Posts

Er det god sosialdemokratisk politikk å straffe “arbeiderklassens barn”?

AP-ordførerne, Hedda Foss Five, Tore O. Sandvik, Robin Martin Kåss og Ida Pinnerød, synser og føler seg frem i sitt forsvar for straff mot personer som bruker illegale rusmidler. 

Det er fint med sterke meninger, men man kan ikke kreve eierskap til egne fakta. Spesielt ikke i viktige politiske spørsmål, som om vi skal straffe personer for bruk av illegale rusmidler eller ikke.

Rusreformutvalget fikk i oppdrag å utrede og forberede regjeringens varslede rusreform etter at et stortingsflertall bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og SV i 2017 ønsket å flytte ansvaret for samfunnets reaksjoner på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk, straff til hjelp – fra justis til helse. 

Siden ikke helsevesenet er påtalemyndighet, betyr dette avkriminalisering. Avkriminalisering betyr å flytte noe fra det strafferettslige til det sivilrettslige.

I utredningen som ledet til NOU 2019:26, hensyntok Rusreformutvalget et ruspolitisk og et kriminalpolitisk standpunkt. Det kriminalpolitiske standpunktet var at straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme uønskede handlinger hos borgerne. Det er et tiltenkt onde, som er ment å oppleves som et onde. Straff er både belastende og stigmatiserende, og må solid begrunnes.

Det ruspolitiske standpunktet var at man antok en sammenheng mellom bruk i befolkningen og skade. Derfor vil man, som ordførerne, holde bruken lav. For å begrunne bruken av straff mot rusmiddelbruk, må man derfor dokumentere at straff fører til redusert bruk. 

Ifølge ‘avskrekkingsteorien’ som AP-ordførerne sokner til, vil en oppmykning i lovverket føre til økt bruk, mens en innstramming vil føre til redusert bruk. Utvalget så til forskningen for å undersøke denne hypotesen, og fant ikke at den ble understøttet.

En gjennomgang av 41 forskningsartikler som så på effekten på bruk blant personer under 25 år som følge av liberalisering av cannabislover, konkluderte med at man ikke kan si at avkriminalisering av cannabis fører til økt bruk.

Tre forskere ved det europeiske overvåkingssenteret (EMCDDA), forsøkte å finne en sammenheng mellom skjerping eller lemping av straffansvaret, og utbredelse av cannabisbruk blant personer mellom 15 og 34 år. De så på ti europeiske land som hadde gjennomført lovendringer over en femten års periode, og fant ikke noen slik sammenheng. 

En annen studie så på sammenhengen mellom cannabislover og bruk blant ungdom i 27 land, og fant heller ingen slik sammenheng. 

Det har dessuten vært sett på skoleundersøkelser i 38 land utover 2000-tallet, der man heller ikke fant noen statistisk signifikant effekt av liberalisering av lovverket på cannabisbruk.

Men hva skal vi med kunnskap når AP-ordførerne “vet” at rusreform gir økt bruk, og overser hvordan straffen rammer sosialt skjevt? 

For ungdom fra Oslo øst straffes for eksempel tre ganger så mye som ungdom fra Oslo vest, enda dobbelt så mange vestkantungdom oppgir å ha brukt cannabis. Ungdom med foreldre som har mindre enn fire års høyere utdanning, har syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom der foreldrene har mer enn fire års utdanning. Dette gir seg utslag i gjeld og strafferegistreringer som begrenser disse personenes deltakelse i arbeidslivet. 

Nyere forskning tyder dessuten på at kontakt med justissektoren, øker sannsynligheten for videre kriminell atferd.

Det kan ikke sies å være god sosialdemokratisk politikk å systematisk forskjellsbehandle “arbeiderklassens barn”. Å begrense samfunnsdeltagelsen deres er kanskje heller ikke i tråd med APs devise om at “alle skal med”.

Er det ikke også litt trist når AP-ordførerne skriver at de ikke har et godt nok utbygget tiltaksapparat i kommunene de styrer? De bør kanskje ikke flagge det som en valgkampsak at de ikke er i stand til å ivareta en lovpålagt oppgave om faglige samtaler med ungdom eller voksne som kan ha behov for råd eller veiledning for sin rusbruk. Dersom så er tilfelle, bør de jobbe sammen med flere partier om å øke øremerkingen av midler til kommunalt rusarbeid.

Heller det enn at vi skal se flere situasjoner som da lederen i Norsk Narkotikapolitiforening, truet en mindreårig gutt med å strafflegge (foster-)foreldrene hans om han ikke løy og sa han var motivert på å inngå en “ruskontrakt”. Barn og unge fortjener å bli møtt med faglig funderte metoder. Tvangsbehandling bør kun gjøres etter et vedtak om tvang vurdert av fagpersoner der barnet kan klage på vedtaket og der det stilles kvalitetskrav til innholdet i behandlingen.

Avkriminalisering er anbefalt av samtlige FN-organer, Verdens Helseorganisasjon, Fellesorganisasjonen, Norsk Sykepleierforbund, Psykologforeningen, Riksadvokaten, Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid, samtlige brukerorganisasjoner, Barneombudet, Forandringsfabrikken, og mange mange fler. I forbindelse med norges forpliktelse til FN-konvensjonen for økonomiske og kulturelle rettigheter (jmf. §12 om retten til best mulig helse), anbefalte dessuten ØSK-komiteen nylig Norge om å fortsette arbeidet med reformen. 

Arbeiderpartiet har muligheten til å å rette opp en historisk urettferdighet og bytte en politikk som er basert på fordommer, frykt og moralisme, og som rammer samfunnets mest utsatte, med en kunnskapsbasert politikk som har som mål å inkludere alle.

 

RIO-debatten: Rusreformen og ungdom 25. februar 12-15

Regjeringen legger frem sitt forslag til rusreformen for Stortinget i februar. Vi ser frem til dette og vil bidra til diskusjonene om forslagets innhold.

Rusreformen er avkriminalisering av befatning med illegale rusmidler til eget bruk.

Mange er opptatt av hva rusreformen vil bety for ungdom. Utvalgets forslag går i korte trekk ut på at alle som blir pågrepet med illegale rusmidler vil få et pliktig oppmøte hos en tverrfaglig rådgivende enhet for narkotikasaker i kommunen som innehar medisinskfaglig, psykologfaglig, sosialfaglig, barnevernfaglig og erfaringskompetanse. Der vil man få en generell fraråding og informasjon som kan være nødvendig, om forbudet, og om rusmiddelproblematikk. Deretter vil man få tilbud om kartlegging med sikte på videre oppfølging, hjelp eller behandling.

RIO mener dette er mulighet for å komme i dialog med ungdom tidlig, og gi informasjon som kan gjøre at de tar gode valg for egen helse. Vi tror ikke at straff og sanksjoner er gode forebyggende tiltak overfor sårbare ungdom som er i risikosonen for å utvikle rusproblemer. Dette er et tema som har mange sterke meninger og enkelte kritiske røster mener at rusreformen svikter ungdom som trenger sanksjoner eller et “ris bak speilet” for ikke å bruke illegale rusmidler.

RIO-debatten 25. februar kl. 12-15 handler denne gangen om ungdom og regjeringens forslag til reform. Følg denne lenken for å delta på Zoom.  Arrangementet strømmes også på våre Facebooksider.

Program

Faglig del

Åpning og introduksjon ved Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i RIO og medlem av Rusreformutvalget

Regjeringens forslag ved Rusreformutvalgets sekretariatsleder, Tore Sørensen

Psykolog, Rebekka Lossius

Jurist og nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Dagfinn Hessen Paust

Jurist og medlem av Rusreformutvalgets sekretariat, Alf Butenschøn Skre

PhD-stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge, Anna-Sabina Soggiu

Førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge, Moses Deyegbe Kuvoame PhD

Politikerpanel

Oppdateres fortløpende

Minority report: RIO-rapporten om minoriteter på rusfeltet

Her kan dere lese RIO-rapporten ‘Minority report’ om minoriteter på rusfeltet.

Rapporten er skrevet av Dagny Adriaenssen Johannessen, Eva Pay og Mohammed Hersi.

Sammendrag

Det er behov for mer kunnskap om minoriteter med rusutfordringer. Disse menneskene står overfor utfordringer som dagens helsevesen ikke er rustet til å håndtere. De erfarer stigmatisering og diskriminering i stor samfunnet, på bolig- og arbeidsmarkedet, og i møte med helsevesenet. Gruppen opplever at tjenestene på rusfeltet og de som jobber der har begrenset forståelse for kulturelle, åndelige og språklige variasjoner. Mange synes det er vanskelig å være åpne om traumatiske erfaringer og opplever at helsevesenet ikke har nok kompetanse til å hjelpe dem med å håndtere traumer de har fått på grunn av krig og flukt.

Lanseringswebinaret kan ses i sin helhet her:

For å sette et søkelys på dette gjennomførte RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet den 13. oktober 2020 RIO-debatten: Minority Report. Debatten er bakteppet for undersøkelsene knyttet til minoriteter med rusutfordringer i denne rapporten. For å få mer kunnskap oppsummerte vi innleggene fra RIO-debatten og gjennomførte samtaler med nøkkelpersoner som mottar eller har fått behandling for rusutfordringene sine. Vi gjennomgikk også nyere norsk og internasjonal forskning på tematikken.

Temaene som kom fram i innleggene på RIO-debatten var spesielt knyttet til utenforskap, diskriminering, marginalisering og ensomhet, og hvordan dette påvirker minoriteters mentale helse og sosiale forhold negativt. For å motvirke de negative konsekvensene for minoriteter må tjenestene gjøres mer tilgjengelig, både språklig og kulturelt. Dessuten er det behov for holdningsarbeid i helsevesenet, politiet og storsamfunnet. Menneskene som arbeider i offentlige tjenester må få økt kompetanse om minoriteters perspektiv og ut fordringene mange minoriteter står i, som traumeopplevelser, marginalisering og urettferdigbehandling.

I samtalene med nøkkelpersonene kom det fram at kunnskap, tillit og tilgjengelighet til tjenestene oppleves som mangelfulle. Videre var manglende tilhørighet og følelse av utenforskap et gjennomgående tema. Utenforskapet ble beskrevet som årsak til, og konsekvens av, rusutfordringene deres. Språkbarrierer ble trukket frem som en viktig faktor for hvorfor en del minoriteter opplever møtet med hjelpeapparatet som både utfordrende og forvirrende. Noe som skaper en høy terskel for å søke hjelp. Samtidig er det vanskelig å nyttiggjøre seg hjelpen når man ikke forstår, eller kan uttrykke seg godt.

Gjennom samtalene kom det også frem at det å ha en problematisk bruk av rusmidler ofte er tabubelagt i minoritetsmiljøer. Mange kvier seg derfor for å snakke om dette med andre. Det kan se ut til at dette henger sammen med manglende kunnskap om rus. Presset til å representere ens egen kultur på en akseptabel måte utad kan dessuten hindre mennesker i å snakke om rusproblemene sine i frykt for å miste tilhørigheten sin i minoritetsmiljøet. Dette kan naturligvis være ekstra utfordrende for de som i tillegg føler utenforskap i det norske samfunnet.

Hovedfunnene fra tidligere forskning internasjonalt viser at minoriteter opplever diskriminering og stigmatisering i helsevesenet i større grad enn majoritetsbefolkningen. Slike opplevelser påvirker minoritetsbefolkningens mentale helse, fysiske helse, bruk av rusmidler og tilgang til helsetjenester negativt. Opplæring og holdningsarbeid blant helsepersonell og andre offentlig ansatte blir presentert som virkningsfulle tiltak for å motvirke diskriminering og stigmatisering. Kulturtilpassede tiltak viser blandet effekt, mens helsetjenester som er spesielt utviklet for minoritetsgrupper frarådes. Minoritetsbefolkningens mentale helse har vært utforsket i mindre grad enn majoritetsbefolkningens. Denne skjevheten har imidlertid begynt å endre seg de siste ti årene, og er i ferd med å bli mer proporsjonal. Hovedfunn fra nyere forskning i Norge viser at det er mindre bruk av både alkohol og cannabis blant minoriteter sammenlignet med majoritetsbefolkningen.

Samtidig opplever minoriteter i større grad negative konsekvenser og kriminalisering knyttet til bruk av rusmidler. Alvorlige psykiske lidelser, som PTSD, er mer utbredt blant minoriteter fra ikke-vestlige land, enn i majoritetsbefolkningen i Norge. Det er sannsynlig at dette kan knyttes til utenforskap, diskriminering og dårlige sosioøkonomiske forhold som minoriteter ofte opplever. Selv om en del av den tidligere forskningen ikke omhandler minoriteter med rusutfordringer spesielt, er det grunn til å påstå at minoriteter som sliter med rus i tillegg har utfordringer knyttet til det å være etnisk eller seksuell minoritet.

Det er godt dokumentert at minoriteter blir diskriminert på bolig- og arbeidsmarkedet, i storsamfunnet og i møte med helsevesenet. For å kunne finne løsninger på dette problemet og bekjempe utenforskap og diskriminering, er det derfor behov for å få mer kunnskap om hvorfor diskriminering av minoritetsgrupper skjer i det norske samfunnet.

BASERT PÅ INNHOLDET I DENNE RAPPORTEN VISER DET SEG ET BEHOV FOR:

• At politiet registrerer alle ransakinger og identitetssjekker selv om det ikke blir funnet noe, og at personer som blir ransaket eller identitetssjekket får en kvittering

•At rusreformen gjennomføres og at politiets særlige innsats mot områder med høy minoritetsandel evalueres

• At flere minoriteter og minoriteter med egenerfaring ansettes i tjenestene

• At organisasjoner som jobber for minoriteter involveres i utviklingen av tjenestene

• At kulturintervju benyttes i møte med minoriteter som oppsøker hjelp

• At det etableres integrerte forvern til rusbehandling som i tillegg innehar multikulturell kompetanse

• At informasjon om mental helse og rusproblematikk, rettigheter, lovverk, oppbyggingen av offentlige tjenester, og hvordan man får hjelp, gjøres tilgjengelig på flere språk

• At informasjon om tiltaksapparatet inkluderes i integreringsprosessen

• At det gjennomføres et kompetanseløft om minoritetsbefolkningens mentale helse, traumeopplevelser og sosiale problemer i tjenestetilbudet

• At tiltak som bidrar til at barn og ungdom med minoritetsbakgrunn kan følge undervisningen og føle tilhørighet styrkes

• At det legges mer ressurser i å gi god hjelp til minoriteter som bor i distriktene og mindre byer, slik at ikke så mange føler behov for å flytte til storbyene

En ny paraplyorganisasjon på rusfeltet samler progressive ruspolitiske organisasjoner som støtter rusreformen

Som følge av et demokratisk underskudd på rusfeltet skal Preventio samle organisasjoner som jobber for kunnskapsbaserte, inkluderende og ikke-stigmatiserende løsninger innen forebygging, behandling og rehabilitering på rusfeltet.

Den 12. november ble den nye ruspolitiske paraplyorganisasjonen Preventio stiftet. Preventio skal fremme kunnskapsbaserte, inkluderende og ikke-stigmatiserende politiske løsninger. Organisasjonen skal legge til rette for nyutviking og styrke menneskerettighetenes stilling i ruspolitiske spørsmål.

Interimstyreleder i den nye organisasjonen er Kenneth Arctander Johansen som er daglig leder i RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet. Nestleder er Jørn Kløvfjell Mjelva, styreleder i Psynapse og prosjektleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Foruten RIO, har organisasjonen foreløpig åtte andre medlemmer: Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Marborg, Normal Norge, LEAP Scandinavia, Stiftelsen Rettferd, RUSken Recovery, Psynapse og Tryggere Ungdom. Det forventes at man vil få flere medlemmer i løpet av høsten.

Sitater

Kenneth Arctander Johansen, RIO

Jeg har jobbet på rusfeltet lenge nå og opplever at vi lider av et demokratisk underskudd. Til tross for at det er vanlig å ha et progressivt syn på rusfeltet nå, er det de konservative organisasjonene fra sivilsamfunnet som mottar større tildelinger og som har nødvendig administrativ og økonomisk støtte. Jeg mener det er et klart behov for et samarbeidsorgan som jobber for interessene til de progressive organisasjonene. Dette behovet skal Preventio møte. 

Vidar Sten Hårvik, Marborg

Det er på tide at vi får en paraplyorganisasjon som også organisasjoner uten fokus på straff og sanksjoner kan kjenne seg hjemme i.

Ina Roll Spinnangr, Foreningen Tryggere Ruspolitikk

Reaksjonære krefter vil kjempe hardt for å reversere rusreformen etter at den er gjennomført. Dersom de progressive organisasjonene på rusfeltet også står samlet under en paraply vil vi enklere forebygge nye forsøk på kriminalisering av brukere.

Vi kan ikke ha en situasjon der Norge reiser til FN for å presentere sin nye rusreform med en delegasjon bestående utelukkende av konservative organisasjoner som har kjempet mot reformen.

Tor Bernhard Slaathaug, Stiftelsen Rettferd for Taperne

Det er viktig med, og behov for, en paraplyorganisasjoner som aktivt jobber for menneskerettigheter i Norge. Stiftelsen Rettferd ønsker Preventio velkommen.

Maryam Noor, RUSken Recovery

Rusken Recovery er opptatt av å framme mennesker med rusavhengighet sine behov og være pådriver for en differensiell stemme på feltet. Det er et tydelig behov for å samle organisasjoner med et progressivt verdisyn som kan virke som meningsmotstandere til konservative krefter på feltet. For at utviklingen på rusfeltet i Norge skal gå i riktig retning er det svært verdifullt å ha et samarbeidsforum der også de progressive organisasjonene er representert. Sammen vil vi stå sterkere og kunne bidra til en bredere og mer demokratisk meningsutveksling på feltet.

Ester Nafstad, Normal Norge

Normal er en liten organisasjon, finansiert av Helsedirektoratet, med to deltidsansatte. Begrensede ressurser gjør oss sårbare, det vanskeliggjør også arbeidet med å nå frem og med å representere vår brukergruppe på en god nok måte. En paraplyorganisasjon er viktig for å skape kontinuitet og stabilitet for små organisasjoner som oss.

Normal har lenge vært en pådriver for å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk ruspolitikk, vi er derfor veldig glad for at Preventio har dette som ett av sine fokusområder. Vi håper, og tror, at dette i større grad vil løfte menneskerettsspørmål på agendaen og styrke brukernes grunnleggende rettigheter, samt bidra til å sette den enkeltes menneskeverd i fokus. Normal ser frem til et tettere samarbeid på tvers av de ulike organisasjonene.

Mikkel Ihle Tande, Tryggere Ungdom

Tryggere Ungdom er den eneste ungdomsforeningen på rusfeltet som ønsker å gå bort fra straff av barn og unge for rusbruk. Preventio vil sikre oss solid støtte i arbeidet for å få til en endring av samfunnets tilnærming til forebygging av rusbruk blant barn og unge. At det blir en forskyvning i maktbalansen på dette feltet, er langt på overtid.

Alle ungdommer har behov for tillit og omsorg. Vi har lenge gått bakvendt inn i fremtiden ved å møte dem som bruker illegale rusmidler, med tvang og utstøtelse. Problemene som førte til problematisk rusbruk i første omgang, forsterkes ofte av slike virkemidler. Det er på tide å skape et samfunn som inkluderer alle.

Jørn Kløvfjell Mjelva, Psynapse

Psynapse har lenge vært et prosjekt som har vært drevet frem av en håndfull ildsjeler, med et sterkt engasjement for å styrke menneskerettighetenes stilling i ruspolitikken. At vi nå er en del av en paraplyorganisasjon som deler vårt fokus på menneskerettighetene, vil gjøre det lettere for oss å bidra med våre perspektiver inn i den politiske debatten.

Bård Dyrdal, Leap Scandinavia

For oss i LEAP Scandinavia er det helt avgjørende å komme inn i en paraply med andre organisasjoner vi kan støtte oss på. Vi gjør alt vårt arbeid på frivillig basis og mottar ingen offentlig støtte. Vi håper Preventio på sikt vil være i stand til å bistå relativt nyetablerte organisasjoner med administrativ støtte.

Politiets rolle på rusfeltet med Bård Dyrdal i RIO-podden

I episode 3 av RIO-podden møter vi Bård Dyrdal som er leder i LEAP Scandinavia og diskuterer politiets rolle i narkotikapolitikken.

Dyrdal har lenge vært en modig – ensom- stemme i politiet der han kjemper for endringer i ruspolitikken og kritiserer politiets egen praksis.

Sett av en og en halv time til å hør denne spennende episoden der Dyrdal og daglig leder i RIO, Kenneth Arctander, diskuterer URO, diskriminering, Norsk Narkotikapolitiforening, Jan Bøhler sin tro på straff i Groruddalen og hvor skummelt det er når målet helliger middelet i narkotikapolitikken.

LEAP Scandinavia er en forening i et internasjonalt nettverk av nåværende og tidligere justisansatte (politiet, tollvesenet, kriminalomsorgen, påtalemyndigheten og andre) som ønsker nye løsninger på problemer der straffebaserte politiløsninger har vist seg å ha dårlig, eller negativ effekt. De ønsker å jobbe for en evidensbasert rushåndtering med et grunnpremiss om at statens voldsmonopol ikke skal systematisk rettes mot de svakeste i samfunnet.

Nytt viktig innlegg om rusreform for ungdom

Se innlegget til Kenneth Arctander på Gatenær 2020, der han forteller om at rusreformutvalgets forslag og hvorfor reformen er viktig for ungdom.