Nasjonal alkoholstrategi høringssvar

Det er grunn til å være bekymret for konsekvensene alkoholbruk har for samfunnet vårt, samtidig som det finnes en del positive trekk ved uvtiklingen, som at unge drikker mindre enn før. Uansett fører den norske alkoholbruken til både helsemessige og sosiale konsekvenser som berører mange nordmenn. For mange barn vokser opp i hjem preget av skadelig alkoholbruk. Vi ser som mange av disse igjen i behandlingsapparatet som rusmisbrukere senere. Høyt alkoholforbruk øker faren for å utvikle leverskader som skrumplever. Skrumplever reduserer leverens evne til å rense blodet for blant annet hjerneskadelige avfallsstoffer. 700 nordmenn får skrumplever hvert år, og halvparten av tilfellene skyldes alkoholkonsum. Blant annet vil økende alkoholbruk i den norske befolkningen føre til at flere dør av skrumplever og hepatisk encefalopati[1] i årene som kommer. Både fra somatiske avdelinger i sykehusene og i primærhelsetjenesten meldes det om mange lidelser som skyldes/forsterkes av alkoholbruk.

Da er det viktig at vi har en oppdatert plan for hvordan vi skal håndtere disse utfordringene. RIO støtter representantforslaget om en nasjonal alkoholstrategi. En slik strategi må være praksis-orientert med konkrete beskrivelser av hvordan hvem skal gjøre hva de skal gjøre. Tydelig ansvarsfordeling er viktig her. Dersom vi skal mene noe med folkehelsemålene våre er vi nødt for å få ned alkoholkonsumet, og på den måten redusere konsekvensene av dette.

  • Vi, som Actis, støtter innføringen av Verdens Helseorganisasjon sine måleindikatorer i strategien; herunder arbeid med å få etablert godt statistisk materiale for å kunne sikre at vi faktisk når de målene vi forplikter oss til.
  • Ruspolitikken er litt paradoksal om dagen, der vi har langt flere konsekvenser av alkoholbruk enn bruk av det som i dag betegnes som illegale rusmidler, mens vi samtidig ser tiltak for å øke alkoholtilgjengelighet. Vi kan med hell gå en annen retning på dette området, og vi ønsker at regulerende virkemidler blir en eksplisitt del av stragien.
  • Vi ønsker at det vurderes å nedjustere Taxfree-ordningen for å legitimere vinmonolordningen.
  • Vi mener det må settes ned et bredt utvalg for å utarbeide strategien, der sivilsamfunn og brukerorganisasjoner er involvert tidlig i prosessen.

Svar til KrF om arbeidsliv: Vi mener også arbeidstaker- og arbeidsgiver organisasjoner burde være involvert i utarbeiding av strategien.

Vennlig hilsen,
RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

Last ned representantforslaget her: Alkoholstrategi

Last ned høringssvaret vårt her: Nasjonal alkoholstrategi høringssvar

 

[1] HE, eller leverkoma, er en av de mest alvorlige komplikasjonene ved skrumplever

RIO inn i sentrumssamarbeidet

I fjor arrangerte RIO, proLAR og andre en aksjon i Oslo sentrum vi kalte “Bortvist Oslo”, inspirert etter FHN sin aksjon i Bergen.

Siden har noen av våre, med Heidi Hansen i spissen, arbeidet målrettet med å få RIO etablert blant de ulike tjenestene i Oslo sentrum.Dette har lykkes. RIO er nå med i sentrumssamarbeidet.

Spesiell takk til Heidi Hansen som nå er å finne på Prindsen mottakssenter hver tirsdag
mellom kl 09.00 – 15.00. Hun kan nåes på telefon 91642030

Heidi vil tilby følgende:
• Øreakupunktur, som kan bidra til
• Mindre stress
• Mindre angst
• Mindre russug
• Dempe hodepine
• Få ro
• Samtale
• Kartlegge og sortere din situasjon
• Følge til andre hjelpeinstanser som f.eks lege, nav etc.

Hver tirsdag er Heidi å treffe på Prindsen mottakssenter mellom kl 09.00 – 15.00.
Hun kan nåes på telefon 91642030

Rusfri kafe åpnet av RIO i Kirkenes

Forfatter: Håvard S. Mækelæ

RIO og Jan Tore Rasvik stiller med gratistilbud til de som ønsker å komme seg tilbake til hverdagen etter rusavhengighet.

Kommende tirsdag er første åpningsdag for Kafé Kom Inn. Tirsdag og fredag hver uke skal kafeen holde åpent, i lokalene til Smyrna-menigheten i Kirkenes sentrum.

Jan Tore Rasvik og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) står bak kafeen. Der ønsker de å gi et gratis lavterskeltilbud til folk som har kommet seg ut av rusavhengighet. Tanken er at folk med brukererfaring kan møtes og løfte hverandre opp. – Kafeen er for folk som er ferdige med rusavhengighet, og som ønsker noen å snakke med, lære seg å lage mat eller følge rutiner. Vi skal gi folk fellesskap, støtte og noe å gjøre, slik at de ikke faller tilbake, forteller han.

– Jeg har selv levd et rusliv i 33 år, og har nå vært rusfri i tre år og snart fem måneder. Jeg har fått fantastisk støtte fra både familien og folk ellers, og ønsker å gi tilbake noe, sier Rasvik.

Vanskelig Rasvik har selv opplevd hvor vanskelig det kan være å gjøre hverdagslige ting når man har blitt nykter etter lang tids rus. – Jeg kunne alt før, og jobbet som både kokk og sjåfør. Men da jeg ble nykter måtte jeg lære alt igjen. Det er ikke artig å fortelle folk at man ikke vet hvordan man vrir golvtua, forteller han.

Dermed dreier kafeen seg også om å aktivisere folk. Når det gjelder maten, er det gjerne snakk om at man lager seg mat selv med det som er tilgjengelig på kafeen. Maten, kaffen og alt ellers skal være gratis.

– Vi har noen som jobber med å organisere gåturer, og vi har bordtennis, darts og biljardbord i kjelleren, nevner kafédriveren. Kommunen skal ha forsøkt før med varmestuetilbud, men det har ikke vart. Dette kafékonseptet har imidlertid vært grundig testet i Tromsø, der Kafé X har vært drevet i et godt tiår. Her i Kirkenes begynner det med to åpningsdager i uka, og Rasvik satser på å ha åpent oftere om det blir nok trafikk.

Masse støtte RIO har fått låne lokalet gratis i første omgang, og har fått støtte fra både kommunen og flere bedrifter. De har også fått med seg en del frivillige til å utstyre og drive kafeen.

– Dette hadde ikke gått om det ikke var for den fantastiske kommunen vi bor i. Her er det mange som vil være med på å dra lasset, sier Rasvik.

Håpet er at kommunen etter hvert skal ta over kostnadene til kafeen, mens frivillige driver den.

– Jeg tror de vil se at det ikke er en så stor investering, mener Rasvik.

I mellomtiden er han på jakt etter flere sponsorer og frivillige.

Kafe Kom Inn har en egen Facebook-side man kan følge.

Rasvik er den eneste representanten for RIO i Sør-Varanger nå. Han begynte på opplæring der i fjor sommer, og er nå frivillig brukermedvirker i organisasjonen. Der er det også håp om å få mer aktivitet i organisasjonen.

Innspill til Kvinnsland-utvalget

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal utrede alternative modeller for hvordan det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten kan organiseres. Utvalget skal også vurdere inndelingen i helseregioner og hvor mange helseforetak det bør være, samt eierskap til og forvaltning av bygg. Det skal gis en kort beskrivelse og vurdering av erfaringene med helseforetaksmodellen og kort redegjøres for andre lands erfaringer med organisering av eierskap til sykehus. Med utgangspunkt i dette skal utvalget «utrede alternative modeller for hvordan staten kan organisere sitt eierskap til og innrette eierstyringen av foretak som tilbyr spesialisthelsetjenester. Med foretak menes selvstendige rettssubjekter med styrer. Utvalget skal blant annet vurdere følgende alternativer:

  1. Avvikling av de regionale helseforetakene og ha færre helseforetak enn i dag direkte underlagt departementet
  2. Opprettelse av et eget direktorat til erstatning for de regionale helseforetakene
  3. Opprettelse av et nasjonalt helseforetak til erstatning for de regionale helseforetakene
  4. Eventuelle andre modeller for organisering av spesialisthelsetjenesten.»

Utvalget har bedt om innspill fra ulike høringsinstanser, der Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon –RIO, er en naturlig instans.

RIO har som formål «å påvirke slik at rusmisbrukere kan få tilrettelagt veien tilbake til samfunnet gjennom et mangfolding behandlingstilbud og en individuell tilrettelagt integreringsprosess[1].».

I dette ligger at flest mulig skal få best mulig behandling for problemene sine, som forutsetter en variasjon i tiltaksapparatet, tilstrekkelig kapasitet og god samhandling mellom ulike aktører, samt reell innflytelse for brukerne på sin egen behandling og oppfølging.

RIO mener det er riktig at en grundig utredning legges til grunn for en eventuell omorganisering av helse- og velferdstjenester. Store omorganiseringer, uten forankring hos relevante parter og sivilsamfunnet, kan få store konsekvenser. Dette så vi blant annet ved gjennomføringen av helsereformen[2] og fusjonen av Karolinska og Huddinge Universitetssykehus i Sverige[3]. Derfor er det viktig for oss at relevante interesserenter er delaktige gjennom hele utredningen og den eventuelle omorganiseringsprosessen, i etablerte former for medvirkning.

For å få til gode pasientforløp må det være en tydelig og faglig forsvarlig oppgavefordeling og læringskultur for sosial- og helsepersonell. Dette forutsetter kontinuitet.

Nasjonal sykehusplan fastslår at man forventer et økt behovet for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern (PHV), særlig for yngre aldersgrupper. I dag er størstedelen av sengekapasiteten innenfor TSB eid av private avtalepartnere som har kontrakter med RHFene. En endring i eierskap av helseforetak som skissert i utvalgets mandat vil berøre dette området spesielt. Rusreformen fikk som konsekvens at en stor del av de sosialfaglig orienterte tjenestene ble avviklet, hvilket skapte mye uro på feltet.

Helsereformen ble gjennomført uten tilstrekkelige utredninger og det var villet politikk at man skulle holde gjennomføringshastigheten oppe for å ha tilstrekkelig «drive» til en så stor omveltning[4]. Dette var premisset for en rekke feilkalkuleringer som ledet til at man en lengre periode strevde med konsekvensene av dette. Blant flere ting, som alvorlige hendelser for pasienter, og store underskudd hos helseforetakene.

Det er grunn til å hevde at mye av tingenes tilstand er langt bedre i dag. RIO erfarer en god dialog med RHFene og er noe bekymret for forstyrrelse av denne.

Vi er ikke av den oppfattelsen at de ulike alternativene som er skissert i utvalgets mandat vil komme pasienter innenfor TSB og PHV til gode. Vi understreker viktigheten av en utredning for kontinuitet i drift hos private avtalepartnere innenfor de ulike fagområdene.

Kritikken mot RHF-modellen har primært handlet om demokratisk underskudd, manglende politisk styring og ujevn fordeling av kvalitet mellom regioner og helseforetak. Det kan være hensiktsmessig for utvalget å utrede under alternativ d: å beholde eierskapet slik det er og eventuelt gjennomføre mindre reformer innenfor modellen for å utbedre de problemområder man mener er grunn til å gå for de andre alternativene. Bakgrunnen for dette forslaget er en bekymring over at en stor omorganisering, vil kunne lede til utilsiktede konsekvenser for ruspasientene på samme måte som når man innførte foretaksmodellen, særlig med tanke på driften av de private ideelle avtalepartnerne brukerne har blitt godt kjent med.

 

 

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, 01.03.2016

[1] RIOs vedtekter https://rio.no/om-oss/

[2] Slagstad, R. (2012) Helsefeltets Strateger http://tidsskriftet.no/article/2503561

[3] Choi. S. (2011) Competing logics in hospital mergers –the case of the Karolinska University Hospital https://openarchive.ki.se/xmlui/handle/10616/40275

 

Dialogmøte UNGASS 2016

Først vil jeg takke for invitasjonen til dette dialogmøtet om Norges bidrag i UNGASS2016. RIO har vært engasjert i prosessen frem mot UNGASS i april, og har deltatt aktivt på konsultative og regionale eventer samt CND i 2015, og vil delta på CND i 2016. Vi ønsker at UNGASS kommer frem til en enighet som kan lede til en bedre global narkotikapolitikk forfremtiden.

RIO støtter intensjonen i utkastet til UNGASS’ sluttdokument av 14. januar 2016[1], men vi mener UNGASS burde ta med seg innspillene fra Civil Society Task Force[2] og World Health Organization[3] spesifikt omhandlende en økt oppmerksomhet på forebygging, skadereduksjon, finansieringsmekanismer for behandling og forebygging, disproposjonale straffeutmålinger for lovovertredelser, avskaffing av dødsstraff og offentlige tilnærminger forankret i menneskerettigheter -som vil si at alle mennesker har rett til best mulig oppnåelig fysisk og psykisk helse.

Særlige temaer i UNGASS’ utkast til sluttdokument vi ønsker at Norge burde fremheve er:

  • Nasjonalstaters fleksibilitet til å utarbeide nasjonal narkotikapolitikk med henhold til helse- og velferd: Herunder burde vektlegges hvilke alternative reaksjoner på narkotikarelatert kriminalitet nasjonalstater kan implementere under gjeldende FN-konvensjoner: vi mener nasjonalstater kan høste erfaringer fra ulike land som har forsøkt ulike tilnærminger til narkotikaspørsmål, der f.eks. Portugal-modellen er interessant i og med at den skiller seg fra andre land i Europa og kan fremvise akseptable resultater

 

  • Vi vektlegger viktigheten av menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle individer, uten noen som helst form for diskriminering der mennesket skal plasseres i sentrum av internasjonal narkotikakontroll: da mener vi det er avgjørende at UNGASS går lenger i spørsmålet om dødsstraff.

 

  • Vi er fornøyde med definisjonen på rusavhengighet som en multi-faktoriell helseforstyrrelse som skal bli møtt med et kontinuum av tjenester som felleskapsbaserte programmer, rehabilitering, sosial reintegrering og tilfriskning for personer med avhengighet til illegale rusmidler, samt integrasjon i arbeidsmarkedet: Vi mener Norge burde fremheve ressursperspektivet omhandlende mennesker med rusproblemer, og samtidig gjøre et poeng ut av gevinsten tjenesteapparatet og myndigheter har ved organisert brukermedvirkning.

 

  • Når det kommet til sivilsamfunnets rolle i å delta i viktige spørsmål rundt narkotikapolitikk har mange land mye å lære av Norge. Mange steder er sivilsamfunnet kneblet eller det mangler gode kontaktpunkter og rom for påvirkning.

 

  • Dokumentet beskriver ikke-diskriminering, og tilgang til nødvendig helsehjelp og behandling for alle, inkludert tiltak for å forhindre spredning av smittsomme sykdommer som HIV og hepatitt C: UNGASS nevner substitusjonsbehandling, og vi skulle gjerne sett Norge be om at sluttdokumentet eksplisitt omtaler skadereduksjon som en av tilnærmingene i et kontinuum av tjenester for personer med rusproblemer.

 

  • Videre mener vi det må satses mer på alternativ utvikling med følgeforskning og et internasjonalt initiativ for sosial utjevning og bygging av bærekraftige lokalsamfunn.

 

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon 01.03.2016
Kenneth Arctander Johansen

[1] UNGASS Board (2016): “Zero Draft Outcome Document”

[2] Civil Society Task Force (2016): “Civil Society Task Froce Recommendations for the «Zero Draft» of the Outcome Document for UNGASS 2016”

[3] WHO (2016) “Public health dimension of the world drug problem including in the context of the Special Session of the United Nations General Assembly on the World Drug Problem, to be held in 2016”

Om LAR-barna

Den siste tiden har det vært satt et særlig fokus på barn som fødes med abstinenser. Mange av disse fødes av mødre som er i LAR og mottar substitusjonsbehandling, enten med metadon eller buprenorfin. Flere faglige instanser har vært kritiske til praksisen med å trappe opp gravide LAR-pasienter.

Barnelegeforeningen skrev til Helsedirektoratet og Barneombudet følgende i 2014:

«Vi mener at vi har nok kunnskap og erfaring i dag til å hevde at LAR-medikamenter under graviditeten innebærer en betydelig risiko for skade på fosterhjernen, med senere dysfunksjon hos barnet til følge, og at dette kan medføre store omkostninger både for den enkelte og for samfunnet som helhet.»

Barnelege og barneombud, Anne Lindboe, til VG 18.01.2016:

«Helsedirektoratet står og ser på at barn påføres sterke smerter. De nyfødte barna skjelver av abstinenser, så de får gnagsår. De takler ikke berøring, og sliter med amming. I tillegg får en del senskader, som synsskader og motoriske utfordringer.»

RIO mener:

  • Hensynet til barnets beste veier alltid tyngst
  • Vi trenger mer kunnskap om graviditet og LAR
  • LAR-pasienter skal alltid tilbys gratis langtidsvirkende prevensjon ved oppstart i LAR
  • Opioidavhengige, inkludert LAR-pasienter, skal gis et fullverdig og faglig forsvarlig «ut av LAR» tilbud ved graviditet
  • Retningslinjene for gravide i LAR må revideres
  • Det må utarbeides regionale retningslinjer som sørger for at LAR-pasienter får den oppfølgingen og kunnskapen de trenger om graviditet i LAR

 

Vi noterer oss at det stort sett er enighet om dette blant ulike instanser og på tvers av politiske partier, uten at dette har resultert i en god nok praksis. LAR-pasienter får ikke god nok informasjon og gravide frarådes gjerne å trappe ned om de ønsker dette, og de trappes tidvis heller opp på bl.a. metadon. Dette er med på å svekke legitimiteten til LAR, og vi er bekymret for fremtiden til en del av disse barna. Derfor ber vi om rask handling fra Helse- og Omsorgs departementet, og en tydelig formulering i den kommende opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020.

Narkotikaprogram -et valg om behandling fremfor fengsel

Med bred politisk støtte er narkotikaprogram med domstolskontroll (ND) en nasjonal realitet. SV og Venstre foreslo nasjonal implementering av programmet i sitt forslag om «en human narkotikapolitikk». De fleste brukerorganisasjonene glimret med sitt fravær på høringen. Den foreslåtte opptrappingsplanen for rusfeltet for de neste fem årene vil utvide narkotikaprogrammet slik at alle i målgruppen vil kunne få dette tilbudet.

Siden 2006 har ND vært et prøveprosjekt i Oslo og Bergen. Dette er en alternativ straffereaksjon til ubetinget fengsel for personer med alvorlig rusavhengighet som er gjengangere i straffeapparatet. Den straffedømte som har fått ubetinget fengsel kan søke om å motta behandling fremfor fengsel. Han eller hun forplikter seg også da til å følge programmet over to år. Dersom man avbryter programmet man har søkt om og samtykket til kan man måtte gå tilbake til å sone hele eller deler av fengselsstraffen. ND er for gjengangere som enten har gjort kriminelle handlinger i rus, gjort kriminelle handlinger for å finansiere rus, eller overtrådt Straffeloven § 162 eller Legemiddelloven § 31, 2. ledd. De fleste deltakerne i Oslo var VIC-personer (Very Important Criminals).

Ved to anledninger har ND vært diskutert hos NRK. Arild Knutsen (FHN) uttalte blant annet at politiet kan arrestere folk for bruk av narkotika, og deretter tvinge dem til behandling. Det har også vært pekt på at programmet har lav gjennomføring og at myndighetene slik har et verktøy til å dele opp svake fra sterke brukere. De svake må i sone, mens de sterke går fri.

Dette er litt merkelige påstander. Vi mener det er upresist å si man blir dømt til behandling, og direkte galt å si man blir tvunget.  Her har media, regjeringen og SIRUS rotet litt i terminologien selv. Målgruppen er gjengangere som har begått flere kriminelle handlinger som gir ubetinget fengsel, og kan samtykke til behandling i stedet for soning. Behandlingen kan være alt fra poliklinisk oppfølging, arbeidstrening og samtaler til institusjonsbehandling. Dette er naturligvis bedre enn et fengselsopphold, både for den domfelte, pårørende og samfunnet for øvrig.

Under prøveprosjektet var det mange brukere som ikke fikk muligheten til å gå programmet ettersom det ikke var nok plasser. For mange søknader, for lite plasser.

Det er lik gjennomføring i ND som i annen ordinær rusbehandling, slik at dette heller ikke er et valid argument mot programmet. Vi kan heller se på hvordan vi kan få flere folk til å gjennomføre rusbehandling.

Vi for øvrig også imot straff av rusavhengige for bruk og besittelse. Dette er ikke et argument mot ND, med mindre man ønsker å hive ut babyen med badevannet.

Man skal hjelpe LAR-pasienter som vil slutte med opiater

Innlegget var på trykk i Adressa.no 20.01.2016

Den rådende praksisen om å «holde folk fast i LAR», også når de ikke vil det selv, har blitt utfordret i det offentlige ordskiftet. Manglende tilbud til LAR-pasienter som vil slutte med metadon har vært gjenstand for kritikk. Det samme gjelder følgelig direktoratet sin retningslinje for LAR.

Seniorrådgiver ved helsedirektoratet Gabrielle Welle Strand, sier til adressa at man burde støtte pasienter som ønsker å avslutte substitusjonsbehandling. Helsedirektoratets retningslinjer har vært strenge i sine anbefalinger. De sier følgende:

«Avslutning av substitusjonsbehandling bør frarådes med mindre det er god grunn til å tro at pasienten vil klare seg uten opioider.»

Folk som jobber med rusbehandling vet hvor umulig det er å skulle forutsi hvem som greier seg uten rusmidler. Det er ikke sjeldent man hører fagfolk ha forhåpning om en eller annen bruker og blir skuffet. Likeledes kan den personen du aldri trodde skulle greie seg, være den som nettopp gjør det. Mennesket har en evne til å overraske, som vondt lar seg passe inn i kvantifiserbare forklaringer. Dette stiller faget i et uheldig lys. Samtidig er det bra.

LAR har senket inklusjonskriteriene og fjernet en rekke eksklusjonskriterier. Dette har ledet til en større- og mer heterogen pasientgruppe. Samtidig blir det enda vanskeligere å generalisere. Det finnes LAR-pasienter som aldri har brukt hverken sprøyter eller heroin. Undertegnede har selv snakket med brukere som forteller at de blir frarådet å slutte i LAR, da det kan være fare for tilbakefall. Opioidene de tidvis brukte var svakere enn det de får i LAR. Forstå det den som kan.

Det er nok en utilsiktet konsekvens, men retningslinjene resulterte i at mange brukere sier de føler seg motarbeidet når de vil avslutte substitusjonsbehandling. Dette er overformynderi av verste sort. Hvilken annen pasientgruppe vil man ha inn i et regime så preget av kontroll, samtidig som man skal skremme pasientene fra å ønske seg ut av det? Med en såpass stor pasientpopulasjon i et såpass kontrollert regime, er det bare naturlig å anta at flere vil ønske seg ut av pasientrollen. Mange opplever å være «låst inne utenfor murene». Retningslinjen gir uforholdsmessig makt til den LAR-ansatte. Regelen burde være at dersom en pasient ønsker å avslutte bruk av opioider, skal han eller hun støttes og hjelpes med dette fremfor å forhindres. I alle fall dersom vi faktisk mener noe med konseptet «pasientens helsetjeneste».

Nå ligger ansvaret hos byråkratene. Direktoratet må endre ordlyden sin i de reviderte retningslinjene slik at de leder til en god praksis som ivaretar brukerens ønsker. De regionale foretakene må sørge for at alle LAR-pasienter har god tilgang på «ut av LAR» programmer slik regjeringen ber om.