Heidi Hansen og Mohammed Hersi

Vil rekke en hånd til minoritetene

Mohammed Hersi, frivillig i RIO og brukermedvirker Heidi Hansen ønsker større fokus på å nå rusmisbrukere med minoritetsbakgrunn.

– Vi ønsker å ivareta dem som sliter, men som ikke fungerer i noe system, sier Hansen.

Skal bryte kulturbarrierer

Hersi beskriver en hverdag for mange unge med minoritetsbakgrunn, der man faller utenfor det norske samfunnet, samtidig som man er blitt for vestlig for sin egen familie. Mange lever et krevende dobbeltliv.

– Vi må bryte noen kulturbarrierer, men det er et stort prosjekt, sier Hersi.

I første omgang er målet å spre informasjon, og å gjøre slik at flere tør å ta imot hjelp.

– Mange kommer fra steder der de ikke har noen tillit til systemet, sier han, og forteller at det også er mange som ikke vil innse at rusen er et problem før det har gått alt for langt.

Et minoritetsproblem

– Planen nå for 2019 er å komme igang med dette, og vi vil at Mohammed skal være en tydelig stemme som er med å styre, sier Hansen.

– Vi må begynne å snakke om mennesker — vi er like alle sammen, og har ikke like behov! Sier hun, og fortsetter:

– Vi har alle det samme ønsket om å være inkludert i et samfunn, å bli sett, føle tilhørlighet og å kjenne på mestring.

Hersi er enig. Han er klar for at man slutter å se på rusproblematikk blant minoriteter som et problem det ikke er behov for å ta opp.

– Det har alltid vært en holdning om at det er et minoritetsproblem, så det trenger vi ikke gjøre noe med, sier han.

– Jeg er veldig glad for at noen endelig tar tak i den delen av befolkningen også, avslutter Hersi.

 

Inspirerende RIO-konferanse på Gol

– Som tidligere rusavhengig brenner jeg veldig for at andre skal få se at det finnes håp, uansett hvor mørkt det ser ut, forteller Kjell Torstein Hagen. Det var derfor han bestemte seg for å arrangere konferansen for første gang i 2016, da han var ny RIO-representant. Den gang var det rundt 70 deltakere i salen. I år var de rundt 200.


Mikael “Endless” Nyhus inspirerte både med egne låter og ved å fortelle sin egen historie.

Alle har forskjellige erfaringer å dele av

Blant foredragsholderne fant man Trond Henriksen, skuespiller Julie Winge og rapperen Mikael “Endless” Nyhus, som i tillegg til å presentere egne erfaringer også viste dokumentaren Rent Helvete og fremførte egne låter om opplevelsen. RIOs Jon Storaas og Ronny René Nielsen ledet konferansen og holdt innlegg. Helseminister Bent Høie stakk også innom i form av en videohilsen.

Ronny René Nielsen, tidligere politimann og brukermedvirker i RIO.

– De viktigste temaene for konferansen var hvordan egenerfaring kan være en ressurs, både for pårørende, rusavhengige og innenfor forebygging, forteller Hagen, som selv holdt et foredrag om sin egen bakgrunn som Klepto-Kjell. Han forteller at han selv anser likepersonsarbeid som en av de viktigste ressursene i rusfeltet.

– Denne typen konferanse er en fin plattform for å få vist hvordan egenerfaring kan fungere i praksis, i samhandling med fagmiljøer og fagutdannede, fortsetter han.

Seminaret bør holdes i hele Norge

Hagen forteller at seminaret har fått fantastiske tilbakemeldinger. Noen sier til og med at det er det beste seminaret de noen gang har vært på og at det bør holdes over hele Norge, kan han stolt fortelle.

– For meg føles det veldig anerkjennende, siden dette viser hvilke ressurser og hvilken gjennomføringsevne vi tidligere rusavhengige kan sitte inne med, selv uten annen utdanning enn livets harde skole, fortsetter han med et smil.

Han forteller at de to dagene gikk over all forventning.

– Hver eneste foredragsholder, og alle som tok ordet, løftet mitt engasjement om verdien av egenerfaring, brukermedvirkning og samhandling til nye høyder, sier han, og fortsetter: – Jeg tror ikke det var en eneste person i salen som ikke lot seg berøre.

Trond Henriksen, tidligere omtalt som “Norges farligste mann, er idag miljøarbeider ved Kirkens bymisjon i Halden.

Vil også løfte frem samarbeidspartnerne

Hagen er spesielt opptatt av å også trekke frem samarbeidspartnerne. For uten dem, ville seminaret tross alt ikke vært mulig. Han vil spesielt løfte frem Pers Hotell, som huset konferansen. Det betydde mye for ham at nettopp de ville la ham holde seminar hos dem.

– På tross av alle de negative opplevelsene de har hatt med meg på åtti- og nittitallet, da jeg banet meg vei inn på deres rom på jakt etter alkohol, penger og andre ting det gikk an å omsette, sier han.

– Det viser virkelig omtanke, og en evne til å se fremover, sier han.

 

 

Skuespiller Julie Winge fortalte sin historie, som tørrlagt alkoholiker.

 

 

Vi takker Kjell Torstein Hagen, deltakere og foredragsholdere for to flotte dager på Gol!

 

– Jeg skulle ønske samfunnet var mer tilstede når man kommer ut fra behandling

Uten de frivillige hadde ikke RIO fått til å hjelpe så mange som vi gjør. Terje Krogh er frivillig ved Kafe X i Tromsø. Han forteller sin historie om hvordan han selv sto helt alene da han kom ut av behandling. Nå hjelper han andre å slippe det samme. 

Bente Røstad og Kari Lossius om kvinner og rus

Høring på statsbudsjettet i helse- og omsorgskomiteen

RIO har ønsket opptrappingsplanen for rusfeltet velkommen. Vi verdsetter at den har tatt sikte på å prioritere ettervern og oppfølging av personer som har vært i rusbehandling eller fengsel. Ettervern er avgjørende for at personer med rusproblemer skal lykkes etter slike institusjonsopphold. Derfor er vi glade for at regjeringen tar sikte på å følge opp stortingsvedtaket om oppfølging for personer som har vært i behandling, i oppdragsdokument til regionale helseforetak og pakkeforløp hos Helsedirektoratet.

Personer som har gjennomført langtids døgnbehandling må ikke overlates til seg selv, men motta et sammenhengende tilbud, med kontinuitet i sosiale relasjoner som ikke ‘slipper’ personen før han eller hun er klar til å stå på egne ben i samfunnet. Tilbydere av langtids døgnbehandling må i større grad gis ansvar for, og mulighet til, å tilby oppfølging etter avsluttet døgnopphold. De tilbyderne som i dag har bygget opp lignende modeller kan vise til gode resultater for brukerne.

Derfor er det vårt ønske at komiteen følger opp at dette tydeliggjøres i oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene for 2019. Vi ber om at noe av den vedtatt høyere veksten i TSB enn somatikk (den gylne regelen) skjer på dette området fremfor at det kun legges opp til vekst i poliklinisk aktivitet innenfor helseforetakene. Tilbydere kan i tillegg gis mulighet til å allokere ressurser innenfor rammeavtalene sine for å svare til behovet om oppfølging etter døgnbehandling.

Så er vi kritiske til det som ser ut som en redusert opptrapping i kommunal satsing der det for 2019 er foreslått 281 millioner kroner, hvorav 200 millioner er frie midler. Gitt en noe svak vekst i kommunesektoren for 2019 samt at midlene ikke er øremerkede, er vi bekymret for at dette fører til at kommunene prioriterer å bruke midlene på andre ting enn rustiltak. Telemarksforskning og Sintef har pekt på at dette har skjedd tidligere. Dersom regjeringen vil treffe målene om opptrapping tilsvarende 2,4 milliarder kroner burde de enten øke tilskuddet for 2019 eller de må bevilge inntil 600 millioner kroner for 2020.

Det er bekymringsverdig at selv om Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) sitt tilskudd videreføres, er det ikke gjort noe for å dekke opp for tilskuddet på 10 millioner kroner fra Forskningsrådet som bortfaller i 2019. Vi tar utgangspunkt i at komiteen vil ha en kunnskapsbasert ruspolitikk. Da kan vi ikke kutte i en så viktig kunnskapskilde på rusfeltet.

Det legges opp til samme tilskudd til overdosestrategien for 2019, som 2018. Vi mener dette tilskuddet må økes.

RIO i Hammerfest

Den 10. oktober arrangerte Hammerfest kommune og RIO en fagdag om rus og psykisk helse.  Dagen begynte med to timer med innledninger fra RIO i kommunestyresalen for kultur- omsorg og undervisningsutvalget.

Først ut var informasjonsansvarlig i RIO, Kenneth Arctander, som snakket om hvordan kommune og stat best kan legge til rette for å møte rusavhengige. Han pekte på på integrering av tjenester, fra skadereduserende tiltak til rehabilitering med varig rusfrihet som mål. Varige gode relasjoner må stå i front når man tenker behandling av en gruppe som ofte karakteriseres av brutte og svake relasjoner.

Asbjørn Larsen fra RIO holdt deretter et innlegg om pakkeforløp og hva dette ville kunne bety for personer med rusavhengighet. I det store og det hele er pakkeforløp et viktig bidrag i og med at det gir en del rettigheter og legger til rette for involvering av brukerne i prosessen med å få den behandlingen man trenger. Larsen mente at spesialisthelsetjenesten ikke burde godta å skrive ut pasienter med mindre det foreligger et tilbud om meningsfull aktivitet og trygg bolig.

Begge innlederne snakket om viktigheten av integrerte ettervern.

Deretter fulgte en workshop sammen med Hammerfest kommune der kriminalomsorgen, Husbanken, rus- og psykiatritjenesten, NAV, VGS, Marinord, og støttekontaktkoordinator, fag- og forvaltning, Pasientombudet, ergo/fysioterapitjenesten, Gym1, Arbeiderpartiet og LMS var representert. Workshopen handlet om tiltaksutvikling for Hammerfest. Her deltok også personen som har bidratt sterkt til arrangeringen av dagen, Tom-Kristian Tommen Hermo fra RIO. Jan Tore Rasvik (RIO) var også med. I workshopen tok RIO til orde for at Hammerfest kommune etablerer halvveishus for personer som kommer ut av døgnbehandling eller fengsel, slik at de har et trygt og bra sted å bo etter utskrivelse.

Vi har trua på Hammerfest kommune og stiller oss til disposisjon for å utvikle tiltaksapparatet deres til det beste for brukerne. 

Idrett mot rus i Narvik

Idrett mot rus arrangeres to ganger i året i Narvik — en gang på høsten, med støvelkast, sekstimeter, fotballturnering og rebusløp. På vinteren blir det vintersport som slalåm, akekonkurranse, og skistøvelkast.

– Det er et populært arrangement, det kommer folk fra Finnmark i nord til Bodø i sør, sier Esben Haldorsen, brukermedvirker i Marborg, som var med å arrangere idrettsdagen.

Mange forskjellige tiltak og klinikker deltok

Idrett mot rus arrangeres i samarbeid med Exit, et ettervernstilbud som driftes av brukerorganisasjonen Marborg, med mål om å få aktivitet og fellesskap opp og frem.

Haldorsen forteller at det kom deltakere fra flere forskjellige klinikker og ettervernstilbud på arrangementet. Blant annet var det deltakere fra Fossumkollektivet, Sigma Nord, Rødbergodden og Russeksjon Narvik. Også RIOs Kafé X i Tromsø stilte mannssterke. Frivillige bidro med kaffekoking, pølsesteking og vaffelsteking, eller tidtaking og lengdemåling.

Idrettsdagen ble avsluttet med fotballturnering. Exit stakk av med seieren, med hjelp av spillere fra Kafé X og Russeksjon Narvik.

Aktivitet i fellesskap skaper glede og motivasjon.

Følelsen av mestring

– Grunnen til at vi arrangerer Idrett mot rus to ganger i året er at vi ser hvilken glede og mestring det gir den enkelte å få være med på en slik dag, forteller Haldorsen.

Han forteller at mange av dem som er med ikke har vært i fysisk aktivitet på flere år.

– Å kunne gi dem den gleden, og motivasjon til å bli med på aktiviteter utenfor Idrett mot rus er en enorm motivasjon, sier han.

Han forteller at mange som deltar på Idrett mot rus blir med på aktiviteter hos Exit senere, og at det blir mindre skummelt å ta steget å komme.

– Vi får tilbakemeldinger om at dette er viktig for den enkelte, sier Haldorsen. Han forteller at å være med på aktiviteter er veldig viktig for mennesker i en rusfri fase.

– Man ser også at man ikke er alene, sier han. – Man får bygget opp sitt eget, nye, rusfrie nettverk, gjerne rundt fysiske aktiviteter.

Ett år med fredagskafé på Sidebygningen

Den 25. august 2017 hadde fredagskafeen på Sidebygningen i Tønsberg sin aller første åpningsdag. Kafeen ble startet som et samarbeid mellom RIO, A-larm og Sidebygningen, og har vært åpen hver fredag siden. Da er det på sin plass å feire.

– Vi begynte å forberede markeringen allerede fra morgenen av, forteller Birger Henrik Varild Larsen, som er ansatt i Sidebygningen og frivillig i RIO. – Vi var spente siden det ikke var noen påmelding, så vi var veldig usikre på hvor mange som kom, sier han.

Chris, som er brukeransatt på fredagskafeen, mottar blomster til kafeen fra virksomhetsleder i Tønsberg kommune, Grete Johnsen.

Ansatte og frivillige er planlagt å komme litt før. Det er også Lise Finckenhagen, som skal lage maten. Men på grunn av ekstremværet Knud, er alle forsinket.

– Heldigvis var det hjelp å få fra de som jobber her til daglig, sier Larsen. Etter at alle var på plass gikk resten av kvelden på skinner.

Linda Kvam synger Janis Joplin.

Konsert og allsang

Fort var både kafeteriaen og stua helt full, og stemningen på topp. Etter maten ble det gratulasjoner og overrekning av gaver.

Deretter var det klart for musiker Linda Kvam, som kjenner flere av brukerne fra før, gjennom arbeid hos Sidebygningen og Kirkens bymisjon i Tønsberg. Derfor ble konserten startet med en duett med en av de besøkende.

– Dette er noe av det fredagskafé skal handle om, sier Larsen. – Det er så mye ressurser blant personer som har kommet ut av rus.

Deretter ble det både konsert med Kvam og allsang-medley. De totalt 45 gjestene var storfornøyde, og det samme var arrangørene.

Motiverende å møte andre med liknende erfaringer

Siden kafeens oppstart i 2017 har det i gjennomsnitt vært 17 besøkende per fredag. Målet er å støtte brukerne på deres vei til et normalt fungerende liv, forteller Larsen. Selv om alle har forsjellige forutsetninger og mål, er det viktig å bli møtt med respekt og forståelse.

– Her kan du møte likesinnede, som snakker samme språk, og som vet hva det vil si å komme ut av et rusproblem, sier Larsen.

Åpningstidene er ikke tilfeldige. Kafeen er åpen fredag ettermiddag og kveld. Da er man ekstra sårbar for dårlige valg, forteller Larsen.

Kjøkkengjengen.

– Det er gjester her med lang og kort avstand til rus. Kafeen skal være en arena for erfaringsutveksling og veiledning, sier han. – Det er godt å kunne bruke sin dårlige erfaring til å hjelpe andre, samtidig er det motiverende å se folk ha gått veien før deg, fortsetter han.

– Det er gøy når samarbeid mellom forskjellige organisasjoner og kommune fungerer så bra.

En god følelse å hjelpe andre

Larsen forteller at det er mange besøkende som har gått videre til jobb eller annen sysselsetting. Flere er dessuten brukeransatte eller frivillige.

Henrik sammen med Lise Finckenhagen.

– For meg er fredagskafé en del av å gjøre det jeg virkelig brenner for, sier han. Han jobber som både erfaringskonsulent og miljøarbeider. Han forteller at han ofte også bruker RIO-hatten når han er på jobb ved Sidebygningen. – Min stemme blir hørt, sier han.

Stor stas med Idrett mot rus i Bodø

– Idrett mot rus arrangeres så mange andre steder i Norge, så vi syntes det var på tide at det skjedde noe her også, sier Kitt-Anne Jorid Hansen, initiativtaker og leder for arrangementet.

Hun sparket selv i gang idrettsdagen sammen med Linn Søtorp. Begge jobber som frivillige i RIO.

– Ideen ble kastet ut, og plutselig var det i gang, forteller hun. I arrangørgruppa hadde de også med seg en representant fra Fossumkollektivet, og en fra Bodø kommune.

Publikum følger nøye med mens det konkurreres i støvelkast.

Støvelkast, rebusløp og volleyball

Dagen var delt opp i tre grener: støvelkast, rebusløp og volleyball. Totalt var det rundt femti personer som deltok hele dagen, i tillegg til dem  som kom innom og hilste på.

– Det er så lite som skjer her i Bodø for dem som har blitt rusfri, sier Hansen. Hun beskriver aktivitet og mening som noen av de viktigste tingene for en som nylig er blitt rusfri.

– Å ha aktiviteter du kan gjøre sammen med andre som er i samme situasjon er veldig viktig, forklarer hun. Hun fortsetter: – Det skal gi håp om at ting skal fungere videre.

Blant annet Joker Parkveien og Matsentralen hadde donert mat til arrangementet. En lattermild Hansen kan fortelle at de hadde mye mat til overs. Derfor donerte de maten videre.

– Vi donerte maten videre til blant annet Frelsesarmeen, Kvinnehuset og Bolig NU, sier Hansen.

Stor suksess

Hansen fortalte at deltakerne håpte dette ville skje flere ganger. Det er hun  bestemt på å få til — men neste gang skal de få til å invitere enda flere. Selv var hun ganske nervøs før start, men det gikk over så fort de kom i gang.

– Jeg var veldig nervøs, helt til de første deltakerne skrev seg inn. Men da jeg så hvor mye de koste seg gikk det bra!