Posts

Oslo kommune støtter rusreformen.

I dag vedtok bystyret i Oslo en høringsuttalelse som støtter Rusreformutvalgets forslag til avkriminalisering. Det var et bredt flertall som støttet forslaget. Kun Kristelig Folkeparti gikk imot. Utvalget har foreslått en modell der man ikke viderefører straffelignende sanksjoner for mindre mengder rusmidler til eget bruk, men heller tilbyr kartlegging, hjelp, oppfølging og behandling.

Vi mener dette vedtaket er historisk. Det er dessuten et viktig signal til Arbeiderpartiet på Stortinget at Oslo AP støtter reformen.

Se daglig leder i RIO, Kenneth Arctander, takke bystyret i denne videoen:

RIO ønsker å takke Oslo kommune for å støtte rusreformen. Bystyret i Oslo (minus Kristelig Folkeparti) vedtok i dag en høringsuttalelse til støtte for avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler. Vi er glade for at hovedstaden i Norge står godt plantet på rett side av historien. Se daglig leder, Kenneth Arctander Johansen sin uttalelse i denne videoen.

Publisert av RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet Onsdag 22. april 2020

Politikk, rusreform, avkriminalisering, arbeiderpartiet

Oslo-byrådet støtter Rusreformutvalgets forslag

Byrådet i Oslo, ledet av Raymond Johansen fra AP, har støttet Rusreformutvalgets forslag til hvordan regjeringen skal gjennomføre en avkriminaliseringsreform av bruk og innehav av illegale rusmidler. Byrådet består av AP, SV og MDG.

Byrådsinnstillingen kan dere laste ned her.

Før Oslo kommune avleverer sitt høringssvar gjenstår da en behandling i bystyret. Etter planen er neste møte satt til 22. april.

Byrådets innstilling sender et viktig signal til Arbeiderpartiet på Stortinget som vil være avgjørende for at regjeringen får gjennomført denne viktige sosialpolitiske reformen.

Se daglig leder i RIO, Kenneth Arctander Johansen, fortelle om at Oslo-byrådet har støttet Rusreformutvalgets forslag til avkriminalisering av illegale rusmidler til eget bruk.Byrådsleder Raymond Johansen sender nå et viktig signal til Arbeiderpartiet sine representanter på Stortinget som kan være med og vedta vår tids viktigste sosialpolitiske reform.Du kan lese byrådsinnstillingen i nettsaken som legges ved videoen.

Publisert av RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet Lørdag 28. mars 2020
Se daglig leder i RIO, Kenneth Arctander Johansen, sin uttalelse om byrådsinnstillingen her.
politikkk, rus

De rusavhengige må prioriteres under Covid-19

Flere har blitt skrevet ut av behandling. Flere rusavhengige slipper ikke inn i behandling. Rusavhengige som selger blader har mistet inntektsgrunnlaget sitt. Markedet for rusmidler tørker trolig inn med stengte grenser, noe som vil kunne føre til mer trengsel, mer vold og desperasjon. Ruspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet på Stortinget, Tellef Inge Mørland, gjorde helseministeren oppmerksom på våre bekymringer.

Verden er litt gal for tida. Derfor hadde vi i dag møte med helseministeren på Skype. Jeg utfordret han på hvordan vi…

Publisert av Tellef Inge Mørland – Ap Torsdag 26. mars 2020

Arbeiderpartiet bør avkriminalisere rusbruk

Daglig leder i RIO var en av hovedinnlederne på Arbeiderpartiet og Fellesorganisasjonen (FO) sitt internseminar om den kommende rusreformen. Han gikk gjennom det empiriske grunnlaget for hvordan man si at straff påvirker bruk i befolkningen, og understreket at det ikke finnes grunnlag i forskningen for å hevde at rusreformen vil føre til mer bruk. Derfor bør vi slutte å straffe rusbrukere. Straff, sa han, er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme uønskede handlinger og må solid begrunnes. 

Han kritiserte også en del samfunnsdebattanter som han mener tar for lett på dette med straff og behandler straff kun som ett av flere virkemidler vi kan bruke for å styre befolkningens atferd. Slik kan vi ikke tenke om straff lenger. Straff er stigmatiserende og ment å være belastende og vanskelig for dem som blir straffet. Med rulleblad og gjeld begrenses samfunnsdeltakelsen. Og kriminaliseringen har legalisert diskriminering, noe vi kan se der Oslo-politiet bruker dobbel straff mot belastede personer i Oslo sentrum, eller der personer som anmelder en voldtekt heller får bot for bruk av cannabis.

Dessuten rammer straffen usosialt der ungdom fra Oslo Øst straffes tre ganger så mye som ungdom fra Oslo vest enda vestkantungdommen bruker dobbelt så mye cannabis. Ungdom som har foreldre med lavere utdanning løper også syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom med foreldre med høyere utdanning. Derfor, konkluderte han, må Arbeiderpartiet gå inn for rusreformen og slutte å straffe arbeiderklassens barn.

Arctanders råd til politikerne om avkriminalisering

Artikkelen er hentet fra psykologforeningen.no.

Ingen er uenig i at rusavhengige må få hjelp, men blir hjelpen bedre med avkriminalisering?

Spørsmålet ble reist på Psykologforeningens lederkonferansen 2. november. I løpet av våren 2017 foreslo flere politiske partier kursendring i narkotikapolitikken. Stikkordet er «avkriminalisering»: Rusproblemer må løses med helsehjelp og omsorg i stedet for straff. Bruk og besittelse er foreslått tatt ut av strafferetten, eksempelvis som i Portugal. I mars var Psykologforeningens sentralstyre på studiebesøk til landet som på noen tiår snudde 180 grader i narkotikapolitikken. Og før sommerferien sendte foreningen et brev til Regjeringen med anbefaling om å utrede hvordan norsk narkotikapolitikk eventuelt kan endres i tråd med erfaringer fra land der det har vært gjennomført – eller pågår – reformer.

På lederkonferansen var Rusfeltets samarbeidsorgan (ACTIS) og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) invitert for å opplyse Psykologforeningen som etter hvert skal utvikle egen politikk på området.

Ønsker lovendring

Informasjonsansvarlig i RIO, Kenneth Arctander Johansen, argumenterte tydelig for en lovendring.  Han mener avkriminalisering er i tråd med den norske velferdsmodellens devise om at «alle skal med».

–Tiden er inne for en rusreform. Dagens politikk bidrar til å sette folk med sosiale, psykiske og økonomiske problemer i gjeld.  Den gir narkomane et kriminelt rulleblad som begrenser fremtidige yrkesvalg og dermed deres utviklingsmuligheter, sa han.

Johansen påpekte også at overdosedødeligheten ikke har gått ned tross for at behandlingen har blitt bedre både når det gjelder kvantitet og kvalitet.

Han problematiserte at det i dag ofte er slik at brukerne slippes ut til ingenting etter endt behandling eller soning. Han mener regjeringen bør nedsette et utvalg for å diskutere hvordan samfunnet kan sikre nok kapasitet i rusbehandlingen og tiltak som kan bidra til at folk blir rusfrie.

Advarer mot svartmaling

Generalsekretær i ACTIS, Mina Gerhardsen, advarte mot å svartmale norsk narkotikapolitikk. Andelen av den norske befolkningen (16-64 år) som har brukt cannabis siste 30 dager er 1,7 prosent, og Norge ligger i det desiderte bunnsjiktet i Europa når det gjelder andelen 15- 16 åringer som har brukt cannabis 

– Det er få holdepunkter får å gi Norge et verstingstempel i narkotikapolitikken. Det er mye vi får til, sa Gerhardsen.

At vi skårer høyt på overdosedødsfall, kan skyldes store ulikheter i måten vi fører overdosestatistikken på, sa hun.

Gerhardsen mente at en av ulempene med avkriminalisering vil være at politiet får reduserte muligheter for å etterforske narkotikasaker slik at bakmennene kan tas.

Visepresident i Psykologforeningen, Heidi Tessand, sier ordskiftet mellom Arctander Johansen og Gerhardsen viser hvor kompleks debatten om avkriminalisering er.

– Nå skal vi bruke tid på å lage et så bredt vurderingsgrunnlag som mulig, slik at vi får drøftet disse problemstillingene i lys av godt fag. Dette er en spennende og viktig debatt som vi gleder oss til å gå inn i, sa hun til deltakerne på Lederkonferansen.

Samling om narkotikapolitisk endring

‘Fra straff til hjelp’. Valget er over og Høyre-FrP regjeringen består med et svakt parlamentarisk grunnlag. Høyres nestleder, Bent Høie, har dratt det politiske landskapet mot narkotikapolitisk forandring. Det ligger an til et politisk forlik om å endre samfunnets reaksjoner for bruk og besittelse av illegale rusmidler. Alle (bortsett fra FrP) snakker om å ‘se til Portugal’ og vil at helsevesenet skal ta seg av slike forhold. Dette innebærer at når en person blir tatt med stoff til eget bruk, så kan ikke politiet ilegge straff. Vedkommende vil bli henvist til en nemnd bestående av fagpersoner som forsøker å finne ut om personen har et rusproblem og hvilke tiltak som kan settes inn for å forhindre videre rusmisbruk og kriminalitet. Dette kan være alt fra behandling, jobbkurs og samtaler -til sivilrettslige sanksjoner.

Offentlig utvalg. Hadia Tajik (AP), ba i Klassekampen regjeringen om å sette ned en ‘kommisjon’, som skal komme med anbefalinger til reformarbeidet. Dette utvalget  burde, ifølge Arbeiderpartiet, bestå av brukerrepresentanter, fagpersoner og pårørende. Klokt ettersom arbeidet vil kreve førstehåndskunnskap for å gjennomføre endringer som med positiv effekt for de som er rusavhengige og for befolkningen ellers. Utvalget må besvare flere spørsmål som for eksempel hvor mye stoff som kan regnes som til eget bruk og hvilke sanksjonsmuligheter som skal eller ikke skal finnes.

En lovendring må til! Selv om Arbeiderpartiet og Høyre går i samme retning, skiller de seg på et viktig punkt. De vil begge at det skal nedsettes et utvalg som gir råd til hvordan reformen skal gjennomføres og hva den skal inneholde. Det de er uenige om er hva som skal være utvalgets mandat. For mens Høyre vil at lovendringen skal ligge til grunn for utvalgets arbeid, legger Arbeiderpartiet opp til utvalget skal vurdere også dette. Men det mest hensiktsmessige er at lovendringen legges til grunn for utvalgets arbeid. Det er noen mindre uenigheter om dette på rusfeltet, men de er marginale. Eksempelvis kan hverken Actis eller Fagrådet gå inn for avkriminalisering, men dette handler om at de har noen medlemsvirksomheter som er imot. Noen reell politisk motstand er usannsynlig. Særlig ettersom samtlige brukerorganisasjoner har stilt seg bak et krav om avkriminalisering. En reform som dette trenger ‘drive’ og retning. Da er det er uheldig om feltet, fordi noen partier har beslutningsvegring, ender opp med at et utvalg må bruke tid på å krangle om en lovendring som er tverrpolitisk mulig.

Endring av tiltaksapparatet.  Utvalget burde også diskutere hvordan vi kan sikre nok kapasitet i rusbehandlingen, på ettervern og skadereduserende tiltak, slik at folk dør mindre og samtidig har muligheter til å bli rusfrie. Mange ruspasienter mangler oppfølging etter døgnbehandling. Så mange som 14-17 tusen kan være bærere av hepatitt C, og vi har i overkant av 200 overdosedødsfall årlig. Levealderen for rusavhengige er 20 år lavere enn gjennomsnittsbefolkningen og mange “ferdigbehandlede” rusavhengige står uten bolig. Utvalget burde også vurdere behandlingskapasitet som står i samsvar med behov, mer lavterskel substitusjonsbehandling (som metadon) og integrert ettervern. Muligheten til å få til reelle endringer er nå og Stortinget må gripe denne muligheten.

Skrevet av Kenneth Arctander.

RIOs ønskeliste for stortingsperioden 2017-2021

Rusfeltet er på mange måter et felt preget av manglende sammenhengende og helhetlige strategier. De ulike problemene vi blir minnet på til daglig. Overdoser, hjemløshet, tilbakefall og spredning av Hepatitt C. RIO har som formål at flest mulig personer med rusproblemer skal få best mulig behandling og oppfølging for problemene sine. Dette må skje i helhetlige forløp for den enkelte. Dere har gjort en god jobb til nå, men en del gjenstår. Vi ønsker dere lykke til med å videreutvikle helhetlige strategier for rusfeltet i fremtiden. Derfor har vi laget et kortfattet hefte om våre ønsker for storingsperioden 2017-2021.

Et positivt fokus. I den offentlige debatten sykeliggjøres folk med rusproblemer for mye. Man får et inntrykk av svært få greier å bryte med avhengighetsproblemene sine. Muligheten til å bli rusfri er helt avhengig av tid og sted. Vår jobb er å skape arenaene folk trenger for å kunne bli rusfrie.  

Befolkningsundersøkelser nyanserer en utbredt pessimisme om avhengighet[1]som ofte baserer seg på snevre randomiserte studier. Longitudinelle metaanalyser viser at veldig mange bryter med avhengighetsproblematikken sin. Definisjonen som ofte brukes om den rusavhengige som kronisk syk stemmer kun for en avgrenset gruppe[2]. Det kan føre til negative konsekvenser å tillegge alle rusavhengige en slik definisjon. Andre faktorer, som sosioøkonomiske forhold, enn selve misbruket av et rusmiddel gjør at folk ender opp med hjelpebehov. Å jobbe for å redusere sosial ulikhet vil være en viktig politisk oppgave, og tiltakene må gjøres av offentlig og ideell sektor i samarbeid med næringslivet.

Myndiggjøring av fagpersoner. Problemet er ikke bare myndiggjøring av brukere, men myndiggjøring av fagpersoner. Det ene går ikke uten det andre. Altfor ofte sitter fagpersonell i ansvarsgrupper og kan ikke ta beslutninger på vegne av tjenesten de jobber for. Når de ikke kan fatte beslutninger direkte i møte med brukeren er det vanskelig å se for seg at vi kan oppnå brukermedvirkning.  Derfor ønsker vi at fagpersoner får utvidet mandat i arbeidet med brukerne.

Sats på forebygging. Jo færre unge mennesker som utvikler et problematisk forhold til rusmidler jo bedre er det for folkehelsen. Island har oppnådd gode resultater[3] på forebygging med noen enkle grep. Man har gjort statistiske analyser av sårbare områder for ungdom og utbedret disse lokalt. Dette kan være inkluderende aktiviteter og økt foreldreinvolvering. RIO anbefaler at man nyttiggjør seg denne kunnskapen om forebygging når man utvikler tjenesteapparatet i kommunene.

Kapasitet som står til behov. Av prinsipielle og pragmatiske årsaker er det viktig at vi har en behandlingskapasitet som står i forhold til behandlingsbehovet hos brukergruppen. Brukere som trenger behandling må ikke avvises når de søker hjelp. I Europa snakker de om å ha «made the switch». Brukerne har gått fra å bruke sprøyte til å innta narkotiske stoffer på andre måter. I en del land har man økt kapasiteten i en slik grad at man har klart å skille «gamle og nye» brukergrupper fra hverandre sånn at ikke sprøytekulturen har gått i arv. Å behandle nok pasienter samtidig gjør man også når man ønsker å stoppe spredningen av en smittsom sykdom.

Klientmatching. Det er avgjørende at rett person får riktig behandling til riktig tid. Da må brukerne få riktig informasjon om hvilke rettigheter de har, hvilke tjenester som finnes og hva slags resultater de kan forvente hos den enkelte tjenesten.

Helsenorge.no er en god mulighet for bedre kapasitetsutnyttelse og klientmatching. Nettplattformen er en viktig formidler av relevant og sannferdig informasjon om behandlingstjenester. Vi mener det kommer for dårlig informasjon ut til brukerne om hva slags tjenester som finnes og hva slags kvalitet de har. Nettløsningene må utbedres. Henvisende instanser har ofte for dårlig kunnskap om tjenesteapparatet. Vi ønsker at det gjøres en innsats med kompetanseheving hos henvisende instanser om hvilke tjenester som finnes og hvordan de fungerer.

Forvern før behandling. For best mulig å være forberedt på behandling trenger man å være bevisst sitt eget rusmisbruk, sine emosjonelle, psykologiske og praktiske behov. Man trenger også god kjennskap til tjenesteapparatet for å velge riktig behandling. Mange er i behov av bolig og trygghet i en sårbar fase. Dette forutsetter en bedre sammenheng mellom tjenestenivåene og et bedre tilbud i overgangen mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker at forvern finansieres av foretakene og kommunene sammen, gjerne med husbankens boligsosiale virkemidler.

Vi trenger behandling som fungerer. Bruk pengene strategisk. Vi kjenner til en rekke tjenester med gode resultater. Tilsvarende tjenester som koster dobbelt så mye, leverer langt dårligere. Mange behandlingsplasser fungerer som rene oppbevaringssteder. Dette er ikke akseptabelt. Alle tjenester må evalueres på om de fungerer etter intensjonen. Slik kan vi måle kvalitet. Dersom en tjeneste ikke fungerer må den utbedres eller avvikles, slik at ressurser utnyttes bedre. I dette arbeidet trenger vi gode kvalitetsindikatorer og godt definerte tjenester. Inntil riktig informasjon er gitt til brukerne som skal i behandlingen, kan vi ikke si at tilfredsheten med behandling egentlig er et reelt kvalitetsmål. Derfor vil det være viktig både med kompetanseheving hos henvisende instanser, men også at det må finnes et godt system for informasjon om alle behandlingsinstitusjonene.

Vi ønsker en forskningsstrategi som kommer brukerne til gode.

Integrerte ettervern. God behandling er rehabilitering. Det er skremmende at 7 av 10[4] ruspasienter sier de mangler ettervern etter behandling. Å se for seg at 428 kommuner skal klare å levere ettervern som henger sammen med behandlingen av rusavhengige når dette skjer fordelt på et flettverk av offentlige og private institusjoner over hele landet er ønsketenking. Vi trenger å oppheve det fiktive skillet mellom behandling og rehabilitering. Derfor ønsker vi at dere fikser dette ettervernproblemet en gang for alle. La de regionale helseforetakene finansiere utbygging av integrerte ettervern hos alle som driver med behandling. Hjemkommunen til den enkelte pasient kan være med og delfinansiere denne utbyggingen. Da må det øremerkes spesifikt kommunale midler til dette formålet. Dette vil redusere tilbakefall, reinnleggelser, sykelighet og dødelighet.

Fengselet er en ubrukt ressurs. Mange innsatte har alvorlige rusproblemer og mange ønsker behandling[5]. Det er velkjent at rehabiliteringstilbudet i fengslene ikke holder mål[6]. Vi har lenge funnet det bekymringsverdig at brukere rapporterer om hyppig omsetting av metadon og buprenorfin inne i flere fengsler[7][8]. De som mottar LAR-medikamenter i fengslene får fort et press på seg fra andre innsatte om å lure vekk medikamenter. Fengslene trenger et solid løft, både for å forhindre produksjon av nye rusmisbrukere og for å rehabilitere tunge rusmisbrukere. Det skal ikke være slik at folk som trenger og vil ha hjelp ikke skal få dette.

Vi foreslår at tjenestetilbydere av behandling som for eksempel Blå Kors, Tyrili, Phoenix Haga eller lignende, får finansiering til å etablere pilotprogrammer i de største fengslene tilknyttet en forskningsenhet og med brukerutvalg/brukerråd. Fengsler er de beste arenaene for randomisert forskning på komplekse behandlingsmodell. Det er viktig at man har gode integrerte etterverntjenester etter soning for å forhindre sykelighet, dødelighet og gjeninnsettelser.

Hepatitt C behandling. Hepatitt C er en allmenfarlig og smittsom sykdom. Men i motsetning til andre slike sykdommer blir pasienters tilgang til behandling begrenset for å redusere kostnader. Konsekvensen av dette er at kun de som har utviklet leverskade får tilgang til ny behandling. Smitte av sykdommen er stort sett knyttet til injeksjon av rusmidler. Trolig ligger noe av forklaringen på hvorfor dette forbigås i stillhet her. RIO mener man må behandle nok pasienter med gode medisiner på et tidlig stadium sånn at man klarer å bryte spredningskurven og forhindre at den «glemte epidemien» får fortsette å ødelegge livskvalitet hos så mange mennesker. Vi foreslår at det settes en nasjonal ambisjon om å eliminere hepatitt C i Norge innen 2030 gjennom en konkret og ambisiøs handlingsplan. Forebygging må styrkes, testing og diagnostikk må gjøres tilgjengelig for høyrisikogruppen, begrensing på tilgang på behandling må fjernes og alle med kronisk infeksjon må få tilgang på trygg og effektiv behandling.

NAV inn i rusfeltet. RIO mener at NAV per i dag fungerer for dårlig for vår målgruppe. Mange har av ulike årsaker havnet på utsiden av arbeidsmarkedet og vanlige sosiale arenaer. Å komme seg ut i jobb eller annen meningsfull aktivitet som utdannelse er noe veldig mange brukere ønsker når de oppsøker tjenesteapparatet. NAV trenger å integreres bedre med det øvrige behandlingsapparatet og må tas med i planarbeid som gjøres på rusfeltet.

Ettersom rustjenestene mange steder er lagt utenfor NAV sitt virkeområde anser ikke NAV rusproblematikk som del av sitt fagområde. Dette er negativt ettersom vi vet rusproblematikk ofte er årsak til eller konsekvens av langtidssykemelding og arbeidsledighet.

Hyppige utskiftinger av saksbehandlere og generell utilgjengelighet er et problem. Saksbehandlere trenger å myndiggjøres slik at de kan fatte beslutninger i samråd med klient og i ansvarsgrupper. NAV trenger en tettere integrering med næringslivet slik at institusjonen vil være et godt bindeledd mellom behandlings- og oppfølgingsapparat og de ordinære arenaene folk ønsker å være.

Bolig til alle. Vi mener alle innbyggere skal ha rett til bolig. For vår målgruppe er dette problematisk av flere årsaker. Mange har ikke råd til å kjøpe bolig, til leie, eller til depositum. I dag kan man søke om en depositumsgaranti som gjør at man skyves bakerst i køen i et presset boligmarked. NAV burde stille med depositum som vil forhindre stigmatisering i markedet og gir sikkerhet til utleiere. Det beste er uansett om man kan få muligheten til å eie bolig og få den oppfølgingen man trenger i begynnelsen for best mulig å mestre dette. Det er ønskelig at vi ikke fyller fengslene med rusavhengige. Stortinget har en periode sett på muligheter for å utvide ordningen med soning med fotlenke. Dette er bra, men dersom den straffedømte ikke har bolig kan han eller hun ikke delta i en slik ordning.

Økt fokus på minoriteter. Ofte er både brukerrepresentanter og organisasjoner som jobber med rusavhengige stort sett representert av majoritetsgrupper eller såkalte «all white panels». Vi trenger et økt fokus på minoritetsgrupper og rusproblematikk. Det er grunn til å tro at rusfeltet har for lite spisskompetanse på dette området. Vi vet at det er rusproblemer blant fremmedkulturelle, men det er et tabubelagt tema og trenger mer oppmerksomhet.

LAR med oppfølging. Vi tror de mest omfattende problemene med LAR er mangelen på oppfølging og sosial rehabilitering. LAR har vokst fra å være et lite tilbud til noen få hundre personer til å favne ca. 8000 pasienter. Den sosiale oppfølgingen og rehabiliteringstilbudet har ikke fulgt veksten i pasientpopulasjonen, hvilket vi tror er noe av årsaken til at flere opplever LAR som et rigid og kaldt system som ikke leder noe sted. En del LAR-pasienter ønsker å trappe seg ned til lavere doseringer eller av medikamentene, og oppgir at de ikke får god nok hjelp til dette. Vi ønsker at tjenesteapparatet tilbyr slik behandling i større grad enn i dag.

Lavterskel. Samtidig som LAR skal være et rehabiliterende tilbud må det også finnes programmer som retter seg mer inn mot ren skadereduksjon. Vi mener det er klokt å ha ambulerende virksomhet og annen type lavterskel behandling med substitusjonsmedisin. Slike tiltak burde ta sikte på å være en sluse inn i ordinær LAR eller annen behandling for videre rehabilitering samtidig som man forhindrer spredning av smittsomme sykdommer og andre farer knyttet til skadelig rusbruk.

Skadereduksjon, behandling og ettervern i ett system. Man skal ivareta behovene til de som ikke blir rusfrie. Skadereduserende tjenester er viktige for å forhindre sykelighet og død. Disse tjenestene er også viktige som en del av en pakke som setter hjelpeapparatet i kontakt med brukerne. Samtidig må man passe på så man aldri forhindrer tilfriskning.

Da er den beste tilnærmingen for å bedre tilbudet til de tyngste rusmisbrukerne etablering av «Recovery Orienterte Integrerte Systemer» (ROIS). Vi har allerede alle nivåene av et ROIS i Norge. Innenfor denne tenkingen integrerer man skadereduserende programmer (som lavterskel substitusjonsmedisinering, sprøyterom/sprøyteutdeling, lavterskel kaféer etc.), klinisk avrusning, langtidsbehandling med rusfrihet og livsmestring som mål (terapeutiske samfunn, kollektiver, kristenhumanistiske rustjenester, LAR mm.) og ettervern/sosiale integreringsprogrammer som får folk ut i utdanning, arbeid og annen aktivitet.

I praksis fungerer et ROIS slik at om brukeren «splitter» et behandlingsprogram får han/hun umiddelbart tilbud om oppfølging på et lavere nivå som f.eks. klinikk eller sprøyterom. Er han/hun klar for å avansere fra et skadereduserende tiltak får man tilbud om plass i et behandlingsprogram igjen. Felles stabs-trening for alle nivåer av tjenesteapparatet sannsynliggjør bedre faglig integrering og samhandling.

[1] http://findings.org.uk/count/downloads/download.php?file=Lopez_Quintero_C_1.txt

[2] http://findings.org.uk/count/downloads/download.php?file=Heyman_GM_1.txt

[3] http://www.icenews.is/2014/03/14/city-of-reykjavik-to-celebrate-iceland-being-ranked-lowest-amongst-adolescent-substance-users-in-europe/

[4] https://www.nrk.no/ho/slit-med-tida-etter-utskriving-1.12961751

[5] http://forskning.no/alkohol-og-narkotika/2012/11/innsatte-vil-ha-rusbehandling

[6] http://forskning.no/2014/10/fanger-kritisk-til-rusarbeid-i-fengselet

[7] http://forskning.no/2014/10/fanger-kritisk-til-rusarbeid-i-fengselet

[8] http://www.nrk.no/norge/medikamenter-blir-salgsvare-1.11598561

Narkotikaprogram -et valg om behandling fremfor fengsel

Med bred politisk støtte er narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) en nasjonal realitet. SV og Venstre foreslo nasjonal implementering av programmet i sitt forslag om «en human narkotikapolitikk». De fleste brukerorganisasjonene glimret med sitt fravær på høringen. Den foreslåtte opptrappingsplanen for rusfeltet for de neste fem årene vil utvide narkotikaprogrammet slik at alle i målgruppen vil kunne få dette tilbudet.

Siden 2006 har ND vært et prøveprosjekt i Oslo og Bergen. Dette er en alternativ straffereaksjon til ubetinget fengsel for personer med alvorlig rusavhengighet som er gjengangere i straffeapparatet. Den straffedømte som har fått ubetinget fengsel kan søke om å motta behandling fremfor fengsel. Han eller hun forplikter seg også da til å følge programmet over to år. Dersom man avbryter programmet man har søkt om og samtykket til kan man måtte gå tilbake til å sone hele eller deler av fengselsstraffen. ND er for gjengangere som enten har gjort kriminelle handlinger i rus, gjort kriminelle handlinger for å finansiere rus, eller overtrådt Straffeloven § 162 eller Legemiddelloven § 31, 2. ledd. De fleste deltakerne i Oslo var VIC-personer (Very Important Criminals).

Ved to anledninger har ND vært diskutert hos NRK. Arild Knutsen (FHN) uttalte blant annet at politiet kan arrestere folk for bruk av narkotika, og deretter tvinge dem til behandling. Det har også vært pekt på at programmet har lav gjennomføring og at myndighetene slik har et verktøy til å dele opp svake fra sterke brukere. De svake må i sone, mens de sterke går fri.

Dette er litt merkelige påstander. Vi mener det er upresist å si man blir dømt til behandling, og direkte galt å si man blir tvunget.  Her har media, regjeringen og SIRUS rotet litt i terminologien selv. Målgruppen er gjengangere som har begått flere kriminelle handlinger som gir ubetinget fengsel, og kan samtykke til behandling i stedet for soning. Behandlingen kan være alt fra poliklinisk oppfølging, arbeidstrening og samtaler til institusjonsbehandling. Dette er naturligvis bedre enn et fengselsopphold, både for den domfelte, pårørende og samfunnet for øvrig.

Under prøveprosjektet var det mange brukere som ikke fikk muligheten til å gå programmet ettersom det ikke var nok plasser. For mange søknader, for lite plasser.

Det er lik gjennomføring i ND som i annen ordinær rusbehandling, slik at dette heller ikke er et valid argument mot programmet. Vi kan heller se på hvordan vi kan få flere folk til å gjennomføre rusbehandling.

Vi for øvrig også imot straff av rusavhengige for bruk og besittelse. Dette er ikke et argument mot ND, med mindre man ønsker å hive ut babyen med badevannet.