Nordlandssykehuset varsler omfattende kutt i psykisk helsevern og rusbehandling. Alderspsykiatrien kan bli stengt, sengeplasser kan forsvinne, innleie av spesialister skal reduseres og de regionale psykoseenhetene vurderes. Samtidig kuttes det i ambulansetjenesten flere steder i Nordland. RIO mener Nordlandssykehuset står i fare for å gjøre en alvorlig feil dersom økonomiske kutt gjennomføres uten at man samtidig regner på hva pasientene faktisk vil koste andre deler av helse- og omsorgstjenesten.
I det siste har det florert av debattinnlegg, avisartikler og kronikker om Nordlandssykehuset. Leser du de isolert kan det se ut som flere separate økonomiske tiltak. Først et forslag om å stenge alderspsykiatrisk enhet i Bodø, så færre døgnplasser, etterfulgt av kutt i innleie av legespesialister. Så meldes det at det kommer mulige endringer ved de regionale psykoseenhetene. Og vi leser om redusert ambulanseberedskap i Salten.
Sett fra pasientenes side er dette ikke nødvendigvis separate saker. Det er deler av det samme sikkerhetsnettet. Et sikkerhetsnett som nå er i ferd med å forsvinne helt. Samtidig beskrives ansatteflukt og et krevende arbeidsmiljø. Vi leser om en fryktkultur som gjennomsyrer sykehusdriften og gjør arbeidshverdagen uutholdelig. Istedenfor å ta tak i arbeidsmiljøet leier sykehuset inn spesialister og lager ukjente ansattavtaler. Bak lukkede dører skjules det som mange påpeker er det egentlige problemet. Legespesialistene slutter på jobb. Ingen tørr å si noe i frykt for represalier. For akkurat nå er Nordlandssykehuset kun ærlige på en ting: kuttes, det skal det!
Pasientene forsvinner ikke når sengene gjør det
I Psykisk helse- og rusklinikken beskriver ansatte allerede en situasjon med høy belastning, mangel på fast ansatte og økende bruk av innleid personell.
Ifølge opplysningene som er omtalt i Avisa Nordland, er kostnadene til innleie av legespesialister i klinikken anslått til 46,6 millioner kroner i 2026, mot 34,1 millioner kroner året før. Innleien skal i hovedsak være knyttet til legespesialister. Fagforeningene har tidligere slått alarm om arbeidsmiljøet, og det er satt i gang en ekstern undersøkelse som ennå ikke er ferdigstilt.
Det er her RIO mener det oppstår et avgjørende spørsmål:
Hva skjer når man forsøker å løse en bemannings- og økonomikrise ved å redusere kapasiteten i tjenestene som allerede er under press?
– Nå skal det kuttes til vi er i ruiner
RIOs regionansvarlige i nord, Kitt-Anne Jorid Hansen, mener utviklingen må ses i et større perspektiv.
– Nå skal det kuttes til vi er i ruiner!
Hun peker på at flere poster innen psykisk helsevern og rus allerede er overfylte, samtidig som tjenestetilbud, ambulante tjenester, forebygging og behandling kuttes.
– Gode fagmiljøer tvinges i kne. Spesialister slites ut og forsvinner. Sykepleiere, helsefagarbeidere og miljøarbeidere går og står på til de stuper. Til slutt settes fagmiljøene opp mot hverandre i en kamp for å beholde sine avdelinger, sine senger, sine fagfolk, sine kollegaer og sine tilbud, sier Hansen.
Hun mener det er nettopp dette som burde få varsellampene til å blinke.
– Problemet er ikke at det ene fagmiljøet argumenterer bedre enn det andre, eller at vi må finne ut hvilken pasientgruppe som er «viktigst». Problemet er at vi har kommet dit at ansatte må kjempe mot hverandre om de samme stadig knappere ressursene, samtidig som alle beskriver tjenester som allerede er presset til bristepunktet.
– Alle er viktige. Og alle er nødvendige.
Hansen understreker at alderspsykiatri, psykosebehandling, rusbehandling og akuttpsykiatri ikke kan vurderes som isolerte tilbud.
– Dette er ikke en konkurranse mellom alderspsykiatri, psykosebehandling, psykisk helse og rus eller akuttpsykiatri. Det er deler av den samme behandlingskjeden. Tar du bort ett ledd, forsvinner ikke pasientene. De dukker bare opp et annet sted i systemet, ofte sykere enn de var da de først ba om hjelp.
Det er en utvikling RIO mener kan få alvorlige konsekvenser.
En pasient som ikke får hjelp tidlig, kan senere trenge mer omfattende behandling. En pasient som ikke får et frivillig døgnopphold, kan ende med akuttinnleggelse. En pasient som ikke får nødvendig oppfølging etter utskrivelse, kan bli lagt inn på nytt.
RIO ber om at pasientene settes først