RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er en av flere brukerorganisasjoner på rusfeltet. Vårt formål er å bidra med fag- og brukerkunnskap. Vi jobber for at alle med rusproblemer skal få de tjenestene de trenger når de trenger dem.
Vår erfaring er at kvinner i rusmiljøer er sårbare for vold. Derfor støtter vi lovendringsforslagene og forslag om tiltak som kan sikre kompetanseheving og økt oppmerksomheten rundt problematikken og bedre tilbud.
Les også denne saken med vår representant Jenny Beate Kjønnås, eller last ned høringssvaret her.
Kvinner er mer utsatt for mishandling og grov mishandling i nære relasjoner enn menn. De er mer utsatt for seksuell vold. 9 av 10 ofre for partnerdrap er kvinner[1]. Risikoen for vold i nære relasjoner er også forhøyet for personer med rusproblemer[2]. De fleste undersøkelser av vold eller drap kommer frem til at ruslidelser er den viktigste psykiske helsefaktoren ved siden av antisosial personlighetsforstyrrelse[3].
Som brukerorganisasjon er vi opptatt av at personer med rusutfordringer skal oppleve fullt medborgerskap, uavhengig av hvordan problemene deres på det gitte tidspunktet fortoner seg. Et slikt medborgerskap er vanskelig å oppnå dersom helsevesenet diskriminerer. Derfor mener vi at må det sikres at behandling- og oppfølgingtilbudet alltid er tilgjengelig og har en forsvarlig kvalitet.
Formålet med krisesenterloven er å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud til alle som er utsatt for vold i nære relasjoner, inkludert kvinner med alvorlige rus- og/eller psykiske helseutfordringer. Samtidig som loven har bidratt til å styrke de kommunale hjelpetilbudene til voldsutsatte viser en evaluering av krisesentertilbudet at tilbudet til rusavhengige kvinner er mangelfullt[4]. Fagpersoner i de kommunale tjenestene er usikre på hvor voldsutsatte med rus- og/eller psykisk helseutfordringer hører hjemme, og krisesentrene har ulike strategier og rutiner for hvordan de møter disse brukerne. Flere har ment at voldsfeltet og rusfeltet mangler forståelse for hverandre[5][6]. Noen krisesentertilbud tar inn alle, mens andre avviser brukerne og forsøker å henvise dem videre i systemet. Vi mener at det er særlig kritisk at dette skjer med såpass sårbare brukere.
Rio støtter derfor forslagene som kan sikre at rusavhengige kvinner som opplever vold får et mer tilgjengelig og tilpasset krisesentertilbud. Det vil da også være avgjørende at oppstart av substitusjonsbehandling er mulig ved sentrene, og det må finnes krisesentertilbud som ikke avviser rusavhengige kvinner også om de fortsatt bruker rusmidler. Gjennom en styrking av krisesentertilbud for kvinner med rusproblemer kan man også f.eks. ved følgeforskning oppnå økt kompetanse om problematikken i fagmiljøene, på volds- og rusfeltet.
[1] Barne- Ungdoms og Familiedirektoratet, ‘Vold i et kjønnsperspektiv’ (2010).
[2] Folkehelseinstituttet, ‘Rusbrukslidelser i Norge – forekomst og utvikling av alkoholavhengighet og andre rusbrukslidelser i Norge samt risikofaktorer og konsekvenser’ (2014).
[3] Helsedirektoratet, ‘Nasjonale faglige retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse’ (2012).
[4] Krisesentertilbudet i kommunene. Evaluering av kommunenes implementering av krisesenterloven’, Nova-rapport 19/2014.
[5] Sluttrapport til Helsedirektoratet, prosjekt Rus & Vold – et samarbeid mellom
Tyrilistiftelsen og Stiftelsen Alternativ til Vold (2011).
[6] Nasjonal rapport for prosjekt ‘From street to home’ (2014).