Driv og dugnadsånd på Prindsen

Brukere, ansatte og andre frivillige har gått sammen om oppussingen av Prindsen mottakssenter i Oslo. Kun noen få strøk gjenstår.

– Lenge leve dugnadsånden! smiler Heidi Hansen. Hun er initiativtaker og leder av dugnadsprosjektet Oppussing av Prindsen.

Heidi jobber som brukerrepresentant i RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, og er ofte på jobb på Prindsen mottakssenter. Når hun tar oss mot i det store gule bygget på hjørnet av Hausmannsgate og Storgata, er det tydelig at hun gleder seg til å vise oss hva de har fått til. Men hun tar ikke mye av æren selv.

– Jeg tror det har vært nærmere trettifem-førti mennesker her og hjulpet til, og det er uten de ansatte. Hele konseptet har handlet om at vi skal skape et fellesskap, forteller hun.

Hun skryter uhemmet av de frivillige. Både tidligere og nåværende brukere, politikere og helsepersonell har kommet innom for å pusse, sparkle og male de 17 rommene på mottakssenteret.

– Folk har vært så flinke. De har virkelig stått på, det er helt utrolig, smiler Hansen.

Heidi Hansen er stolt av arbeidet de har gjort på Prindsen. Hun var initiativtaker for prosjektet, men tar lite av æren for arbeidet.

 

Fellesskap og inkludering

Prosjektet begynte i mai i år, da Hansen pratet med leder for akuttovernattingen om å gjøre det finere på Prindsen. Mange som kommer til mottakssenteret er uten et sted å bo, og befinner seg i en akutt situasjon der de trenger et sted å overnatte. Flere kommer dit med ingenting.

– Når du våkner her og ser hvor grått og trist det er, så får du ikke noe mer glede eller energi til å takle hverdagen. Og om du våkner og synes at livet er dritt fra før, og så ser du rett inn i en grå vegg… Det skaper ikke noe godt i deg, dét, sier Hansen.

Prosjektet har vært avhengig av sponsorer. Gjøco og Jordan har bidratt med tre hundre liter maling, og alt av utstyr. Jernia Torggata har bidratt med sin ekspertise og hjulpet til med valg av farger. Hansen legger likevel vekt på at det ikke er pengene som har vært viktigst.

– Jeg ville gi folk litt glede, og muligheten til å gi noe tilbake. Derfor tenkte jeg at dette kan vi få til med dugnad, forteller hun. Prosjektet ble en suksess. 

– Man kan jo tenke seg hvor godt det føles å endelig være en del av noe. Her har alle vært med hele veien, blitt inkludert, alle har sittet sammen og spist lunsj, forteller hun.

– Det kunne vi ikke ha skapt med penger.

Mange av rommene på Prindsen mottakssenter hadde et sårt behov for oppussing.

Slik så det ut etter oppussingen. Foto: Therese Jægtvik

Alle har ressurser

Byråd for eldre, helse og sosiale tjenester, Inga Marte Thorkildsen, var også innom for å ta i et tak underveis i oppussingen. Hun forteller at det var viktig for henne å heie på Hansen og de andre ildsjelene.

– Jeg tror dette bidrar til å sette preg på hele miljøet på Prindsen, og at det skaper både stolthet og respekt hos de som skal overnatte der, sier Thorkildsen.

– Mange tenker at rusavhengige er stakkarslige folk som må hjelpes. Men vi må alltid huske å se etter folks ressurser — alle ønsker å bidra med noe! sier hun.

Byråden legger vekt på at arbeid, trygghet, fellesskap og meningsfylt aktivitet er god medisin for mennesker med rusproblematikk.

– Det gjør meg rørt og stolt å se hvor mye de har fått til, og hvor mange som har deltatt, forteller hun om oppussingsprosjektet. Hun fortsetter:

– Når folk med ruserfaring selv tar initiativet, er det ingenting som er bedre, avslutter Thorkildsen.

De frivillige har gjort all oppussingen selv. Foto: Heidi Hansen

Grønn er håpets farge. Derfor fikk mottaket laget sin helt egne grønnfarge til oppussingen. Den fikk navnet Prindsen-grønn. Laget av sjefen for Jernia Torggata. Foto: Therese Jægtvik

Senger og undertøy

Prosjektet nærmer seg ferdig, og Hansen forteller at det neste på agendaen er å prøve å skaffe gode senger og madrasser til beboerne. Hun håper også at mottakssenteret skal få mer undertøy klart til dem som kommer. Dugnadsånden vil hun ta med seg videre:

– Jeg ønsker at folk skal se hvilke ressurser disse menneskene har, bare de får muligheten og tilliten, sier hun alvorlig.

Hun legger ikke skjul på at prosessen har vært lang. Prindsen har vært i drift hele tiden.

Er det deilig å snart være i mål?
– Det er kjempedeilig, men samtidig litt sånn, hva skal jeg gjøre nå? ler Hansen. Hun tenker fremover:

– Jeg vil få til noe videre for dem som har vært med her. Jeg kan ikke bare si «nei, nå trenger vi ikke dere lenger».

 

Tekst: Idunn S. Svarverud

top

Kontakt oss

Politikere, byråkrater, fagpersoner, brukere, pårørende, journalister og alle andre kan ta kontakt med oss for opplysninger og rådgivning.

Postadresse
RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon
Postboks 6609, St. Olavs plass, 0129 Oslo
post@rio.no

Fakturaadresse
Postboks 29, 1401 Ski
regnskap@rio.no

Følg oss