Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede alternative modeller for hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres. Utvalget skal også vurdere inndelingen i helseregioner og hvor mange helseforetak det bør være, samt eierskap til og forvaltning av bygg. Det skal gis en kort beskrivelse og vurdering av erfaringene med helseforetaksmodellen og kort redegjøres for andre lands erfaringer med organisering av eierskap til sykehus. Med utgangspunkt i dette skal utvalget «utrede alternative modeller for hvordan staten kan organisere sitt eierskap til og innrette eierstyringen av foretak som tilbyr spesialisthelsetjenester. Med foretak menes selvstendige rettssubjekter med styrer. Utvalget skal blant annet vurdere følgende alternativer:

1. Avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet
2. Opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene
3. Opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene
4. Eventuelle andre modeller for organisering av spesialisthelsetjenesten.»

Utvalget har bedt om innspill fra ulike høringsinstanser, der Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon –RIO, er en naturlig instans.

RIO har som formål «å påvirke slik at rusmisbrukere kan få tilrettelagt veien tilbake til samfunnet gjennom et mangfolding behandlingstilbud og en individuell tilrettelagt integreringsprosess[1].».

I dette ligger at flest mulig skal få best mulig behandling for problemene sine, som forutsetter en variasjon i tiltaksapparatet, tilstrekkelig kapasitet og god samhandling mellom ulike aktører, samt reell innflytelse for brukerne på sin egen behandling og oppfølging.

RIO mener det er riktig at en grundig utredning legges til grunn for en eventuell omorganisering av helse- og velferdstjenester. Store omorganiseringer, uten forankring hos relevante parter og sivilsamfunnet, kan få store konsekvenser. Dette så vi blant annet ved gjennomføringen av helsereformen[2] og fusjonen av Karolinska og Huddinge Universitetssykehus i Sverige[3]. Derfor er det viktig for oss at relevante interesserenter er delaktige gjennom hele utredningen og den eventuelle omorganiseringsprosessen, i etablerte former for medvirkning.

For å få til gode pasientforløp må det være en tydelig og faglig forsvarlig oppgavefordeling og læringskultur for sosial- og helsepersonell. Dette forutsetter kontinuitet.

Nasjonal sykehusplan fastslår at man forventer et økt behovet for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern (PHV), særlig for yngre aldersgrupper. I dag er størstedelen av sengekapasiteten innenfor TSB eid av private avtalepartnere som har kontrakter med RHFene. En endring i eierskap av helseforetak som skissert i utvalgets mandat vil berøre dette området spesielt. Rusreformen fikk som konsekvens at en stor del av de sosialfaglig orienterte tjenestene ble avviklet, hvilket skapte mye uro på feltet.

Helsereformen ble gjennomført uten tilstrekkelige utredninger og det var villet politikk at man skulle holde gjennomføringshastigheten oppe for å ha tilstrekkelig «drive» til en så stor omveltning[4]. Dette var premisset for en rekke feilkalkuleringer som ledet til at man en lengre periode strevde med konsekvensene av dette. Blant flere ting, som alvorlige hendelser for pasienter, og store underskudd hos helseforetakene.

Det er grunn til å hevde at mye av tingenes tilstand er langt bedre i dag. RIO erfarer en god dialog med RHFene og er noe bekymret for forstyrrelse av denne.

Vi er ikke av den oppfattelsen at de ulike alternativene som er skissert i utvalgets mandat vil komme pasienter innenfor TSB og PHV til gode. Vi understreker viktigheten av en utredning for kontinuitet i drift hos private avtalepartnere innenfor de ulike fagområdene.

Kritikken mot RHF-modellen har primært handlet om demokratisk underskudd, manglende politisk styring og ujevn fordeling av kvalitet mellom regioner og helseforetak. Det kan være hensiktsmessig for utvalget å utrede under alternativ d: å beholde eierskapet slik det er og eventuelt gjennomføre mindre reformer innenfor modellen for å utbedre de problemområder man mener er grunn til å gå for de andre alternativene. Bakgrunnen for dette forslaget er en bekymring over at en stor omorganisering, vil kunne lede til utilsiktede konsekvenser for ruspasientene på samme måte som når man innførte foretaksmodellen, særlig med tanke på driften av de private ideelle avtalepartnerne brukerne har blitt godt kjent med.

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, 01.03.2016

[1] RIOs vedtekter https://rio.no/om-oss/

[2] Slagstad, R. (2012) Helsefeltets Strateger http://tidsskriftet.no/article/2503561

[3] Choi. S. (2011) Competing logics in hospital mergers –the case of the Karolinska University Hospital https://openarchive.ki.se/xmlui/handle/10616/40275