Dødelig struktur

 

Klassekampen presenterte i forrige uke en rapport fra Actis, rusfeltets samarbeidsorgan, som viser at de ansatte i behandlingsinstitusjonene mener ettervernet i kommunen er altfor dårlig og at de bekymrer seg for hva som skjer med pasientene når de skrives ut.

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at risikoen for overdosedød er 16 ganger så høy de fire første ukene etter endt rusbehandling.

I dag er det slik at kommunene overtar ansvaret for brukerne etter endt behandling i spesialisthelsetjenesten. Dagny Adriaenssen Johannessen i Blå Kors mener den todelte organiseringen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene er hovedproblemet.

– Her er det selve organiseringen av tilbudet som burde ha den kritikken, ikke kommunene eller de kommunalt ansatte, som ofte er dyktige ildsjeler. Det gir ingen mening at vi skal dele opp på denne måten og skille mellom behandling og ettervern, sier Johannessen, som mener at det må ses under ett.

– Vedlikeholdsdelen, altså det å holde seg rusfri, er kanskje den mest utfordrende fasen. Pasientene bygger opp relasjoner til institusjonen og får tillit til både personalet og medpasienter. Det blir ofte svært vanskelig at disse båndene skal brytes i en så kritisk tid.

Integrert ettervern

Hun tar til orde for at ettervernet for tidligere rusmisbrukere skal være en integrert del av spesialisthelsetjenesten.

– Den tida man er inne på behandlingsstedet skal man lære å håndtere livet utenfor, men når man står i det, er plutselig ikke det støtteapparatet tilgjengelig lenger. Forandring og usikkerhet er vanskelig for alle mennesker. Her snakker vi om mennesker som er ferdig med behandling som skal inn i ny leilighet, bygge opp nytt nettverk og kanskje inn i ny sysselsetting. Så mye nytt vil være vanskelig selv uten rusproblemer, så med det på toppen, blir det ekstra krevende.

– Hvorfor øker risikoen for overdosedødsfall?

– Jeg tror det er fordi man tåler mindre etter en rusfri periode og ofte faller tilbake til gamle mønstre og ikke minst gamle mengder med brukerdoser. Ofte kjenner man kanskje ikke til styrken på rusmidlene som er i omløp akkurat da og hvor mye man selv faktisk tåler.

Kommune-lotto

Kenneth Arctander Johansen, informasjonsansvarlig i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, peker også på at det viktigste trekket er å se behandlingen under ett.

– I dag er nesten alle døgnbehandlingstilbud levert av private ideelle aktører som har rammeavtaler med spesialisthelsetjenesten. De har ofte svært forskjellige ideologiske overbygninger. Så når personen har vært der og fulgt en strategi, så skal han eller hun tilbake til kommunen og få ettervern, sier han.

– Det er jo helt lotto hvilken kommune man kommer fra, og tilbudet er midt sagt variert. Det er naivt å tro at pengene strekker til når de skal fordeles på 428 kommuner.

Han forteller at integrert ettervern allerede tilbys flere steder.

– I dag er det en del institusjoner som har fått midler til integrert ettervern, og det fungerer. En del institusjoner gjør det også uten midler fordi de ser hvor viktig det er. Derfor må regjeringen finansiere utbygging av integrert ettervern hos dem som driver med behandling.

Johansen er også opptatt av at økt risiko for overdose ikke bare handler om at dosene tåles dårligere, men også om den følelsesmessige påkjenningen ved å feile.

hildef@klassekampen.no

© Klassekampen

Anlov Mathiesen tror mer enn han vet

Ett av mange eksempler på slett arbeid. Anlov nevner Blå Kors sitt kursted fra 1909, Eina. Bare for å gjøre et lite poeng ut av hvordan han forholder seg til historie, skal jeg utbrodere litt. Flere avholdsorganisasjoner og Lægeforeningen planla å etablere et kursted på Ørje etter unionsoppløsningen. Det kom til en uenighet mellom Blå Kors og Lægeforeningen ettersom Blå Kors forlangte at kurstedet skulle drives etter kristne prinsipper med henhold til deres vedtekter. Dette kunne ikke medisinaldirektøren godta og slik oppstod det første skillet mellom offentlig og privat-ideell sektor. Blå Kors etablerte Eina og Lægeforeningen Ørjetun. Behandlingsinnholdet var meget likt. Med et kristent innhold, frihet til å velge, fellesskap, aktivitet og ro. Dette er ideologiske markører som kan knyttes til hvilken samfunnsklasse institusjonene var ment for. Nemlig pasienter av «den saakalte bedre stand». Det egentlig interessante er hva som skjedde utover 1920- og 30-tallet når Norge gikk inn i en ny periode med lavkonjunktur. Etter blant annet[1] innføringen av Løsgjengerloven ble presset på kurstedene stadig større, og staten tok over Ørjetun og etablerte kuranstalten Hovelsåsen. Innen relativt få år, hadde disse institusjonene et meget strengt innhold, med arbeidsplikt, isolasjonsceller, og prosedyrer for inndragelse av tobakk, frimerker og brevpapir (Hamran 2005: Samuelsen, 1986) (. Dette skjedde ikke på Eina. Trolig var det kurstedets kristne fundament som hindret kurstedet fra å gjenleve tukthusenes traumatiske praksis. Om det er en organisasjonstype vi burde være kritisk til, og vi skal være kritisk til alle, så er det de offentlige. Men hvorfor gidde å skrive historien litt mer slik den var, når man heller kan gå løs på Blå Kors (eller andre usual suspects) for å selge boka si?

Tenkefeil. Anlov hevder samfunnet beveger seg i en mer rasjonell retning. Og da reagerer han på teologiske tiltak som forsvinner og gjenetableres med ny begrunnet ideologi. Så knytter han dette opp mot singulær tenking; «det finnes bare en fasit». Denne ene fasiten hevder han er nedarvet fra idéen om frelse. Derfor er sosionomer, miljøarbeidere og vernepleiere de nye troende i dag. Her blir så godt som alt feil. De aller fleste behandlingstilbud er i dag individuelt tilpasset, og svært få mener det finnes en fasit. Slik at den direkte arven fra «frelse til fasit» blir litt vanskelig å spore. Da blir det selvfølgelig også helt merkelig å mene at sosionomer, miljøarbeidere og vernepleiere er de nye troende.

Anlov er ideologisk. Hovedargumentet i Anlovs kritikk er altså basert på hans egen ideologiske synsing om hvordan praksisen hos disse organisasjonene er. Trolig har han ikke inngående kjennskap til behandlingstilbudene hos Blåkors, Frelsesarmeen eller Bymisjonen (der noen er bra, og annet ikke fullt så bra). For det andre, er naturligvis hans idéer om en mer rasjonell tid, «liberalismen som motvekt til konservativismen[2]», og «nye behandlingsmetoder[3]», ideologiske uttrykk i seg selv. Anlov går i en kjent felle. Man hevder man stiller seg utenfor ideologi, og kritiserer ideologi utenfra: fra det rasjonelle og opplyste standpunkt. Det man egentlig gjør, er å gjøre det ideologiske rammeverket som konstituerer ens egne tanker, til universelle sannheter og blir ideologisk par excellence (fritt etter Slavoj Žižek). Jeg har tidligere hevdet dette er en av mekanismene som muliggjør en videreføring av praksisen med å gjete fattigfolk med rusproblemer bort fra sentrumsområdene og inn i kontrollerende behandlingsprogrammer med bøter og bortvisninger, samtidig som ekspanderingen av disse programmene blir definert som progressivt, pragmatisk osv.

Kvakksalveriet. Anlov legger ikke frem ett eneste etterprøvbart argument for at organisasjonene han nevner farer med kvakksalveri og juks. Han kan ikke påvise en kausalitet om at de holder rusavhengige nede. Det virkelige kvakksalveriet er det Anlov som farer med, der han manipulerer historien slik at den passer inn i hans agenda, uten at han faktisk kan påvise hvordan disse organisasjonene ødelegger for de rusavhengige. Eller at han har så mye som ett eneste originalt forslag å komme med selv.

[1] Samt §30 i lov om umyndiggjøring (1898) som la til rette for å sende alkoholister på kur.

[2] Han har satt opp en dikotomi der han blant annet inkluderer RIO i en kristen-religiøs avholdsbevegelse (trenger man si noe til dette egentlig?), og FHN (og seg selv) som motvekt mot dette: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/avholdsbevegelsens-manglende-ruspolitikk-1.733475

[3] Han har tidligere fremstilt heroinassistert behandling som en ny behandlingsmetode, hvilket det ikke er. Heroinassistert behandling ble startet opp i England i 1924 første gangen, og er prøvd ut i en rekke land, med varierende resultater. Behandlingen skiller seg ikke prinsipielt fra metadonbehandling, men krever et strengere regime og mer bemanning, og vil nå færre. RIO har f.eks. ment dette er en merkelig politisk prioritering, særlig med tanke på vanskelige inklusjonskriterier, som tillegges en slags prinsipiell kamp for liberalisering vs. Ikke-liberalisering av narkotikapolitikken, hvilket vi mener er upresist.

Viktig rusomsorg

Lederen hentet fra Fædrelandsvennen 24.05.2016

Det er bred enighet om at ettervern er en helt avgjørende komponent i rusomsorgen. Både fagekspertisen og mange politikere ser at mennesker som har klart å bli kvitt sitt rusproblem, trenger en meningsfull tilværelse etterpå for å ikke havne tilbake i gamle miljøer og dårlige vaner. Men dessverre svikter det ofte på dette feltet. I en nasjonal brukerundersøkelse fra 2014 mente ni av ti tidligere rusmisbrukere at ettervernet ikke var tilstrekkelig. Nesten sju av ti sa at de ikke ble godt nok forberedt på utskrivelse og videre oppfølging.

Desto mer gledelig er prosjekter som det vi omtalte mandag, på Bragdøya utenfor Kristiansand. Dette drives avRusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO). Deltakerne bor hjemme, og møter fem dager i uka på Bragdøya eller andre steder som aktivitetene er lagt til. Hovedmålet for alle deltakerne er jobb eller skole. Alle får individuell oppfølging og har egne aktivitetsplaner i samarbeid med Nav. Siden oppstarten for fire år siden har 42 tidligere rusmisbrukere deltatt i prosjektet. Av disse er ifølge RIO 38 i dag rusfrie og 28 i arbeid eller går på skole. Det er imponerende og svært gledelige tall.

Men nå står tilbudet i fare for å havne mellom flere stoler. Det ble startet opp ved hjelp av ulike statlige prosjektmidler. Men fra neste år er det stopp. Da forutsetter staten at kommunen eller andre aktører trår til. Det har imidlertid verken Kristiansand kommune eller aktører som Nav planer om å gjøre.

Resultatet er at tilbudet kan bli lagt ned. Det vil være ille, for mange. Først og fremst på grunn av de svært verdifulle resultatene prosjektet har skapt for mange enkeltmennesker. Men også fordi det er snakk om små summer i den store sammenhengen. Og de to millionene årlig prosjektet er avhengig av, bør også vurderes opp mot de økonomiske kostnadene knyttet tilrusmisbrukere som ikke lykkes med å komme tilbake til arbeidslivet eller skole. Vellykkede rusprosjekter er en god investering fra samfunnets side.

leder

© Fædrelandsvennen

Høring om offentlige anskaffelser

 

Høringssvar for Næringskomiteen om følgende sak: Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) (Prop. 51 L (2015-2016)). 

Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon er opptatt av at flest mulig skal få best mulig behandling, og oppfølging, for sine rusproblemer. De er i behov av at tjenesteapparatet har en kapasitet som svarer til behovene i brukergruppen, at tjenestene er forutsigbare, at fagmiljøene har forutsigbare rammer, kontinuitet i relasjoner og at ulike tjenester er godt integrert med hverandre.

Stort innslag av ideelle. Størstedelen av rusbehandlingen er i dag offentlig, og så godt som alt som er nevneverdig er offentlig finansiert. Samtidig er størsteparten av det som man kaller for langtids døgnbehandling utført av private ideelle virksomheter. De er på mange måter den kulturelle og historiske bærebjelken på rusfeltet. Noen ganger står de for ting vi støtter, andre ganger for ting vi er kraftige motstandere av. Slik er det også for brukerne av tjenestene, og derfor er nettopp dette mangfoldet viktig, slik at det er mulig for «riktig person å komme til riktig sted», som forutsetter at det finnes gode systemer for å gi presis informasjon til brukerne.

Kvalitetsparameter. Kvalitet er ofte vanskelig å fastsette innenfor helse- og omsorgstjenester. Man har ingen gode komparative analyser av kvalitet mellom offentlige tjenester, ideelle eller kommersielle tjenester, og i alle fall ikke når det kommer til tjenester for rusmisbrukere. Dette er både et resultat av at det er dumt å sammenligne epler og pærer og at tjenestene har vært drevet frem, noen ganger av tidligere rusavhengige, noen ganger basert i ulike ideologiske grupperinger som kristne trossamfunn. Etter hvert har disse skapt sin egen plass i tjenesteapparatet sammen med stat og kommune. Det har av slike årsaker funnets få godt differensierte og allment godkjente kvalitetsmål. Man har operert med parameter som «rapportering av ventelistetall til NPR», «andel fristbrudd», «gjennomsnittlig ventetid», «utsendelse av epikriser» etc.

Hva vil brukerne? Men nå som arbeidet med den nye nettportalen helsenorge.no pågår har man så vidt begynt med å implementere resultater fra nasjonale brukerundersøkelser i TSB, slik at brukernes opplevelser i større grad synliggjøres og muliggjør sammenligninger mellom institusjoner. Her scorer både ideelle Solliakollektivet og kommersielle Sigma Nord AS høyt, og de offentlige institusjonene blir forbigått av de ideelle i det store og det hele.

Ideelle har en merverdi. Selv om Sigma Nord kan måle seg med de ideelle på rusfeltet er det likevel vår erfaring gjennom en årrekke at de ideelle har en merverdi, både i forhold til det offentlige, men også i forhold til de kommersielle virksomhetene. Dette kan vi si da vi ser denne forskjellen spesielt mellom ideelle og kommersielle leverandører innenfor barnevernstjenester der de kommersielle er et langt større innslag overfor brukergruppen enn ved rusbehandling for voksne. Her ser vi at de kommersielle leverandørene har åpenbare mangler, samt eksempler på at profitt går foran kvalitet og faglig innhold. Det at det bare finnes én kommersiell leverandør med avtale med regionalt foretak, gjør at denne opptrer ganske likt som de ideelle. Så mener vi selvfølgelig at det er feil at offentlige midler tiltenkt rusbehandling skal ende opp på private hender. Like feil som når penger blir surret bort i mange av de offentlige virksomhetene.

Derfor er det etter vårt syn ønskelig å beholde det sterke innslaget av ideelle på rusfeltet, og så langt det lar seg gjøre, begrense inntoget av kommersielle virksomheter i anbudsrunder.

Følgende mener vi er viktig:

  • Jobbe for en ordning innenfor det nye lovverket om mulighet for å inngå langsiktige rammeavtaler hos alle de regionale helseforetakene: Dette har man snakket om en stund, men ikke alle har fått ordningen på plass.
  • Vekting av kriterier som vanskeliggjør profitt: Ett eksempel her er et kriterium om kontinuerlig kompetanseheving i anbudskonkurranser som et intensiv til at eventuelle overskudd går til fagutvikling.
  • Beholde forutsigbarheten i anskaffelsesprosedyrene: Vi støtter her mindretallets forslag i kap 8.1 om at oppdragsgiver må inngå forhandlingsrunder med alle tilbydere.
  • (Utvidet)egenregi kan brukes innenfor rammen til det nye lovverket: Situasjonen vi ser med Borgestadklinikken nå der man har gitt en ideell virksomhet lokalsykehusfunksjoner, men er bundet av forholdet mellom offentlig og privat virksomhet hadde ikke oppstått om virksomheten hadde drevet i regi av det offentlige.

 

Med vennlig hilsen RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

 

Last ned sak her:                            
Prop 51 L Lov om offentlige anskaffelser                          

Last ned vårt høringssvar her: 
Høringssvar for Næringskomiteen 

Se høring her (13:40)

 

Nasjonal alkoholstrategi høringssvar

Det er grunn til å være bekymret for konsekvensene alkoholbruk har for samfunnet vårt, samtidig som det finnes en del positive trekk ved uvtiklingen, som at unge drikker mindre enn før. Uansett fører den norske alkoholbruken til både helsemessige og sosiale konsekvenser som berører mange nordmenn. For mange barn vokser opp i hjem preget av skadelig alkoholbruk. Vi ser som mange av disse igjen i behandlingsapparatet som rusmisbrukere senere. Høyt alkoholforbruk øker faren for å utvikle leverskader som skrumplever. Skrumplever reduserer leverens evne til å rense blodet for blant annet hjerneskadelige avfallsstoffer. 700 nordmenn får skrumplever hvert år, og halvparten av tilfellene skyldes alkoholkonsum. Blant annet vil økende alkoholbruk i den norske befolkningen føre til at flere dør av skrumplever og hepatisk encefalopati[1] i årene som kommer. Både fra somatiske avdelinger i sykehusene og i primærhelsetjenesten meldes det om mange lidelser som skyldes/forsterkes av alkoholbruk.

Da er det viktig at vi har en oppdatert plan for hvordan vi skal håndtere disse utfordringene. RIO støtter representantforslaget om en nasjonal alkoholstrategi. En slik strategi må være praksis-orientert med konkrete beskrivelser av hvordan hvem skal gjøre hva de skal gjøre. Tydelig ansvarsfordeling er viktig her. Dersom vi skal mene noe med folkehelsemålene våre er vi nødt for å få ned alkoholkonsumet, og på den måten redusere konsekvensene av dette.

  • Vi, som Actis, støtter innføringen av Verdens Helseorganisasjon sine måleindikatorer i strategien; herunder arbeid med å få etablert godt statistisk materiale for å kunne sikre at vi faktisk når de målene vi forplikter oss til.
  • Ruspolitikken er litt paradoksal om dagen, der vi har langt flere konsekvenser av alkoholbruk enn bruk av det som i dag betegnes som illegale rusmidler, mens vi samtidig ser tiltak for å øke alkoholtilgjengelighet. Vi kan med hell gå en annen retning på dette området, og vi ønsker at regulerende virkemidler blir en eksplisitt del av stragien.
  • Vi ønsker at det vurderes å nedjustere Taxfree-ordningen for å legitimere vinmonolordningen.
  • Vi mener det må settes ned et bredt utvalg for å utarbeide strategien, der sivilsamfunn og brukerorganisasjoner er involvert tidlig i prosessen.

Svar til KrF om arbeidsliv: Vi mener også arbeidstaker- og arbeidsgiver organisasjoner burde være involvert i utarbeiding av strategien.

Vennlig hilsen,
RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Last ned representantforslaget her: Alkoholstrategi

Last ned høringssvaret vårt her: Nasjonal alkoholstrategi høringssvar

 

[1] HE, eller leverkoma, er en av de mest alvorlige komplikasjonene ved skrumplever

RIO inn i sentrumssamarbeidet

I fjor arrangerte RIO, proLAR og andre en aksjon i Oslo sentrum vi kalte “Bortvist Oslo”, inspirert etter FHN sin aksjon i Bergen.

Siden har noen av våre, med Heidi Hansen i spissen, arbeidet målrettet med å få RIO etablert blant de ulike tjenestene i Oslo sentrum.Dette har lykkes. RIO er nå med i sentrumssamarbeidet.

Spesiell takk til Heidi Hansen som nå er å finne på Prindsen mottakssenter hver tirsdag
mellom kl 09.00 – 15.00. Hun kan nåes på telefon 91642030

Heidi vil tilby følgende:
• Øreakupunktur, som kan bidra til
• Mindre stress
• Mindre angst
• Mindre russug
• Dempe hodepine
• Få ro
• Samtale
• Kartlegge og sortere din situasjon
• Følge til andre hjelpeinstanser som f.eks lege, nav etc.

Hver tirsdag er Heidi å treffe på Prindsen mottakssenter mellom kl 09.00 – 15.00.
Hun kan nåes på telefon 91642030

Rusfri kafe åpnet av RIO i Kirkenes

Forfatter: Håvard S. Mækelæ

RIO og Jan Tore Rasvik stiller med gratistilbud til de som ønsker å komme seg tilbake til hverdagen etter rusavhengighet.

Kommende tirsdag er første åpningsdag for Kafé Kom Inn. Tirsdag og fredag hver uke skal kafeen holde åpent, i lokalene til Smyrna-menigheten i Kirkenes sentrum.

Jan Tore Rasvik og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) står bak kafeen. Der ønsker de å gi et gratis lavterskeltilbud til folk som har kommet seg ut av rusavhengighet. Tanken er at folk med brukererfaring kan møtes og løfte hverandre opp. – Kafeen er for folk som er ferdige med rusavhengighet, og som ønsker noen å snakke med, lære seg å lage mat eller følge rutiner. Vi skal gi folk fellesskap, støtte og noe å gjøre, slik at de ikke faller tilbake, forteller han.

– Jeg har selv levd et rusliv i 33 år, og har nå vært rusfri i tre år og snart fem måneder. Jeg har fått fantastisk støtte fra både familien og folk ellers, og ønsker å gi tilbake noe, sier Rasvik.

Vanskelig Rasvik har selv opplevd hvor vanskelig det kan være å gjøre hverdagslige ting når man har blitt nykter etter lang tids rus. – Jeg kunne alt før, og jobbet som både kokk og sjåfør. Men da jeg ble nykter måtte jeg lære alt igjen. Det er ikke artig å fortelle folk at man ikke vet hvordan man vrir golvtua, forteller han.

Dermed dreier kafeen seg også om å aktivisere folk. Når det gjelder maten, er det gjerne snakk om at man lager seg mat selv med det som er tilgjengelig på kafeen. Maten, kaffen og alt ellers skal være gratis.

– Vi har noen som jobber med å organisere gåturer, og vi har bordtennis, darts og biljardbord i kjelleren, nevner kafédriveren. Kommunen skal ha forsøkt før med varmestuetilbud, men det har ikke vart. Dette kafékonseptet har imidlertid vært grundig testet i Tromsø, der Kafé X har vært drevet i et godt tiår. Her i Kirkenes begynner det med to åpningsdager i uka, og Rasvik satser på å ha åpent oftere om det blir nok trafikk.

Masse støtte RIO har fått låne lokalet gratis i første omgang, og har fått støtte fra både kommunen og flere bedrifter. De har også fått med seg en del frivillige til å utstyre og drive kafeen.

– Dette hadde ikke gått om det ikke var for den fantastiske kommunen vi bor i. Her er det mange som vil være med på å dra lasset, sier Rasvik.

Håpet er at kommunen etter hvert skal ta over kostnadene til kafeen, mens frivillige driver den.

– Jeg tror de vil se at det ikke er en så stor investering, mener Rasvik.

I mellomtiden er han på jakt etter flere sponsorer og frivillige.

Kafe Kom Inn har en egen Facebook-side man kan følge.

Rasvik er den eneste representanten for RIO i Sør-Varanger nå. Han begynte på opplæring der i fjor sommer, og er nå frivillig brukermedvirker i organisasjonen. Der er det også håp om å få mer aktivitet i organisasjonen.

Innspill til Kvinnsland-utvalget

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede alternative modeller for hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres. Utvalget skal også vurdere inndelingen i helseregioner og hvor mange helseforetak det bør være, samt eierskap til og forvaltning av bygg. Det skal gis en kort beskrivelse og vurdering av erfaringene med helseforetaksmodellen og kort redegjøres for andre lands erfaringer med organisering av eierskap til sykehus. Med utgangspunkt i dette skal utvalget «utrede alternative modeller for hvordan staten kan organisere sitt eierskap til og innrette eierstyringen av foretak som tilbyr spesialisthelsetjenester. Med foretak menes selvstendige rettssubjekter med styrer. Utvalget skal blant annet vurdere følgende alternativer:

  1. Avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet
  2. Opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene
  3. Opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene
  4. Eventuelle andre modeller for organisering av spesialisthelsetjenesten.»

Utvalget har bedt om innspill fra ulike høringsinstanser, der Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon –RIO, er en naturlig instans.

RIO har som formål «å påvirke slik at rusmisbrukere kan få tilrettelagt veien tilbake til samfunnet gjennom et mangfolding behandlingstilbud og en individuell tilrettelagt integreringsprosess[1].».

I dette ligger at flest mulig skal få best mulig behandling for problemene sine, som forutsetter en variasjon i tiltaksapparatet, tilstrekkelig kapasitet og god samhandling mellom ulike aktører, samt reell innflytelse for brukerne på sin egen behandling og oppfølging.

RIO mener det er riktig at en grundig utredning legges til grunn for en eventuell omorganisering av helse- og velferdstjenester. Store omorganiseringer, uten forankring hos relevante parter og sivilsamfunnet, kan få store konsekvenser. Dette så vi blant annet ved gjennomføringen av helsereformen[2] og fusjonen av Karolinska og Huddinge Universitetssykehus i Sverige[3]. Derfor er det viktig for oss at relevante interesserenter er delaktige gjennom hele utredningen og den eventuelle omorganiseringsprosessen, i etablerte former for medvirkning.

For å få til gode pasientforløp må det være en tydelig og faglig forsvarlig oppgavefordeling og læringskultur for sosial- og helsepersonell. Dette forutsetter kontinuitet.

Nasjonal sykehusplan fastslår at man forventer et økt behovet for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern (PHV), særlig for yngre aldersgrupper. I dag er størstedelen av sengekapasiteten innenfor TSB eid av private avtalepartnere som har kontrakter med RHFene. En endring i eierskap av helseforetak som skissert i utvalgets mandat vil berøre dette området spesielt. Rusreformen fikk som konsekvens at en stor del av de sosialfaglig orienterte tjenestene ble avviklet, hvilket skapte mye uro på feltet.

Helsereformen ble gjennomført uten tilstrekkelige utredninger og det var villet politikk at man skulle holde gjennomføringshastigheten oppe for å ha tilstrekkelig «drive» til en så stor omveltning[4]. Dette var premisset for en rekke feilkalkuleringer som ledet til at man en lengre periode strevde med konsekvensene av dette. Blant flere ting, som alvorlige hendelser for pasienter, og store underskudd hos helseforetakene.

Det er grunn til å hevde at mye av tingenes tilstand er langt bedre i dag. RIO erfarer en god dialog med RHFene og er noe bekymret for forstyrrelse av denne.

Vi er ikke av den oppfattelsen at de ulike alternativene som er skissert i utvalgets mandat vil komme pasienter innenfor TSB og PHV til gode. Vi understreker viktigheten av en utredning for kontinuitet i drift hos private avtalepartnere innenfor de ulike fagområdene.

Kritikken mot RHF-modellen har primært handlet om demokratisk underskudd, manglende politisk styring og ujevn fordeling av kvalitet mellom regioner og helseforetak. Det kan være hensiktsmessig for utvalget å utrede under alternativ d: å beholde eierskapet slik det er og eventuelt gjennomføre mindre reformer innenfor modellen for å utbedre de problemområder man mener er grunn til å gå for de andre alternativene. Bakgrunnen for dette forslaget er en bekymring over at en stor omorganisering, vil kunne lede til utilsiktede konsekvenser for ruspasientene på samme måte som når man innførte foretaksmodellen, særlig med tanke på driften av de private ideelle avtalepartnerne brukerne har blitt godt kjent med.

 

 

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, 01.03.2016

[1] RIOs vedtekter https://rio.no/om-oss/

[2] Slagstad, R. (2012) Helsefeltets Strateger http://tidsskriftet.no/article/2503561

[3] Choi. S. (2011) Competing logics in hospital mergers –the case of the Karolinska University Hospital https://openarchive.ki.se/xmlui/handle/10616/40275

 

Dialogmøte UNGASS 2016

Først vil jeg takke for invitasjonen til dette dialogmøtet om Norges bidrag i UNGASS2016. RIO har vært engasjert i prosessen frem mot UNGASS i april, og har deltatt aktivt på konsultative og regionale eventer samt CND i 2015, og vil delta på CND i 2016. Vi ønsker at UNGASS kommer frem til en enighet som kan lede til en bedre global narkotikapolitikk forfremtiden.

RIO støtter intensjonen i utkastet til UNGASS’ sluttdokument av 14. januar 2016[1], men vi mener UNGASS burde ta med seg innspillene fra Civil Society Task Force[2] og World Health Organization[3] spesifikt omhandlende en økt oppmerksomhet på forebygging, skadereduksjon, finansieringsmekanismer for behandling og forebygging, disproposjonale straffeutmålinger for lovovertredelser, avskaffing av dødsstraff og offentlige tilnærminger forankret i menneskerettigheter -som vil si at alle mennesker har rett til best mulig oppnåelig fysisk og psykisk helse.

Særlige temaer i UNGASS’ utkast til sluttdokument vi ønsker at Norge burde fremheve er:

  • Nasjonalstaters fleksibilitet til å utarbeide nasjonal narkotikapolitikk med henhold til helse- og velferd: Herunder burde vektlegges hvilke alternative reaksjoner på narkotikarelatert kriminalitet nasjonalstater kan implementere under gjeldende FN-konvensjoner: vi mener nasjonalstater kan høste erfaringer fra ulike land som har forsøkt ulike tilnærminger til narkotikaspørsmål, der f.eks. Portugal-modellen er interessant i og med at den skiller seg fra andre land i Europa og kan fremvise akseptable resultater

 

  • Vi vektlegger viktigheten av menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle individer, uten noen som helst form for diskriminering der mennesket skal plasseres i sentrum av internasjonal narkotikakontroll: da mener vi det er avgjørende at UNGASS går lenger i spørsmålet om dødsstraff.

 

  • Vi er fornøyde med definisjonen på rusavhengighet som en multi-faktoriell helseforstyrrelse som skal bli møtt med et kontinuum av tjenester som felleskapsbaserte programmer, rehabilitering, sosial reintegrering og tilfriskning for personer med avhengighet til illegale rusmidler, samt integrasjon i arbeidsmarkedet: Vi mener Norge burde fremheve ressursperspektivet omhandlende mennesker med rusproblemer, og samtidig gjøre et poeng ut av gevinsten tjenesteapparatet og myndigheter har ved organisert brukermedvirkning.

 

  • Når det kommet til sivilsamfunnets rolle i å delta i viktige spørsmål rundt narkotikapolitikk har mange land mye å lære av Norge. Mange steder er sivilsamfunnet kneblet eller det mangler gode kontaktpunkter og rom for påvirkning.

 

  • Dokumentet beskriver ikke-diskriminering, og tilgang til nødvendig helsehjelp og behandling for alle, inkludert tiltak for å forhindre spredning av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt C: UNGASS nevner substitusjonsbehandling, og vi skulle gjerne sett Norge be om at sluttdokumentet eksplisitt omtaler skadereduksjon som en av tilnærmingene i et kontinuum av tjenester for personer med rusproblemer.

 

  • Videre mener vi det må satses mer på alternativ utvikling med følgeforskning og et internasjonalt initiativ for sosial utjevning og bygging av bærekraftige lokalsamfunn.

 

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon 01.03.2016
Kenneth Arctander Johansen

[1] UNGASS Board (2016): “Zero Draft Outcome Document”

[2] Civil Society Task Force (2016): “Civil Society Task Froce Recommendations for the «Zero Draft» of the Outcome Document for UNGASS 2016”

[3] WHO (2016) “Public health dimension of the world drug problem including in the context of the Special Session of the United Nations General Assembly on the World Drug Problem, to be held in 2016”

Om LAR-barna

Den siste tiden har det vært satt et særlig fokus på barn som fødes med abstinenser. Mange av disse fødes av mødre som er i LAR og mottar substitusjonsbehandling, enten med metadon eller buprenorfin. Flere faglige instanser har vært kritiske til praksisen med å trappe opp gravide LAR-pasienter.

Barnelegeforeningen skrev til Helsedirektoratet og Barneombudet følgende i 2014:

«Vi mener at vi har nok kunnskap og erfaring i dag til å hevde at LAR-medikamenter under graviditeten innebærer en betydelig risiko for skade på fosterhjernen, med senere dysfunksjon hos barnet til følge, og at dette kan medføre store omkostninger både for den enkelte og for samfunnet som helhet.»

Barnelege og barneombud, Anne Lindboe, til VG 18.01.2016:

«Helsedirektoratet står og ser på at barn påføres sterke smerter. De nyfødte barna skjelver av abstinenser, så de får gnagsår. De takler ikke berøring, og sliter med amming. I tillegg får en del senskader, som synsskader og motoriske utfordringer.»

RIO mener:

  • Hensynet til barnets beste veier alltid tyngst
  • Vi trenger mer kunnskap om graviditet og LAR
  • LAR-pasienter skal alltid tilbys gratis langtidsvirkende prevensjon ved oppstart i LAR
  • Opioidavhengige, inkludert LAR-pasienter, skal gis et fullverdig og faglig forsvarlig «ut av LAR» tilbud ved graviditet
  • Retningslinjene for gravide i LAR må revideres
  • Det må utarbeides regionale retningslinjer som sørger for at LAR-pasienter får den oppfølgingen og kunnskapen de trenger om graviditet i LAR

 

Vi noterer oss at det stort sett er enighet om dette blant ulike instanser og på tvers av politiske partier, uten at dette har resultert i en god nok praksis. LAR-pasienter får ikke god nok informasjon og gravide frarådes gjerne å trappe ned om de ønsker dette, og de trappes tidvis heller opp på bl.a. metadon. Dette er med på å svekke legitimiteten til LAR, og vi er bekymret for fremtiden til en del av disse barna. Derfor ber vi om rask handling fra Helse- og Omsorgs departementet, og en tydelig formulering i den kommende opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020.