Skrevet av Kenneth Arctander Johansen, og hentet fra Klassekampen 31.08.2018.

Rusbehandlingen er på vei til å bli et smalere tilbud. Etter at regjeringen innførte ‘den gyldne regelen’, altså mer vekst i rus- og psykisk helse enn somatikk, har poliklinikkene vokst, mens henvisninger til langtids døgnbehandling er redusert. Helse Sør-Øst har ved to anledninger bedt Kunnskapssenteret, nå Folkehelseinstituttet (FHI), om å støvsuge rusfeltet internasjonalt for å finne et faglig grunnlag for å påstå at kortvarige polikliniske intervensjoner er like virkningsfulle som langtids døgnbehandling. Rapportene viser at det ikke finnes et slikt kunnskapsgrunnlag. Dette har ikke stanset utviklingen der det «vris fra døgn til dag».

Flere av de ideelle institusjonene varsler nå om at de sliter med å få nok pasienter, og kan måtte ende med å skylde penger til helsemyndighetene. Dette kan ødelegge viktige fagmiljøer.

Medienes fokus påvirker politikernes prioriteringer. Eksempelvis konkluderte Konsensuskonferansen i 2011 med at heroinassistert behandling ikke var en god prioritering av knappe ressurser. Det samme budskapet ble gjentatt av sentrale forskere når debatten igjen ble aktualisert. Denne behandlingsmetoden ble imidlertid gitt mye oppmerksomhet i media, og resultatet er at helseminister Bent Høie, som er opptatt av kunnskapsbasert ruspolitikk, nå promoterer et symboltungt tiltak som ikke har støtte i fagmiljøene. Og Helsedirektoratet skal innhente kunnskap om en behandling det er forsket på fra før.

Dette viser at vi trenger mer tydelige fagfolk i det offentlige ordskiftet. Likevel ser det ut til å bli mindre av nettopp det, for regjeringen kutter i kunnskapsinstitusjonene. Ifølge Hilde Pape hadde Statens institutt for rusmiddelforskning stor forskningsmessig frihet, høy vitenskapelig produktivitet og et godt omdømme. Regjeringen innlemmet dem i FHI med den konsekvens at forskningen ble mindre fri, mindre samfunnsrettet og mer medisinsk.

Så kom kuttene i FHI. Fra 2016–2018 har FHI blitt kuttet med 20 prosent, noe som har rammet rusforskningen kraftig. Antallet fagfolk gikk fra 33 til 23. Også Helsedirektoratet er utsatt for nedskjæringer og avdeling for psykisk helse og rus er ikke spart og mister stillinger i løpet av 2018. I tillegg mister Senter for rus- og avhengighetsforskning tolv årsverk i 2019. Fagtidsskriftet «Rus og avhengighet» var i årevis en viktig kilde til fagkunnskap for feltet, men ble i 2016 lagt ned, mot feltets klare anbefaling. Denne utviklingen fremstår som vanskelig å forstå, særlig når regjeringen i 2015 slo seg på brystet og lanserte Opptrappingsplan for rus 2016–2020.

Dersom regjeringen ønsker å smykke seg med at de vil ha en kunnskapsbasert ruspolitikk, må de i alle fall satse på kunnskap. I stedet er vi vitne til en nedtrappingsplan for kunnskap