Skrevet av Kenneth Arctander Johansen (RIO og Ronny René Nielsen (A-larm) i Klassekampen 5.04.2017.
Debatten i etterkant har imidlertid vist at to av brukerorganisasjonene som var med på brevet valgte å, slik vi oppfatter det, endre mening. Vi har ikke problemer med at de gjør det, men da må man si det, og ta ansvar for det.
I etterkant av avisoppslaget har to av brukerorganisasjonene, proLAR og LAR-Nett, sagt seg uenige i en bisetning i brevet de selv var med å utforme. Så har det vært igangsatt en aksjon for å kritisere de andre som har vært involvert i aksjonsgruppen. Rio har blitt mistenkeliggjort for å ha lurt organisasjonene og Klassekampen, hvilket faller på sin egen urimelighet. Deretter har skytset blitt rettet mot bare Klassekampen. Det hadde vært mer rettferdig om organisasjonene som har stilt seg bak noe de ikke var enige i, bare ga dette til kjenne. Det som har fått utspille seg får brukerorganisasjonene til å fremstå som lite troverdige. Vi beklager på vegne av rusfeltet at slike debatter oppstår. Hverken Rio eller A-larm hevder på noen måte at vi er feilfrie, men vi ser det som ødeleggende når brukerorganisasjonene diskuterer misforståelser og uenigheter i sosiale medier; når beskyldninger og konspirasjonsteorier får leve fritt. Det hele var egentlig ganske enkelt. Den meget omtalte bisetningen i brevet lød slik:
«[Det] må […] bli et «åpent» valg hva gjelder de allerede brukte medikamentene [Metadon, Subutex og Suboxone]. På denne måten kan de opiatavhengige få fult (sic.) utbytte av sin medisinske behandling og HAB (heroinassistert behandling) vil være unødvendig, etter vårt syn [vår utheving].»
ProLAR og Lar-Nett hevdet i etterkant av avisoppslaget at heroin kan være nødvendig på tross av flere medikamenter i LAR, men at det vil bli mindre nødvendig. Setningen kunne dermed ha sett slik ut:
«På denne måten kan de opiatavhengige få fullt utbytte av sin medisinske behandling og HAB vil være mindre nødvendig […].»
Så enkelt kunne det vært gjort.
Likevel er det de store satsingene som vil være viktige. Det Europeiske overvåkingskontoret EMCDDA estimerer at Norge har 8145 injiserende stoffbrukere og 9015 høy-risiko opiatbrukere. NIBR-rapporten for 2015 slo fast at omtrent halvparten av ruspasientene stod uten bolig ved avsluttet behandling, noe som også gjelder halvparten av brukerne av lavterskeltjenester i kommunene. Folkehelseinstituttet estimerer at ca. 20 000 personer vært smittet av hepatitt C. Vi har omtrent 220 overdosedødsfall årlig. Det sier seg selv at politikerne må prioritere riktig for å møte disse utfordringene. Vi ber om at det bygges ut lavterskel substitusjonsbehandling, at flere behandles for hepatitt C, at kapasiteten økes på døgnbehandling og at det finansieres integrerte ettervern. Vi er enige med Ruth Grung (AP) når hun sier til Klassekampen at heroinbehandling egentlig er en symbolsk sak.