Posts

Regjeringen vil ikke ha en kunnskapsbasert ruspolitikk

Skrevet av Kenneth Arctander Johansen, og hentet fra Klassekampen 31.08.2018.

Rusbehandlingen er på vei til å bli et smalere tilbud. Etter at regjeringen innførte ‘den gyldne regelen’, altså mer vekst i rus- og psykisk helse enn somatikk, har poliklinikkene vokst, mens henvisninger til langtids døgnbehandling er redusert. Helse Sør-Øst har ved to anledninger bedt Kunnskapssenteret, nå Folkehelseinstituttet (FHI), om å støvsuge rusfeltet internasjonalt for å finne et faglig grunnlag for å påstå at kortvarige polikliniske intervensjoner er like virkningsfulle som langtids døgnbehandling. Rapportene viser at det ikke finnes et slikt kunnskapsgrunnlag. Dette har ikke stanset utviklingen der det «vris fra døgn til dag».

Flere av de ideelle institusjonene varsler nå om at de sliter med å få nok pasienter, og kan måtte ende med å skylde penger til helsemyndighetene. Dette kan ødelegge viktige fagmiljøer.

Medienes fokus påvirker politikernes prioriteringer. Eksempelvis konkluderte Konsensuskonferansen i 2011 med at heroinassistert behandling ikke var en god prioritering av knappe ressurser. Det samme budskapet ble gjentatt av sentrale forskere når debatten igjen ble aktualisert. Denne behandlingsmetoden ble imidlertid gitt mye oppmerksomhet i media, og resultatet er at helseminister Bent Høie, som er opptatt av kunnskapsbasert ruspolitikk, nå promoterer et symboltungt tiltak som ikke har støtte i fagmiljøene. Og Helsedirektoratet skal innhente kunnskap om en behandling det er forsket på fra før.

Dette viser at vi trenger mer tydelige fagfolk i det offentlige ordskiftet. Likevel ser det ut til å bli mindre av nettopp det, for regjeringen kutter i kunnskapsinstitusjonene. Ifølge Hilde Pape hadde Statens institutt for rusmiddelforskning stor forskningsmessig frihet, høy vitenskapelig produktivitet og et godt omdømme. Regjeringen innlemmet dem i FHI med den konsekvens at forskningen ble mindre fri, mindre samfunnsrettet og mer medisinsk.

Så kom kuttene i FHI. Fra 2016–2018 har FHI blitt kuttet med 20 prosent, noe som har rammet rusforskningen kraftig. Antallet fagfolk gikk fra 33 til 23. Også Helsedirektoratet er utsatt for nedskjæringer og avdeling for psykisk helse og rus er ikke spart og mister stillinger i løpet av 2018. I tillegg mister Senter for rus- og avhengighetsforskning tolv årsverk i 2019. Fagtidsskriftet «Rus og avhengighet» var i årevis en viktig kilde til fagkunnskap for feltet, men ble i 2016 lagt ned, mot feltets klare anbefaling. Denne utviklingen fremstår som vanskelig å forstå, særlig når regjeringen i 2015 slo seg på brystet og lanserte Opptrappingsplan for rus 2016–2020.

Dersom regjeringen ønsker å smykke seg med at de vil ha en kunnskapsbasert ruspolitikk, må de i alle fall satse på kunnskap. I stedet er vi vitne til en nedtrappingsplan for kunnskap

Høring om offentlige anskaffelser

 

Høringssvar for Næringskomiteen om følgende sak: Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) (Prop. 51 L (2015-2016)). 

Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er opptatt av at flest mulig skal få best mulig behandling, og oppfølging, for sine rusproblemer. De er i behov av at tjenesteapparatet har en kapasitet som svarer til behovene i brukergruppen, at tjenestene er forutsigbare, at fagmiljøene har forutsigbare rammer, kontinuitet i relasjoner og at ulike tjenester er godt integrert med hverandre.

Stort innslag av ideelle. Størstedelen av rusbehandlingen er i dag offentlig, og så godt som alt som er nevneverdig er offentlig finansiert. Samtidig er størsteparten av det som man kaller for langtids døgnbehandling utført av private ideelle virksomheter. De er på mange måter den kulturelle og historiske bærebjelken på rusfeltet. Noen ganger står de for ting vi støtter, andre ganger for ting vi er kraftige motstandere av. Slik er det også for brukerne av tjenestene, og derfor er nettopp dette mangfoldet viktig, slik at det er mulig for «riktig person å komme til riktig sted», som forutsetter at det finnes gode systemer for å gi presis informasjon til brukerne.

Kvalitetsparameter. Kvalitet er ofte vanskelig å fastsette innenfor helse- og omsorgstjenester. Man har ingen gode komparative analyser av kvalitet mellom offentlige tjenester, ideelle eller kommersielle tjenester, og i alle fall ikke når det kommer til tjenester for rusmisbrukere. Dette er både et resultat av at det er dumt å sammenligne epler og pærer og at tjenestene har vært drevet frem, noen ganger av tidligere rusavhengige, noen ganger basert i ulike ideologiske grupperinger som kristne trossamfunn. Etter hvert har disse skapt sin egen plass i tjenesteapparatet sammen med stat og kommune. Det har av slike årsaker funnets få godt differensierte og allment godkjente kvalitetsmål. Man har operert med parameter som «rapportering av ventelistetall til NPR», «andel fristbrudd», «gjennomsnittlig ventetid», «utsendelse av epikriser» etc.

Hva vil brukerne? Men nå som arbeidet med den nye nettportalen helsenorge.no pågår har man så vidt begynt med å implementere resultater fra nasjonale brukerundersøkelser i TSB, slik at brukernes opplevelser i større grad synliggjøres og muliggjør sammenligninger mellom institusjoner. Her scorer både ideelle Solliakollektivet og kommersielle Sigma Nord AS høyt, og de offentlige institusjonene blir forbigått av de ideelle i det store og det hele.

Ideelle har en merverdi. Selv om Sigma Nord kan måle seg med de ideelle på rusfeltet er det likevel vår erfaring gjennom en årrekke at de ideelle har en merverdi, både i forhold til det offentlige, men også i forhold til de kommersielle virksomhetene. Dette kan vi si da vi ser denne forskjellen spesielt mellom ideelle og kommersielle leverandører innenfor barnevernstjenester der de kommersielle er et langt større innslag overfor brukergruppen enn ved rusbehandling for voksne. Her ser vi at de kommersielle leverandørene har åpenbare mangler, samt eksempler på at profitt går foran kvalitet og faglig innhold. Det at det bare finnes én kommersiell leverandør med avtale med regionalt foretak, gjør at denne opptrer ganske likt som de ideelle. Så mener vi selvfølgelig at det er feil at offentlige midler tiltenkt rusbehandling skal ende opp på private hender. Like feil som når penger blir surret bort i mange av de offentlige virksomhetene.

Derfor er det etter vårt syn ønskelig å beholde det sterke innslaget av ideelle på rusfeltet, og så langt det lar seg gjøre, begrense inntoget av kommersielle virksomheter i anbudsrunder.

Følgende mener vi er viktig:

  • Jobbe for en ordning innenfor det nye lovverket om mulighet for å inngå langsiktige rammeavtaler hos alle de regionale helseforetakene: Dette har man snakket om en stund, men ikke alle har fått ordningen på plass.
  • Vekting av kriterier som vanskeliggjør profitt: Ett eksempel her er et kriterium om kontinuerlig kompetanseheving i anbudskonkurranser som et intensiv til at eventuelle overskudd går til fagutvikling.
  • Beholde forutsigbarheten i anskaffelsesprosedyrene: Vi støtter her mindretallets forslag i kap 8.1 om at oppdragsgiver må inngå forhandlingsrunder med alle tilbydere.
  • (Utvidet)egenregi kan brukes innenfor rammen til det nye lovverket: Situasjonen vi ser med Borgestadklinikken nå der man har gitt en ideell virksomhet lokalsykehusfunksjoner, men er bundet av forholdet mellom offentlig og privat virksomhet hadde ikke oppstått om virksomheten hadde drevet i regi av det offentlige.

 

Med vennlig hilsen RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

 

Last ned sak her:                            
Prop 51 L Lov om offentlige anskaffelser                          

Last ned vårt høringssvar her: 
Høringssvar for Næringskomiteen 

Se høring her (13:40)