsbehandling burde organiseres i et nettverk av tjenester som samhandler tett for å treffe de behovene brukerne måtte ha og redusere stigma. De burde bestrebe seg med å tilby adekvat informasjon, involvere brukerne i alle faser av behandlingen, styrke selvtilliten og jobbe for å øke den sosiale oppmerksomheten om rusproblematikk i samfunnet. Det er et særlig behov for å konfrontere oppfatninger om at folk med rusproblemer er voldelige eller umoralske.

Arctander foreslo at media gjør språklige endringer når de omtaler personer som bruker rusmidler. Det som blir sagt i media har en enorm innvirkning på hvordan disse menneskene ser seg selv og hvordan de blir sett av samfunnet. Først og fremst, burde reportere og journalister unngå stigmatiserende begrep som kobler “narkotikaproblemet” med vold, kriminalitet, omsetning og fattigdom. De burde unngå å bruke en alarmerende tone og forsterke stereotypier, og heller jobbe for å mer objektivt beskrive avhengighet uten moralsk fordømmelse. De burde også fokusere på omstendigheter som trigger rusutfordringer, som sosiale eller familiære faktorer, gruppepress, ulikhet og traumatiske erfaringer. Han konkluderte med å si at selv den mest velmenende personen kan ha unøyaktige oppfattelser om avhengighetsrelaterte forstyrrelser, eller bruker ord som bidrar til stigmatisering av andre. Derfor må vi undersøke vårt eget potensiale for å stigmatisere folk, endre språket og holdningene våre når det kommer til bruk av rusmidler og folk med rus- og avhengighetsproblematikk.

Godt oppmøte med delegater sett fra innlederplassen

Fra den norske regjeringen, støtter fagdirektør Torbjørn Brekke, innsatsen for å få en slutt på stigmatisering av folk som bruker rusmidler. Brekke snakket om norges erfaringer med å lytte til personer som har slitt med rusutfordringer og fastslo at dette har styrket Norge og redusert fordommer. Han avsluttet med å si at “stigma slutter med meg”.

Mr. Diego Olivera representerte Uruguay og instituttet for regulering og cannabiskontroll. Han understreket behovet for å snakke åpent og objektivt om rusbruk, og fokuserte særlig på cannabis ettersom Uruguay har legalisert og regulert cannabis. Olivera sa at, basert på implementeringen av sluttdokumentet fra FN-toppmøtet i 2016 (Ungass), må rusmiddelpolitikken være sentrert på mennesker og med et sterkt fokus på menneskerettigheter og folkehelse.  Han understreket behovet for å gjøre en innsats for endring og at vi må utvikle kraftfulle verktøy for å gjøre dette. Vi burde endre måten vi snakker på og lovverket. I den første paragrafen i Uruguays cannabislov, indikerer språket at cannabisregulering først og fremst handler om folkehelse og menneskerettigheter. Han la vekt på at vi må være forsiktige med å bruke ord og uttrykk som bringer oss nærmere stigmatisering og samtidig gjøre informasjon tilgjengelig for alle.

Mr. Ain Peil representerte de estiske myndighetene og fokuserte på rettshåndhevelsessiden av temaet. Som en av de viktigste interessentene, og som noen ganger er den profesjonen som skaper stigma, kan politiet være involvert i stigmareduksjon. Peil var særlig opptatt av at vi burde innføre henvisningssystemer og ulike programmer som kan hjelpe rusbrukere til å komme i kontakt med helse- og omsorgstjenester fremfor å få straffereaksjoner. Han anbefalte å få politiet involvert i å kjempe for løsninger på problemer, få alle på samme lag og inkludere ulike interessenter.

Arctanders råd til politikerne om avkriminalisering

Artikkelen er hentet fra psykologforeningen.no.

Ingen er uenig i at rusavhengige må få hjelp, men blir hjelpen bedre med avkriminalisering?

Spørsmålet ble reist på Psykologforeningens lederkonferansen 2. november. I løpet av våren 2017 foreslo flere politiske partier kursendring i narkotikapolitikken. Stikkordet er «avkriminalisering»: Rusproblemer må løses med helsehjelp og omsorg i stedet for straff. Bruk og besittelse er foreslått tatt ut av strafferetten, eksempelvis som i Portugal. I mars var Psykologforeningens sentralstyre på studiebesøk til landet som på noen tiår snudde 180 grader i narkotikapolitikken. Og før sommerferien sendte foreningen et brev til Regjeringen med anbefaling om å utrede hvordan norsk narkotikapolitikk eventuelt kan endres i tråd med erfaringer fra land der det har vært gjennomført – eller pågår – reformer.

På lederkonferansen var Rusfeltets samarbeidsorgan (ACTIS) og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) invitert for å opplyse Psykologforeningen som etter hvert skal utvikle egen politikk på området.

Ønsker lovendring

Informasjonsansvarlig i RIO, Kenneth Arctander Johansen, argumenterte tydelig for en lovendring.  Han mener avkriminalisering er i tråd med den norske velferdsmodellens devise om at «alle skal med».

–Tiden er inne for en rusreform. Dagens politikk bidrar til å sette folk med sosiale, psykiske og økonomiske problemer i gjeld.  Den gir narkomane et kriminelt rulleblad som begrenser fremtidige yrkesvalg og dermed deres utviklingsmuligheter, sa han.

Johansen påpekte også at overdosedødeligheten ikke har gått ned tross for at behandlingen har blitt bedre både når det gjelder kvantitet og kvalitet.

Han problematiserte at det i dag ofte er slik at brukerne slippes ut til ingenting etter endt behandling eller soning. Han mener regjeringen bør nedsette et utvalg for å diskutere hvordan samfunnet kan sikre nok kapasitet i rusbehandlingen og tiltak som kan bidra til at folk blir rusfrie.

Advarer mot svartmaling

Generalsekretær i ACTIS, Mina Gerhardsen, advarte mot å svartmale norsk narkotikapolitikk. Andelen av den norske befolkningen (16-64 år) som har brukt cannabis siste 30 dager er 1,7 prosent, og Norge ligger i det desiderte bunnsjiktet i Europa når det gjelder andelen 15- 16 åringer som har brukt cannabis 

– Det er få holdepunkter får å gi Norge et verstingstempel i narkotikapolitikken. Det er mye vi får til, sa Gerhardsen.

At vi skårer høyt på overdosedødsfall, kan skyldes store ulikheter i måten vi fører overdosestatistikken på, sa hun.

Gerhardsen mente at en av ulempene med avkriminalisering vil være at politiet får reduserte muligheter for å etterforske narkotikasaker slik at bakmennene kan tas.

Visepresident i Psykologforeningen, Heidi Tessand, sier ordskiftet mellom Arctander Johansen og Gerhardsen viser hvor kompleks debatten om avkriminalisering er.

– Nå skal vi bruke tid på å lage et så bredt vurderingsgrunnlag som mulig, slik at vi får drøftet disse problemstillingene i lys av godt fag. Dette er en spennende og viktig debatt som vi gleder oss til å gå inn i, sa hun til deltakerne på Lederkonferansen.