Posts

Politikerne var ikke modne for rusreformen

Ifølge Stat & Styrings redaktør, Arild Aspøy, strandet regjeringens rusreform fordi Rusreformutvalget ignorerte de politiske realitetene, og var for progressive. 

Først, er det feil at utredningen var et haleheng til sekretariatet.

Dernest, det er viktig å analysere havariet. Aspøy baserer seg på en artikkel av Stine Hesstvedt i Stat & Styring (2021) som undersøker hvordan myndighetene styrer offentlige utredninger gjennom mandat, oppnevninger og sekretariat. Hun vil bidra til “økt forståelse for hvordan kunnskapens politiske betingelser blir til og varierer innenfor det norske systemet.”.

Aspøys oppfatning om at utvalgets syn på straff mot rusbrukere kolliderte med stortingets, er ikke feil. En analyse må imidlertid inkludere de politiske realitetene.

Et stortingsflertall som inkluderte AP, muliggjorde regjeringens arbeidet med å flytte samfunnets ansvar for reaksjoner på bruk og besittelse av ulovlige rusmidler, fra justis- til helse. Deretter bandt FrP seg til reformen i Granavolden-erklæringen. 

Alt endret seg da FrP forlot regjeringen som valgte å hente en IS-assosiert kvinnelig flyktning med sitt syke barn fra Syria. AP på sin side snudde ryggen til egen politikk på landsmøtet i 2021. 

Aspøy tror Jonas Gahr Støre ser på straff som moralsk fordømmelse, og setter dette opp mot utvalgets syn om at straff ikke har noen funksjon. Sannheten er at utvalget definerte straff som samfunnets sterkeste virkemiddel for fordømmelse av uønskede handlinger og at straff må solid begrunnes. Den ruspolitiske begrunnelsen har vært at straff fører til merkbart redusert bruk. Derfor gjennomgikk utvalget foreliggende forskning for å se om det fantes belegg for å hevde en slik sammenheng. 

Det gjorde det ikke.

Dette betyr ikke at utvalgets syn på straff er kontrært. Stortinget har vedtatt at skadefølgeprinsippet skal legges til grunn for kriminalisering av uønskede handlinger, som betyr at handlinger som skal strafflegges må skade andre enn personen selv. Det “nye” i rusreformforslaget, var imidlertid at disse kriminaliseringsprinsippene anvendes nøkternt på de minst alvorlige narkotikalovbruddene. Uansett, så var det regjeringens mer konservative forslag som falt. Utvalget anbefalte nemlig romsligere mengder avkriminaliserte rusmidler og ingen sanksjoner mot brukere.

Følger vi Aspøy, måtte vi ha foreslått straff mot rusbrukere, eventuelt straff-fritak for rusavhengige. En slik modell ville vært faglig uaktuelt gitt allment anerkjente rettsstatlige prinsipper. Om mandatet var mer åpent, ville kanskje enkelte medlemmer i utvalget (som meg) ha foreslått avkriminalisering av omsetning av mindre mengder ulovlige rusmidler. 

Konklusjonen må være at at regjeringen faktisk utnyttet handlingsrommet i forkant og etterkant av utvalgets arbeid og rammet kunnskapsproduksjonen inn i en konservativ politikk. 

I sum kan vi si at Norge i denne sammenhengen ikke var modent for endring. Det betyr ikke at fagpersoner skal produsere kunnskap som går på tvers av deres faglige vurderinger. 

Norsk Narkotikapolitiforening bør beklage.

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) annonserer på sin Facebookside at de i tiden fremover vil legge ut høringssvar som støtter deres syn om Rusreformutvalgets forslag til hvordan Regjeringen kan gjennomføre sin varslede rusreform.

I dag delte de høringssvaret fra Folkehelseinstituttet (FHI) som blant annet har vurdert det slik at utvalgets forslag til mengder på illegale rusmidler som skal være fritatt fra straff, kan være nok til ett års forbruk. Dette medfører naturligvis ikke riktighet, og vi har advart mot slike øvelser som leder til for lave terskelverdier siden personer med rusproblemer er de som da vil havne i straffesakskjeden.

Som illustrasjon til Facebook-kampanjen sin har NNPF brukt et bilde av barn som leker på en skatepark, der en langer står klar med en pose med dop tiltenkt disse barna. Dette ber vi NNPF beklage ettersom reformen handler om å avkriminalisere bruk, ikke salg.

Faksimile fra NNPF sin Facebookside.

Ettersom reformen handlet om å tilby hjelp fremfor straff til brukere, så bidrar NNPF sin kampanje til å stigmatisere disse som personer som vil være farlige for barn.

RIO i debatt om avkriminalisering på Litteraturhuset

Mandag 20. august møtte RIOs Kenneth Arctander til debatt i regi av Advokatforeningen. I panelet satt også førstestatsadvokat Katharina Rise, Silje Hjemdal fra Barne- og familiekomiteen på Stortinget (FrP) og Oddgeir Høyekvam, politileder og styreleder i Norsk narkotikapolitiforening.

Kenneth innledet med at vi i RIO er opptatt av hvordan mennesker med rusproblematikk møtes av samfunnet.

– Politikken vi har ført frem til nå minner litt om å skyte skadeskutt spurv med bazooka, smilte han.

Etterlyser bedre samarbeid mellom helsevesen og politi

Oddgeir Høyekvam fra Norsk narkotikapolitiforening etterlyste i sin innledning et bedre samarbeid mellom politiet og helsevesenet.

– Vi har lenge etterlyst at helsevesenet skal ta sitt ansvar ovenfor rusavhengige på alvor, sa Høyekvam. Han fortsatte: – Politiet oppfatter det ofte sånn at helsevesenet motarbeider deres mål om å hjelpe mindreårige brukere til atferdsendring.

Høyekvam malte et bilde av politifolk som henviser brukere til legevakt og fastlege, men som blir møtt med motvilje, i tillegg til store forskjeller i behandlingsopplegg mellom kommunene. Han understreket at selv med rusreformen vil mye av arbeidet med de rusavhengige fortsatt være politiets ansvar.

– Det er en myte at folk straffes utelukkende for bruk og besittelse, sa han. – Skremmende rusatferd vil fortsatt være politiets ansvar.

Dette var Arctander uenig i.

– Det er ikke slik at besittelse til eget bruk kun omfattes av legemiddelloven. Legemiddelloven snakker bare om 1 til 2 brukerdoser, mens det er helt vanlig at folk har mer på seg som er til eget bruk og dermed havner under narkotikaloven, argumenterte han. Han fortsatte: – Formålet med reformen er nettopp at arbeidet med de rusavhengige i mindre grad skal være politiets ansvar, fordi vi over tid har sett at det er nødvendig at fagpersoner tar denne jobben.

Forebyggende tiltak overfor barn og unge

Forbudets forebyggende effekt og signaleffekten av avkriminalisering ble et gjennomgående tema i debatten. Førstestatsadvokat Katharina Rise introduserte spørsmålet da hun innledet med å fortelle at Riksadvokaten har vært mot avkriminalisering som virkemiddel, på grunn av signaleffekten det kan ha overfor ungdom.

FrPs Silje Hjemdal fortsatte i samme tråd: – Det er ingen hemmelighet at FrP ønsker å fremme det forebyggende arbeidet, sa hun.

Kenneth, som i sin innledning fortalte med sitt eget forhold til politiet som ung og rusavhengig, presenterte et annet syn på saken:

– Jeg tror nok at jeg hadde hatt mer tillit til politiet om ikke de ransaket og strippet meg, sa han, og fortsatte:

– Det ville vært bedre om jeg ble henvist til fagpersoner. Jeg tror det er et bedre spor å gå, både pedagogisk og logisk sett, avsluttet han.

Ikke økt problematisk bruk i Portugal

Et annet viktig tema i debatten var faren for økt bruk av rusmidler som et resultat av avkriminalisering.

– Rett etter reformen i Portugal ble det registrert økt bruk av alle stoffer en gang i livet. Den problematiske, jevnlige bruken var det ikke økning i. I ettertid er denne bruken blitt lavere, fortalte Kenneth, og henviste til undersøkelser gjort i Portugal i 2001, 2007 og 2012.

Til tross for at RIO gjentatte ganger viste til harde fakta på området, fortsatte de andre paneldeltakerne å bruke faren for økt bruk som argument. De lot seg ikke overbevise av at undersøkelser fra Portugal viser helt andre tendenser.

Brukerorganisasjonene står samlet

– Det sto i invitasjonen at det skulle være stemmer for og mot avkriminalisering i panelet, men jeg føler det kanskje er stemme mot avkriminalisering, lo Kenneth. Han viste så til at brukerorganisasjonene står samlet om reformen.

– En ting alle brukerorganisasjonene står samlet om er å slutte å straffe bruk og besittelse, sa han.

Kenneth er en del av rusreformutvalget, som innen Desember 2019 skal avgi sin utredning til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepertementet. I utredningen skal de foreslå en modell for rusreformen.

Du kan lese RIO-rapporten om Portugal-modellen her.