Innlegg hentet fra daglig leder Kenneth Arctander Johansen sin Facebook i forbindelse med RIOs deltakelse på Fagrådets årsmøte 4. mai, 2022.  

Jeg ser fram til årsmøtet til Fagrådet i morgen der RIO og Preventio kommer til å løfte debatten om minoritetsrepresentasjon i Fagrådet – rusfeltets hovedorganisasjon. 

Dette er noe vi har jobbet med i RIO, som har gitt oss mye som organisasjon. Det eneste vi har foreslått er en vedtektsendring, som kan sikre at folk med minoritetsbakgrunn også finnes i styret til rusfeltets hovedorganisasjon. Den ble som kjent avvist av styret med argument om at dette ville virke begrensende på årsmøtet.

Vårt forslag var faktisk bare et lite tillegg når det kommer til representasjon. For det er allerede vedtektsfestet brukerrepresentasjon, geografisk representasjon, kjønnsbalanse og representasjon fra de ulike delene av rusfeltet som ulik faglig representasjon og offentlig og privat ideell sektor (som styret ikke oppfatter som begrensende for årsmøtet).

Siden jeg og Farid Shariati var i media om denne saken, har den tidvis rasistiske og høyreradikale nettavisen Resett skrevet om saken og innhentet en kommentar fra FrP om at RIO og Preventio tok feil. I kommentarfeltet der flommer det som vanlig over av kommentarer om at dette er rasisme mot hvite, Norge for nordmenn, skattepenger som brukes feil osv.

Det som gjør meg mest nedstemt er likevel de kommentarene som kommer på RIO sin egen FB-side. Og dette er ikke enestående denne gangen. Det skjer hver eneste gang vi legger ut en sak der f.eks. vår minoritetspolitiske rådgiver snakker om saker spesifikt for folk med rus- og psykisk helseutfordringer med minoritetsbakgrunn. Da kommer alle kommentarene. Stygge kommentarer – kommentarer om hvem som bringer all dopet inn til Norge, insinuasjoner om at våre ansatte eller tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn behandler hvite kvinner dårlige. Listen er lang.

Det jeg forsøker å si er at det er ingen av våre ansatte som er majoritetsnordmenn som møter dette. Ikke på samme måten. Samtidig som rusbrukere har blitt og blir diskriminert i Norge, så skjer det aldri om jeg legger ut en post om at jeg vil jobbe for noe bra. Jeg blir ikke anklaget for å være slem mot hvite kvinner, eller å ikke “respekterer våre verdier”. 

Dere kan jo selv tenke dere hvor motiverende det må oppleves, eller hvor rehabiliterende det er, å bli møtt med sånt, om du i tillegg har en bakgrunn med psykiske utfordringer eller rusutfordringer. Da det eneste (!) du forsøker å gjøre er å bidra med noe bra for samfunnet, gjennom å ta deg en jobb eller et verv for en brukerorganisasjon på rusfeltet. Kanskje du til og med jobber overtid, uten å be om overtidsbetalt, og bruker alt du har av ressurser på å gjøre noe bra for samfunnet. Eller kanskje du bare jobber masse frivillig, uten å be om noe som helst, og er glad bare for å kunne bidra. 

Jeg blir faktisk bare lei meg av at mine folk som representerer RIO blir utsatt for dette. For jeg er stolt over å ha dem på laget, og at de vil være en del av oss. Og de er det! 

Det jeg forsøker å si, er at representasjon ikke er en lek. Representasjon er ikke begrensende. Det er berikende, og det er inkluderende. Og jeg mener at det åpenbart er helt nødvendig.

Jeg har ingen illusjoner og tror nok at jeg er i utakt med majoriteten blant Fagrådets medlemsorganisasjoner i dette spørsmålet. Jeg forventer ikke gjennomslag på årsmøtet så lenge styret har sagt nei.

Men jeg ber alle tenke gjennom om dette er en god sak å vinne – å si at vedtektsfesting av minoritetsrepresentasjon i styret er begrensende for å velge de beste kandidatene.

Samtidig som vi vet at minoritetsungdom blir møtt på en helt annen måte av politiet enn andre ungdommer. Når vi vet hvordan brukerrepresentanter, som ikke er hvite, blir møtt hver gang de forsøker å si noe om rettigheter, inkludering og mangelen på tilgjengelige tjenester. At et høyreradikalt nettsted allerede har dekket saken og vi som har fremmet forslaget blir anklaget for å være anti-hvite.

For oss er det i alle fall en sak som vi mener det er verdt å kjempe for. 

Så endrer samfunnet seg litt etter litt.