Statsbudsjettet 2026 (kapitler fordelt til justiskomiteen) – høring 05.11.2025

Under høringen om statsbudsjettet for 2026 tok RIOs regionsansvarlige Anne-Pia Lystrup et tydelig oppgjør med hvordan samfunnet møter barn og unge i risiko. Hun understreket at forebygging av rus og kriminalitet må bygge på kunnskap, ikke kontroll.

– Når politiet får hovedrollen i forebyggingsarbeidet, risikerer vi å skyve unge enda lengre ut, sa Lystrup.

Hun pekte på at mange unge som begår kriminalitet selv har vært utsatt for overgrep, omsorgssvikt og lever i utenforskap. Det de trenger, sa hun, er lærere, miljøarbeidere, psykologer og trygge voksne – ikke politi som mistenkeliggjør dem.

– Her er vi faktisk helt på linje med FN. FNs retningslinjer for forebygging av ungdomskriminalitet slår fast at god forebygging handler om sosial inkludering, utdanning, familieoppfølging og helse – ikke straff og sanksjoner, fortsatte hun.

FN advarer også mot tidlig politiinngrep, som øker risikoen for at ungdom blir fanget i en kriminell identitet i stedet for å finne veien ut.
– Hvis vi virkelig vil forebygge, må vi redusere sosiale ulikheter og gi barn trygghet, fellesskap og mulighet til å mestre – ikke flere møter med politi og kontroll, sa Lystrup.

Barn i fengsel – et alvorlig brudd på menneskerettighetene

RIO tok også opp fengsling av barn – et tema Lystrup beskrev som «vondt å snakke om».

– Vi er imot fengsling av barn, og spesielt kritiske til at barn soner sammen med voksne innsatte. Dette strider mot FNs barnekonvensjon, som sier at frihetsberøvelse av barn bare skal brukes som siste utvei og for kortest mulig tid.

Hun viste til alvorlige funn fra Sivilombudet, som har dokumentert menneskerettighetsbrudd mot barn i norske fengsler.
– Isolasjon under torturlignende forhold brukes på syke barn, der ansatte mangler kompetanse til å håndtere krevende situasjoner. Det er uakseptabelt, slo Lystrup fast.

Barn som soner skal møtes med hjelp og behandling, ikke straff, understreket hun.
– De må få psykisk helsehjelp, rusbehandling og støtte etter soning for å bygge et nytt liv.

Et helhetlig løft for kriminalomsorgen

Avslutningsvis ba RIO justiskomiteen om å prioritere helse, sosial kompetanse og ettervern i kriminalomsorgen.
– Mange innsatte har rus- og psykiske helseutfordringer, men dagens soningsforhold gjør situasjonen verre. Vi trenger tverrfaglige rus- og helseteam inne i fengslene, flere meningsfulle aktiviteter og et ettervern som faktisk følger folk ut i livet, sa Lystrup.

Hun avsluttet med en klar oppfordring:
– Satse på sosial og helsefaglig kompetanse i justissektoren, redusere sosial ulikhet og sikre at alle – også de som soner – får den behandlingen de trenger og en reell mulighet til å starte på nytt.