RIO er en partipolitisk nøytral brukerorganisasjon på rusfeltet. RIO skal markere viktige standpunkt for personer med rusutfordringer overfor relevante aktører. RIO skal bidra med fag- og brukerkunnskap og styrke rettighetene for personer med rusutfordringer.

Denne politiske plattformen er grunnlaget for RIO sin aktivitet, og er vedtatt på landsmøte i 2022. Plattformen skal være rettledende for RIOs arbeid. Plattformens elementer er ikke rangert etter rekkefølge.

BRUKERMEDVIRKNING

Brukermedvirkning er viktig for at brukere skal oppleve eierskap til egne tjenester og det styrker kvaliteten i tjenestene. Samtidig kan brukermedvirkning ha en viktig demokratiserende effekt forutsatt at brukermedvirkning ivaretar en kritisk posisjon.

RIO vil jobbe for

• At brukerorganisasjoner er likeverdige parter på rusfeltet
• At erfaringskompetanse verdsettes på linje med annen faglig kompetanse
• Forutsigbar og god finansiering av brukerorganisasjoner
• Brukerorganisasjoners faglige frihet
• At brukerorganisasjoner tas med i viktige beslutninger som vil berøre brukere
• At alle tjenester ivaretar brukermedvirkning på både system- og individnivå.

ALKOHOL

Alkohol er vårt mest brukte rusmiddel og en av våre største samfunnsutfordringer for folkehelsen. Alkohol er det farligste rusmiddelet på markedet, og personer med alkoholutfordringer er stigmatisert i samfunnet. Som rusmiddel betraktet må alkoholen svare for mye elendighet, selv om mange også går gjennom livet uten alkoholrelaterte utfordringer. Folkehelseinstituttets undersøkelser viser at vi har hatt en 42 prosent økning i totalt alkoholkonsum de siste 20 årene.

I tillegg til ulykker og skader, rammes de som er mest sårbare blant oss. Rundt 90.000 barn vokser opp i familier der én av eller begge foreldrene har et alkoholproblem. Legger vi sammen økt risiko for tredjepartsulykker, trafikkulykker, voldsutøvelse i offentlig rom, og kanskje særlig risikoen for økt partnervold i beruset tilstand, utgjør vårt alkoholkonsum en betydelig folkehelserisiko.

Mange får sykehusbehandling for skader de har pådratt seg i alkoholrus uten at alkoholbruken adresseres.

RIO vil jobbe for

• Fokus på alkoholfrie arenaer
• At det settes et fokus på kvinner og alkoholproblemer
• Løfte alkohol inn i rusdebatten
• Ruskonsulenter i somatiske helsetjenester
• Opplæring av helsepersonell om alkoholrelaterte problemer
• Utvikling av skadereduserende tjenester for personer som bruker alkohol

KRIMINALOMSORGEN

Mange personer under kriminalomsorgen har rusproblemer. Vi mener at disse i for liten grad får det behandlings- og oppfølgingstilbudet de trenger. Det kuttes i antall årsverk, isolasjon er mye brukt, og fagmiljøer slår alarm om en brutalisering av de innsattes bomiljø og mindre rehabiliteringsmuligheter. Ifølge en større studie gjennomført av Senter for Rus- og Avhengighetsforskning (Seraf) er overdosedødeligheten kraftig forhøyet tiden etter løslatelse. De innsatte blir sjeldent hørt i den offentlige debatten.

RIO vil jobbe for

• At alle innsatte har et likeverdig behandlingstilbud i fengsel som andre ruspasienter
• At alle innsatte har tilgang på ettervern av høy kvalitet
• At kriminalomsorgen finansieres i tråd med behovet
• At de innsattes organisasjoner blir hørt i saker som omhandler de innsattes liv
• At soningsforholdene er i tråd med internasjonale konvensjoner, menneskerettigheter og forbud mot tortur
• At kvinners soningsforhold er i tråd med menneskerettighetene

STIGMATISERING

Stigmatisering bidrar til ekskludering og undertrykking av rusavhengige. Derfor vil vi øke oppmerksomheten om de psykiske og fysiske konsekvensene stigmatisering har for mennesker som bruker rusmidler eller som er rusavhengige.

RIO vil jobbe for

• At rusbrukere og rusavhengige ikke stigmatiseres og forskjellsbehandles
• At media og myndigheter unngår stigmatiserende språkbruk om rusbrukere og personer med rusutfordringer
• At rusbrukere og rusavhengige ikke skal oppleve å bli forskjellsbehandlet på grunn av sin rusbruk eller sine rusutfordringer

FOREBYGGING

Jo færre unge mennesker som utvikler et problematisk forhold til rusmidler jo bedre er det for folkehelsen. Gode skoler og gode tilgjengelige helsetjenester, er viktige forebyggende tiltak for å forhindre rusutfordringer.

RIO vil jobbe for

• At det innføres evidensbasert forebygging basert på FNs siste oppdaterte retningslinjer
• At barn og unge skal ha tilgang på kunnskapsbasert informasjon om rusmidler og rusproblemer
• At hjelpetiltak til familier med rusproblematikk med fokus på barn er tilgjengelige
• At psykisk helsevern er bedre tilgjengelig for personer med psykiske helseutfordringer
• At alle elever har tilgang til gode skolemiljøer
• At det finnes lavterskel tilbud for rusmiddelanalyse i alle kommuner
• At korrekt informasjon om alle rusmidler er lett tilgjengelig

FORVERN

For best mulig å være forberedt på behandling trenger brukerne å være bevisst sitt eget rusmisbruk, sine emosjonelle, psykologiske og praktiske behov. De trenger også god kjennskap til tjenesteapparatet for å velge riktig behandling. Mange er i behov av bolig og trygghet i en sårbar fase. Dette forutsetter en bedre sammenheng mellom tjenestenivåene og et bedre tilbud i overgangen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

RIO vil jobbe for

• At det etableres integrerte forvern før rusbehandling
• At kommune og spesialisthelsetjeneste samarbeider om integrerte forvern
• At forvern finansieres av foretakene og kommunene sammen, gjerne med husbankens boligsosiale virkemidler.

RUSBEHANDLING

I dag er rusbehandling en del av spesialisthelsetjenesten (tverrfaglig spesialisert behandling, TSB). Her finner vi poliklinisk behandling, legemiddelassistert rehabilitering, utredning, avgiftning og langtids døgnbehandling. Rio anerkjenner at den enkeltes behov for tjenester varierer i stor grad. Det er derfor viktig at det finnes et variert behandlingsapparat. Vi mener dessuten at brukermedvirkning på system- og individnivå må forbedres, og at det sosial- og psykologfaglige innholdet må styrkes.

RIO vil jobbe for

• At erfaringskompetanse blir sidestilt med annen fagkompetanse i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
• At det finnes gode tilbud med rusfrihet som målsetting
• At alle regionale helseforetak og helseforetak har personer med bakgrunn fra brukerorganisasjoner på rus i sine brukerutvalg
• At alle rusinstitusjoner har brukermedvirkning på systemnivå
• At ideelle og offentlige institusjoner har trygge økonomiske vilkår
• At brukere har tilgang til medikamentfrie behandlingstilbud i TSB
• At avtalepartnere innen de ideelle og private sikres pasientflyt i tråd med avtale

LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING (LAR)

Det er i dag mer enn 8000 pasienter i LAR. Ifølge rapporter står mange av disse brukerne utenfor arbeidslivet. LAR-pasienter er dessuten en aldrende gruppe. En del LAR-pasienter finner seg ikke til rette med de medisinene som finnes i LAR i dag og en del LAR-pasienter er misfornøyde med at det ikke finnes strukturerte tilbud for nedtrapping avslutting av substitusjonsbehandling for personer som ønsker dette.

RIO vil jobbe for:

• Avvikling av dagens LAR-ordning
• Utvikling av bedre substitusjonsbehandling
• At alle som har behov skal få tilbud om de beste substitusjonsmedisinene for den enkelte
• At det skal finnes gode tilbud til personer som ønsker å trappe ned eller avslutte substitusjonsbehandling

SKADEREDUKSJON

Skadereduksjon er en betegnelse på tiltak som er ment å redusere skader av rusbruk, som spredning av smittsomme sykdommer og overdoser. Det finnes en del skadereduserende tiltak, men de mangler ofte den rette organiseringen og henger lite sammen med det resterende tilbudet.

RIO vil jobbe for

• At alle rusavhengige skal ha tilbud om best mulig fysisk og psykisk oppnåelig helse, uten at det forutsetter krav om rusfrihet
• At det skal finnes lavterskel skadereduserende tilbud av god kvalitet i alle kommuner

RUSREFORM

Årlig straffeforfølges ca. 7000 personer for bruk og besittelse til eget bruk av rusmidler. Flere brukere har derfor dårlige erfaringer med politiet, lav grad av tillit til systemet, økonomiske utfordringer og er oppført i strafferegisteret. Dette må anses som en stigmatisering fra myndighetenes side. Derfor gikk brukerorganisasjonene i 2016 ut og ba regjeringen om å avkriminalisere bruk og besittelse til eget bruk, og se til Portugal og deres erfaringer med dette. Rio mener at en rusreform er på høy tid og at den skal oppleves som reell og av høy kvalitet.

RIO vil jobbe for

• Avkriminalisering av mindre mengder illegale rusmidler
• At myndigheter informerer korrekt om hva rusreformen innebærer
• At strafferettslige sanksjoner ikke erstattes av sivilrettslige sanksjoner
• At politiet følger loven når det kommer til bruk av tvangsmidler
• At det utredes ulike modeller for regulering av rusmidler med formål om å begrense skade og reduksjon av organisert kriminalitet

HEPATITT C

Det er høy forekomst av den alvorlige leversykdommen Hepatitt C blant injiserende rusmiddelbrukere. Sykdomsutbredelsen blir ofte kalt den “stille epidemien” både fordi det tar tid før symptomene synes, og fordi det er en stigmatisert sykdom. RIO er opptatt av at vi skal eliminere hepatitt C blant vår brukergruppe.

RIO vil jobbe for

• At det drives aktivt smittevernsarbeid rettet mot grupper som injiserer rusmidler i alle kommuner
• At alle skal få mulighet for testing av HCV
• At alle som har hepatitt C får medisinsk behandling
• At det deles ut rent brukerutstyr (inklusive kokekar) i alle kommuner

ETTERVERN/OPPFØLGING ETTER BEHANDLING

Vi trenger å oppheve det fiktive skillet mellom behandling og rehabilitering. God behandling er rehabilitering. Det er skremmende at 7 av 10 ruspasienter sier de mangler ettervern etter behandling. Å se for seg at nesten 400 kommuner skal klare å levere ettervern som henger sammen med behandlingen av rusavhengige når dette skjer fordelt på et flettverk av offentlige og private institusjoner over hele landet er ønsketenking. Derfor ønsker vi at de regionale helseforetakene finansiere utbygging av integrerte ettervern hos alle som driver med behandling. Hjemkommunen til den enkelte pasient kan være med og delfinansiere denne utbyggingen.

RIO vil jobbe for

• At alle brukere får tilbud om integrert ettervern
• At tilbudet tilrettelegger for tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og brukeren selv.
• At alle kommuner har etablert rusfrie boliger for personer med rusproblemer
• At det innføres en finansieringsmekanisme for samhandling mellom TSB og kommune for å sikre ettervern
• At langtids døgninstitusjoner forpliktes og gis mulighet til å følge opp ruspasienter etter døgnopphold
• At det øremerkes kommunale ettervernmidler

NAV

Mange personer med rusproblemer har behov for bistand fra NAV i perioder. Vi mener brukermedvirkningen må ivaretas bedre for personer med rusproblemer i NAV.

RIO vil jobbe for

• At alle NAV-kontor har brukerutvalg
• At alle NAV-kontor har erfaringskonsulenter
• At alle NAV-kontor har undervisning av personer fra brukerorganisasjoner på rusfeltet
• At NAV har fokus på brukermedvirkning i alt de foretar seg
• At NAV tar brukere med i utvikling av fremtidige tjenester: brukerdrevet tjenesteutvikling

KOMMUNALE TJENESTER

De fleste tjenestene for personer med rusproblemer er kommunale. Dessverre ser vi fragmenterte tjenester og ofte er ikke tilbudene tilpasset brukerne, og brukermedvirkning er ikke godt nok ivaretatt.

RIO vil jobbe for

• At midler overført til kommuner øremerkes rus
• At alle kommuner har brukerutvalg
• At alle kommuner har erfaringskonsulenter
• At alle kommuner har oppsøkende helseteam. Helseteamet skal oppsøke brukere etter melding fra familie, venner eller andre og sørge for at disse brukerne får et tidlig og forebyggende helsetilbud. Helseteamet skal jobbe tett inn mot støttekontakt koordinatoren i kommunen.
• At alle kommuner har lavterskel rusteam som består av erfaringskonsulenter, bruker- og pårørende representanter samt fagpersoner fra psykiatrihelsetjenesten
• At alle kommuner har tilrettelagte boliger for personer med rusutfordringer
• Det etableres egne tilbud for rusavhengige som ønsker rusfrie tilbud
• At kommunene betaler møtegodtgjørelse og reiseutgifter for deltagelse i brukerutvalg etter gjeldende satser

ERFARINGSKONSULENTER

Erfaringskonsulenter er en viktig fagprofesjon på rusfeltet. Vi mener brukerorganisasjoner og erfaringskonsulenter kan tjene mye på å samarbeide.

RIO vil jobbe for

• Samarbeid med organisasjoner som koordinerer erfaringskonsulenter på rusfeltet
• At erfaringskompetanse er likeverdig som annen kompetanse i TSB
• At erfaringskonsulenter har kvalitetssikret opplæring
• At erfaringskonsulenter er fagorganisert
• RIO skal være en utdannings/kurs leverandør av erfaringskonsulenter på rusfeltet

UNGE VOKSNE

Mange unge voksne bruker tjenester på rusfeltet. Ofte er ikke denne gruppen deltagende i brukermedvirkning eller utvikling av tjenestetilbudet. RIO ønsker å skape ekstra fokus rundt denne populasjonen og deres behov og setter særlig fokus på deres situasjon.

RIO vil jobbe for

• At det er god kapasitet på tjenester for unge voksne med rusproblemer
• At rustjenester for unge voksne er tilpasset aldersgruppen
• At unge voksne er representert i brukerorganisasjoner på rusfeltet
• At unge voksne er representert i brukerutvalg på rusfeltet

ELDRE

Mange eldre bruker tjenester på rusfeltet. Ofte er ikke denne gruppen deltagende i brukermedvirkning eller utvikling av tjenestetilbudet.

RIO vil jobbe for

• At det er god kapasitet på tjenester for eldre med rusutfordringer
• At tjenester for eldre er tilpasset aldersgruppen
• At eldre er representert i brukerorganisasjoner
• At eldre er representert i brukerutvalg

MINORITETER

Minoriteter har behov for tjenester på rusfeltet. Ofte er ikke denne gruppen deltagende i brukermedvirkning eller utvikling av tjenestetilbudet.

RIO skal jobbe for

• At etniske og kulturelle minoriteter er representert i brukerorganisasjoner
• At etniske og kulturelle minoriteter er representert i brukerutvalg
• At etniske og kulturelle minoriteters syn er representert i politiske innspill fra Rio.
• At det kommuniseres ut til etniske og kulturelle minoriteter med rusutfordringer hvilke tjenester som finnes og hvordan man oppsøker dem.
• At det kommuniseres ut særegne problemstillinger om rus for ulike etniske og kulturelle minoriteter
• At helsepersonell får den nødvendige opplæringen i hvordan bistå etniske og kulturelle minoriteter med rusutfordringer

URFOLK

Urfolk bruker tjenester på rusfeltet. Ofte er ikke denne gruppen deltagende i brukermedvirkning eller utvikling av tjenestetilbudet.

RIO skal jobbe for

• At urfolk er representert i brukerorganisasjoner
• At urfolk er representert i brukerutvalg
• At urfolk er representert i politiske innspill fra Rio
• At det kommuniseres ut til urfolk med rusutfordringer hvilke tjenester som finnes og hvordan man oppsøker dem.
• At det kommuniseres ut særegne problemstillinger om rus for urfolk
• At helsepersonell får den nødvendige opplæringen i hvordan bistå urfolk med rusutfordringer

SAMARBEID MELLOM ORGANISASJONER

RIO vil jobbe for

• At rusfeltet er preget av et godt samarbeidsklima
• Samarbeid mellom bruker- og interesseorganisasjoner

samarbeid mellom organisasjoner, også utenfor rusfeltet, som kan bidra til et bredt nedslagsfelt for organisasjoner på rusfeltet