RIO og Veien Tilbake arrangerer ruskonferanse 10-11 desember

Påmelding her.

Program her.

Sammen inviterer vi kommunehelsetjenestene, private og offentlige behandlingsinstitusjoner, NAV, Friomsorgen, bruker- og interesseorganisasjoner, og andre interesserte til en to dagers fagkonferanse med workshop på Gardermoen (se mer info under påmelding og program). Vi har en rekke foredragsholdere som vil presentere det de brenner for på sine fagfelt og som vil belyse nye temaer i rusdebatten. Noen av temaene kan være kontroversielle for noen. 

Og det mener vi er viktig for å bringe bredde og nye ideer inn i rusfeltet.

Helseminister Bent Høie åpner konferansen. Deretter har vi plenumsforedrag med lederen for Ruseformutvalget, førstestatsadvokat  hos Riksadvokaten, Runar Torgersen og psykologspesialist Kari Lossius, før vi deler oss i arbeidsgrupper.

Vi har ni foredragsholdere som kjører parallellsesjoner der hver deltager kan velge to foredrag de kan delta på. (Se program her: Brosjyre.pdf ).

Dagen avsluttes med en paneldebatt med flere av foredragsholderne. Paneldebatten ledes av Kenneth Arctander Johansen fra RIO. Vi ønsker å motivere til videre samarbeid mellom deltagerne på konferansen for å skape et best mulig tilbud til brukerne.

Vi har laget en konferanse som er utfordrende, lærerik, aktiv og annerledes. På dag 2 starter innleder professor emeritus Sverre Nesvåg, så kjører vi workshop der vi i grupper diskuterer hvordan vi sammen kan skape et bedre rusfelt, der vi tar med oss inspirasjon fra foredragene og kommer med egne innspill. Hver gruppe presenterer det de har kommet fram til på slutten av dagen.

Rusreformen er ikke legalisering

Skrevet av Kenneth Arctander Johansen, daglig leder i RIO og medlem av Rusreformutvalget og sakset fra Fædrelandsvennen 14.07.2020.

Gerd Jacobsen, daglig leder for A-larm, sier til Fædrelandsvennen at hun mener det ikke skal være lov å gå med brukerdoser på seg, men at A-larm velger å ikke fokusere på det når det kommer til rusreformen. De er imot legalisering, men velger å tie om dette, sier hun.

Hun får støtte fra Åshild Bruun-Gundersen (FrP) som mener Rusreformutvalgets forslag er legalisering. Hun mener at reformen legger opp til at ungdom kan gå med en hel bag med rusmidler uten at politiet griper inn.

Sannheten er at etter utvalgets forslag vil bruk og besittelse av illegale rusmidler være forbudt. Politiet vil ha den avdekkende funksjonen. Blir du pågrepet med et illegalt rusmiddel til eget bruk vil rusmiddelet konfiskeres og du får et pliktig oppmøte hos en rådgivende kommunal enhet. Der frarådes du fra videre bruk, gis informasjon og tilbud om kartlegging med sikte på oppfølging hjelp eller behandling.

Utvalget skulle utrede og forberede regjeringens varslede rusreform, men vurderte også om dreiningen fra straff til helse var faglig forsvarlig. Da måtte to politiske utgangspunkt hensyntas. Det kriminalpolitiske utgangspunktet er at straff er et villet onde som er ment stigmatiserende og belastende og derfor må solid begrunnes. Det ruspolitiske utgangspunktet er at vi mener at det er en sammenheng mellom bruksprevalens og skade, og derfor vil holde bruken i befolkningen lav. For å begrunne bruk av straff må det derfor bevises at straff fører til merkbart redusert bruk. Utvalget fant ikke empirisk grunnlag for å hevde noe slikt.

Det vi derimot vet er at straff har kostnader og rammer usosialt. Ungdom som har foreldre med lavere utdanning løper for eksempel syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom hvis foreldre har høyere utdanning. Strafferegistrering begrenser valg av yrker, reiser til enkelte land og studieretninger. En fersk tvillingstudie viser dessuten at ungdoms kontakt med justissektoren predisponerer dem for kriminelle løpebaner.

FNs komité for sosiale, økonomiske og kulturelle rettigheter kritiserte nylig Norge for at vi fortsatt straffer brukerne, og stresset at reformarbeidet opprettholdes. Verdens Helseorganisasjon, samtlige 31 FN-byråer og FNs Høykommissær for Menneskerettigheter har bifalt rusreform.

Norge kan gjennomføre vår tids viktigste sosialpolitiske reform. Derfor er det viktig at vi i debatten unngår feilinformering om rusreformen, bevisst eller ubevisst.

Hva er god hjelp?

Innlegget er skrevet av Otto Stormyr og sakset fra Aftenposten 10. juli.

Hva er god hjelp? Nå ser det ut som om de fleste er enige: Ungdom som blir tatt med rusmidler under en gitt mengde, skal tilbys hjelp i stedet for straff. Jeg har selv vært en tidligere såkalt umoralsk ungdom som ikke kunne straffes rusfri. I dag er jeg saksbehandler i en av landets barnevernstjenester. Meningene er mange rundt hva som er riktig og god hjelp, men jeg vil her be en bønn for at vi legger bort riset bak speilet når vi tilbyr hjelpen. Det er flere grunner til dette, men først og fremst handler dette om hva vi ser på som årsaken til at noen utvikler skadelig bruk av rusmidler. Mange ser ut til å tro at rusproblematikk handler om en slags defekt eller umoral som ligger i individet. Nå håper jeg derimot at vi en gang for alle kan ta innover oss at hvilke mennesker som havner «utpå», avhenger av gener, erfaringer, relasjoner og kvaliteten på disse relasjonene.

Artikkelforfatter Otto Stormyr. Foto: Privat.

Dette er grunnen til at noen kan drikke litt eller røyke hasj noen ganger uten å få nevneverdige problemer av det, mens andre kan bli avhengige. Noen mennesker bærer med seg relasjonelle arr. Disse menneskene vil fort streve med å finne tilhørighet og fellesskap. Å være utenfor fellesskapet skaper store smerter, og her løser rusen to ting: Den døyver smerten, og mange finner etterlengtet tilhørighet rundt rusmidlene. Ungdom på skråplanet trenger hjelp til å finne ordene på det som gjør vondt. De trenger hjelp til å se seg selv og smerten sin i lys av konteksten de kommer fra og er en del av. De trenger gode relasjoner preget av tillit over tid. Først da kan de begynne å stole på andre, og først da kan de våge å melde seg på fellesskapet.

Å høre til og å føle seg ønsket av andre er nemlig den beste medisinen som finnes mot avhengighet. Rusmidlene er ikke fienden som må bekjempes her. Vår reelle fiende er utenforskap, omsorgssvikt, mobbing, fordommer og overgrep. Dette må bekjempes med omsorg, støtte, inkludering og ikke minst: metoder basert på kunnskap. Legges innsatsen inn her, vil behovet for rus bli mindre.

RIO-debatten ‘slipp fangene fri’

05. juni arrangere vi RIO-debatten om rusreformen på Litteraturhuset i Oslo. RIO-debatten har som formål å bidra til kunnskapsbasert politikk. Derfor består den første delen av korte innlegg av eksperter på temaet vi setter på agendaen. Innleggene blir etterfulgt av et politisk panel.

RIO-debatten denne våren handlet om rusreformen. Daglig leder i RIO, Kenneth Arctander, som modererte arrangementet startet med en kort introduksjon til Rusreformutvalgets forslag til reform.

Daglig leder i RIO, Kenneth Arctander Johansen ledet RIO-debatten vår 2020. Foto: André Kjernsli.
RIO-debatten om rusreformen vår 2020

Her kan dere se direktesendingen av arrangementet på Litteraturhuset!

Posted by RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon on Friday, June 5, 2020
Se hele RIO-debatten her.

Deretter hadde forfatter Maria Kjos Fonn et åpningsinnlegg. Fonn skrev i 2018 boken “Kinder Whore” som har fått svært gode anmeldelser. Hun er spaltist i Aftenposten og Klassekampen. I sitt innlegg fokuserte hun på at ruspolitikk er klassepolitikk og at ruspolitikken rammer personer fra lavere klasser, inkludert minoriteter, hardere enn personer fra høyere sosioøkonomiske samfunnsjikt. Blant annet så har ungdom med foreldre med lavere utdanning, syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom der foreldrene har høyere utdanning. Hun pekte også på at ungdom som blir tidlig stemplet som kriminelle, har en økt risiko for videre kriminell løpebane.

Forfatter Maria Kjos Fonn under RIO-debatten vår 2020. Foto: André Kjernsli.

Faglig del

Første fagekspert ut var seniorforsker ved Frisch-senteret Ole Røgeberg. Røgeberg fullførte doktorgraden sin i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo i 2004 og arbeidet som konsulent i McKinsey et par år. Siden da har han jobbet som forsker ved Frischsenteret. Han snakket om signaleffekter og ungdom og hva vi kan lære av lovendringer i andre land. Røgeberg åpnet med å si at straff er et villet onde vi påfører medmennesker og at det derfor må solid begrunnes. Det vanligste argumentet for straff, sa han, er at det fungerer avskrekkende og reduserer bruken betydelig blant ungdom (signaleffekten). Røgeberg sa at vi kan se på gjennomsnittlige effekter av unike reformer som har vært gjennomført i ulike land. Og konkluderte i tråd med Rusreformutvalget at det i dag er liten støtte i forskningen for en betydelig preventiv effekt av kriminaliseringslinjen på ungdomsbruk.

Seniorforsker Ole Røgeberg under RIO-debatten vår 2020. Foto: André Kjernsli.

Neste fagekspert var Anne Line Bretteville-Jensen som er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. Bretteville-Jensen er Cand. Oecon med samfunnsøkonomi fra Universitetet i Oslo og Dr. Polit fra Universitetet i Bergen (2003).   Hun har jobbet med rusmiddelforskning siden 1992; først ved Statens institutt for alkohol – og narkotikaforskning (SIFA) til 2001, etter sammenslåingen ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) 2001-2016 og siden 2016 ved Folkehelseinstituttet. Bretteville-Jensen sa det var viktig å ha den typen debatter som RIO-debatten for å gjøre reformen best mulig. I likhet med Rusreformutvalget påpekte hun at det finnes svakheter i forskningen, og at en usikkerhet som knytter seg til effekten av rusreformen bør kunne “demmes opp” med økt satsing på forebygging, behandling og skadereduksjon.

Seniorforsker Anne Line Bretteville-Jensen under RIO-debatten vår 2020. Foto: André Kjernsli.

Deretter holdt Jan Gunnar Skoftedalen som er leder for Fagrådet – rusfeltets hovedorganisasjon et innlegg om deres syn på rusreformen. Skoftedalen er samfunnsviter og har tidligere vært helse- og sosialsjef i Skien kommune. Fagrådet er rusfeltets største medlemsorganisasjon og en viktig stemme i debatten. Fagrådet støtter rusreformen og Skoftedalen sa han var imponert over NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp, ikke minst for leservennligheten. Skoftedalen kritiserte det han opplever som enkelte voksenpersoners mistro til ungdom, og har støttet hovedretningen i reformen der personer som bruker illegale rusmidler møtes med hjelp, samtidig som illegale rusmidler er forbudt. Dersom intensjonen i reformen skal følges, finnes det neppe noen annen måte å gjøre det på enn slik utvalget legger opp til, sa han.

Fagrådets leder, Jan Gunnar Skoftedalen under RIO-debatten vår 2020. Foto: André Kjernsli.

Til slutt fikk vi høre et innlegg fra juridisk professor ved Universitetet i Bergen, Henriette Sinding Aasen. Aasen er en etablert forsker innen helse og menneskerettigheter – et fagområde som blant annet dekker tilgang til helsetjenester for sårbare grupper, pasienters rettigheter og forholdet mellom velferdsstatens reguleringer og sosial tilhørighet. Hun var også medlem av Rusreformutvalget. Hun åpnet med å lese fra mandatet at formålet med reformen var å sikre et bedre tilbud til personer med rusproblemer og avhengighet, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.

Forslaget til utvalget er avkriminalisering (fortsatt ulovlig) av egen bruk av illegale rusmidler. Dette innebærer en mer konstruktiv reaksjon på ulovlig rusbruk med vekt på hjelp, for å fremme helse, velferd og inklusjon, og redusere stigma. Av dette følger også at utgangspunktet for all hjelp er frivillighet. Dette er også den foreslåtte hovedregelen for personer som har brukt illegale rusmidler. Tvang kan kun benyttes unntaksvis, på strenge vilkår, i tråd med alminnelige menneskerettslige prinsipper og velferdslovgivningen ellers som pasient- og brukerrettigshetsloven:

“Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen” (§4-1 første ledd).

Det nye i forslaget fra utvalget er at en person som er pågrepet med illegale rusmidler må møte for en rådgivende enhet i kommunen. Det er en reaksjon, men ikke straff, sa Aasen. Oppmøtet er tvungen, ikke basert på samtykke. Hos den rådgivende enheten vil man også få et tilbud om kartlegging, oppfølging eller videre hjelp, noe som vil være samtykkebasert.

Hun sa at det er viktig når man avkriminaliserer, å være lojal til den linjen og ikke innføre virkemidler som oppfattes som straff. Særlig viktig er dette for å sikre tillit til hjelpeapparatet, sa Aasen.

Professor Henriette Sinding Aasen. Foto: UIB.

Politisk debatt

Etter ekspertinnleggene, fulgte den politiske debatten. Der stilte Camilla Strandskog (Høyre), Sheida Sangtarash (SV), Ingvild Kjerkol (AP), Espen Andreas Hasle (KrF) og Ola Elvestuen (Venstre). Det var en engasjert politisk debatt der Venstre, Høyre og SV fremsto som klare forsvarere av gjennomføringen av en avkriminalisering. KrF var helt klart imot, samtidig som de er bundet av regjeringsplattformen, mens AP har en intern prosess for å komme frem til vedtak for gjennomføring av reformen.

Helsepolitisk talsperson for AP, Ingvild Kjerkol og Camilla Strandskog fra Høyre. Foto: André Kjernsli.
Medlem av SVs arbeidsutvalg og vara til Stortinget, Sheida Sangtarash (SV). Foto: André Kjernsli.
Nestleder i Venstre, Ola Elvestuen og bystyrerepresentant Espen Andreas Hasle fra KrF. Foto: André Kjernsli.

Uholdbart med stengte brukerrom

Da landet gikk inn i beredskap på grunn av Korona, ble flere viktige tjenester for rusavhengige enten stengt eller redusert. Ruspasienter har blitt skrevet ut fra døgnebehandling i spesialisthelsetjenesten på grunn av omdisponering av medisinskfaglig personell.

Flere kommunale lavterskeltilbud har også blitt redusert eller stengt først på grunn av smitte, deretter for omdisponering av personell. Blant disse er brukerrommene (sprøyterommene) i Oslo og Bergen.

Brukerrommene er viktige tiltak for å forhindre overdoser og smitte.

Derfor er nedstengning av disse tjenestene uakseptabelt for RIO.

Vi forventer at politisk ledelse i kommunene gjør mer for å åpne brukerrommene. Videre må disse tjenestene bli definert som essensielle tjenester slik at ikke tungt rusavhengige lenger skal henvises til å injisere i gatene i sentrumsområdene.

Les sakene våre om dette i VG og Nettavisen, og følg oss på Facebook.

David Rogne er ny regionsansvarlig i Midt-Norge

Rogne har vært frivillig i RIO i seks år. Han er godt kjent i Trondheim og har gode relasjoner til fylkesmannen, kommuner og spesialisthelsetjeneste. Han jobber også for tiden i Korus Midt-Norge, er mestringsveileder på lærings- og mestringssenteret ved klinikk for rus- og avhengighetsmedisin på St. Olavs Hospital. Der driver han også dagbehandling og underviser og leder gruppeterapi.

Vi gleder oss over denne ansettelsen og til det videre samarbeidet med David om å videreutvikle RIO i Midt-Norge.

Er “foreldreoppropet” mot rusreformen egentlig bare et mediestunt fra Narkotikapolitiforeningen?

Et knippe organisasjoner tilknyttet avholdsorganisasjonen IOGT og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) har lansert en kampanje for å stanse regjeringens rusreform. Kampanjen foreldreoppropet.no kjemper for å beholde strafferettslige virkemidler mot besittelse og bruk av illegale rusmidler. Det er denne kriminaliseringen som har legalisert politiets bruk av inngripende tvangsmidler som dataransaking, stripping og razziaer for mistanke om rusbruk. Ved en avkriminalisering vil ikke politiet ha lov til dette fordi brukerne er beskyttet av grunnlovens §102.   Videre er det denne kriminaliseringen som har legalisert diskriminering slik som da personer i belastede områder i Oslo fikk forhøyede bøtesatser i en årrekke

NNPF og IOGT er begge medlemmer hos paraplyorganisasjonen Actis som tidligere har støttet en avkriminalisering. Nå har Actis imidlertid snudd og oppfordrer følgerne sine på Facebook til å signere oppropet.

Men dette er ikke noe foreldreopprop. Som det kommer frem av deres egen FAQ, trenger man ikke være forelder for å signere. Organisasjonene som står bak nettsiden, er ikke foreldreorganisasjoner. Knut Reinås fra Forbundet mot Rusgift skriver at oppropet har fått 5000 signaturer på to døgn. Trolig feil ettersom det ikke finnes kvalitetssikring av signaturene. Man kan skrive hva man vil fra hvor som helst i verden og det registreres på listen til foreldreoppropet.  Antallet signaturer øker, men det er ikke mulig for noen å undersøke om disse er reelle.

Derfor ser dette ut som et planlagt, men lite gjennomtenkt, mediestunt for å stanse reformen som helseminister Bent Høie igangsatte etter opprop fra brukerorganisasjonene. Etter at Stortinget tilsluttet seg reformen, ble Ruseformutvalget nedsatt og leverte NOUen Rusreform -fra straff til hjelp.

Til tross for at utvalget ikke skulle utrede om illegale rusbruk skulle avkriminaliseres, vurderte vi om det var klokt. Vi tok et kriminalpolitisk og et ruspolitisk utgangpunkt. Ut fra det kriminalpolitiske, må straff solid begrunnes fordi det er et tiltenkt onde som er ment stigmatiserende og belastende. Det ruspolitiske utgangspunktet tilsier et ønske om lav rusbruk siden det er en sammenheng mellom bruk og skader. Derfor, for å rettferdiggjøre bruk av straff må man kunne dokumentere at straffen i merkbar grad reduserer bruk av illegale rusmidler.

En gjennomgang av empiriske erfaringer med rusreform viser at man ikke kan dokumentere at straff fører til redusert rusbruk. Og da faller begrunnelsen for straff bort. Derfor står regjeringen på trygg grunn når de gjennomfører en rusreform. Og de har støtte fra Verdens Helseorganisasjon, FNs Høykommissær for Menneskerettigheter, i tillegg til samtlige 31 FN-byråer.

Straff har store omkostninger og rammer usosialt der ungdom fra områder i hovedstaden med høy minoritetsandel og lite penger, straffes tre ganger så mye som ungdom fra vestkanten. Ungdom med foreldre med lavere utdanning har syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom hvis foreldre har høyere utdanning. Disse omkostningene er godt kjent.

Et siste desperat skrik fra et knippe organisasjoner tilknyttet IOGT og NNPF kan ikke tjene som begrunnelse for straff mot brukerne og bør ikke ha innflytelse på den videre politiske prosessen om vår tids viktigste sosialpolitiske reform. Politikernes beslutninger må være kunnskapsbaserte og til det beste for ungdom, voksne, rusavhengige og deres pårørende.

Reagerer på Jan Bøhler sin forherligelse av straff.

En del konservative organisasjoner på rusfeltet, deriblant IOGT, Norsk Narkotikapolitiforening, Foreningen for en helhetlig ruspolitikk (FFHR) og flere, har startet en kampanje for å stanse rusreformen. I dag lastet de opp en video med Jan Bøhler som sitter på Stortinget for Arbeiderpartiet. Han sier at rusreformen må stanses og tar dermed til orde for videre straffeforfølging av personer som bruker illegale rusmidler.

Etter et opprop fra flere bruker- og interesseorganisasjoner i 2016, fikk vi støttet fra Bent Høie oss som ville gjennomføre en avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale rusmidler.

Dette var en viktig anerkjennelse av at straff er stigmatiserende og belastende og at personer som bruker illegale rusmidler burde møtes med dialog, omsorg, respekt og tilbud om kartlegging, oppfølging og behandling om de har behov for dette.

Det var gledelig at helse- og omsorgskomiteen på Stortinget støttet dette slik at Rusreformutvalget ble satt ned og kunne utrede og forberede gjennomrøingen av regjeringens varslede rusreform. NOU 2019:26 Rusreform -fra straff til hjelp ble overlevert den 19. desember. Helseministeren kalte dagen historisk.

Utvalget har foreslått en generell avkriminalisering av mindre mengder illegale rusmidler, og at personer som blir pågrepet med dette fremfor straff får et pliktig oppmøte hos en faglig instans i kommunen for informasjon, fraråding, og tilbud om kartlegging, oppfølging og hjelp. Bøhler hevder at dette er å svikte rusavhengige. Det er han som svikter rusavhengige der han ber om videre straffepraksis som innebærer bøter, gjeld, rulleblad, fengsel og kroppslige undersøkelser – kun for mindre mengder illegale rusmidler.

Dernest hevder han at utvalget har sviktet barn og unge og at det har vært foreslått at man skal ha lov til å ha på seg illegale rusmidler. Dette er bare galt. Politiet vil fortsatt ha en avdekkende funksjon, registrere og rapportere forholdet til kommunen. Personen vil deretter få et pliktig oppmøte hos en rådgivende enhet bestående av medisinskfaglig, sosialfaglig, psykologfaglig, barnevernsfaglig og erfaringskompetanse, for en individuelt tilrettelagt tilnærming.

Men det er Bøhler som svikter ungdom der han mener vi skal fortsette med en praksis der ungdom fra Oslo øst straffes tre ganger så mye som ungdom fra Oslo vest til tross for at sistnevnte bruker dobbelt så mye cannabis. Eller der ungdom med foreldre med lavere utdanning løper syv ganger høyere risiko for straff enn ungdom hvis foreldre har høyere utdanning. En politikk som legaliserer diskriminering, der personer fra lavere sosioøkonomiske sjikt får straff og rulleblad som er ment belastende og stigmatiserende, og som reduserer muligheter i utdanning og arbeidsliv senere.

Kreativ Recovery, et prosjekt for unge voksne

Denne måneden starter RIO opp med ett nytt prosjekt i Kristiansand for unge voksne mellom 16 og 25 år. Prosjektleder er Stephanie Dahl og hun samarbeider med Arne Vilhelm Tellefsen.

Kontaktinformasjon på Stephanie Dahl: stephanie.dahl@rio.no og 40463077.

Prosjektet skal skape et tilbud sammen med deltakerne som gir rom for en utvikling både faglig og personlig. Ved å bruke kunstneriske arbeidsmåter kan vi nå frem til målgrupper med et problematisk forhold til utdanning, arbeid og tilknytning.

Kunst kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser. Kunst er alle menneskelagde uttrykk for følelser, tanker og ideer i en sansbar, symbolladet form. Vi er derfor ikke låst til en enkelt retning, men har mulighet til flere prosjekter innen gatekunst, teater, dikt, film, foto, maleri på lerret og mer.

Gjennom å begynne eller fortsette med ordinær skolegang eller studiekompetanse, eller prøve ut arbeid og aktiviteter, vil vi være med å bygge en solid grunnmur som kan bidra til å forberede deltakere for hverdagen. Aktiviteter og moro er viktig for å få motivasjon og mening i en ellers krevende rehabiliteringsprosess. Vi bruker en blanding av erfaringsbasert og faglig kompetanse. Vi vil også benytte metoder som egenkraftmobilisering, likemannsarbeid og hjelp til selvhjelp. 

Undervisningsopplegget er tilpasset deltakernes behov og ønsker gjennom individuell plan og oppfølging. Vi bygger opp under den enkeltes ressurser med fokus på egenkraftmobilisering. Tid og rom er en forutsetning for å tilegne seg kunnskaper, bygge ferdigheter, bli kjent med seg selv.

Dette prosjektet kan bidra til personlig vekst og skape nye muligheter for dem som ikke har funnet dette i andre livssituasjoner. Vi er overbevist om at et nettverk av ulike ressurser som fungerer i en flat struktur kan bygge opp rundt den enkeltes følelse av mestring og tilhørighet. Prosjektet vil være et bindeledd og en koordinator mellom ulike hjelpeinstanser, aktuelle organisasjoner og arbeidspraksis.

Ukeplanen kan bestå av blant annet:

-tilrettelagt undervisning, skolehverdag og leksehjelp
-utprøving i ulike typer arbeid i bedrift
-forskjellige typer kurs som for eksempel lift- og stillas kurs eller photoshop-kurs
-felles eller individuelle kunstprosjekter
-å være medhjelpere til nasjonale eller internasjonale kunstneres prosjekter.
-mestringsturer
-nettverksbygging både sosialt og i arbeidssammenheng
-fritidsaktiviteter som klatring, padling og thaiboksing.

Vi vil være tilretteleggere og supplere der det mangler tilbud. Dette vil være skreddersydd for hver enkelt deltaker etter behov og ønske.

Prosjektleder Stephanie Dahl

Stephanie er under utdanning innen sykepleie på UiA og jobber i enhet for livsmestring i Vennesla kommune. Hun har fagbrev i trevare- og bygginnredningsfaget og praksis fra arbeid som frivillig på store og små kunstproduksjoner. Hun har vært ansatt som arbeidsleder med brukererfaring i arbeid med rehabilitering innen rus og psykiatri i flere år, samt som arbeidsleder i arbeid med psykisk utviklingshemmede. 

Kunstner, Arne Vilhelm Tellefsen

Arne har utdanning fra Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo i blant annet praktisk pedagogikk. Han har jobbet med miljøarbeid i barnevernet, som tekstforfatter i reklamebransjen og som lærer i videregående skole. Han er visuell kunstner og manusforfatter, og har vært sentral i å produsere andre kunstnere som i Kristiansand, med kunst i det offentlige rom.  Se mer om prosjekter han jobber med nå her: www.deconform.no

Frykter flere Siw-saker

Faksimile fra Stavanger Aftenblad 02.05.2020

Aftenbladet skrev denne uka at Helsedirektoratet ukentlig spør kommunene om situasjonen i rusomsorgen under koronakrisen. Mandagens rapport viste at hele ni av ti kommuner mener de i stor grad eller svært stor grad er i stand til å ivareta henvendelser fra rusavhengige og deres pårørende. Samtidig fortalte byprest Günter Aksel Theiss i Sandnes at halvparten av de nærmere 30 rusavhengige han følger opp, er blitt umulig å få tak i etter at pandemien inntraff .

– Jeg stoler ikke helt på den kommuneundersøkelsen. Det kan hende at den ikke helt fanger opp hva som egentlig skjer i livene til de rusavhengige, sier Karl Olaf Sundfør, regionansvarlig i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) Vest-Norge.

– Jeg skal ikke si imot at mange kommuner har snudd seg raskt rundt og gjør en god jobb. Men det jeg hører, er at de når de mest oppegående. «Mønsterbrukerne» får god oppfølging. De når også de som har fast besøk av oppsøkende team.

– Men, sier Sundfør:

– Nye brukere, eller brukere som har vært skeptiske til hjelpeapparatet fra før, faller enda mer gjennom nå enn før.

Frykter Siw-saker og selvmord

Sundfør frykter flere Siw-saker. Aftenbladet dokumenterte i 2019 hvordan den mangeårige rusmisbrukeren Siw (45) isolerte seg og ble sykere og sykere. Hjelpeapparatet fikk mange varsler, uten å gripe inn. Etter påsken 2015 ble Siw funnet død i sin kommunale leilighet.

– Jeg frykter for de som faller mellom alle stoler, og som ikke svarer når folk fra hjelpeapparatet ringer. De har behov for oppsøkende virksomhet av mennesker. Når vi faller tilbake til hverdagen igjen, vil mange boliger være rene søppeldynger, sier Sundfør, som også er sentralstyremedlem i Mental helse og brukerrepresentant i Helsedirektoratets ekspertråd for pasienter med ROP-lidelser (både rus- og psykiske lidelser).

– Jeg tenker også på mange psykisk syke som sliter. Mange er veldig snille og vil ikke være til bry. Jeg er redd de faller utenfor nå. Jeg er redd for at om et år, når statistikkene foreligger, vil vi se at det er begått flere selvmord enn før.

Panikk blant de utenfor Lar

En annen gruppe som sliter, ifølge Sundfør, er de som reiser fast til utlandet for å kjøpe medikamenter som Subutex og Metadon. De står av ulike grunner utenfor det statlige Lar, legemiddelassistert behandling, men er avhengig av de samme medisinene.

– Disse begynner å få panikk ettersom de går tomme for medisiner. Da oppsøker da gamle miljøer, hvor de til skyhøy pris tilbys stoff som kan være utblandet og dårlig for helsa.

Han mener derfor myndighetene bør be fastlegene og Lar senke terskelen for utskriving av Lar-medikamenter til folk som ikke er Lar-pasienter.

– Jeg var selv redd

Helse Stavanger, som fører nasjonal statistikk over rusomsorgen, sendte nylig ut en advarsel til kommunene: 5500 rusavhengige anslås å være så fysisk og psykisk syke, at de kan være ute av stand til å beskytte seg mot koronaviruset og ta kontakt med helsevesenet. Noen måneder før koronautbruddet viste en undersøkelse gjennomført av Fafo at bare 55 prosent av kommunene mente tilbudet de ga rusavhengige i boliger var godt.

– Jeg tror at en del rusavhengige nå isolerer seg mer enn før, og er vanskeligere å komme i kontakt med. Jeg var selv redd for å ta telefonen på den tida jeg var dårlig. Det kunne være kjente telefonnumre. Men var jeg var dårlig og utafor, orket jeg ikke å ta telefonen eller forholde meg til andre mennesker, sier Sundfør.

Helsedirektoratet gikk nylig ut til fastlegene med en veileder der de gjøres oppmerksom på at de kan oppsøke risikoutsatte pasienter som ikke hører fra seg. Sundfør mener regjeringen må gi beskjed om at fastleger eller helsepersonell i kommunene skal oppsøke dem.

– Det har bare gått halvannen måned. Jeg tror vi har det verste foran oss, sier Sundfør.