RIO i debatt om avkriminalisering på Litteraturhuset

Mandag 20. august møtte RIOs Kenneth Arctander til debatt i regi av Advokatforeningen. I panelet satt også førstestatsadvokat Katharina Rise, Silje Hjemdal fra Barne- og familiekomiteen på Stortinget (FrP) og Oddgeir Høyekvam, politileder og styreleder i Norsk narkotikapolitiforening.

Kenneth innledet med at vi i RIO er opptatt av hvordan mennesker med rusproblematikk møtes av samfunnet.

– Politikken vi har ført frem til nå minner litt om å skyte skadeskutt spurv med bazooka, smilte han.

Etterlyser bedre samarbeid mellom helsevesen og politi

Oddgeir Høyekvam fra Norsk narkotikapolitiforening etterlyste i sin innledning et bedre samarbeid mellom politiet og helsevesenet.

– Vi har lenge etterlyst at helsevesenet skal ta sitt ansvar ovenfor rusavhengige på alvor, sa Høyekvam. Han fortsatte: – Politiet oppfatter det ofte sånn at helsevesenet motarbeider deres mål om å hjelpe mindreårige brukere til atferdsendring.

Høyekvam malte et bilde av politifolk som henviser brukere til legevakt og fastlege, men som blir møtt med motvilje, i tillegg til store forskjeller i behandlingsopplegg mellom kommunene. Han understreket at selv med rusreformen vil mye av arbeidet med de rusavhengige fortsatt være politiets ansvar.

– Det er en myte at folk straffes utelukkende for bruk og besittelse, sa han. – Skremmende rusatferd vil fortsatt være politiets ansvar.

Dette var Arctander uenig i.

– Det er ikke slik at besittelse til eget bruk kun omfattes av legemiddelloven. Legemiddelloven snakker bare om 1 til 2 brukerdoser, mens det er helt vanlig at folk har mer på seg som er til eget bruk og dermed havner under narkotikaloven, argumenterte han. Han fortsatte: – Formålet med reformen er nettopp at arbeidet med de rusavhengige i mindre grad skal være politiets ansvar, fordi vi over tid har sett at det er nødvendig at fagpersoner tar denne jobben.

Forebyggende tiltak overfor barn og unge

Forbudets forebyggende effekt og signaleffekten av avkriminalisering ble et gjennomgående tema i debatten. Førstestatsadvokat Katharina Rise introduserte spørsmålet da hun innledet med å fortelle at Riksadvokaten har vært mot avkriminalisering som virkemiddel, på grunn av signaleffekten det kan ha overfor ungdom.

FrPs Silje Hjemdal fortsatte i samme tråd: – Det er ingen hemmelighet at FrP ønsker å fremme det forebyggende arbeidet, sa hun.

Kenneth, som i sin innledning fortalte med sitt eget forhold til politiet som ung og rusavhengig, presenterte et annet syn på saken:

– Jeg tror nok at jeg hadde hatt mer tillit til politiet om ikke de ransaket og strippet meg, sa han, og fortsatte:

– Det ville vært bedre om jeg ble henvist til fagpersoner. Jeg tror det er et bedre spor å gå, både pedagogisk og logisk sett, avsluttet han.

Ikke økt problematisk bruk i Portugal

Et annet viktig tema i debatten var faren for økt bruk av rusmidler som et resultat av avkriminalisering.

– Rett etter reformen i Portugal ble det registrert økt bruk av alle stoffer en gang i livet. Den problematiske, jevnlige bruken var det ikke økning i. I ettertid er denne bruken blitt lavere, fortalte Kenneth, og henviste til undersøkelser gjort i Portugal i 2001, 2007 og 2012.

Til tross for at RIO gjentatte ganger viste til harde fakta på området, fortsatte de andre paneldeltakerne å bruke faren for økt bruk som argument. De lot seg ikke overbevise av at undersøkelser fra Portugal viser helt andre tendenser.

Brukerorganisasjonene står samlet

– Det sto i invitasjonen at det skulle være stemmer for og mot avkriminalisering i panelet, men jeg føler det kanskje er stemme mot avkriminalisering, lo Kenneth. Han viste så til at brukerorganisasjonene står samlet om reformen.

– En ting alle brukerorganisasjonene står samlet om er å slutte å straffe bruk og besittelse, sa han.

Kenneth er en del av rusreformutvalget, som innen Desember 2019 skal avgi sin utredning til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepertementet. I utredningen skal de foreslå en modell for rusreformen.

Du kan lese RIO-rapporten om Portugal-modellen her.

Regjeringen vil ikke ha en kunnskapsbasert ruspolitikk

Skrevet av Kenneth Arctander Johansen, og hentet fra Klassekampen 31.08.2018.

Rusbehandlingen er på vei til å bli et smalere tilbud. Etter at regjeringen innførte ‘den gyldne regelen’, altså mer vekst i rus- og psykisk helse enn somatikk, har poliklinikkene vokst, mens henvisninger til langtids døgnbehandling er redusert. Helse Sør-Øst har ved to anledninger bedt Kunnskapssenteret, nå Folkehelseinstituttet (FHI), om å støvsuge rusfeltet internasjonalt for å finne et faglig grunnlag for å påstå at kortvarige polikliniske intervensjoner er like virkningsfulle som langtids døgnbehandling. Rapportene viser at det ikke finnes et slikt kunnskapsgrunnlag. Dette har ikke stanset utviklingen der det «vris fra døgn til dag».

Flere av de ideelle institusjonene varsler nå om at de sliter med å få nok pasienter, og kan måtte ende med å skylde penger til helsemyndighetene. Dette kan ødelegge viktige fagmiljøer.

Medienes fokus påvirker politikernes prioriteringer. Eksempelvis konkluderte Konsensuskonferansen i 2011 med at heroinassistert behandling ikke var en god prioritering av knappe ressurser. Det samme budskapet ble gjentatt av sentrale forskere når debatten igjen ble aktualisert. Denne behandlingsmetoden ble imidlertid gitt mye oppmerksomhet i media, og resultatet er at helseminister Bent Høie, som er opptatt av kunnskapsbasert ruspolitikk, nå promoterer et symboltungt tiltak som ikke har støtte i fagmiljøene. Og Helsedirektoratet skal innhente kunnskap om en behandling det er forsket på fra før.

Dette viser at vi trenger mer tydelige fagfolk i det offentlige ordskiftet. Likevel ser det ut til å bli mindre av nettopp det, for regjeringen kutter i kunnskapsinstitusjonene. Ifølge Hilde Pape hadde Statens institutt for rusmiddelforskning stor forskningsmessig frihet, høy vitenskapelig produktivitet og et godt omdømme. Regjeringen innlemmet dem i FHI med den konsekvens at forskningen ble mindre fri, mindre samfunnsrettet og mer medisinsk.

Så kom kuttene i FHI. Fra 2016–2018 har FHI blitt kuttet med 20 prosent, noe som har rammet rusforskningen kraftig. Antallet fagfolk gikk fra 33 til 23. Også Helsedirektoratet er utsatt for nedskjæringer og avdeling for psykisk helse og rus er ikke spart og mister stillinger i løpet av 2018. I tillegg mister Senter for rus- og avhengighetsforskning tolv årsverk i 2019. Fagtidsskriftet «Rus og avhengighet» var i årevis en viktig kilde til fagkunnskap for feltet, men ble i 2016 lagt ned, mot feltets klare anbefaling. Denne utviklingen fremstår som vanskelig å forstå, særlig når regjeringen i 2015 slo seg på brystet og lanserte Opptrappingsplan for rus 2016–2020.

Dersom regjeringen ønsker å smykke seg med at de vil ha en kunnskapsbasert ruspolitikk, må de i alle fall satse på kunnskap. I stedet er vi vitne til en nedtrappingsplan for kunnskap

RIO i debatt om Portugal-modellen på Arendalsuka

RIOs informasjonsansvarlig Kenneth Arctander, stilte til debatt om Portugal-modellen under Arendalsuka. I panelet møtte han helseminister Bent Høie (H), leder av Norsk Narkotikapolitiforening Jan Erik Bresil og leder for Senter for Rus- og Avhengighetsforskning professor Thomas Clausen. Debatten trakk fullt hus og var arrangert av Forbundet mot Rusgift, og ledet av Knut Reinås. 

 

Panelet: Fra venstre, Jan Erik Bresil, Bent Høie, Kenneth Arctander og Thomas Clausen

Skifte fokus fra for eller imot

Kenneth startet debatten med å takke Høie for å gått inn for avkriminalisering. Dette gjorde han fordi alle brukerorganisasjonene var enige om at dette var veien å gå. Han fikk også med seg størstedelen av politiker-Norge på forslaget, der kun KrF, FrP og SP er imot. Etter en gjennomgang av Portugal-modellen ba Kenneth om at vi nå legger for eller imot-spørsmålet bak oss. Det er vedtatt. Vi bør heller fokusere på andre interessante aspekter ved Portugal-modellen når vi nå skal utvikle tilbudet i Norge, foreslo han. Du kan lese hele Kenneths innledning her

Kenneth er tidligere straffedømt. Til tross for at hans siste anmeldte forhold var fra han var nitten år, var han ikke ferdig med å betjene gjelden før han var 26. De bøtene vi ofte snakker om kan virke som overkommelige summer for mange, men det er ikke lett om du har lite. Og dette er ofte situasjonen for rusavhengige, og én av flere grunner til hvorfor Kenneth er opptatt av lovendring.

 

Vi må prioritere god behandling over økonomistyring

I debatten var han tydelig på at dagens system med henvisninger og beleggskrav for behandlingsinstitusjoner virker mot sin hensikt. Institusjonene er avhengige av ventelister for å ha forutsigbar økonomi. Derfor står flere idelle organisasjoner nå i fare for å stå i gjeld til staten, som følge av systemet. Vi må sammen endre systemet, slik at det legger til rette for riktig behandling av rusavhengige, fremfor riktig økonomistyring av foretakene, argumenterte han videre. Det er på bakgrunn av dette at RIO ber om et økonomisk amnesti for de institusjonene som måtte trenge det. Kenneth ba også helseministeren om å følge opp  stortingsvedtaket om ettervern i oppdragsdokumentet for 2019.

 

RIO deltok i panel om rus og skam

Vår brukerrepresentant Bente Karlsen Røstad deltok i en panelsamtale om rus og skam under Arendalsuka. Samtalen var arrangert av Fagrådet og Akan. I panelet satt Helene Haavik Hjelbak, psykologspesialist ved Blå Kors poliklinikk i Oslo, Torhild Kielland, rådgiver i Fagrådet og Hasle Løchen, seniorrådgiver i Akan kompetansesenter.

Erfaringskompetanse er viktig

Bente løftet frem viktigheten av å møte personer med samme erfaring som en selv. Dette er viktig for at rusavhengige som ofte bærer mye skam skal greie å akseptere seg selv, poengterte hun. 

Bente Karlsen Røstad 3. fra venstre i panelet.

Rådgiver i Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon, Torhild Kielland, slo fast at vi har kommet langt i anvendelsen av erfaringskompetanse på rusfeltet, med erfaringskonsulenter og brukermedvirkning. 

RIO er enige i dette, men mener samtidig at det er langt igjen. I spesialisthelsetjenesten burde erfaringskompetanse være like viktig som psykologfaglig, sosialfaglig og medisinskfaglig kompetanse.

Fortalte sin historie i dokumentarserie

For Bente har det også vært viktig å være åpen om sin historie. Hun mener åpenhet er et viktig steg for å bli helt fri fra skam. Se Bentes historie i dokumentarserien Forført av spriten.

 

RIO vil bidra i styrene til Actis og Fagrådet

Helgen 21-22 april foregår Actis sin kongress. Vi har innstilt en av våre ansatte, Ronny René Nielsen, til et varaverv. Resten av valgkomiteen har innstilt en annen kandidat. 

Nielsen er ansatt i hundre prosent stilling i Rio. Han er tidligere politimann og tidligere rusavhengig med en master i organisasjon og ledelse, høy grad av tillit på feltet og flere år bak seg hvor han har gjort en veldig god jobb med å utvikle brukermedvirkning for A-larm. Han representerer RIO i styret til LEAP Scandinavia og er styremedlem i Erfaringssentrum som vil fungere som en fagorganisasjon for erfaringskonsulenter.

26. april er datoen for årsmøtet i Fagrådet -Rusfeltes hovedorganisasjon. Der har valgkomiteen innstilt vår ansatte Bente Karlsen Røstad til Fagrådets styre.

Bente har gjennom flere år ledet prosjekt RIO ReStart som er et rehabiliteringstilbud for personer som har gjennomført rusbehandling eller soning, og som ønsker rusfrihet, arbeid og et verdig liv. Tiltaket har fått mye positiv omtale og har kunnet skilte med erfaringsmessige gode resultater. ReStart tar også imot personer som er under narkotikaprogram med domstolskontroll. Bente har markert seg på viktige temaer som kvinner og rus. Hun er også styremedlem i Farm in Action og Protestfestivalen.

Effektivt samarbeid mellom kriminalomsorg og ettervern

Recoveryskolen RIO ReStart opplever stor pågang fra kriminalomsorgen. Samarbeidet mellom RIO ReStart og Friomsorgen fungerer godt, og overgangene er ofte sømløse og raske, slik at suksesshistoriene blir flere.

Allsidighet som nøkkelfaktor

– Vi har til gode å høre at de som er hos oss ikke har fått noe igjen for tiden hos RIO ReStart, sier Sissel Kvinen fra Solholmen overgangsbolig.

Solholmen overgangsbolig er en del av Friomsorgen og har en kapasitet på 15 plasser. Innsatte kan komme hit når en del av straffen er gjennomført. Overgangsboligen har som mål å gjøre overgangen tilbake til samfunnet etter soning så smidig som mulig, og flere av ReStarts elever har bodd her. Kvinen forteller at ReStarts allsidige program er en av suksessfaktorene.

– Det å ha fokus på arbeid, og å trene på sosiale settinger, men også turer og opplevelser, er et kjempebra konsept, sier hun.

Holdningsendring utover programmet

– Det er viktig at alle delene av systemet er med på å gi personen en sjanse til, sier Kjersti Simonsen fra Agder friomsorgskontor.

– Måten RIO ReStart legger seg opp i hva deltakerne gjør på fritiden, er unik. Elevene må være målrettede for total endring, og skaffe seg nytt nettverk og ha aktiviteter. Holdningene må vedvare utover tilbudet hos ReStart, påpeker hun.

Kvinen trekker frem hva som blir gjort dersom en av deltakerne skulle bli involvert i rus i løpet av programmet.

– Vi har opplevd at dere håndterer situasjoner der det har vært rus involvert med individuell oppfølging, sier hun.

– Personene får karantene fra recoveryskolen, med oppgaver og møter utenfor, for å avklare om de er motiverte for å fortsette, og hvor de får mulighet til å hente seg inn igjen, fortsetter hun.

Viktig med gode overganger

Greta Birkeland jobber som tilbakeføringskonsulent i Kristiansand fengsel. Hun er dermed med på å planlegge veien videre til Solholmen eller Friomsorgen.

– RIO ReStart dukker opp som et godt alternativ fordi det er et godt supplerende tilbud, sier hun. Hun trekker frem at programmet er unikt og skreddersydd, og dermed passer godt for den spesifikke målgruppen.

– Det er dessuten enkelt å nå frem til recoveryskolen, slik at kontakt og oppstart kan skje raskt, sier hun.

Raske og gode overganger er en av tingene rus- og kriminalmsorgen må strebe for, og alle ettervernstilbud burde ha dette i fokus. Birkeland trekker også frem brukererfaringen som en av de tingene som gjør ReStart vellykket.

– Det som gjør dere annerledes er at dere ser ting som andre deler av hjelpeapparatet kanskje tar litt lett på, sier hun. Hun utdyper:

– Dere ser ting fortere, tør og konfrontere og avvise, eller å si stopp når deltakere ikke er der de skal være for å starte opp. Deltakerne får dessuten jobbet mye mer med tankemønstre hos ReStart, sier hun.

Tekst: Jenny Kjønnås og Idunn S. Svarverud

– Har vi blitt et sorteringssamfunn?

Hvordan kan Sørlandets sykehus forsvare dødsfallet til Andreas Hultin Nielsen, og hvordan kan de forsvare måten hans pårørende ble møtt på i ettertid? Og hvordan i all verden kan sykehuset forsvare at de nektet og obdusere han for å skjerme de ansatte ved patologisk avdeling for lukt?

Andreas døde to dager etter at han etter en rusepisode ble ufrivillig skrevet ut av behandling. Avgiftningsavdelingen rådet til skjerming fremfor utskriving. Likevel ble Andreas skrevet ut. Det forelå en avtale om at Søgne kommune skulle ha beskjed ved endring i behandlingen, men kommunen fikk ingen beskjed om utskrivningen.

Nektet obduksjon

En fredag kveld, uten videre oppfølging, og uten sine LAR-medisier, ble Andreas sendt hjem i en taxi. Medisinene måtte han ordne selv med fastlegen sin, fikk han beskjed om. To dager senere ble han funnet død i boligen sin.

Andreas skulle aldri ha blitt skrevet ut den dagen. I senere tid har fylkesmannen kommet med sterk kritikk til hendelsesforløpet. Familien og kommuneoverlegen ønsker obduksjon, men Sørlandets sykehus nekter å obdusere, fordi de vil skjerme sine ansatte mot lukt. Men Andreas har bare vært død i fem dager.

Stavanger sykehus sier ja til obduksjonen, og begravelsesagenten kjører tur-retur Krisitansand-Stavanger om natten for å rekke begravelsen.

Rykter om rottegift

I et møte mellom de pårørende og ARA (Avdeling for Rus og Avhengighet), får de pårørende beskjed av legen som godkjente utskrivelsen om at det gikk et rykte i rusmiljøet om at Andreas hadde fått i seg rottegift.

De pårørende ble gående i flere uker og lure på om deres kjære Andreas hadde lidd en pinefull død som følge av rottegift. Hvordan kan en lege si noe sånt?

Neste møte mellom ARA og de pårørende blir ikke noe bedre. De pårørende spør lederen om han kan stå inne for utsagnet til legen. Leder benektet sterkt at noe slikt noen gang var blitt sagt, og det samme gjorde legen.

Hver og en av oss kan begynne å tvile på seg selv i en slik situasjon. Men det var en tredje person fra ARA tilstede, som kunne bekrefte utsagnet. De pårørende hadde hørt riktig.

Er det sånn vi skal møte de pårørende?

Jeg må spørre meg selv: hvor er ARA og legene sin etiske moral? Hvor blir det av ønsket om å møte pårørende på en god måte i en svært vanskelig, sårbar og smertefull situasjon?

Hadde det samme skjedd dersom dette hadde handlet om en kreftdiagnose? Det er åpenbart mye som har gått feil i denne tragiske saken, men det minste vi kan forvente er at pårørende møtes med empati, forståelse og respekt. Er ikke dette et slags minstekrav, helt uavhengig av diagnose?

 

Bente Karlsen Røstad
RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon

– Hvor mange rusavhengige skal miste livet før vi evner å gjøre det som skal til?

Andreas Hultin Nielsen dør to dager etter en ufrivillig utskrivelse fra TSB (Tverrfaglig Spesialisert Behandling av ruslidelser), uten oppfølging og uten samarbeid med kommunen. Hvordan kan dette skje? Vi ser dessverre at slike tilfeller skjer i Norge — vi ser alt for mange av dem, alt for ofte.

Fylkesmannen sier at Sørlandets sykehus sin helsehjelp i denne saken viser alvorlige mangler, noe jeg er helt enig i. Det å være i rusbehandling og innta rusmidler, enten man kaller det en sprekk, et valg eller et tilbakefall, er noe av det mest naturlige som skjer. Hva vi kaller det er helt uvesentlig — det å innta rusmidler i en avrusning, behandlingssituasjon eller rehabilitering er en del av sykdomsbildet og noe som må forventes at kan skje. Det er nettopp derfor det heter å være rusavhengig. Å skrive ut en pasient i et slikt tilfelle er katastrofalt, og det ble det for Andreas og hans familie.

Avdeling for rus og avhengighet Byglandsfjord valgte å kjøre Andreas hjem til sin leilighet, uten å kontakte Søgne kommune slik de hadde avtalt. ARA Byglandsfjord valgte også å se bort fra råd fra ARA avgiftningsenhet om skjerming fremfor utskrivelse.

Det fremkommer av journalen at «pasienten var fortvilet over situasjonen, men var rolig og hyggelig, og var innstilt på å reise inn igjen til Byglandsfjord». To dager senere blir Andreas funnet død i sin leilighet. Dette er rystende å lese, dette skal ikke skje, men det skjer.

Det er rett etter utskrivning at det skjer flest dødsfall, ikke i behandlingskøen som mange tror, men etter behandling — da spesielt etter ufrivillig utskrivning. Overganger er de mest sårbare tidspunktene, og når overgangen blir så hard og brutal som dette ender det ofte katastrofalt. Hvor mange rusavhengige må miste livet sitt, og hvor mange familier må miste sine kjære før vi makter å gjøre det som skal til? For vi er i stand til å gjøre det som skal til, vi har økonomi til å gjøre det som skal til, hvorfor gjør vi det ikke?

I RIO har vi lenge snakket høyt og tydelig om behovet for sømløse behandlingsforløp som strekker seg fra forvern og behandling til ettervern og oppfølging. Alt dette må henge sammen for at den rusavhengige skal ha best mulige forutsetninger for et bedre liv. Integrert forvern og ettervern er en kjernesak for RIO som vi har foreslått og har flertall for i stortinget. Dette krever tett samarbeid mellom kommuner og behandlingsinstitusjon, det krever handling — ikke bare fine ord og løfter. 

Lenke til den opprinnelige saken finner du her.

RIO-debatt: Portugal på norsk

Det var stappet fullt på Kulturhuset da det torsdag formiddag var klart for den aller første RIO-debatten. I lys av flertall på stortinget for rusreform, samt vår egen rapport om Portugal-modellen, ble temaet avkriminalisering. Hvordan kan vi gjøre dette på best mulig måte, og hva vil fungere i Norge?

Bør vi fokusere på dødelighetsstatistikken når vi snakker om avkriminalisering? spurte Thomas Clausen fra SERAF.

Dødelighet som argument

Thomas Clausen, senterleder ved SERAF og professor ved UiO, holdt et innlegg om dødelighetsstatistikken i Norge og verden, og hvordan den endres når brukere begynner i LAR eller HAB.

Overdosedødsfall er en av de vanligste dødsårsakene for menn i aldersgruppene 15-49 år, og det er stort potensiale for lenger livsløp for brukere gjennom fokus på helsefremmende tiltak. LAR reduserer dessuten dødeligheten betydelig.

Likevel er det ikke reduksjon av dødelighet noe godt argument i seg selv for avkriminalisering, sa Clausen. Det er fordi LAR, HAB og avkriminalisering isolert sett vil ha liten effekt på overdosestatistikken. Derfor må vi trekke frem de andre gode argumentene for å innføre rusreform, konkluderte Clausen.

Paul Larsson snakket om politiets forhold til narkotika og straff.

Politiet og synet på straff

Neste innlegg ble holdt av Paul Larsson, professor ved Politihøgskolen, og handlet om politiets syn på straff. Han argumenterte for en holdningsendring innad i politiet, og skildret et syn på straff som «løsningen» på rusproblemet, til tross for at det er godt dokumentert at straff øker rusavhengighetens skadelighet.

Holdningen i politiet er bemerkelsesverdig lite påvirket av det offentlige ordskiftet, kommenterte Bård Dyrdal, politimann og leder i LEAP Scandinavia, fra salen.

Larsson beskrev det norske politiets «avhengighet» av narkotika, men la samtidig vekt på at det i land som har gjennomgått rusreform, hovedsakelig kommer positive tilbakemeldinger fra politiet i ettertid.

Frykter det tar for lang tid

Jan Gunnar Skoftedalen fra Fagrådet holdt et innlegg om deres syn på avkriminaliseringen. Han trakk frem at det haster å få på plass gode løsninger, og at det allerede har tatt veldig lang tid. Det bør være en prioritet å få det i gang så fort som mulig, sa han. Han la også vekt på at avkriminalisering bare er en liten del av å få på plass gode behandlingsløsninger i rusomsorgen.

Introduksjon og oppsummering var ved informasjonsansvarlig i RIO, Kenneth A. Johansen.

Paneldebatt

Etter faglig påfyll var det tid for partidebatt. Debatten, sammen med den faglige introduksjonen, skal legge grunnlaget for en rapport som leveres til Stortinget, Helse- og omsorgsdepartementet og andre.

Det var stor enighet i panelet om at hjelp fremfor straff er veien å gå. Alle var også enige om at politikken må være kunnskapsbasert.

– Spørsmålet er hvilken kunnskap som skal legges til grunn, sa Høyre-representant Torill Eidsheim.

Debatten og symposiumet ble filmet og lagt ut i sin helhet på RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon sin facebookside. Opptaket kan du se her.

Du kan også lese rapporten Portugal på norsk: et kunnskapssammendrag for varslet narkotikapolitisk reform for bruk og besittelse av illegale rusmidler.’ her.