Plattform

RIOs Politiske Plattform

RIO er en partipolitisk nøytral brukerorganisasjon på rusfeltet.

RIO skal markere viktige standpunkt for relevante aktører. RIO skal bidra med fag- og brukerkunnskap og jobbe for en kunnskapsbasert ruspolitikk som er forankret i menneskerettighetene.

Denne politiske plattformen er grunnlaget for RIO sin aktivitet, og er vedtatt på landsmøte i 2024. Plattformen skal være rettledende for RIOs arbeid. Plattformens elementer er ikke rangert etter rekkefølge.

Et samfunn som ikke diskriminerer noen

AVSTIGMATISERING

Stigmatisering bidrar til ekskludering og undertrykking av rusavhengige. Derfor vil vi øke oppmerksomheten om de psykiske og fysiske konsekvensene stigmatisering har for mennesker som bruker rusmidler eller som er rusavhengige.

RIO vil jobbe for:

  • At rusbrukere og rusavhengige ikke stigmatiseres og forskjellsbehandles
  • At myndigheter unngår stigmatiserende språkbruk om rusbrukere og personer med rusutfordringer
  • At rusbrukere og rusavhengige ikke skal oppleve å bli forskjellsbehandlet på grunn av sin rusbruk eller sine rusutfordringer
  • Avstigmatisering av personer med minoritetsbakgrunn på rusfeltet

RUSREFORM

Kriminalisering av rusbruk opprettholder stigmatisering av personer med rusutfordringer. Dette rammer særlig personer fra lavere samfunnsklasser og personer som er minoriteter . Kriminalisering kan føre til og opprettholde utenforskap, arbeidsledighet og fattigdom, og at geografiske og sosiale forskjeller blir forsterket. FNs Høykommissær for menneskerettigheter anbefaler avkriminalisering for å bygge ned stigma på rusfeltet.

RIO vil jobbe for:

  • Avkriminalisering av mindre mengder illegale rusmidler
  • At strafferettslige sanksjoner ikke erstattes av sivilrettslige sanksjoner
  • At det utredes ulike modeller for regulering av rusmidler med formål om å begrense skade og reduksjon av organisert kriminalitet

INTET OM OSS UTEN OSS

Tjenester på rusfeltet har mye makt over brukerne av tjenestene. Brukermedvirkning er derfor en viktig demokratisering av samfunnet, og viktig for at brukere skal ha eierskap til egne tjenester.

RIO vil jobbe for:

  • At brukerorganisasjoner er likeverdige parter på rusfeltet
  • At personer med minoritetsbakgrunn er representert
  • At barn og unge er inkludert i brukermedvirkningen
  • At eldre er inkludert i brukermedvirkningen
  • Forutsigbar og god finansiering av brukerorganisasjoner
  • At brukerorganisasjoner tas med i viktige beslutninger som vil berøre brukere
  • At alle tjenester ivaretar brukermedvirkning på både system-, tjeneste- og individnivå
  • At erfaringskompetanse verdsettes på linje med annen faglig kompetanse og at brukerrepresentanten honorerer/lønnes for arbeidet.

Tiltakene vi vil ha

FOR- OG ETTERVERN

For best mulig å være forberedt på behandling trenger brukerne å være bevisst sin rusbruk, sine emosjonelle, psykologiske og praktiske behov. De trenger også god kjennskap til tjenesteapparatet for å velge riktig behandling. Mange er i behov av bolig og trygghet i en sårbar fase. Dette forutsetter en bedre sammenheng mellom tjenestenivåene og et bedre tilbud i overgangen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

RIO vil jobbe for:

  • At det etableres integrerte for- og ettervern tilknyttet rusbehandling
  • At tilbudet tilrettelegger for tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet i samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, kommunen og brukeren selv
  • At alle tilbud er tilpasset personer med minoritetsbakgrunn
  • At tilbud er tilpasset eldre
  • At tilbud er tilpasset barn og unge
  • At alle kommuner har etablert rusfrie boliger for personer med rusutfordringer
  • At det innføres en finansieringsmekanisme for samhandling mellom TSB og kommune for å sikre ettervern
  • At langtids døgninstitusjoner forpliktes og gis mulighet til å følge opp ruspasienter etter døgnopphold
  • At det øremerkes kommunale ettervernmidler

EN BEDRE RUSBEHANDLING

I dag er rusbehandling en del av spesialisthelsetjenesten (tverrfaglig spesialisert behandling, TSB). Her finner vi poliklinisk behandling, legemiddelassistert rehabilitering, utredning, avgiftning og langtids døgnbehandling. Rio anerkjenner at den enkeltes behov for tjenester varierer i stor grad. Det er derfor viktig at det finnes et variert behandlingsapparat. Brukermedvirkning på system- og individnivå må forbedres. Minoritetskompetanse og det sosial- og psykologfaglige innholdet må styrkes.

RIO vil jobbe for:

  • At erfaringskompetanse blir sidestilt med annen fagkompetanse i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
  • At alle rusinstitusjoner har brukermedvirkning på systemnivå
  • At alle tilbud er tilpasset personer med minoritetsbakgrunn
  • At tilbudene er tilpasset eldre
  • At tilbudene er tilpasset barn og unge
  • At gravide får tilbud om behandling i familieavdelinger
  • At ideelle og offentlige institusjoner har trygge økonomiske vilkår
  • At brukere har tilgang til medikamentfrie behandlingstilbud i TSB
  • At avtalepartnere innen de ideelle og private sikres pasientflyt i tråd med avtale
  • Et differensiert tilbud tilpasset den enkeltes behov uavhengig av rusbruk,
  • at kravet for total rusfrihet i TSB fjernes

EN BEDRE SUBSTUTISJONSBEHANDLING

Det er i dag mer enn 8000 pasienter i LAR. Ifølge rapporter står mange av disse brukerne utenfor arbeidslivet. LAR-pasienter er dessuten en aldrende gruppe. En del LAR-pasienter finner seg ikke til rette med de medisinene som finnes i LAR i dag og en del LAR-pasienter er misfornøyde med at det ikke finnes strukturerte tilbud for nedtrapping avslutting av substitusjonsbehandling for personer som ønsker dette.

RIO vil jobbe for:

  • Avvikling av dagens LAR-ordning
  • Utvikling av bedre substitusjonsbehandling
  • At alle som har behov skal få tilbud om de beste substitusjonsmedisinene for den enkelte
  • At det etableres ordninger for substisjonsbehandling for sentralstimulerende og andre rusmidler
  • At det finnes gode tilbud til personer som ønsker å trappe ned eller avslutte substitusjonsbehandling

EVIDENSBASERT FOREBYGGING

Jo færre unge mennesker som utvikler et problematisk forhold til rusmidler jo bedre er det for folkehelsen. Gode skoler og gode tilgjengelige helsetjenester, er viktige forebyggende tiltak for å forhindre rusutfordringer.

RIO vil jobbe for:

  • At det innføres evidensbasert forebygging basert på FNs siste oppdaterte retningslinjer
  • At forebyggingsstrategier tilpasses personer med minoritetsbakgrunn
  • Å forhindre utenforskap for barn og unge og at det settes fokus på emosjonsregulering, gode samtaler og konflikthåndtering i skolen
  • At barn og unge skal ha tilgang på kunnskapsbasert informasjon om rusmidler og rusutfordringer
  • At hjelpetiltak til familier med rusproblematikk med fokus på barn er tilgjengelige og styrkes
  • At psykisk helsevern er bedre tilgjengelig for personer med psykiske helseutfordringer
  • At det finnes lavterskel tilbud for rusmiddelanalyse i alle kommuner
  • At korrekt informasjon om alle rusmidler er lett tilgjengelig

SKADEFOREBYGGING OG SKADEREDUKSJON

Skadereduksjon og skadeforebygging er en betegnelse på tiltak som er ment å redusere skader av rusbruk, som spredning av smittsomme sykdommer og overdoser. Det finnes en del skadereduserende tiltak, men de mangler ofte den rette organiseringen, er for lite utviklet og tilpasset og henger lite sammen med det resterende tilbudet.

RIO vil jobbe for:

  • At alle rusavhengige skal ha tilbud om best mulig fysisk og psykisk oppnåelig helse, uten at det forutsetter krav om rusfrihet
  • At det skal finnes lavterskel skadereduserende tilbud av god kvalitet i alle kommuner
  • At det opprettes gode og likeverdige sprøyteutdelingstilbud i alle kommuner
  • At man skal kunne benytte seg av skadereduserende tilbud uavhengig av bostedskommune og type rusmiddel man bruker

EN BEDRE KRIMINALOMSORG

Mange personer under kriminalomsorgen har rusproblemer. Disse får i for liten grad det behandlings- og oppfølgingstilbudet de trenger. Det kuttes i antall årsverk, isolasjon er mye brukt, og fagmiljøer slår alarm om en brutalisering av de innsattes bomiljø og mindre rehabiliteringsmuligheter. De innsatte blir sjeldent hørt i den offentlige debatten.

RIO vil jobbe for:

  • At soningsforholdene er i tråd med internasjonale konvensjoner, menneskerettigheter og forbud mot tortur
  • At retten til helsehjelp i fengsel er fullverdig
  • At alle innsatte har et likeverdig behandlingstilbud i fengsel, uavhengig av diagnose
  • At kriminalomsorgen har god minoritetskompetanse
  • At alle innsatte har tilgang på ettervern av høy kvalitet
  • At de innsattes organisasjoner blir hørt i saker som omhandler de innsattes liv
  • Kriminalomsorgen skal respektere innsattes kulturelle bakgrunn
  • At kvinners soningsforhold skal være på lik linje med menns soningsforhold, i bygningsmasse, nærhet til hjemsted og arbeidstilbud under soningen
  • At kriminalomsorgen og helsevesenet er bedre samkjørte i forhold til innsatte
  • At antallet frisoningsplasser økes, til fordel for lukkede soningsplasser

ET DEMOKRATISK NAV

Mange personer med rusproblemer har behov for bistand fra NAV i perioder. Vi mener brukermedvirkningen må ivaretas bedre for personer med rusproblemer i NAV.

RIO vil jobbe for:

  • At alle NAV-kontor har brukerutvalg
  • At alle NAV-kontor har erfaringskonsulenter
  • At alle NAV-kontor har undervisning av personer fra brukerorganisasjoner på rusfeltet
  • At NAV har brukermedvirkning i alt de foretar seg
  • At NAV tar brukere med i utvikling av fremtidige tjenester: brukerdrevet tjenesteutvikling

KOMMUNALE TJENESTER

De fleste tjenestene for personer med rusproblemer er kommunale. Dessverre ser vi fragmenterte tjenester og ofte er ikke tilbudene tilpasset brukerne, og brukermedvirkning er ikke godt nok ivaretatt.

RIO vil jobbe for:

  • At midler overført til kommuner øremerkes rus
  • At alle kommunale tjenester har brukerutvalg
  • At alle kommuner har erfaringskonsulenter
  • At alle kommuner har oppsøkende helseteam, som har kulturell kompetanse
  • At alle kommuner har tilbud som er tilpasset den enkeltes behov
  • At alle kommuner har lavterskel rusteam som består av erfaringskonsulenter, bruker- og pårørende representanter samt fagpersoner fra psykiatrihelsetjenesten
  • At alle kommuner har tilrettelagte boliger for personer med rusutfordringer og ROP-lidelser
  • Det etableres egne tilbud for rusavhengige som ønsker rusfrie tilbud
  • At det etableres og bevares kommunale lavterskel behandlingstilbud for personer med rusutfordringer

ALKOHOL OG MEDIKAMENTER

Alkohol er vårt mest brukte rusmiddel og skader fra alkoholbruk utgjør en stor folkehelseutfordring. Alkohol er det farligste rusmiddelet på markedet, og personer med alkoholutfordringer er stigmatisert i samfunnet. Mange får sykehusbehandling for skader de har pådratt seg i alkoholrus uten at alkoholbruken adresseres.

RIO vil jobbe for:

  • Flere alkoholfrie arenaer
  • At det settes et fokus på kvinner og alkoholutfordringer
  • At det ansettes ruskonsulenter i somatiske helsetjenester
  • At helsepersonell læres opp i alkoholrelaterte utfordringer
  • At det utvikles skadereduserende tjenester for personer som bruker alkohol
  • At det settes et fokus på alkoholproblemer for eldre

Årsrapporter

2020
2019
2018
2017
2016
2015
2014
2013
2012
2011
2010

Vedtekter

§ 1 – Formål

Organisasjonen Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO) er en landsdekkende brukerorganisasjon som skal markere viktige standpunkt for personer med rusproblemer overfor relevante aktører.

Organisasjonens navn er Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon og forkortes RIO. Rios Internasjonale navn er The Interest Organisation for Substance Misusers.

RIO skal arbeide for:

  • Å bidra med fag- og brukerkunnskap
  • At erfaringskompetanse sidestilles med annen anerkjent kompetanse på rusfeltet
  • Styrkede rettigheter for personer med rusutfordringer
  • Synliggjøring av utfordringer for personer med rusutfordringer
  • At alle med rusutfordringer skal få de tjenestene de trenger, når de trenger dem
  • En større åpenhet om rus og rusutfordringer
  • Samarbeid mellom stat/kommune og frivillig sektor for helhetlige behandlings- og oppfølgingsforløp
  • Avstigmatisering av personer med rusproblemer

§ 2 – Organisering

RIO består av medlemmer, støttemedlemmer, administrasjon, styre, frivillige og ansatte.

RIO er en livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig organisasjon.

§ 3 – Medlemskap

Fullt medlemskap i RIO er gyldig så lenge følgende kriterier er oppfylt:
  • Man støtter RIOs formålsparagraf
  • Man har aktivt meldt seg inn og fått dette bekreftet av daglig leder eller RIOs lokale representant, som melder dette videre til daglig leder
  • Man har brukererfaring
  • Man har betalt årskontingent som fastsettes av årsmøtet
  • Man er ansatt eller frivillig i Rio

Støttemedlemskap:

  • Alle kan melde seg inn i RIO som støttemedlem. Kontingent for støttemedlemskap fastsettes av årsmøtet. Støttemedlemskap krever ikke brukererfaring. Dette medfører talerett og forslagsrett, men ikke stemmerett på årsmøtet.

Medlemmer i RIO skal føres i et eget medlemsregister som behandles konfidensielt.

§ 4 – Administrasjon

Administrasjonen ledes av daglig leder. Daglig leder rapporterer til styret, som har personalansvar for vedkommende.

Daglig leder følger opp de lokale representantene og er deres rådgiver og støttespiller, og har personalansvaret for de ansatte. Daglig leder skal følge opp organisasjonen politisk og organisatorisk og er økonomiansvarlig. Daglig leder skal ha brukererfaring.

§ 5 – Styret

Styret er organisasjonens øverste organ mellom årsmøtene. Styret består av styreleder, nestleder og 3-5 styremedlemmer. Disse velges blant medlemmene, men to skal være eksterne. Årsmøtet velger også inntil to varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling.

De ansatte velger sin representant til styret, øvrige styremedlemmer velges av årsmøte. Ansattes representant kan ikke være leder eller nestleder.
Daglig leder er sekretær for styret og har møteplikt og talerett på styremøtene.
Styret representerer RIO utad, og har ansvaret for at organisasjonen blir forvaltet faglig og økonomisk forsvarlig og i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Styret er ansvarlig for RIOs drift, og foretar ansettelse og eventuell oppsigelse av daglig leder.
Styret kan oppta lån på RIOs vegne, og beslutte om eiendommer og andre kapitalgjenstander skal innkjøpes eller pantsettes.

RIO kan gjennom styrevedtak delegere representasjonsretten til enkelte styremedlemmer og/eller daglig leder, slik at disse alene eller i fellesskap forplikter organisasjonen.

Styret kan meddele prokura.

Det kreves minimum 50 % frammøte for at styrevedtak har gyldighet.

Styret velges for to år, man kan sitte maks tre perioder. Det skal etterstrebes kjønnsbalanse, geografisk representasjon og minoritetsrepresentasjon.

Styret skal:

  • Føre kontroll med organisasjonens virke og økonomi
  • Styre skal følge opp årsmøtevedtak og utarbeide dokumenter som utfyller disse
  • Påse at organisasjonen drives i henhold til vedtektene
  • Arbeide strategisk for å ivareta Rios formål

§ 6 – Varsling

Det skal utarbeides og årlig evalueres rutiner for varsling. Rutinene skal være skriftlige og i tråd med bestemmelsene i Arbeidsmiljølovens § 2 A-3.

§ 7 – Rio-representanter

Alle ansatte og frivillige med brukererfaring er RIO-representanter og rapporterer til daglig leder. Representanter for RIO skal ikke være i aktiv rus.

Ansatte skal ha arbeidsavtale og frivillige en samarbeidsavtale med RIO.

§ 8 – Bruk av rusmidler

RIO er ikke en avholdsorganisasjon.

Aktiviteter og representasjonsoppdrag i regi av RIO skal være rusfrie.

Daglig leder kontaktes dersom ansatte eller frivillige opplever at noen i Rio har rusutfordringer. Daglig leder skal sørge for ivaretakelse av vedkommende.

RIO skal ha AKAN-avtale for sine ansatte.

§ 9 – Årsmøte

Årsmøte arrangeres innen utgangen av april. Innkalling til årsmøte sendes ut via e-post til alle som er medlem etter kriteriene i § 3, åtte uker før årsmøtet. Innkalling skal også kunngjøres på organisasjonens sosiale medier og andre kommunikasjonskanaler. Forslag til saker og vedtektsendringer skal være styret i hende innen fire uker før årsmøtet. Innkomne forslag og forslag til vedtektsendringer skal sendes medlemmene senest en uke før årsmøte finner sted.

Årsmøte skal behandle følgende saker:

  • årsmelding
  • årsregnskap
  • vedtekter
  • valg av styre
  • valg av valgkomite
  • valg av revisor
  • politisk plattform
  • fastsettelse av kontigenter for medlemsskap og støttemedlemskap.
  • Innkomne saker
Alle medlemmer som oppfyller kriteriene under § 3 og RIOs styre har fulle rettigheter på årsmøte.

Egen forretningsorden regulerer årsmøtets gang og gjennomføring.

Om ikke annet er nevnt fattes vedtak på årsmøte med simpelt flertall.

§ 10 – Ekstraordinært årsmøte

Det skal kalles inn til ekstraordinært årsmøte derso2/3 styret eller 1/3 av medlemmene krever det. De samme kriterier og frister som ved vanlig årsmøte gjelder.

§ 11 – Valgkomite

Årsmøte velger en valgkomite som arbeider for å finne kandidater til RIOs styre. Valgkomiteens innstilling sendes ut med resten av sakspapirene jfr § 9. Valgkomiteen skal bestå av tre personer.

§ 12 – Eksklusjon

Styret kan ekskludere medlemmer i RIO for brudd på organisasjonens vedtekter eller retningslinjer. Det foreslåtte ekskluderte medlemmet har rett til å avgi en skriftlig uttalelse til styret. Dersom et medlem blir foreslått ekskludert skal styret behandle forslaget innen to måneder.

Dersom et medlem blir ekskludert har medlemmet rett til å anke avgjørelsen til årsmøte der vedtaket kan opprettholdes.

§ 13 Endring av vedtektene

Vedtektene kan kun endres av årsmøtet med minimum 2/3 flertall. Forslag til endringer av vedtektene skal være styret i hende fire uker før årsmøtet.

§ 14 Avvikling av rio

Oppløsning av RIO kan kun vedtas av årsmøte eller ekstraordinært årsmøte og krever minst ¾ flertall.