Posts

Ikke legg ned rustjenesten i Kirkenes

Publisert i Sør-Varanger Avis 29.11.06

Respektløst og farlig. Selvfølgelig benytter flere av de rusavhengige NAV. Det gjør også sykemeldte, arbeidssøkere og mange andre. NAV har en plass i mange menneskers liv og de skal være gode på den jobben de gjør. Men å forvente at de skal kunne overta jobben til rustjenesten er i overkant av hva vi kan forvente at de skal lykkes med. Det at rådmannen underminerer både NAV og rustjenesten i Sør- Varanger kommune er for så vidt skremmende nok i seg selv, men at han samtidig blander seg inn i hvordan disse skal jobbe uten noen som helst kompetanse til å gjøre dette, er ikke bare farlig. Det vitner om en mangel på respekt til både ansatte og brukerne av tjenestene. Vi snakker om å overse de ansatte. Og vi snakker om å tråkke på brukerne av rustjenesten og deres pårørende. De ansatte i rustjenesten er brukernes veiledere og støttespillere inn i NAV-systemet. Dette i seg selv krever mye arbeid.

For dårlig rusbehandling belaster kommunene. I dag gir vi mennesker som har slitt med rus hele livet kanskje 30 dager innleggelse på døgninstitusjon. Konsekvensen av dette er at vi sender til dels svært syke mennesker tilbake til kommunenes tjenester. Dette er selvfølgelig helt galt, men uansett blir disse tjenestene ekstra viktige. Rustjenesten i Kirkenes driver i dag oppsøkende virksomhet og de hjelper alt fra gravide rusavhengige til pårørende. For oss i RIO ser det ut som om rådmannens forslag handler om økonomi og ikke fag. Men dette er dårlig økonomistyring. For en kriminell rusavhengig koster så mye som 4 millioner kroner årlig. Derfor lønner seg å investere i disse brukerne. Det er jo nettopp derfor regjeringen lanserte en opptrappingsplan som fremfor å kutte i de kommunale tjenestene hadde som formål å styrke dem.

Ikke ansvarlig kommunepolitikk. De kommunale tjenestene er lovpålagte. Om forslaget til rådmannen går igjennom er det sannsynlig at Kirkenes kommer til å bryte loven hver eneste dag. Regjeringens opptrappingsplan sier noe om plikten sykehusene har til å prioritere denne gruppen. Den sier også noe om viktigheten av samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Det vil bli utfordrende for Finnmarksykehuset å samhandle med en kommune som ikke ser verdien i å ha en kommunal rustjeneste. Fremfor å legge til rette for samhandling mellom kommuner og sykehus gjør rådmannen her det motsatte. Vi trenger en trygg faglig styring av tjenestetilbudet til brukerne, der alle nivåer av tjenesteapparatet kan samhandle godt til det beste for brukerne. Oppfordringen fra RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er derfor å beholde tjenesten slik den er i dag og isteden se på hvordan man kan gjøre denne enda bedre, og på den måten hjelpe enda flere brukere. Det vil være det eneste fornuftige å gjøre.

Jan Tore Rasvik, RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Anniken Hauglie hos RIO ReStart på Bragdøya

– Her gjør deltakerne en skikkelig jobb, en ekte jobb. Vi ser hvor viktig arbeid som sådan er, ta dette med å komme seg opp om morgenen, ha faste rammer, det sosiale livet, fellesskapet. Og her lærer de jo også håndverk, sier statsråden etter en omvisning i verkstedet på Bragdøya.

RIO ReStart har i fem år hatt tilbud til personer som er ferdig med rusbehandling eller soning. Sammen med Bragdøya kystlag har Restart etablert et etterverntilbud som kan vise til særdeles gode resultater. Av de 42 deltakerne som har gått gjennom programmet, er 38 per dato rusfrie. 28 er i arbeid eller på skole.

RIO ReStart har i hovedsak vært finanisert av prosjektmidler fra Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet, men har fått beskjed om at prosjektperioden er over, og en ny finansieringsordning må til hvis ReStart skal kunne drive videre fra nyttår.

Flere av ReStarterne gav statsråden innblikk i hvordan rustilværelsen var for dem – og hvordan de med støtte og bidrag fra RIO ReStart klarer å skaffe seg et verdig liv.

– Det er dramatisk å høre hvordan livet er for person som ruser seg i fra hun er 12 til hun er 25 år. På flere vis må en lære å leve på nytt. Jeg forstår at den brukererfaringen RIO ReStart-lederne har er helt avgjørende for det man oppnår her. De vet hva det dreier seg om, sier hun.

Blant de mange utfordringene deltakerne får på Bragdøya, er å bygge sin egen kajakk. En av de nybygde kajakkene ble vist inne på stranda, og statsråden ble umiddelbart utfordert til å prøve den rødmalte kajakken bygd i tre og epoxy. Det måtte hun bare si ja til – og hun fikk seg en liten prøvetur inne i lagunen.

Med på besøket var i tillegg til representanter for RIO, også Lisbeth Andersen, Høyre-medlem i helse- og sosialstyret i Kristiansand. Hun kjenner de økonomiske utfordringene RIO ReStart har, og sier hun vil jobbe for å opprettholde etterverntilbudet det er så stort behov for.

Høring om offentlige anskaffelser

 

Høringssvar for Næringskomiteen om følgende sak: Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) (Prop. 51 L (2015-2016)). 

Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er opptatt av at flest mulig skal få best mulig behandling, og oppfølging, for sine rusproblemer. De er i behov av at tjenesteapparatet har en kapasitet som svarer til behovene i brukergruppen, at tjenestene er forutsigbare, at fagmiljøene har forutsigbare rammer, kontinuitet i relasjoner og at ulike tjenester er godt integrert med hverandre.

Stort innslag av ideelle. Størstedelen av rusbehandlingen er i dag offentlig, og så godt som alt som er nevneverdig er offentlig finansiert. Samtidig er størsteparten av det som man kaller for langtids døgnbehandling utført av private ideelle virksomheter. De er på mange måter den kulturelle og historiske bærebjelken på rusfeltet. Noen ganger står de for ting vi støtter, andre ganger for ting vi er kraftige motstandere av. Slik er det også for brukerne av tjenestene, og derfor er nettopp dette mangfoldet viktig, slik at det er mulig for «riktig person å komme til riktig sted», som forutsetter at det finnes gode systemer for å gi presis informasjon til brukerne.

Kvalitetsparameter. Kvalitet er ofte vanskelig å fastsette innenfor helse- og omsorgstjenester. Man har ingen gode komparative analyser av kvalitet mellom offentlige tjenester, ideelle eller kommersielle tjenester, og i alle fall ikke når det kommer til tjenester for rusmisbrukere. Dette er både et resultat av at det er dumt å sammenligne epler og pærer og at tjenestene har vært drevet frem, noen ganger av tidligere rusavhengige, noen ganger basert i ulike ideologiske grupperinger som kristne trossamfunn. Etter hvert har disse skapt sin egen plass i tjenesteapparatet sammen med stat og kommune. Det har av slike årsaker funnets få godt differensierte og allment godkjente kvalitetsmål. Man har operert med parameter som «rapportering av ventelistetall til NPR», «andel fristbrudd», «gjennomsnittlig ventetid», «utsendelse av epikriser» etc.

Hva vil brukerne? Men nå som arbeidet med den nye nettportalen helsenorge.no pågår har man så vidt begynt med å implementere resultater fra nasjonale brukerundersøkelser i TSB, slik at brukernes opplevelser i større grad synliggjøres og muliggjør sammenligninger mellom institusjoner. Her scorer både ideelle Solliakollektivet og kommersielle Sigma Nord AS høyt, og de offentlige institusjonene blir forbigått av de ideelle i det store og det hele.

Ideelle har en merverdi. Selv om Sigma Nord kan måle seg med de ideelle på rusfeltet er det likevel vår erfaring gjennom en årrekke at de ideelle har en merverdi, både i forhold til det offentlige, men også i forhold til de kommersielle virksomhetene. Dette kan vi si da vi ser denne forskjellen spesielt mellom ideelle og kommersielle leverandører innenfor barnevernstjenester der de kommersielle er et langt større innslag overfor brukergruppen enn ved rusbehandling for voksne. Her ser vi at de kommersielle leverandørene har åpenbare mangler, samt eksempler på at profitt går foran kvalitet og faglig innhold. Det at det bare finnes én kommersiell leverandør med avtale med regionalt foretak, gjør at denne opptrer ganske likt som de ideelle. Så mener vi selvfølgelig at det er feil at offentlige midler tiltenkt rusbehandling skal ende opp på private hender. Like feil som når penger blir surret bort i mange av de offentlige virksomhetene.

Derfor er det etter vårt syn ønskelig å beholde det sterke innslaget av ideelle på rusfeltet, og så langt det lar seg gjøre, begrense inntoget av kommersielle virksomheter i anbudsrunder.

Følgende mener vi er viktig:

  • Jobbe for en ordning innenfor det nye lovverket om mulighet for å inngå langsiktige rammeavtaler hos alle de regionale helseforetakene: Dette har man snakket om en stund, men ikke alle har fått ordningen på plass.
  • Vekting av kriterier som vanskeliggjør profitt: Ett eksempel her er et kriterium om kontinuerlig kompetanseheving i anbudskonkurranser som et intensiv til at eventuelle overskudd går til fagutvikling.
  • Beholde forutsigbarheten i anskaffelsesprosedyrene: Vi støtter her mindretallets forslag i kap 8.1 om at oppdragsgiver må inngå forhandlingsrunder med alle tilbydere.
  • (Utvidet)egenregi kan brukes innenfor rammen til det nye lovverket: Situasjonen vi ser med Borgestadklinikken nå der man har gitt en ideell virksomhet lokalsykehusfunksjoner, men er bundet av forholdet mellom offentlig og privat virksomhet hadde ikke oppstått om virksomheten hadde drevet i regi av det offentlige.

 

Med vennlig hilsen RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

 

Last ned sak her:                            
Prop 51 L Lov om offentlige anskaffelser                          

Last ned vårt høringssvar her: 
Høringssvar for Næringskomiteen 

Se høring her (13:40)